B.innst.S.nr.8 (2005-2006)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Moderniseringsdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeri- og kystdepartementet

       Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan:

       Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

       Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2006 settes til 0,05 % av førstehåndsverdi av landet fisk i 2006.

3.3 Rammevedtak rammeområde 10

       Ved Stortingets vedtak av 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 370.197.000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006), med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det bl.a heter at Regjeringen vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må stoppes.

       Flertallet peker på at verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode.

       Flertallet viser i den anledning til at det er bevilget 50 mill. kroner til næringstiltak i fiskeriene. Flertallet viser videre til at Regjeringen bevilger 40 mill kroner til et marint innovasjonsprogram, for å øke verdiskapingen i fiskerinæringen.

       Flertallet ser det som en styrke at næringen har en struktur der aktørene varierer i størrelse. Regjeringen vil legge til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Strukturtiltak for fiskeflåten må utformes i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og samtidig sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom.

       Flertallet ønsker at fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer, og et mest mulig stabilt uttak fra år til år. Kvoteåret skal gjøres mer fleksibelt. Ressurskontrollen må styrkes, det må være krav til meldeplikt om når og hvor fangst fra større fartøy skal landes, og hyppigere kontroller om bord.

       Flertallet viser til at det for 2006 er foreslått en økning på 15 mill. kroner til Fiskeridirektoratet. Denne økningen er et viktig signal om opptrapping av kontrollvirksomheten fra norsk side. Disse midlene vil øke Fiskeridirektoratets evne til å arbeide for en ansvarlig ressursforvaltning. Sammen med en styrking av Kystvakta i budsjettet for 2006 vil dette bidra til å styrke samlet kontroll og fiskerioppsyn fra norsk side.

       Flertallet understreker at fiskeressursene ikke skal privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. Regioner og kommuner, sammen med aktive fiskere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheter innenfor dagens deltakerlov. Leveringsvilkårene må håndheves strengt slik at konsesjoner ved grove brudd blir inndratt.

       Flertallet vil peke på at kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Samtidig er det viktig å beholde en variert eierskapsstruktur. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen.

       Flertallet viser til potensialet for verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen og til at næringen er av stor betydning for bosetting og sysselsetting.

       Flertallet vil understreke betydningen av å sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må stoppes.

       Høsting av de marine ressurser må skje etter prinsippet om bærekraftig forvaltning. Flertallet viser for øvrig til Soria Moria-erklæringen.

3.4.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

       Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at St.prp. nr. 1 (2005-2006) som regjeringa Bondevik II la fram er eit godt og offensivt budsjett for vidareutvikling av fiskeri- og havbruksnæringa. Grunnlaget for lønnsemd i heile næringa ligg godt til rette med den politikken som har vore ført dei siste åra. Ei fiskeri- og havbruksnæring som tenar pengar er eit gode for verksemdene og dei tilsette, men like mykje eit gode for heile kysten og kystsamfunna. Desse medlemene er tilfredse med at regjeringa Stoltenberg II endra lite i regjeringa Bondevik II sitt forslag til budsjett for Fiskeri- og kystdepartementet.

       Desse medlemene vil peike på fokuset i fiskeri- og havbrukspolitikken som har vore å skilje politikk og butikk. Regjeringa Bondevik II har avregulert havbruksnæringa ved å endre mellom anna flytteforskrifta og eigarskapsavgrensingane. Fiskerinæringa har også vore gjennom store endringar dei siste åra. Den viktigaste har vore å legge til rette for lønnsemd for aktørane i næringa. Det viktigaste verktyet har vore strukturkvoteordningane som har auka kvotegrunnlaget på dei enkelte båtane, og talet på farty i gruppene som har strukturert, har vorte redusert. Desse medlemene har registrert at regjeringa Stoltenberg II har stoppa desse ordningane og er ikkje einige i den avgjersla. Vidare har desse medlemene også merka seg at Regjeringa lyttar til næringa, og snur førebels i saka om å stoppe ordninga, og gjev dei som er midt i struktureringa under gjeldande ordning frist ut året 2005. Alle næringar treng å ha påreknelege rammer for drifta si fram i tid. Desse medlemene er ueinige i at strukturkvoteordningane vert utsett og underlagt ei utgreiing som ikkje er naudsynt.

       Desse medlemene viser til at den sterke auken til marin FoU i budsjettforslaget frå regjeringa Bondevik II er ein vidareføring av satsingane dei siste åra og ein reell styrking av budsjettet med 34 mill. kroner. Det gjer at 37 % av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett går til forsking.

       Trygg sjømat er viktig. Noreg er eit av dei landa i verda som er lengst framme når det gjeld sjømatforsking. NIFES i Bergen er langt framme når det gjeld forsking på framandstoff i sjømat. Det er eit arbeid som gjer at norske sjømatprodusentar kan ha vitskapleg tyngd i marknaden når dei sel sine produkt. Sjømat er ein av våre største eksportvarer. Desse medlemene meiner at dette arbeidet er så viktig at løyvinga til NIFES vert foreslått auka med 5 mill. kroner utover det regjeringa Stoltenberg II gjer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Det betyr at NIFES får ei auka løyving i forhold til 2005 på 8 mill. kroner.

       Ressurskontroll er viktig for å oppretthalde eit bærekraftig fiske. Det er fleire faktorar som utgjer kontrollen med uttak av fisk i våre farvatn. Regjeringa Bondevik II har hatt fokus på overfiske dei siste åra. Styrking av Kystvakta, auke av ressursane til overvaking og kontroll og eit sterkare fokus på overfiske i dei internasjonale forhandlingane har vore tiltak for å få kontroll med overfisket og ulovleg verksemd på havet. Desse medlemene vil i lys av dei siste månaders hendingar i Barentshavet og fokuset på den såkalla Elektronsaka støtte den føreslåtte auken på 15 mill. kroner til auka ressurskontroll.

       I St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling - Den blå åker varsla regjeringa Bondevik II at ho ville kome tilbake i statsbudsjettet for 2006 med ei løyving til eit marint innovasjonsprogram som mellom anna skal gå til arbeid med nye artar. Løyvinga på 40 mill. kroner i budsjettet ynskjer desse medlemene å auke med 5 mill. kroner til 45 mill. kroner. Det vert gjort for å satse på dei marine næringane og å tryggje deira framtid gjennom å auke løyvingane ytterligare på innovasjonsfremjande tiltak. Desse medlemene vonar at regjeringa Stoltenberg II vil fylgje opp denne auken til neste år.

       Kystkulturen er ein viktig del av identiteten og historia til folket langs kysten. Aktiviteten rundt fiske og handel har vore bærebjelken i mange kystsamfunn i mange hundre år. Dette er ei tid og ein kultur som desse medlemene meiner bør takast vare på og støttar difor regjeringa Bondevik II si løyving på 2 mill. kroner til kystkulturformål.

       Aktørane i næringa må oppleve det offentlege som brukar- og serviceorientert. Brukarane må kunne vente ei effektiv fiskeri- og kystforvalting. Desse medlemene viser til tidlegare fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsens seks gylne løfte til næringa om modernisering og forenkling. Desse løfta vert fylgt opp i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og det vert vist til at arbeidet er godt i gang. Sakshandsamingsfristar og delegering av mynde til regionkontora er viktige stikkord i denne moderniseringa og forenklinga av fiskarens møte med det offentlege. Desse medlemene meiner at dette arbeidet må fortsette framover.

       Fiskeri- og havbruksnæringa er spreidd langs heile kysten vår og er ein av våre største eksportnæringar. Somme stader er fiskeri- og havbruk den einaste større arbeidsgjevaren utanom kommunen. Eksportnæringane er særs sårbare for valutasvingingar og som andre næringar sårbare for høgare rentenivå enn konkurrentane. Derfor er det avgjerande å halde rentenivået lågast råd og å halde nede presset på kronekursen. Desse medlemene vil føre ein økonomisk politikk som gir rom for låge renter og mindre press på kronekursen, og har difor valt å stramme noko inn på den totale pengebruken i forhold til regjeringa Stoltenberg II sitt forslag. Betre generelle rammevilkår er det beste bidraget vi kan gi fiskeri- og havbruksnæringa og kystfolk.

3.4.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindre og få så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Disse medlemmer mener at den marine sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell, god måte.

       Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst.S.nr.271 (2002-2003).

       Disse medlemmer er opptatt av å skape et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter.

       Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at « Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårleg hausting av grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader ». Disse medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet, bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg.

       Disse medlemmer ser at det er et stort verdiskapingspotensial i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer mener det i den sammenheng er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

       Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

3.4.4 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

       I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. B.innst.S.nr.I (2005-2006) og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.

       Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

       Det foreslås bevilget kr 94.205.000 på kap. 1000 og kr 10.000 på kap. 4000.

Post 1 Driftsutgifter

       Det foreslås bevilget kr 91.705.000 på post 1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene på post 1 med 5 mill. kroner, sammenlignet med forslaget fra regjeringen Bondevik II. Det er av vesentlig betydning å styrke tilliten og legitimiteten til det norsk-russiske forvaltningsregimet. 2,5 mill. kroner til tillitsskapende og kompetansegivende arbeid er riktig prioritering i så måte.

       Flertallet viser til at det også skal foretas store utredninger under departementets ansvarsområde og mener derfor at det er riktig at Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stå på det opprinnelige forslaget fra regjeringen Bondevik II til bevilgning på denne posten. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 1000 post 1 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets administrasjon. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med 10.000.000 kroner fra 91.705.000 kroner til 81.705.000 kroner.

3.5.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

       Det foreslås bevilget kr 7.140.000 på kap. 1001.

       Komiteen understreker at det er svært viktig for Norge å delta i internasjonale fora i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen mener det er viktig at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine ressurser og påvirke utviklingen av internasjonal havrett. Komiteen er kjent med at overfiske i Barentshavet medfører store økonomiske tap.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at Regjeringen øker fokus på overfiske i Barentshavet og iverksetter tiltak slik at fiskeriressursene blir forvaltet på en bærekraftig måte og overfiske opphører.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at torskekvoten for 2006 har blitt redusert med 14.000 tonn på grunn av russisk overfiske i Barentshavet.

       Disse medlemmer er også kjent med at overfiske i Barentshavet, i henhold til oppslag i Fiskeribladet av 11. november 2005, medfører store økonomiske tap på ca 1,7 til 2 mrd. kroner årlig for Norge.

3.5.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 277.302.000 på kap. 1030.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det for 2006 legges opp til en økning i budsjettet for Fiskeridirektoratet, for styrket ressurskontroll.

       Komiteen understreker at Norge totalt sett har et godt forvaltningsregime som bygger opp under målsettingene om en langsiktig, lønnsom og bærekraftig høsting av de marine ressurser. Vi deler imidlertid 90 pst. av de bestandene vi beskatter med andre stater og er dermed helt avhengig av at disse øvrige statene også er ansvarlige i sin forvaltning for at vi skal lykkes.

       Komiteen vil i den anledning peke på at Norge står overfor et svært omfattende problem med uregulert fiske i Barentshavet. Store kvanta fisk tas ulovlig med påfølgende negative miljømessige og økonomiske konsekvenser. Tilliten til norsk fiskeriforvaltning og det felles norsk-russiske forvaltningsansvaret for viktige bestander i Barentshavet står i fare for å undergraves på denne måten. En rekke hendelser den siste tiden, samt problemstillinger knyttet til omlasting, er illustrerende for hvilke utfordringer norske myndigheter kan møte i sine bestrebelser på et ansvarlig og kontrollert ressursuttak i dette havområdet.

       Komiteen viser til at norske myndigheters arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet er meget ressurskrevende og innebærer arbeid over et bredt spekter. I tillegg til kontroll på havet og i havner ved landing av fisk arbeides det for at de europeiske stater der fisken landes, innfører effektive kontrollordninger som hindrer landing av ulovlig fanget fisk. Dette innebærer et omfattende bilateralt arbeid vis-à-vis de aktuelle statene og et sterkt norsk engasjement i internasjonale og regionale organisasjoner for å få fortgang i arbeidet med disse problemstillingene. Komiteen er av den oppfatning at for å lykkes med dette arbeidet er det avgjørende at det blir tilført tilstrekkelige midler, slik at denne innsatsen kan videreføres og styrkes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en økning av midlene til Fiskeridirektoratet er et viktig signal om opptrapping av kontrollvirksomheten fra norsk side. Disse midlene vil øke Fiskeridirektoratets evne til å arbeide for en ansvarlig ressursforvaltning. Sammen med en styrking av Kystvakta i budsjettet for 2006 vil dette bidra til å styrke samlet kontroll og fiskerioppsyn fra norsk side.

       Flertallet viser til at det for 2006 er foreslått en økning på 15 mill. kroner til Fiskeridirektoratet. Flertallet peker i den anledning på behovet for å styrke det internasjonale arbeidet, som har fått stor oppmerksomhet. Flertallet viser også til behovet for at Fiskeridirektoratets kontrollaktivitet har en troverdig og effektiv tilstedeværelse, og at dette skal fremkomme gjennom en reell økning i kontrollaktivitet på havet, på kaikanten og i fiskemottakene.

Post 1 Driftsutgifter

       Det foreslås bevilget kr 271.672.000 på post 1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen i behovet for å styrke arbeidet med en ansvarlig ressurskontroll, og støtter Regjeringens forslag til budsjett bl.a for å øke antall inspektører og styrke det internasjonale ressurskontrollsamarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets arbeid samt at det er viktig med en strammere prioritering av direktoratets arbeidsområde. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av økt fokus på å redusere byråkrati overfor næringen, og mener at det foreligger et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at arbeidet med ressurskontroll blir prioritert.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med 12.000.000 kroner fra 271.672.000 kroner til 259.672.000 kroner.

3.5.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 108.655.000 på kap. 4030.

Post 8 Gebyr havbruk

       Det foreslås bevilget kr 19.515.000 på post 8.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke belaste næringen med enda en gebyrøkning. Disse medlemmer mener at avgiftsbelastningen på næringen i dag er for sterk og foretar derfor en reduksjon av gebyret.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med 5.000.000 kroner fra 19.515.000 kroner til 14.515.000 kroner.

Post 9 Gebyr merkeregister

       Det foreslås bevilget kr 20.280.000 på post 9.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at næringen skal påføres ekstra kostnader ved gebyrer og avgifter som ikke har en holdbar begrunnelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen ikke skal belastes på grunn av mangelfullt arbeid fra den offentlige forvaltning og at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor fiskeridirektoratets eksisterende budsjett.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med 15.000.000 kroner fra 20.280.000 kroner til 5.280.000 kroner.

Post 21 Kontrollavgift fiskeflåten

       Det foreslås bevilget kr 20.640.000 på post 21.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne særavgiften savner en holdbar begrunnelse og påfører næringen unødvendige ekstra kostnader. Disse medlemmer mener at de viktige tilsyns- og kontrolloppgavene skal gjøres uten å pålegge næringen ekstra belastninger.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 21 med 20.640.000 kroner fra 20.640.000 kroner til 0 kroner.

3.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

       Det foreslås bevilget kr 65.190.000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

       Det foreslås bevilget kr 1.000.000 på post 71.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med 1.000.000 kroner fra 1.000.000 kroner til 0 kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

       Det foreslås bevilget kr 50.000.000 på post 75.

       Komiteen viser til Stortingets tilslutning til at fiskeriavtalen ble oppsagt med virkning fra 1. januar 2005, og bevilgningen som er foreslått på denne posten er en konsekvens av dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det er bevilget 50 mill. kroner til næringstiltak i fiskeriene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fiskerinæringen må gis rammevilkår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler. Disse medlemmer er av den oppfatning at en fortsatt bruk av overføringer og subsidier ikke vil bidra til å skape en slik fremtidsrettet næring.

       Disse medlemmer mener at overføringer til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot at alle ordningene som var en del av den tidligere Fiskeriavtalen, videreføres. Disse medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet tiltak må settes av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2006.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med 30.000.000 kroner fra 50.000.000 kroner til 20.000.000 kroner.

Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres

       Det foreslås bevilget kr 10.000.000 på post 76.

       Komiteen viser til at midlene skal brukes til å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang. Regjeringen Stoltenberg II har varslet at i overkant av 40 mill. kroner i restmidler i 2005 vil bli søkt overført til 2006. Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er varslet at dersom det skulle vise seg å bli større etterspørsel etter midler fra strukturfondet enn antatt, vil det måtte vurderes å øke bevilgningene til strukturfondet i løpet av 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad fra Fremskrittspartiet under kap. 4050.

3.5.6 Kap. 4050 Diverse fiskeriformål

Post 1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

       Det foreslås bevilget kr 5.000.000 på post 1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er fiskerinæringen selv som må bære kostnadene ved strukturtilpasningen da det er næringen som vil profitere økonomisk på gjennomføringen.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 4050 post 1 med 5.000.000 kroner fra 5.000.000 kroner til 10.000.000 kroner.

3.5.7 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

       Det foreslås bevilget kr 40.025.000 på kap. 2415.

       Komiteen har store forventninger til det nye marine innovasjonsprogrammet som nå opprettes. Programmet skal etter hensikten bidra til økt lønnsomhet og konkurransekraft i fiskeri- og havbruksnæringen og til å bedre oppdretts- og fangstbaserte marine bedrifters evne til innovasjon og markedstilpasning. Komiteen peker i denne forbindelsen på at fiskeri- og havbruksnæringen opererer i et internasjonalt marked med hard konkurranse og til dels skiftende rammebetingelser. Det er svært viktig at fiskeri- og havbruksnæringen settes i stand til å tilpasse seg endringer i det internasjonale markedet. Det nye programmet kan bidra til dette.

       Komiteen peker videre på at Innovasjon Norges øvrige virkemiddelapparat står til disposisjon for næringen og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i utviklingen av marin sektor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at arbeidet med regionale utviklingsplaner videreføres og ber om at det gjøres opp en status for dette arbeidet så snart som mulig.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den anledning til Soria Moria-erklæringen, hvor det blant annet heter at Regjeringen vil utvikle et verdiskapingsprogram for fisk, med spesiell fokus på fersk fisk. Formålet er å utvikle nye og mer forbrukervennlige produkter, utvikle gode logistikkløsninger, øke kunnskapene om internasjonale markedsmuligheter, drive markedstilpasset utviklingsarbeid og styrke markedsarbeidet i Norge og internasjonalt. Dette flertallet viser i den anledning til Innst.S.nr.192 (2004-2005) fra næringskomiteen om « Marin næringsutvikling Den blå åker », og Innst.S.nr.266 (2003-2004) fra næringskomiteen om etablering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa, hvor det er gitt bred tilslutning til forslag om hovedinnholdet i et slikt program, slik det fremkommer i Dok.nr.8:67 (2003-2004) om forslag fra stortingsrepresentantene Åsa Elvik og Inge Ryan om etablering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. Her heter det bl.a at et slikt program bør bidra til økt verdiskaping gjennom å frambringe nisjeprodukter og merverdi gjennom å satse på innovasjon, kvalitetsutvikling og mangfold på matområdet, og derigjennom bidra til høyere verdiskaping både innenfor produksjon og foredling. Programmet bør også stimulere teknologiske tiltak som øker norsk konkurranseevne på rutineproduksjon. Et verdiskapingsprogram bør ikke bare fokusere på foredlingsleddet, men ha et mest mulig helhetlig perspektiv på produksjonen. Programmet bør derfor omfavne hele fiskerisektoren, deriblant fiske og fangst, utstyrsleverandører, mottak, foredling, transport, forskningsinstitutter, utdanningsinstitusjoner, eksport og engros, konsummarked inkludert hoteller og butikkjeder.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.I (2005-2006) hvor Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å styrke det marine innovasjonsprogrammet mer enn regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke kap. 2415 post 75 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at verdiskapingsprogrammets utvikling må ha sitt grunnlag i ønsker og behov i næringen. Disse medlemmer vil påpeke at de marine næringene er blant de mest konkurranseutsatte næringer vi har i Norge, der hovedvekten av produksjonen går til eksport. Disse medlemmer vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser tilpasset en global konkurransesituasjon som gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk for at næringens rammevilkår skal få et markedsfokus på linje med andre ordinære næringer. Disse medlemmer mener en slik endring er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet i næringen.

3.5.8 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

       I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

       I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.