B.innst.S.nr.I (2005-2006)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2006 og forslaget til statsbudsjett for 2006

8. Andre merknader og forslag fremsatt under komiteens behandling

8.1 Et utenlandsbudsjett

       For å anskueliggjøre virkningen av Fremskrittspartiets finanspolitikk, og for å komme i møte de partier som mener at økt bruk av løpende oljeinntekter over det ordinære statsbudsjettet vil gi inflasjonspress og et høyere rentenivå, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legge frem et utenlandsbudsjett ved siden av det ordinære statsbudsjettet.

       En vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselsiden og « finanspolitiske indikatorer » ved behandlingen av statsbudsjettet legger en klar begrensning på offentlige utgifter selv om staten har penger å bruke. I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag til budsjett å ha tilnærmet samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon. Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer og tjenester fra utlandet, og kjøp av varer og tjenester i Norge. For Norge er dette nå en betydelig hindring for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et langsiktig perspektiv.

       Disse medlemmer vil bruke utenlandsbudsjettet til å omplassere deler av statens finansformue (oljefondet) til realformue ved hjelp av investeringer i realkapital, forskning og utdanning. Noen få tiltak er ekstraordinære og vil bidra til å hjelpe tilbudssiden i økonomien samt redusere presset på det norske helsevesen.

       Utenlandsbudsjettet viser bruk av penger som ikke har direkte virkning på den innenlandske økonomien. De som er imot bruk av oljeinntekter til realinvesteringer fordi det angivelig skal ha uheldige virkninger på norsk økonomi via innenlandsk etterspørsel, kan ikke ha de samme motforestillingene mot de samme realinvesteringer når disse settes opp i et eget utenlandsbudsjett.

       Makroøkonomisk vil utenlandsbudsjettet isolert sett medføre en viss reduksjon i Norges eksportoverskudd. Dette kan bli motvirket av økt privat sparing som følge av økt privat disponibel inntekt etter at skatte- og avgiftsnivået er senket. Nettovirkningen vil i så fall bli en reduksjon i eksportoverskuddet som har sin motpart i økt innenlandsk kapitaloppbygging.

       Utenlandsbudsjettet vil i dagens system få inntekter gjennom overføringer fra petroleumsfondet.

       For at et slikt budsjett skal kunne virke etter hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.

       Avgrensninger kan være:

       Disse medlemmer forutsetter at det gjøres endringer i bevilgningsreglementet og at Riksrevisjonen fører normal kontroll med at forutsetningene med eget utenlandsbudsjett ivaretas.

       Disse medlemmer foreslår at utenlandsbudsjettet for 2006 skal omfatte følgende områder:

- Kjøp av IKT-utstyr og annet utstyr til universitet og høyskoler

       Disse medlemmer viser til det behovet som er innenfor universitets- og høyskolesektoren når det gjelder nytt IKT-utstyr og annet utstyr. Slike innkjøp vil ikke ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

       Det avsettes 160 mill. kroner til innkjøp av utstyr til vitenskaplig forskning, og 280 mill. kroner til IKT-utstyr til skolene.

- Bruk av utenlandske entreprenører til riksveginvesteringer

       Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til veiformål på den ene siden, og økt trafikk og flere ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse medlemmer å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge. Det bevilges 2 mrd. kroner over utenlandsbudsjettet. Dette er beløpet som må til for å ta igjen gapet i forhold til NTP.

- Investering i forbedret samferdselssikkerhet 500 mill. kr

       Midlene øremerkes innkjøp av utstyr til sikkerhetsformål innenfor de ulike samferdselssektorene. En stor andel av slikt utstyr leveres i dag fra utenlandske leverandører.

- Bekjempelse av AIDS og verdensomspennende epidemier - 1 mrd. kr

       Disse medlemmer ønsker å avsette 1 mrd. kroner på vårt utenlandsbudsjett til bruk for bekjempelse av AIDS, malaria, andre verdensomspennende epidemier, sykdomsforebygging og opplysning. Pengene som skal fordeles kan for eksempel gå igjennom Gates Foundation og GAVI. Det er et poeng at pengene ikke går gjennom Utenriksdepartementet eller NORAD.

       For fem år siden beregnet FN at det ville være 9,3 milliarder mennesker på jorden i 2050. På grunn av AIDS-epidemien er tallet nå redusert med 400 millioner. Flere eksperter og tall presentert fra UNAIDS viser at smitteraten øker raskt i enkelte deler av verden. Spesielt vil man trekke frem at i mange afrikanske land er over 20 % som er smittet. Det er også en skremmende utvikling i østeuropeiske land og Russland der HIV og AIDS sprer seg like raskt som i visse deler av Afrika. Disse medlemmer viser også til all fokus det har vært på dette viktige arbeidet, gjennom bl.a. Mandela-konserten som ble holdt i år i Tromsø, og ønsker at dette følges opp konkret med en slik bevilgning som foreslått.

       Dette er bare et av mange alvorlige sykdommer som truer utviklingen i mange av verdens fattigste land, men som også er en risiko for vestlige land. Deriblant kan nevnes malaria som kan ha drept halvparten av alle mennesker som noen gang har levd. Rundt 300 millioner blir fremdeles syke hvert år, og 1 million barn under 5 år dør hvert år av malaria.

       Endelig har forskere kommet frem med en lovende vaksine mot malaria. Det er også viktig at vi har avsatt penger til epidemier som kan komme. For eksempel fugleinfluensa. Disse medlemmer ønsker derfor å avsette 1 mrd. kroner til tiltak rettet mot verdensomspennende epidemier.

- Ekstraordinært kjøp av utstyr til sykehus

       Mye av det mest moderne høyelektroniske utstyr til helseforetakene produseres ikke i Norge og må kjøpes inn fra leverandører i andre land. Mange norske helseforetak sliter i dag med gammelt, nedslitt teknisk utstyr der faren for feil og unøyaktigheter, i verste fall, kan skape uønskede og til dels farlige situasjoner for pasienter og helsepersonell. Ved noen sykehus er teknologisk medisinsk utstyr mer enn 10 år gammelt, noe som betyr at det i realiteten er over « levegrensen ». Det er fornuftig å sørge for at norske helseforetak utstyres med moderne medisinsk teknisk utstyr av god kvalitet for å unngå misbruk av helsepersonells tid, og best mulig utnyttelse av kapasiteten til enhver tid.

- Omsorgsboliger og sykehjem i utlandet

       Mange norske pensjonister har etter hvert fått muligheten til å nyte godt av helsebringende opphold ved sykehjem eller omsorgsboliger i utlandet, spesielt i varmere strøk. Økt velvære og bedre livskvalitet fører, for mange, til forbedret helsetilstand og mindre psykiske og fysiske plager. Etter at Handlingsplanen for eldreomsorgen i stor grad har blitt konsentrert om utbygging av plasser i omsorgsboliger, er den samlede kapasiteten av sykehjemsplasser i Norge ikke bedret. Det kan derfor forventes en økende etterspørsel etter sykehjemsplasser og øvrige omsorgstilbud i utlandet. For å dempe etterspørselspresset i Norge, vil disse medlemmer foreslå at det igangsettes et program for omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2006 i henhold til oppstillingen nedenfor.

Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2006

8.2 Opprettelse av og utvidelse av fond

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at på en del områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging spesielt viktig. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.

Fond for energi- og petroleumsforskning

       Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Disse medlemmer vil påpeke at dette langsiktige perspektivet krever gode rammebetingelser, blant annet gjennom å legge til rette for høyteknologisk utvikling i næringen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelig kan utvinnes. Disse medlemmer mener forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd. kroner til et forskningsfond, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter. »

8.3 Øvrige forslag

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister reduseres til 10 % av G fra 1. mai 2006. »

       « Stortinget ber Regjeringen om at satsene for beregning av særtillegg settes til 87,57 % høy sats og 82,24 % lav sats fra 1. mai 2006. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan for medisinsk forskning i Norge med spesielt fokus på en betydelig økt innsats innen stamcelleforskningen. »

       « Stortinget ber Regjeringen sette i gang et arbeid med utarbeidelse av DRG-er (Diagnoserelaterte grupper) og ISF-takster for behandlingsformer innen psykiatrien og rusomsorgen. »

       « Stortinget ber Regjeringen ikke overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmere til de regionale helseforetakene, men i stedet komme tilbake med forslag om en permanent finansiering for hele denne legemiddelgruppen over trygden uavhengig om legemiddelet må gis i sykehus eller ikke i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Dagens finansieringsordning fortsetter inntil ny finansieringsmodell foreligger. »

       « Stortinget ber Regjeringen starte planlegging og klargjøring av et vaksinasjonsprogram for pneumokokkvaksinering av barn slik at programmet kan settes i verk høsten 2006. De nødvendige bevilgninger tas inn i Revidert nasjonalbudsjett 2006. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd pr. elev. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar med overstående. »

       « Stortinget ber Regjeringen utvide mandatet til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet. Regjeringen bes videre om å opprette en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige videregående opplæringen, og en avdeling for grunnskolen og den teoretiske videregående opplæringen, og sørge for at organet plasseres på eget kapittel under programområde 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning. »

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer på alle offentlig eide skoler med representanter for de foresatte i flertall. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg, også vurderes for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken. »

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til ny finansieringsmodell for forskning ved undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning. »

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett. »

       « Stortinget ber Regjeringen gå i dialog med Kirken om hvordan en kan gjennomføre et fremtidig skille mellom kirke og stat. »

       « Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om teknologinøytrale støtteordninger for økt vannkraftproduksjon, for eksempel gjennom skatteincentiver. »

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremme forbedret forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barneverntilsyn. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å vurdere opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som står for kontroll av all transport, og påser at regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag og vurdere om prikkbelastning på førerkort for motorvogn fjernes. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å liberalisere reglene for bruk av snøscooter og overføre forvaltningsansvaret til lokale myndigheter. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å organisere Avinor AS som et nonprofit-selskap som har som målsetning at sikkerheten er høyest mulig og brukeravgiftene lavest mulig. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den norske stat avvikler sitt eierskap i SAS/Braathens. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Mesta AS blir børsnotert. »

       « Den generelle gravferdsstønaden settes til kr 5.000 med et behovsprøvet tillegg på kr 12.000 fra 1. januar 2006. »

       « Stortinget ber Regjeringen sette bagatellgrensen for godkjenning av refusjon av legemidler til 50 mill. kroner og samtidig gjøre legemiddelkapittelet om til en overslagsbevilgning. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringsloven § 9a. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av skole-PC til elever i videregående skole. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gratis skolemateriell i videregående skole som stipendordning. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan statens andel av den samlede forskningsinnsats kan økes fra 1 % av BNP til 1,4 % av BNP, slik at den privatfinansierte andelen reduseres tilsvarende. »

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de allerede vernede områder under ordningen med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Evalueringen skal foretas før ytterligere vern igangsettes, og må inkludere en konsekvensanalyse for næringslivet i berørte områder. »

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget. »

       « Stortinget ber Regjeringen stoppe igangsetting av nye verneprosesser og foreta konsekvensanalyse av gjennomført vern. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske kostnader ved implementering av Kyoto-avtalen. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. »

       « Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2007. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle norske sjøfolk om bord på skip i NOR utsatt for internasjonal konkurranse, og som har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61. Ordningen må lovfestes på linje med regelverket i Danmark og Sverige. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet. »

       « Stortinget ber Regjeringen opprette et landsdekkende såkornfond i Tromsø som er av samme størrelse og innretning som fondene som er etablert i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). »