| |
Kommuneopplegget i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006 innebar en anslått realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,3 mrd. kroner i 2006, tilsvarende 2 3/4 %, regnet fra anslag på regnskap for 2005. De frie inntektene ble anslått å øke reelt med 4,8 mrd. kroner, tilsvarende 3 %, regnet fra anslag på regnskap for 2005.
Etter at tilleggsnummeret ble lagt fram, er anslaget for kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue i 2006 oppjustert med 800 mill. kroner, bl.a basert på statistikk for skatteinngangen hittil i 2006. Samtidig tilsier ny informasjon at prisveksten på kommunale kjøp av varer og tjenester kan bli noe høyere enn lagt til grunn i Tilleggsnummeret, særlig som følge av økte energipriser. Den anslåtte prisveksten for kommunal tjenesteyting er oppjustert med 0,2 prosentpoeng til 3 %. Høyere prisvekst bidrar isolert sett til å redusere realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2005 til 2006 med knapt 500 mill. kroner. Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 innebærer økte øremerkede bevilgninger til kommunene på om lag 700 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til flere barnehageplasser i 2005 og en oppjustering av måltallet for nye plasser i 2006.
Alt i alt kan den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2005 til 2006 nå anslås til om lag 7,1 mrd. kroner, tilsvarende 3,1 %. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med om lag 4,7 mrd. kroner i 2006, tilsvarende 2,9 %. Inntektsveksten i 2006 anslås dermed klart høyere enn i fjor høst. Som nevnt er nettoeffekten av høyere skatteinntekter og lavere øremerkede tilskudd enn anslått i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006 en klar oppjustering av inntektsnivået i 2005. Det innebærer at inntektsnivået i 2006 er justert opp enda mer enn det som isolert sett følger av oppjusteringen av inntektsveksten fra 2005 til 2006.
I meldingen er det også foreslått enkelte endringer i skattereglene som har virkning på skattegrunnlagene for kommunesektoren. Det foreslås blant annet å gi selvstendig næringsdrivende adgang til pensjonssparing med skattefradrag. Samtidig foreslås det innstramminger i skattefavorisering av individuelle pensjonsavtaler. Virkningene for kommunesektoren av regelverksendringene er isolert sett beregnet til å øke skatteinntektene med 30 mill. kroner til kommunene og 7 mill. kroner til fylkeskommunene. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner foreslås redusert med henholdsvis 30 og 7 mill. kroner for å nøytralisere virkningen av disse regelverksendringene.
Inntektssystemutvalget overleverte sin utredning NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner høsten 2005. Utredningen har vært på høring. Regjeringen arbeider med å vurdere de omfattende forslagene som behandles i utredningen med sikte på å fremme et samlet forslag til nytt inntektssystem for kommunene i Kommuneproposisjonen 2009.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i meldingens punkt 3.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til
orientering.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke at det fortsatt er et
betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 %
effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 1,2 mrd.
kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til partienes respektive merknader i Innst.S.nr.200 (2005-2006) om kommuneproposisjonen.
Utfordringen i kommuneøkonomien er at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Disse medlemmer har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.
Disse medlemmer understreker også den
økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien. Vi ser at
også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært
ført de siste årene, med et oppjustert anslag på samlede skatteinntekter på
om lag 800 mill. kroner for 2006. Samtidig er kommunen, på samme måte som
borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for
Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til
en generell ansvarlig økonomisk politikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.200 (2005-2006) om kommuneproposisjonen.
Disse medlemmer vil øke effektiviteten i offentlig virksomhet og viser til at det er et betydelig effektiviseringspotensial i denne delen av økonomien. Offentlig sektor har over tid hatt en sterk ekspansjon og legger beslag på stadig mer av BNP. Det har ført til et uakseptabelt høyt skatte- og avgiftstrykk, samtidig som det i mange tilfeller ikke er god nok kvalitet på de tjenester som offentlig sektor produserer. Hittil har løsningen vært å putte mer penger inn i sektoren, fremfor å se på selve organiseringen og effektiviteten. Dette har opprettholdt ineffektive strukturer og gitt samfunnsøkonomisk suboptimale løsninger. Disse medlemmer vil bruke virkemidler som konkurranseutsetting og anbudsrunder for å øke effektiviteten i statlig og kommunal forvaltning.
Disse medlemmer vil samtidig
understreke at kommunesektoren er avhengig av forutsigbarhet for å kunne
levere kvalitetsmessig gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Disse
medlemmer viser til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og
regjeringspartiene for 2005 som medførte en betydelig styrking av kommunenes
økonomi. Det samme flertallet bidro også til å kompensere kommunenes
skattesvikt for 2004. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2006 fremmet forslag om styrking av
overføringene til kommunesektoren med tilsvarende beløp som Regjeringen
fremmet. Disse medlemmer påpeker at Statistisk sentralbyrå (SSB) i analysen
« Inntektselastisiteter for kommunale tjenester » dokumenterer at nasjonale
velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern
prioriteres forholdsvis lavt når kommunene får ekstra frie inntekter. Disse
medlemmer deler derfor ikke Regjeringens syn om at økte generelle
overføringer automatisk vil føre til styrking av de sektorene man ønsker å
styrke, men at mye av pengene i stedet vil gå til større administrasjon og
prioritering av ikke-lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer understreker
derfor behovet for i større grad å øremerke pengene som overføres til
kommunene.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti forutsetter at kommunene
omstiller seg for å kunne gi best mulig tjenester til sine innbyggere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil gi Regjeringen honnør for å ha prioritert å styrke kommuneøkonomien.