B.innst.S.nr.11 (2005-2006)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 16)

Generelt

       Rammeområde 16 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag for 2006 er på om lag 102,7 mrd. kroner. Av dette er om lag 2,9 mrd. kroner 90-poster (lån og opptrekksrenter) som behandles utenfor rammesystemet. Departementets forslag fordeler seg med 83,5 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 19,2 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Stønad ved helsetjenester. Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser på 4,5 prosent, eller om lag 4,9 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2005.

Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) framlagt av regjeringen Bondevik. Disse medlemmer vil peke på at det er avgjørende å sørge for et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger det, når de trenger det. Å sette pasienten i sentrum er avgjørende for å skape en best mulig helsepolitikk.

       Disse medlemmer mener det er viktig at det høye aktivitetsnivået ved sykehusene videreføres. Den høye aktiviteten har medført en betydelig reduksjon i ventetidene de senere år. Disse medlemmer mener en god ressursutnyttelse i helsesektoren er nødvendig for å frigjøre flere ressurser til pasientbehandling. Et fokus på ledelse, saksbehandling og etablering av kvalitetssystemer er nødvendig og viktig. Likeledes er samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste viktig for en mest mulig optimal ressursutnyttelse.

       Disse medlemmer mener at å satse på forskning og å gi muligheter for spesialisering er nødvendig for å styrke behandlingstilbudet.

       Disse medlemmer vil vise til regjeringen Bondeviks innføring av fritt sykehusvalg som gir pasientene økt valgfrihet. Videre vil disse medlemmer også vise til at det høsten 2004 ble innført en individuell frist for behandling av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Disse medlemmer mener dette vil sikre trygghet for behandling i rett tid og bidra til økt fokus på prioritering i helsetjenesten.

       En eldreomsorg med høy kvalitet og troverdighet er sentral i et velferdssamfunn. Økningen i antall eldre i de kommende år vil også føre til økt etterspørsel etter helse- og sosialtjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik i kommuneproposisjonen for 2006 varslet en egen melding som skal gå gjennom framtidens utfordringer for pleie- og omsorgstjenesten og hva som må til for å møte dem. Disse medlemmer merket seg at statsråd Brustad i Stortinget 16. november 2005 bekreftet at også regjeringen Stoltenberg vil fremme en slik melding. I denne forbindelse vil disse medlemmer legge vekt på at kvalitet i eldreomsorgen må være det sentrale tema, herunder de etiske utfordringer pleie- og omsorgssektoren står overfor i møte med pasient og pårørende.

       God tilgang på helsetjenester er viktig, særlig for barn. Disse medlemmer er derfor svært glad for at regjeringen Stoltenberg støtter opp om regjeringen Bondeviks forslag om å øke frikortgrensen for helsetjenester for barn fra 7 til 12 år.

       Disse medlemmer vil vise til at frivillige og private aktører innen helsesektoren er et viktig supplement til den offentlige helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen stimulerer til at private og frivillige helsetilbud utnyttes i samspill med den offentlige helsetjenesten.

       Disse medlemmer er svært fornøyd med den opptrappingen som har funnet sted innen psykisk helse med regjeringen Bondevik. Med bevilgningen for 2006 er dermed opptrappingsplanen for psykisk helse i rute. Disse medlemmer vil vise til den framlagte redegjørelsen om barn og unges psykiske helse og vil peke på de særlige utfordringer som er knyttet til dobbeltdiagnoser blant barn og unge. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp det igangsatte arbeidet overfor barn og unge som er pårørende til foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer.

       Disse medlemmer vil bemerke at regjeringen Bondevik har hatt en målrettet satsing på behandlings- og helsetilbudet til rusavhengige. Det har vært en styrking av både lavterskel helsetiltak, legemiddelassistert rehabilitering og medikamentfri behandling. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med ulike typer behandlingsopplegg fordi også rusmisbrukere er ulike mennesker med ulike behov. Videre er det viktig at den enkelte rusmisbruker blir møtt med et helhetlig behandlings- og omsorgstilbud med oppfølging i nærmiljøet.

       Disse medlemmer mener forebyggende strategier må vektlegges høyt innen helsepolitikken. Det vil både bedre folkehelsa og gi økt livskvalitet samtidig som det letter presset på helsetjenesten. I denne sammenheng vil disse medlemmer legge vekt på å fortsette det forebyggende arbeidet mot bruk av rusmidler, alkohol og tobakk. Samtidig er det viktig å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og kulturelle aktiviteter. Disse medlemmer mener en helhetlig nasjonal plan for barns miljø og helse kan synliggjøre utfordringene i det forebyggende arbeidet. Samtidig er det viktig å følge opp tiltakene i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009).

       Disse medlemmer vil vise til den framlagte « Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes » i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Diabetes er på sterk frammarsj i Norge. En offensiv forebygging og en best mulig behandling er helt sentral, både for å sikre god livskvalitet og for å hindre utvikling av eventuelle komplikasjoner og senskader.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun, og lederen Harald T Nesvik, er bekymret over den uforutsigbarheten Regjeringen skaper knyttet til finansieringen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Vi har bak oss en tid preget av debatt om nedleggelser og omlegginger av denne delen av helsevesenet grunnet uforutsigbarhet og mangelfull finansiering, slik disse medlemmer ser det. Når så Regjeringen nok en gang tar omkamp på hvor stor del av sykehusenes inntekter som skal være knyttet til den innsatsstyrte finansieringen (ISF), mener disse medlemmer dette vitner om at en ikke tar innover seg nødvendigheten av å kunne planlegge sykehusene over en lengre tidsperiode enn det Regjeringen legger opp til. Argumentene som brukes for omleggingen til en lavere ISF-andel, er frykten for vridningseffekter der psykiatrien og rusbehandlingen vil kunne bli skadelidende. Dette er etter disse medlemmers syn ikke et holdbart argument. Disse medlemmer mener at en heller bør ha et sterkere fokus på å få på plass et godt og effektivt aktivitetsbasert finansieringssystem også innenfor disse feltene. Disse medlemmer vil opprettholde ISF-andelen på 60 prosent slik at det ligger en stor grad av aktivitetskrav i bunnen av finansieringssystemet av hensyn til å opprettholde fokus på at flest mulig pasienter skal få behandling.

       Videre legger disse medlemmer til grunn at det fortsatt er store økonomiske problemer innen spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er nødvendig å styrke de statlige overføringene til sykehusene slik at en ikke får en nedgang i pasientbehandlingen i 2006. Disse medlemmer mener det er grunn til å frykte at den lille økningen på 500 mill. kroner som Stoltenberg-regjeringen nå legger inn ifølge St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), vil føre til en slik nedgang. Disse medlemmer vil påpeke at vi fortsatt har mange som står på venteliste for behandling, og vi ser også at en rekke personer står lenger på venteliste enn retten til behandling tilsier.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknad i B.innst.S.nr.11 (2003-2004) og forslag i Innst.S.nr.82 (2003-2004) om å erstatte de regionale helseforetakene med et fritt, uavhengig sykehusdirektorat. Disse medlemmer mener at et slikt frittstående direktorat i langt større grad enn det som har vært tilfellet hittil, vil kunne gi en forutsigbar finansiering av foretakene og på en bedre måte i samarbeid med SINTEF UNIMED følge opp utviklingen av DRG-systemet og gjøre det mer treffsikkert og forutsigbart.

       Disse medlemmer kan ikke akseptere Regjeringens politikk hva gjelder en overdreven bruk av egenandeler i helsevesenet. Nok en gang fremmes forslag om å øke eksisterende egenandeler samtidig som man foreslår å innføre en ny egenandel knyttet til fysioterapi. I tillegg vil forslaget om en betydelig økning av egenandelen på reise knyttet til bruken av fritt sykehusvalg kunne undergrave hele denne pasientrettigheten, slik disse medlemmer ser det. Kostnaden vil nå kunne bli så stor at enkelte vil måtte takke nei av økonomiske grunner. Det kan ikke aksepteres at vi kan gå mot en ordning der det er lommeboken som vil være av avgjørende betydning av om hvorvidt en pasient skal kunne ha råd til å gjøre seg nytte av denne retten eller ikke. Disse medlemmer mener at bruken av høye egenandeler er å anse som skatt på sykdom.

       Disse medlemmer mener at det er høyst nødvendig å få på plass et nytt finansieringssystem for eldreomsorgen i Norge. Disse medlemmer, og samfunnet for øvrig, får stadig påminnelser om at det er store mangler knyttet til dette området rundt om i landet. Det er til dels meget store forskjeller mellom kommunene alt etter hvordan en har valgt å prioritere dette viktige området. Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for en reform hva gjelder finansieringen av dette området. Disse medlemmer ønsker en statlig overtakelse av finansieringen av eldreomsorgen slik at det ikke lenger blir den enkeltes bostedsadresse som er bestemmende for hvilket omsorgstilbud en får. Det er videre viktig å få på plass en rettighetsfesting i forhold til sykehjemsplass for dem som har behov for dette, slik at en blir nødt til å sørge for at det til enhver tid er plasser for de personer som trenger denne omsorgen. Dette er områder der Fremskrittspartiets medlemmer har fremmet forslag som foreløpig ikke er støttet av flertallet på Stortinget. Etter disse medlemmers syn må nå tiden være kommet til å sørge for en verdig eldreomsorg i Norge, etter alle de lovnader som fremkom under årets valgkamp. Disse medlemmer vil imidlertid, inntil vi får på plass en ny finansieringsordning, fremme forslag om å øremerke bevilgninger til flere årsverk innen eldreomsorgen slik at de pleietrengende får en verdig omsorg. I sitt alternative budsjett legger disse medlemmer opp til at det skal bevilges midler til minimum 1.000 nye pleie- og omsorgsårsverk og til en oppgradering av deltidsstillinger til hele stillinger der dette er ønskelig.

       Disse medlemmer satser også på å få til en betydelig økning innen medisinsk forskning. Sett i forhold til andre land i OECD bruker Norge en svært liten del av nasjonalbudsjettet til dette området. Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om etablering av et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo og økt satsning på stamcelleforskning og vaksiner.

       Disse medlemmer finner ikke å kunne foreta en forsvarllig omprioritering innen den budsjettramme flertallet har bevilget til helseformål i Stortingets vedtak om rammeområde 16.

       Disse medlemmer viser til sitt alternative helsebudsjett for 2006: