B.innst.S.nr.2 (2006-2007)
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

       Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 4.687 675.000, jf. B.innst.S.nr.1 (2006-2007). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

       Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, og fra Senterpartiet, Erling Sande, er glade for at Regjeringen gjennom statsbudsjettet for 2007 har fulgt opp lovnadene disse partiene ga velgerne gjennom Kulturløftet i 2004 og i Soria Moria-erklæringen. En økning av kulturbudsjettet på nesten en halv milliard kroner til kultur er rekord i norsk sammenheng. Disse medlemmer mener dette viser at kulturpolitikken tas på alvor. Disse medlemmer mener at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Disse medlemmer ser at Kultur-Norge kjennetegnes av godt utviklede kulturinstitusjoner og et profesjonelt kunstliv, med mange høyt kvalifiserte, skapende og utøvende kunstnere. Samtidig har Norge et bredt folkelig engasjement i en rik flora av frivillig kulturaktivitet. Disse medlemmer vil understreke at topp og bredde er gjensidig avhengig av hverandre i kulturlivet - på alle felt. Både næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at i utviklingen av den norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen. Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Dette kan man få til gjennom økt samarbeid mellom ulike kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som formidlere og forvaltere av kompetanse.

       Disse medlemmer vil understreke den kulturelle dimensjonens betydning i en globalisert verden. De kulturelle påvirkningsmønstre er mangfoldige, og kultur antar ulike former, preget av både lokale, nasjonale og globale uttrykk. Kulturmøter skaper arenaer hvor slike uttrykk gjensidig utfordrer og beriker hverandre. Det betyr at det finnes plass for både de lokale, stedegne uttrykk og de felles globale utviklingstrendene i kulturlivet, og at møtene mellom disse skaper nye former. Disse medlemmer mener dette gir en demokratisering av kulturfeltet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å ha et godt klima for kulturelt mangfold i vårt land. Stort rom for minoritetskulturenes deltagelse er en naturlig del av dette. Mangfold er en forutsetning for et rikt samfunnsliv med evne til utvikling og fornyelse. Disse medlemmer vil derfor tilstrebe mangfold i alle sammenhenger, ikke minst i kulturpolitikken, der mangfold i tillegg til etnisk pluralitet, også handler om arbeid på tvers av genre, sosiale miljøer og kultur i møte med vitenskap, teknologi eller næringsliv.

       Disse medlemmer vil sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv, og mener at det er av avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer er opptatt av at kunsten og kulturens bidrag til samvær, innsikt og utfoldelse behøves mer enn noen gang. Våre kulturinstitusjoner og den offentlige kulturpolitikken må ha et ansvar for å ta vare på og bringe kulturarven videre, og stimulere til kreativitet og nytenkning gjennom nyskapende kunst.

       Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling av vårt samfunn.

       Disse medlemmer er opptatt av å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Politikken for musikkfeltet skal bidra til å fremme musikk av høy kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer. Det må legges til rette for at ny musikk og nye verker kan skapes og formidles til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et stort spekter av musikalske uttrykk og rette seg mot mange forskjellige publikumsgrupper.

       Disse medlemmer vil understreke at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta den nasjonale og internasjonale kulturarven. Det er en utfordring å gi flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å stimulere til bruk av ny norsk dramatikk og ny koreografi.

       Disse medlemmer mener det er viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke leselysten, og at det offentlige tilrettelegger for å motivere leselysten blant personer med lesevansker. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen gjør noe med dette gjennom å styrke innkjøpsordningen for barnelitteratur. Disse medlemmer vil også understreke bibliotekenes rolle. Tilgjengelighet til bøker gjennom bibliotek er viktig.

       Disse medlemmer ser at de viktigste utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling. Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet de skal tjene. Museene skal være møteplasser der publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Disse medlemmer viser til at museumssektoren har gjennomgått store omstillingsprosesser de siste årene. Regjeringen fortsetter konsolideringsarbeidet og styrker nasjonale institusjoner for å sikre det museale arbeidet.

       Disse medlemmer viser til Soria Moria-erklæringens uttalte mål for kulturfeltet gjennom Kulturløftet. Dette er en satsing som legger opp til en jevn økning av bevilgningene til kulturformål; noe som vil ha stor betydning for alle samfunnsområdene. Disse medlemmer noterer seg at Regjeringen understreker den sammenhengen som finnes mellom et profesjonelt, rikt og mangfoldig kulturliv, og en stadig større etterspørsel etter kunst- og kulturopplevelser. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen dette om kultur og næring:

       Disse medlemmer er tilfredse med at man her ser offentlige kulturbevilgninger som en viktig og nødvendig innsatsfaktor for å få realisert det næringspotensial som finnes på kulturfeltet. Videre understreker disse medlemmer at en viktig utfordring blir å styrke den forretningsmessige kompetansen blant kunstnere og kulturlivets aktører, både når det gjelder økonomistyring, forretningsdrift, markedsføring og nettverksbygging. På samme måte vil det bli viktig å øke den kulturfaglige kompetansen innen virkemiddelapparatet, slik at de ordninger som skal rettes inn mot kunst- og kulturfeltet, blir så treffsikre som mulig. Disse medlemmer understreker betydningen av at avstanden mellom virkemiddelapparat og aktører ikke må bli for stor, og at de ulike ordningene får en innretning som gjør at de kan fungere optimalt sammen.

       Disse medlemmer vil påpeke at satsingen på kulturnæringene både har en regional, nasjonal og en internasjonal dimensjon. Flere av de utenrikskulturelle prioriteringene har vist seg å ha et betydelig næringspolitisk potensial.

       Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen er i gang med å utarbeide en egen handlingsplan for kultur og næring, og ser en slik plan som et viktig bidrag i arbeidet med å realisere det potensial som finnes innen kunst- og kulturnæringene.

       Disse medlemmer vil også understreke den kulturelle dimensjonen i Regjeringens satsing på nordområdene, og er fornøyde med at Regjeringen framholder betydningen av et sterkt og levende folk-til-folk-samarbeid i nord. I dette ligger det blant annet en tydelig satsing på kultur. Disse medlemmer har merket seg at Utenriksdepartementet har øremerket 10 mill. kroner til internasjonalt kulturarbeid i nord i 2007. Disse medlemmer vil peke på at kulturlivet i nord alltid har vært flerkulturelt og internasjonalt orientert. Kulturell utveksling i nordområdene har skjedd både mellom institusjoner og de frie kunstneriske miljøene. Også de samiske kulturmiljøene har vært engasjert i arbeid på tvers av grensene i nord. Disse medlemmer påpeker at det finnes flere begrunnelser for å styrke og videreutvikle samarbeidet på kunst- og kulturfeltet. For det første kan et slikt samarbeid bidra til profesjonalisering og nyskaping innenfor de ulike kunstuttrykkene. I tillegg kan utveksling og kunstnerisk samarbeid bringe fram nye og annerledes fortellinger - ikke minst de som er knyttet til det å leve ved og på tvers av grenser.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at kultursatsinger i nord i særlig grad rettes inn mot de internasjonalt orienterte kunst- og kulturmiljøene.

       Disse medlemmer mener at det må tas et helhetlig og samlende grep for å fremme lokalt kulturliv og frivillig engasjement på kulturfeltet. Det blir lagt ned mye frivillig arbeid på kulturfeltet rundt om i landet. Disse medlemmer mener det er viktig at det offentlige legger forholdene til rette for dette arbeidet. Frivillig sektor i Norge er av et slikt omfang at sektoren ofte har blitt omtalt som tredje sektor ved siden av offentlig og privat sektor. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil legge stor vekt på å legge forholdene til rette for frivillig virksomhet.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Kunnskapsdepartementet kap. 254 Tilskott vaksenopplæring, og er glad for at Regjeringen igjen har sikret de økonomiske vilkårene til voksenopplæringen, etter at regjeringen Bondevik II foretok drastiske kutt på posten.

       Disse medlemmer er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig ute i distriktene, og har stor betydning for det frivillige kulturlivet. Disse medlemmer viser til at det blir satt ned et offentlig utvalg som blant annet skal vurdere studieforbundene sin rolle for den enkelte, for arbeidsliv og for samfunnsliv i et bredt perspektiv knyttet til kultur, folkeopplysning, likeverd, integrering, inkludering, deltakelse og demokrati. Det kan bli aktuelt å bruke en mindre del av tilskuddet på posten til å finansiere utvalgets arbeid.

       Disse medlemmer viser til at idretten samler interesse og støtte i en grad som gjør den til en viktig faktor i vårt samfunn. Ikke noe annet aktivitetsområde mobiliserer så mange og engasjerer så sterkt på tvers av etablerte strukturer og kulturelle skillelinjer. Idretten integrerer, inspirerer og gleder, og bidrar med flere viktige positive virkninger overfor individer og samfunn, både sett i et helse-, sosialt og økonomisk perspektiv. Disse medlemmer registrerer at det har en betydelig verdi som underholdning og er viktig i demokrati og identitetsbygging. Det arbeidet og den idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk, og spesielt barn og ungdom, får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst har dette betydning for barns og unges helse, og for vedlikehold av denne senere i livet. Idrettsorganisasjonene gjør en god jobb for bredde både i idretten og eliteidretten.

       Disse medlemmer mener at grunnlaget for mediapolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Disse medlemmer vil vise til at den norske befolkning er en av verdens mest avislesende. Dette takket være en bevisst satsing på lokal- og riksdekkende aviser gjennom blant annet pressestøtte. Nettverket av lokalaviser gjør at man styrker tilhørigheten til det stedet man bor på, således er en god pressestøtte et viktig bidrag i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil peke på at kultur skaper verdier i samfunnet også i økonomisk forstand. En kulturpolitikk som bidrar til økt kulturell aktivitet kan på sikt medføre økonomiske gevinster i form av økt verdiskaping og sysselsetting.

       Disse medlemmer mener at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster, og vil legge til rette for utvikling, nyskaping og mangfold. Slik disse medlemmer ser det, har NRK et konkurransefortrinn i forhold til rent kommersielle medier grunnet en solid kompetanse innenfor TV-produksjoner med høy kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap til NRK. Disse medlemmer vil legge til rette for at NRK er stort og kraftfullt til enhver tid og at NRK er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold og som tilfredsstiller fremtidens krav fra enkeltindivider og samfunnet for øvrig.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.

       Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

       Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og som opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

       Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

       Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

       Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første å sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

       Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

       Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode.

       Disse medlemmer viser til vedtak i Dok.nr.8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

       Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning til sin virksomhet.

       Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

       Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsingen, men man har isteden lagt opp til å « strø ut » større og mindre beløp til mange formål. Disse medlemmer oppfatter dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere en kulturpolitikk uten vesentlig nytenkning, og som utelukkende går ut på å belønne smale grupper i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv, men mener at den foreslåtte økningen sannsynligvis er utilstrekkelig i det lange løp.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

       Komiteens medlem fra Høyre, Olemic Thommessen, mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt. Dette medlem vil ha et kulturliv som når alle, gir nye impulser og stimulerer til utfoldelse, kreativitet og nyskaping.

       Dette medlem mener kulturpolitikkens oppgave først og fremst er å åpne muligheter for utfoldelse og opplevelse. Kulturen skal ikke styres eller brukes som styringsverktøy. Dersom kulturens frie stilling skal være reell, er det viktig at et mangfold av finansieringsmuligheter og beslutningstagere sikrer at kulturlivet som helhet ikke kommer inn i noen form for avhengighetsforhold. Dette medlem viser i denne sammenhengen til at det er bebudet sterk vekst i statens bevilgninger til kultur. Dette medlem viser til behandlingen av kulturmeldingen i 2003, der også Høyre gikk inn for at bevilgningene økes i årene som kommer. Dette medlem mener imidlertid at den sterke veksten i de offentlige bevilgningene til kunst og kultur også aktualiserer spørsmålet om kulturlivets bindinger til staten. Dette medlem mener i lys av dette at det er nødvendig å finne frem til flere kilder innenfor et mangfold av beslutningstagere der kulturlivet kan hente ressurser. Dette medlem vil derfor blant annet foreslå å starte arbeidet med å bygge opp en sterk kultur- og næringslivsorganisasjon i Norge basert på Forum for Kultur og Næringsliv. Dette medlem ser på markedet som en viktig del av kulturlivets formidlings- og finansieringsgrunnlag. Dette medlem mener imidlertid at markedet ikke er tilstrekkelig til å sørge for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som etterspørres av borgerne i et moderne vestlig samfunn, og at offentlige bevilgninger derfor er nødvendige.

       Dette medlem mener opplevelsen og tilegnelsen av kunst og kultur styrkes gjennom kunnskap om kulturarven vår. Kulturarven er en viktig kulturell fellesnevner som gir et nødvendig referansegrunnlag for forståelsen av det samfunnet vi lever i. Dette medlem vil derfor prioritere museene og andre bærere og formidlere av kulturarven. Dette medlem vil her særlig peke på den manglende oppfølgingen av museumsreformen. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningene til denne. Dette medlem er også opptatt av den immaterielle kulturarven og vil gjennom dette budsjettet søke å styrke hele folkekulturfeltet innenfor musikk, dans og håndverk.

       Dette medlem vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene utgjør en viktig del av det sivile samfunn. Som noe av « limet » i lokalsamfunnene, bidrar de frivillige organisasjonene til å utløse store ressurser som settes inn i en rekke samfunnsgavnlige virksomheter. Ikke minst gir det frivillige kulturlivet svært mange mennesker en mulighet til aktiv deltagelse og utøvelse innenfor kunst og kultur. Dette medlem henviser til Dok.nr.8:107 (2005-2006) og den bebudede Stortingsmeldingen om frivillige organisasjoners rammebetingelser i Norge der de store grepene for frivillighetspolitikken skal legges. Ved dette budsjettet nøyer dette medlem seg med styrking av feltet gjennom påplusninger i forhold til enkeltorganisasjoner og tiltak. Dette medlem viser her til at tilskuddsordningen til lokale musikktiltak er foreslått strøket av Regjeringen. Dette medlem mener dette er en viktig ordning for svært mange frivillige arrangører landet over. Dette medlem vil derfor foreslå å gjenopprette ordningen, men nå i regi av paraplyorganisasjonene innenfor det frivillige musikklivet.

       Dette medlem mener mangfold er en viktig forutsetning for et levende og dynamisk kulturliv. Dette medlem konstaterer at Regjeringen har utpekt 2008 til et kulturelt mangfoldsår. Dette medlem er positivt til at mangfold bringes opp som tema, men understreker at et mangfoldsår ikke må få et instrumentelt preg av å være et integreringsprosjekt. Dette medlem mener det først og fremst er viktig å bidra til et generelt klima for mangfold, og at eksempelvis det å styrke norsk folkekultur, eller utsatte håndverksfag som er i ferd med å forsvinne, også er av betydning for mangfoldet i vårt land. Dette medlem mener det er svært viktig å ta inn over seg at Norge er et flerkulturelt samfunn. Dette betyr at initiativer og virksomheter sprunget ut fra innvandremiljøer blir viktige å ivareta, selv om de ofte vil ligge litt på siden av de organisatoriske strukturer som ellers har stor betydning for de ressurser som blir tilgjengelige. Dette medlem mener det er viktig å bygge på de initiativer som springer ut fra innvandrerne selv fremfor å skulle skape integrerende tiltak. Dette medlem går derfor inn for å styrke flere av disse.

       Dette medlem vil også rette oppmerksomheten mot den spennende utviklingen som skjer i Barentsområdet. Folk-til-folk-samarbeidet med Russland, Finland og Sverige har dype røtter i historien og et stort potensial i vår tid. Dette medlem mener det i denne sammenheng er svært viktig å ivareta Nordnorsk Kulturråd som knutepunkt og kompetansesenter for kulturlivet i landsdelen. Dette medlem mener det er naturlig at Nordnorsk Kulturråd spiller en aktiv rolle i den satsingen som nå kommer og går derfor inn for å styrke denne virksomheten.

       Dette medlem vil også peke på viktigheten av at Stavanger som europeisk kulturhovedstad blir et vellykket prosjekt som reelt makter å trekke med seg hele landet. Dette medlem vil derfor ta opp igjen Høyres tidligere forslag om en ekstra bevilgning til de byene som har vært med i søkerfasen for prosjektet.

       Dette medlem mener det er særlig viktig å åpne opp for veksten og initiativene innenfor det frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater og dans. Dette medlem ønsker derfor å styrke en rekke frie grupper og ensembler samt institusjoner og ordninger med særlig betydning for dette feltet. Blant annet gjelder dette en styrking av den nye ordningen under Norsk Kulturråd som er tenkt til basisfinansiering av frie scenegrupper.

       Dette medlem mener også det er sterkt behov for en tydeligere strategi i forhold til videreføringen av den Ibsen-satsingen som har vært i 2006. Dette medlem legger inn forslag til en rekke poster med tanke på dette, blant annet ekstra midler til prosjektet « Ibsens skrifter ».

       Dette medlem mener også det nå er særlig viktig å følge utviklingen innenfor litteraturpolitikken. Endringene etter den liberaliseringen av bokbransjen som skjedde under regjeringen Bondevik II, viser så langt at det selges flere bøker innenfor en større bredde enn før. Dette medlem mener dette er positivt. En evaluering av bransjens nye rammevilkår er bebudet fra Regjeringens side allerede til våren. Dette medlem mener det er for tidlig til å kunne bedømme hvordan endringene har virket. Dette medlem mener det er svært viktig å videreføre sentrale virkemidler innenfor området så som innkjøpsordningene, for å sikre bredde, kvalitet og gode utviklingsvilkår for norske forfattere. Dette medlem vil ved dette budsjettet foreslå en utvidelse av innkjøpsordningene med særlig tanke på læresteder i utlandet som underviser i norsk, samt en egen ordning for bøker til lesesvake.

       Dette medlem finansierer de påplusninger som gjøres på kulturområdet gjennom et kutt i pressestøtten (produksjonsstøtten). Dette medlem mener det er betydelig behov for omlegginger i mediepolitikken. Den samfunnsutviklingen som har funnet sted siden virkemiddelapparatet på medieområdet fant sin form, gjør at ordningene etter dette medlems syn i betydelig grad er foreldete. Dette medlem understreker at hensynet til ytringsfrihet og en god offentlig debatt er et svært viktig mål og grunnlaget for mediepolitikken. Dagens medievirkelighet viser imidlertid at andre typer medier og nye teknologiske plattformer også skaper nye behov som dagens mediepolitikk i liten grad fanger opp.

       Dette medlem viser til den positive utviklingen som har vært på filmområdet. Dette medlem mener det er viktig å følge dette videre særlig med sikte på å styrke feltet kvalitetsmessig. Dette medlem vil også understreke viktigheten av de mange små filmtiltakene som skjer over hele landet. Dette medlem vil derfor foreslå en styrking av tiltakene under Norsk filminstitutt. Dette medlem mener det også er viktig å arbeide videre med de regionale fondene og vil foreslå økt bevilgning til flere av disse.

       For øvrig viser dette medlem til de bevilgninger og merknader som er gjort til det enkelte kapittel.

Høyres alternative budsjett

       Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til budsjett ble vedtatt. Innenfor den vedtatte ramme viderefører dette medlem et kutt på 150 mill. kroner på pressestøtten (kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd) som fordeles på følgende måte:

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi er åpne for nye kulturelle impulser.

       Dette medlem mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for « kulturlivets infrastruktur », bl.a ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

       Dette medlem viser til at arbeidet med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Dette medlem ønsker å styrke frivillig sektor, og styrker blant annet barns og unges kulturaktivitet på lokalt nivå med 7,9 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem ønsker å gi barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som vil komme barn og unge over hele landet til gode.

       Dette medlem viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar 2005. Dette medlem vil understreke betydningen av å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige. Dette medlem vil i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er foreslått hevet fra 12.000 kroner til 15.000 kroner.

       Dette medlem viser videre til Dok.nr.8:107 (2005-2006) der forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen legge fram en Stortingsmelding med forslag til tiltak for å bedre rammevilkårene for frivillig sektor. Dette medlem er tilfreds med at antallet frivillighetssentraler har økt i de senere år og at sentralene har fått større økonomiske rammer, noe som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.

       Dette medlem peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet. Dette medlem mener kulturell vekst og modning må starte i barneårene.

       Dette medlem mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Dette medlem vil understreke betydningen av at St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bibliotek og museer blir fulgt opp. Dette medlem vil peke på at faglig og økonomisk større og mer robuste museumsenheter også kan bidra til å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Dette medlem vil for øvrig understreke at museumsreformen må videreføres. Dette medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det nasjonale museumsnettverket er styrket med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem viser til at Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener det er viktig at arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, styrkes. Dette medlem vil understreke språkets betydning for kultur og identitet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Nynorsk kultursentrum er styrket med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke det språkpolitiske arbeidet.

       Dette medlem ser frem til at operahusprosjektet i Oslo blir fullført. Dette medlem vil understreke at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres i andre deler av landet, slik at man får et løft for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig i 2008.

       Dette medlem viser til at vi i Norge har mange kor, og at kompetansen er fordelt over hele landet. En bredt anlagt styrking av ensemblefeltet er derfor viktig for å belønne korene for innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid. Dette medlem viser samtidig til at Det Norske Solistkor, som landets eneste frittstående profesjonelle kor, er til stor inspirasjon for hele landets musikkliv. Dette medlem mener den mest effektive måten å satse på profesjonalisering av kor, er å satse på Det Norske Solistkor som allerede har det organisatoriske apparatet og profesjonelle sangere.

       Dette medlem mener at satsing på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende virkning. Dette medlem mener det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

       Dette medlem ser svært positivt på at kirkens organer har utredet Kirkens forhold til kunst og kultur, og på at Kirkemøtet har besluttet å etablere strukturer som skal sikre en styrking av Kirkens rolle som kulturaktør. Dette medlem er kjent med at virkeliggjøringen av de vedtak som er fattet i Kirkens organer om opprettelse av et nettverk av regionale kirkelige ressurs- og kompetansesentra for kunst og kultur og en instans til å samordne arbeidet i nettverket, vil være avhengig av at staten bidrar til finansieringen. Dette medlem vil anmode om at departementet tar hensyn til de planene som Kirkerådet legger fram, når framtidige forslag til kulturbudsjett utformes.

       Dette medlem mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område. Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Dette medlem mener det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre. Dette medlem viser i denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, Innst.S.nr.155 (2003-2004), pkt. 2.1, og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid.

       Dette medlem understreker betydningen av at alle får mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og dette medlem er opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.

       Dette medlem mener at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonskilder. Dette medlem mener at kontroll over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft over opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft ikke bør være konsentrert hos én eller noen få aktører.

       Dette medlem vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

       Dette medlem viser til at « BarneVakten » som gir foreldre råd om barn og medier, ikke får statlig driftsstøtte selv om de holder kurs for over 15.000 foreldre og 3.000 elever hvert år. Foreldre ønsker å engasjere seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Dette medlem vil derfor støtte arbeidet som drives av « BarneVakten » med 0,5 mill. kroner.

       Dette medlem vil peke på at antallet spilleavhengige har økt sterkt i de senere år, og de sosialpolitiske konsekvensene gjør pengespill til et alvorlig samfunnsproblem. Dette medlem ønsker derfor et forbud mot gevinstautomater. I tillegg vil dette medlem styrke de frivillige organisasjonene som jobber med å forebygge spilleavhengighet, med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett og i finansinnstillingen foreslo å øke kultursatsinga med 19,4 mill. kroner utover Regjeringa sitt budsjettforslag. I tabellen som følger vises det Kristelig Folkeparti foreslo i B.innst.S.nr.I (2006-2007). I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti enkelte mindre omdisponeringer innenfor ramme 3. Hvis Kristelig Folkeparti hadde fått gjennomslag for sitt opplegg, ville en fått både økt rammeopplegg og viktige omprioriteringer. Kristelig Folkeparti har gjennom kapitler og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen, og forslag til omdisponeringer, som ikke er med i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

       Dette medlem foreslår å bevilge ytterligere:

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

       Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei Grande, vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, samtidig som kulturpolitikken bidrar til å styrke våre kulturelle røtter. Dette medlem legger vekt på at kunst og kultur har en verdi i seg selv og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn.

       Dette medlem mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for « kulturlivets infrastruktur », bl.a ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

       Dette medlem vil understreke betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

       Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Dette medlem mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens kollektive « hukommelse ». Staten er en stor « eier » av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

       Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Dette medlem har merket seg at Regjeringen i skuffende liten grad følger opp museumsreformen i budsjettet. Dette medlem vil understreke at museumsreformen må videreføres, og at ABM-sektoren må tilføres tilstrekkelige midler til å følge opp de oppgaver de er satt til å forvalte.

       Dette medlem vil peke på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet.

       Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.

       Dette medlem viser til at Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Dette medlem vil understreke språkets betydning for kultur og identitet.

       Dette medlem ser frem til at den nye operaen i Oslo blir fullført, og er glad for at prosjektet er i rute. Dette medlem vil samtidig understreke at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres i andre deler av landet, slik at man får et løft for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig.

       Dette medlem vil understreke viktigheten av arbeidet for å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken med hensyn til frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige.

       Dette medlem mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område. Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Dette medlem mener det er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at tradisjonsbåren kunnskap lever videre.

       Dette medlem vil understreke at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, og det er derfor viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonskilder.

       Dette medlem vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

       Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca 3-4 aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt satsing på kultur.

       Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil øke støtten til følgende tiltak utover Regjeringens forslag, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 3:

       Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet 2007 ble nedstemt under finansdebatten 28. november 2006. Venstre foreslo at rammeområde 3 ble satt til kr 4.687 675.000, noe som innebar en reduksjon på kr 3.100 000 i forhold til Regjeringens forslag. På denne bakgrunn velger dette medlem å synliggjøre hvordan Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 3.

       Dette medlem ønsker innenfor vedtatt ramme å bevilge ytterligere:

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3

4.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få færre oppgaver - hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.

4.3 Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305)

       Komiteen viser til at Stortinget sluttet seg til departementets forslag i Ot.prp.nr.44 (2002-2003) om å oppheve dagens regler for utbetalingsautomater, og samtidig gi Norsk Tipping AS enerett til oppstilling av slike automater fra 2005. Stortingets vedtak ble brakt inn for domstolene av flere automatoperatører, som påstod at vedtaket var i strid med EØS-avtalen. Automatoperatørene fikk medhold i Oslo tingretts dom i oktober 2004. Staten anket saken til lagmannsretten, som i dom avsagt i august 2005 ga staten medhold i at enerettsmodellen er i samsvar med EØS- avtalen. Automatoperatørene anket i september 2005 saken videre til Høyesterett. I november 2005 kunngjorde EFTAs overvåkningsorgan, ESA, at de ville ta ut traktatbruddsøksmål mot Norge for EFTA-domstolen, fordi enerettsmodellen etter ESAs vurdering er i strid med EØS- avtalen. Komiteen merker seg at EFTA- domstolens avgjørelse i saken ventes i løpet av første halvår 2007.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at gjennomføringen av automatreformen er en av hovedutfordringene på spillområdet i årene framover.

       Komiteen merker seg at det også er igangsatt flere tiltak for å bekjempe spilleavhengighet og hjelpe spilleavhengige ut av en meget vanskelig livssituasjon.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter dette.

       Komiteen vil i tillegg gjøre oppmerksom på ytterligere initiativ for å redusere spilleavhengigheten i Ot.prp. nr. 7 (2006-2007), der Regjeringen foreslår innføring av en sektoravgift til finansiering av tiltak som kan forebygge og redusere pengespillproblemer i befolkningen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til at i tillegg foreslås en opphevelse av § 10 i lotteriloven fra 1. juli 2007, noe som i praksis vil innebære at eksisterende gevinstautomater ikke kan stå oppstilt fra denne datoen.

       Komiteen vil for øvrig påpeke nødvendigheten av å sikre at aldersgrensen på spilleautomater overholdes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er fritt og uavhengig, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Tilsynet bør advares mot ensidig å tro at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spillavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill. Det er viktig å inngå nærmere samarbeid med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes. Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal bekjempe spillavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for dem som ikke er avhengige, eller i faresonen for å bli det.

       Disse medlemmer vil presisere at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spillavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at antallet spilleavhengige har økt sterkt i de senere år, og de sosialpolitiske konsekvensene gjør pengespill til et alvorlig samfunnsproblem. Dette medlem ønsker derfor et forbud mot gevinstautomater. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der støtten til de frivillige organisasjonene som jobber med å forebygge spilleavhengighet, er styrket med 0,5 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et forbud mot gevinstautomater, inkludert bingoautomater. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre at aldersgrensene på gevinstautomater blir håndhevet. »

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avsettes en årlig andel på inntil 1,0 % av spilleoverskuddet til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet om spilleavhengighet. »

       Disse medlemmer viser videre til Dok.nr.8:107 (2005-2006) der forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen legge fram en Stortingsmelding med forslag til tiltak for å bedre rammevilkårene for frivillig sektor.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner, men vil understreke at disse må finne andre finansieringskilder enn gevinstautomater. Dette medlem har derfor fremmet forslag om at Regjeringen må utrede på hvilken måte de frivillige organisasjoner kan få statlig støtte for å kunne videreføre arbeidet sitt.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteen merker seg at bevilgninger under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet, oppgaver utført av Statens innkrevingssentral, samt utgifter til Brønnøysundregisterert. Det er videre avsatt midler til drift av Hjelpelinjen, Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet. Komiteen merker seg at Lotteri- og stiftelsestilsynet i løpet av 2006 og 2007 vil gjennomføre en ny befolkningsstudie for å få en oppdatert kartlegging av spilleproblemomfanget i befolkningen. Komiteen støtter Regjeringens fremlegg.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteen merker seg at bevilgningene under denne posten dekker utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet. Bevilgningene kan bare nyttes i samme omfang som det skaffes inntekter. Komiteen støtter dette.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

       Komiteen viser til at frivillig virksomhet har en stor egenverdi for den enkelte, og ringvirkninger med betydelig samfunnsbyggende og samfunnsøkonomisk effekt. Frivillige organisasjoner yter i sum betydelige økonomiske bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats.

       Komiteen viser til at Kultur- og kirkedepartementet tidligere i år sendte på høring rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet etableringen av et frivillighetsregister. Komiteen vil understreke at etablering av et slikt register vil være et nødvendig tiltak for å gjennomføre en forenkling og avbyråkratisering av myndighetenes forhold til frivillige organisasjoner. Gjennom registrering vil organisasjonene gis visse rettigheter og sikres likebehandling ved at registrering i Frivillighetsregisteret vil være en viktig inngang til statlige tilskuddsordninger og sikre organisasjonene stabile rammevilkår. En forenkling av søknads- og rapporteringsarbeidet vil gi innsparinger både for organisasjonene selv og for det offentlige. Komiteen vil understreke at etableringen av et slikt register må bety en reell forenkling og ressursbesparelse for bredden i organisasjonslivet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at etablering av et frivillighetsregister bør ses i sammenheng med etablering av en ny varig momskompensasjonsordning.

       Komiteen imøteser at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag til frivillighetsregister på egnet måte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker et frivillighetsregister som legger til rette for økt frivillighet, både på lokalt og nasjonalt plan. Etter disse medlemmers mening er ikke modellen som presenteres i NOU 2006:15 Frivillighetsregister et godt nok verktøy for dette formålet. Blant annet bidrar ikke modellen til en forenkling for mindre organisasjoner, snarere tvert imot. Det er viktig at terskelen for innmelding er lav, og ikke er ressurskrevende og byråkratisk. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om å sikre at et fremtidig frivillighetsregister blir et lettvint og ubyråkratisk register for hele frivillig sektor.

       Komiteen viser til at Regjeringen vil legge frem en egen sak om frivillighetsregister som Stortinget skal behandle. Komiteen viser også til at det er nedsatt et utvalg fra Finansdepartementet som skal se på merverdispørsmål innenfor kultur, idrett og frivillighetssektoren.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

       Disse medlemmer er fornøyde med at Stortinget vedtok å innføre en todelt modell for tilbakebetaling av merverdiavgift til organisasjoner, enten på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Disse medlemmer forutsetter at merutgiftene i 2006 kompenseres fullt ut til organisasjonene som leverer dokumenterte søknader.

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

       Komiteen viser til proposisjonen og har merket seg at bevilgningsforslaget innebærer både økt driftstilskudd til eksisterende frivillighetssentraler, samt tilskudd til 20 nye frivillighetssentraler i 2007. Komiteen støtter Regjeringens fremlegg.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet

       Komiteen viser til proposisjonen og den markante økningen i bevilgning for 2007. Komiteen viser til at dette er midler som vil bety en styrking av verdifull frivillig virksomhet blant barn og unge over hele landet. Komiteen støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at økningen i bevilgningene til Frifond i inneværende år, og i budsjettforslaget for 2007, representerer et markant skifte fra den nedbygging av tilskuddsordningen som regjeringen Bondevik II sto for, ved at den foreslo avviklet all støtte til Frifond over budsjettforslaget for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at endringen av tippenøkkelen tilførte Frifondordningen betydelige midler. Disponible midler i ordningen var således økende selv om den opprinnelige posten på statsbudsjettet ble bygget ned.

       Komiteens medlem fra Høyre mener Frifond er en viktig og godt fungerende ordning. Dette medlem foreslår derfor en økning på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.

       Komiteen vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Innsatsen fra lag og organisasjoner har også vært banebrytende i utviklingen av viktige institusjoner på flere samfunnsområder, ikke minst innen humanitær omsorg, velferd og kunnskapsformidling.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å styrke frivillig sektor og styrker blant annet barns og unges kulturaktivitet på lokalt nivå (Frifond) med 7,9 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. I tillegg viser dette medlem til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er foreslått hevet fra 12.000 kroner til 15.000 kroner.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 74 Tilskudd til etablering av frivillighetsregister

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlem fra Høyre mener det er mest ryddig å samle ymsepostene et sted (kap. 320 post 79) og reduserer således herværende post med 3 mill. kroner.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at bevilgningene til allmenne kulturformål er økt betydelig og at Regjeringen således imøtekommer forventningene som kulturløftet har skapt om en økonomisk opptrappingsplan fram til 2014. De offentlige bevilgningene gir støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder, og vil i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere stimulere til et aktivt kulturarbeid over hele landet.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Dette flertallet understreker i den forbindelse det spesielle ansvar som hviler på storsamfunnet for at det flerkulturelle får komme til uttrykk gjennom prioriteringer over Kultur- og kirkedepartementet, Norsk kulturfond og Norsk kulturråds budsjetter. Dette flertallet finner det rimelig at hensyntagen til det flerkulturelle gjøres ved vurdering av innholdet i det enkelte prosjekt og satsingsområde. Videre understreker dette flertallet betydningen av tilretteleggelse for minoritetenes kulturelle uttrykk og for deres profesjonelle kunstneriske utvikling.

       Dette flertallet ser betydningen av et eget mangfoldsår og har merket seg at det er avsatt midler til et sekretariat som skal forberede Mangfoldsåret 2008. Dette flertallet gir sin tilslutning til dette.

       Dette flertallet viser til at Norges Korforbund har signalisert vilje til å bidra til gjennomføringen av markeringsår for kulturelt mangfold i 2008. Dette flertallet viser til at Norges Korforbund som en inkluderende og integrerende bevegelse vil kunne gi viktige bidrag til gjennomføring av markeringsåret.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Kunnskapsdepartementet kap. 254 Tilskott vaksenopplæring, og er glad for at Regjeringen igjen har sikret de økonomiske vilkårene til voksenopplæringen, etter at regjeringen Bondevik II foretok drastiske kutt på posten.

       Komiteen er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig ute i distriktene, og har stor betydning for det frivillige kulturlivet.

       Komiteen viser til at det blir satt ned et offentlig utvalg som blant annet skal vurdere studieforbundenes rolle for den enkelte, for arbeidsliv og for samfunnsliv i et bredt perspektiv knyttet til kultur, folkeopplysning, likeverd, integrering, inkludering, deltakelse og demokrati.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter.

Post 50 Norsk kulturfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de fleste områdene under Norsk kulturråd er styrket. Flertallet vil særlig uttrykke sin tilfredshet med styrkingen av tilskuddsordningen for fri scenekunst og tilskuddsordningen for dans. Totalt har Norsk kulturfond fått en realøkning av budsjettet med om lag 20 mill. kroner. Flertallet støtter denne satsingen.

       Flertallet viser til den betydning Norsk kulturfond har som virkemiddel for å nå kulturpolitiske mål. Flertallet er enig i at det er behov for fortløpende vurdering av effekten av disponerte midler og hvordan tiltak kan målrettes på en best mulig måte.

       Flertallet er derfor tilfreds med at departementet vil sørge for en prinsipiell vurdering av funksjonsfordelingen mellom Norsk kulturfond og andre fagområder under kulturbudsjettet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet allerede nå har foreslått en desentralisering av tilskuddsordningen for ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske museer og ordningen for innkjøp av samtidskunst. Dette flertallet støtter disse endringene.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil fremheve at det står i St.prp. nr. 1 (2006-2007) at virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, som hovedregel ikke kan søke Norsk kulturråd om tilskudd til tiltak som kan fremme forsøk og utvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er nødvendig å ha en fleksibel tilnærming til hvem som skal kunne søke tilskudd til forsøk og utvikling under Norsk kulturråd. For en rekke mindre institusjoner og virksomheter, som har små faste poster over statsbudsjettet, er dette midler som er helt nødvendige for å gjennomføre prosjekter og utviklingstiltak. Disse medlemmer mener Kulturrådet er godt kompetent til å vurdere hvilke virksomheter som er så store at de selv må kunne bære kostnadene med banebrytende satsinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.

       Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg avviklingen av tilskuddsordningen til kulturrådet for ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske museer. Midlene er fordelt til de forskjellige kulturhistoriske museene. Midlene er fordelt slik at de konsoliderte museene har fått kr 100.000 hver. Dette kan slå urettferdig ut for de konsoliderte museene som inneholder flere museer. Flertallet ber departementet ta dette i betraktning i budsjettarbeidene fremover.

Innkjøpsordning til læresteder i utlandet som underviser i norsk

       Komiteen mener det er av stor viktighet å stimulere til at høyskoler og universiteter i utlandet underviser i norsk. Dette har foruten en generell positiv virkning for kontakten mellom Norge og angjeldende land, også stor betydning for interessen for norsk litteratur og for mulighetene til å stimulere til oversettelse fra norsk til andre språk.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner til innkjøp av norskspråklige bøker til bruk ved høyere læresteder i utlandet.

Innkjøpsordning for litteratur tilpasset lesesvake

       Komiteen mener det å kunne tilegne seg litteratur er en helt sentral livskvalitet som alle mennesker må ha adgang til. Vi vet at det er svært mange i vårt land som av forskjellige årsaker ikke har leseferdigheter som gjør at tilgangen på litteratur er reell. Komiteen viser i denne sammenheng til det arbeidet prosjektet « Leser søker bok » gjør, blant annet i forbindelse med tilgjengeliggjøring av bøker for lesesvake på offentlige bibliotek.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet vurdere mulighetene for å opprette egen innkjøpsordning for denne type bøker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener slike innkjøp bør etableres som en fast ordning og foreslår at det opprettes en egen innkjøpsordning for denne typen bøker. Ordningen foreslås startet opp med en bevilgning på 1 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å styrke arbeidet i « Leser søker bok » og bevilge 1 mil. kroner til dette formålet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å styrke arbeidet i « Leser søker bok » og bevilger 0,5 mill. kroner til dette formålet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en egen innkjøpsordning for spesielt tilrettelagt litteratur slik at også lesesvake får tilgang til litteratur. »

Scenetekstutvikling, herunder forsøk med oppfølgingsstøtte for dramatikere

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er en viktig oppgave å stimulere til fremvekst innenfor ny norsk dramatikk.

       Komiteens medlem fra Høyre ønsker derfor å styrke arbeidet med scenetekstutviklingen med 1,25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Tilskuddsordning for ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske museer

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen har fjernet tilskuddsordningen til ekstraordinære tiltak ved de kulturhistoriske museene. Museene er etter Regjeringens opplegg henvist til å finne rom på egne budsjetter for utstillingsvirksomheten. Disse medlemmer mener dette i realiteten betyr en pulverisering av midlene og at det dersom ordningen fjernes, vil bli vanskeligere å få til større satsinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår derfor å gjenopprette ordningen med 8 mill. kroner.

Per Gynt-stevnet

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av Kulturmeldingen. ( St.meld. nr. 48 (2002-2003)) der en samlet komité sluttet seg til at festivalen burde vurderes som knutepunktsfestival. Disse medlemmer mener festivalen har vært inne i en positiv utvikling og at det nå vil være naturlig å imøtekomme forventningen om knutepunktsstatus. Disse medlemmer mener forhandlinger om dette bør tas opp i 2007.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 51 Fond for lyd og bilde

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.

Post 52 Norges forskningsråd

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norges forskningsråd forbereder et nytt femårig humanistisk kulturforskningsprogram som skal være i drift fra 2008. Flertallet vil i den forbindelse vise til at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn og at dette bør gjenspeiles i forskningsprogrammets innhold.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over flere deler i statsbudsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.

Post 53 Samisk kulturformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av at Sametinget som forvalter de samiske kulturinstitusjonene får rammebetingelser som gjør dette mulig. Sametinget har et selvstendig ansvar for sine prioriteringer. Flertallet viser til at bevilgningene foreslått til samiske kulturformål i 2007 er økt med nær 3,7 mill. kroner. Sammen med den økningen som ble gitt i fjorårets budsjett har bevilgningene til samiske kulturformål økt med 15,3 mill. kroner over to år.

       Flertallet viser til at bevilgningene under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget. Flertallet støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få slik særbehandling. Disse medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Riddu Riddu-festivalens betydning, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, innenfor sin genre. Flertallet mener festivalen har en særlig betydning for mangfoldet i vårt land, og mener det vil være av stor interesse dersom festivalen settes i stand til å utvikle sitt kunstneriske program ytterligere.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økt bevilgning på 0,5 mill. kroner til festivalen. Dette medlem mener også tiden er moden for at festivalen kan få knutepunktsstatus, og ber departementet starte arbeidet med dette.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at arbeidet med en overordnet finansieringsmodell for kulturbygg er i gang, jf. Innst.S.nr.34 (2006-2007), og forutsetter at de prinsipielle føringene for en ny finansieringsmodell, blant annet slik disse er beskrevet i Dok.nr.8:72 (2005-2006), gis vekt i dette arbeidet.

Ekeland-galleriet

       Komiteen har merket seg at Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Arne Ekeland-stiftelsen og Eidsvoll kommune, planlegger et galleri ved Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, (« Wergelands hus »), for visning av Arne Ekelands kunst.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at i St.prp. nr. 1 (2005-2006) viste Kultur- og kirkedepartementet til at Akershus fylkekommune har ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjekt Arne Ekeland-galleri på Eidsvoll.

       Flertallet er kjent med at fylkeskommunen arbeider videre med saken, og at de i slutten av mai 2006 oversendte kostnadsutredning til departementet. Flertallet er videre kjent med at fylkeskommunen fortsatt arbeider med saken, før de kan gjøre endelig vedtak. Flertallet ber departementet komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2008.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme Arne Ekelands kunst. Akershus fylkeskommunes monumentale samling og monumentale verk fra offentlige og private vil bli vist sammen med temautstillinger knyttet til bl.a kunst av kunstnere beslektet eller påvirket av Arne Ekelands kunst. Disse medlemmer er tilfredse med at Akershus fylkeskommune, som regional utviklingsaktør, vil ta ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Disse medlemmer vil vise til at Arne Ekeland ville fylt 100 år 14. oktober 2008, og mener det må være et mål å få på plass et visningssted for hans kunst, med åpning 14. august 2008.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de foreliggende planer for et Arne Ekeland Galleri på Eidsvoll. Galleriet er planlagt i umiddelbar nærhet til Eidsvoldsbygningen og Rikspolitisk senter. Til sammen vil dette utgjøre et meget fint hele. Dette museumsområdet vil være gjenstand for særlig oppmerksomhet både i forbindelse med Henrik Wergelands 200 års-jubileum i 2008 og Grunnlovs-jubileet i 2014. Det er blant annet i disse sammenhenger av betydning at Ekeland-galleriet også kan stå ferdig.

       Disse medlemmer har merket seg at Arne Ekeland Galleri i budsjettproposisjonen for budsjettåret 2006 var omtalt og at Akershus fylkeskommune arbeidet ut fra ferdigstillelse ved årsskiftet 2007-2008. Disse medlemmer konstaterer at prosjektet i årets budsjettproposisjon kun er nevnt i den alfabetiske oppramsingen under andre prosjekter.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en bevilgning på 1 mill. kroner samtidig som departementet prioriterer en igangsetting av prosjektet i 2007.

Hamsunsenteret på Hamarøy

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Hamsunsenteret på Hamarøy lenge har stått på Kultur- og kirkedepartementets liste over viktige nasjonale kulturbygg. Det er den kjente arkitekten Stephen Holl som har tegnet bygget, og de regionale tilskuddsparter Hamarøy kommune og Nordland fylke har bevilget til sammen 28 mill. kroner til senteret. Statens medvirkning er budsjettert til 32 mill. kroner. 1 mill. kroner av disse er tidligere bevilget til prosjektet.

       Hamsunsenteret er budsjettert med totalt ca 80 mill. kroner. Flertallet er kjent med at de regionale tilskuddsparter jobber med å få på plass de siste 20 mill. kroner, som blant annet er tenkt skaffet til veie gjennom sponsorer. Flertallet er fornøyd med at Kultur- og kirkedepartementet har en god dialog med Nordland fylke og Hamarøy kommune, med tanke på realiseringen av bygget. Flertallet vil også peke på at det i 2009 er 150 år siden Knut Hamsun ble født, og at det i den forbindelse er planlagt jubileumsarrangementer både i inn- og utland. Flertallet vil peke på at Knut Hamsun er en av våre største kunstnere gjennom tidene, og legger til grunn at jubileumsmarkeringen vil ha både statlig og regional økonomisk medvirkning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det nå har vært arbeidet i mange år for å realisere det planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy i Nordland. Disse medlemmer mener det nå er viktig at det vises vilje fra statens side, slik at prosjektet ikke visner hen.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en bevilgning på 1 mill. kroner til formålet, og ber samtidig om at departementet bidrar til at prosjektet kan sette i gang i løpet av 2007.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Hamsunsenteret på Hamarøy er foreslått med 0,2 mill. kroner.

Agder naturmuseum og botaniske hage

       Komiteens medlem fra Høyre viser til at utbyggingen ved Agder naturmuseum og botaniske hage lenge har vært under planlegging. Dette medlem mener det nå er på tide å komme i gang med realiseringen av prosjektet og foreslår derfor en ekstra bevilgning til igangsetting på 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringens budsjettforslag ikke omfatter en bevilgning i tilknytning til 3. byggetrinn av Agder naturmuseum og botaniske hage, slik som signalene tidligere har tydet på. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger dette opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Samiske kulturbygg

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens satsing på samisk kultur er betydelig. Flertallet understreker betydningen av at samene som urfolk har gode rammevilkår for å ta vare på og utvikle sitt språk og sin kultur. Det er etter flertallets mening viktig at samiske kulturbygg blir prioritert i offentlige budsjetter. Samiske kulturbygg har hatt plass på Kultur-og kirkedepartementets liste ut fra en prioriteringsliste valgt av Sametingets plenum. Her har man hatt en rekkefølge med Østsamisk Museum, Aja Samisk Senter, Samijen Sitje og Samisk Kunstmuseum som nummererte prioriteringer. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har fulgt Sametingets liste, i og med at Østsamisk Senter nå er fullfinansiert og Aja Samisk Senter fikk en prosjektbevilgning på 1,5 mill. kroner i 2006. Flertallet ber Regjeringen følge opp de samiske kulturbyggene, og legge til grunn de prioriteringer som Sametingets plenum har vedtatt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er nødvendig med det foreslåtte prosjektet for Ája samisk senter. Disse medlemmer viser her til sine merknader under post 53.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg orienteringen rundt situasjonen for Samijen Sijte i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at prosjektet realiseres så fort som mulig, og viser for øvrig til merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst.S.nr.2 (2005-2006).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår å bevilge 0,2 mill. kroner til dette formål (Samijen Sijte).

Norsk Vasskraft- og Industrimuseum

       Komiteen viser til at Smelteverket i Odda og Kraftverket i Tyssedal (nå Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum) har hatt en stor rolle i framveksten av det moderne Velstands-Norge. Disse to institusjonene henger nøye sammen som kulturminner av nasjonal og internasjonal verdi. Komiteen har merka seg at det eksisterer detaljerte planer for utvikling av disse stedene. I 2008 vil det være 100 år siden produksjonen startet, og det vil være et godt tidspunkt å markere industri- og kulturhistoria til det moderne Norge. Industrivirksomheten er nå borte og det gir grunnlag for å skape ny virksomhet mellom kultur og næring.

       Komiteen viser til det unike prosjektet og ber departementet vurdere hvordan det kan bistå i utviklingen av dette.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

Ny norsk dramatikk

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av å styrke det frie feltet og fremveksten av teaterarbeid over hele landet. Flertallet mener utviklingen av ny norsk dramatikk er avgjørende for fornyelsen i norsk teater, og for å styrke teateret som debattarena.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter økningen på 6 mill. kroner til basisfinansiering av frie scenekunstgrupper innen dans og annen scenekunst. Dette flertallet er enig i at det vil bedre forutsigbarheten for disse gruppene og gi mulighet for planlegging over et noe lengre tidsperspektiv.

       Komiteens medlem fra Høyre mener den foreslåtte ordningen for basisfinansiering til fri scenekunstgruppen med 6 mill. kroner er for svak, ikke minst fordi det allerede nå ligger i luften at ca halvparten skal gå til Jo Strømgren kompani. Dette medlem støtter dette, men mener da det er et særlig behov for å styrke ordningen. Dette medlem foreslår derfor en bevilgning på 4 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at arbeidet med utforming av den nye tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper innen dans og annen scenekunst bør skje i samråd med relevante organisasjoner som har kompetanse og erfaring innenfor området. Disse må også sikres mulighet til å uttale seg før ordningene eventuelt formaliseres ytterligere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at midlene bevilget til tilskuddsordningen også bør økes i fremtidige budsjettprosesser, for å sikre at et tilstrekkelig antall grupper kommer inn under ordningen.

Studium Actoris

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, går inn for å bevilge 0,5 mill. kroner til Studium Actoris. Studium Actoris er en fri teatergruppe med høy kvalitet som blant annet brukes i Den kulturelle skolesekken i Østfold.

Grenland friteater

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partiers ønske om å styrke det frie feltet. Grenland friteater driver en omfattende og sammensatt teatervirksomhet med utgangspunkt i Porsgrunn. Teateret driver i en moderne og folkelig form og er i den forstand et fint tilskudd til den nasjonale floraen i teaterområdet.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår å gi teateret en økt bevilgning på 1 mill. kroner.

Det Åpne Teater

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særlig peke på den virksomheten Det Åpne Teater driver i forhold til utvikling, og tilgjengeliggjøring, av ny norsk dramatikk. Flertallet mener Det Åpne Teaters virksomhet har betydning for å styrke teater som forum for debatt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor en økning av bevilgningene på 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener utvikling av det frie feltet og ny norsk dramatikk er svært viktig for norsk teater. Flertallet mener Norsk dramatikkfestival på en god måte retter søkelyset mot ny norsk dramatikk, og vil understreke betydningen av å ha en festival med fokus på nettopp dette. Flertallet mener også det er positivt at de store institusjonene på teaterområdet involverer seg i festivalen og på den måten bidrar til å styrke tilgjengeligheten for ny dramatikk.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår på denne bakgrunn en økning av tilskuddet til festivalen med 0,5 mill. kroner.

Oktoberdans

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Oktoberdans som forum for moderne dans er svært viktig for dette feltet. Oktoberdans har vært gjennomført gjennom en rekke år og har opparbeidet et godt renommé innenfor moderne dans.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til viktigheten av å styrke det frie feltet i Norge der også festivalene innenfor dans og teater spiller en sentral rolle.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor å styrke Oktoberdans med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Lokale konsertinitiativ

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at tilskudd til lokale konsertinitiativ foreslås avviklet. Flertallet viser til departementets vurdering om at ordningen har vært ressurskrevende å administrere på et sentralt nivå, og at denne type ordninger bedre kan forvaltes på regionalt og kommunalt nivå. Flertallet gir sin støtte til disse vurderingene, samtidig som det peker på veksten i kommuneøkonomien som skulle gjøre det mulig å støtte disse tiltakene over kommunebudsjettet.

       Flertallet er kjent med at Norsk korforbund vil benytte sin del av de omdisponerte LOK-midlene til beste for sine medlemmer. Flertallet vil peke på at Rikskonsertene gjennom den samme omdisponeringen har fått økt sitt budsjett med 5,4 mill. kroner. Flertallet har tro på at et godt samarbeid og god dialog mellom Rikskonsertene og arrangører landet over vil kunne bidra til realisering av et mangfold av konserttilbud.

       Flertallet støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har foreslått å kutte ut ordningen med tilskudd til lokale musikktiltak (LOK-ordningen). Disse medlemmer mener denne ordningen har vært en svært viktig kilde til midler for et stort antall frivillige konsertarrangører landet over. Disse medlemmer vil peke på at selv om tilskuddene relativt sett har vært små, så har de de fleste steder utløst ytterligere ressurser i form av midler fra kommuner, sponsorer og billettinntekter. Disse medlemmer tar til etterretning at departementet mener arbeidsbyrden for Norsk kulturråd i forbindelse med forvaltningen av ordningen er uforholdsmessig stor. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at de frivillige organisasjonene på musikkområdet har signalisert å kunne forvalte midlene i sammenheng med den forvaltning som der også gjøres med utdeling av frifondmidler.

       Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde og styrke ordningen med et beløp på 6,75 mill. kroner fordelt på Norsk musikkråd med 4,5 mill. kroner (kap. 323 post 78), Norsk jazzforum med 0,75 mill. kroner (kap. 323 post 78), Norsk Rockforbund med 0,75 mill. kroner (kap. 320 post 74) og Norsk folkemusikk og danselag i samarbeid med Landslaget for spelemenn med 0,75 mill. kroner. (kap. 320 post 74).

Dag og tid og Samora

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at tidsskriftene Dag og Tid og Samora er overført til ordningen for ymse tidsskrifter.

Landslaget for spelemenn

       Komiteen vil peke på det omfattende arbeidet Landslaget for spelemenn gjør for norsk folkemusikk. Organisasjonen har vist en offensiv vilje til å utvikle ny virksomhet som kan bidra til utvikling og dynamikk innenfor folkemusikken.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår at organisasjonen får egen plass under post 74 med et samlet beløp på 4 mill. kroner. Beløpet tenkes blant annet å omfatte « Den Norske folkemusikkscena » med 1,25 mill. kroner og Folkelarm med 0,5 mill. kroner. Når organisasjonen settes opp som egen post, reduseres posten « Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner » (også under post 74) med det beløp Landslaget for spelemenn tidligere fikk: 1,8 mill. kroner.

Norsk ungdomssymfoniorkester

       Komiteen viser til den svært positive utviklingen vi ser innenfor ungdoms interesse for klassisk musikk. Norsk ungdomssymfoniorkester spiller i denne sammenheng en særlig rolle som møtested for unge utøvere.

       Komiteens medlem fra Høyre mener den økte interessen blant ungdom tilsier et løft for Norsk ungdoms symfoniorkester og foreslår en økt bevilgning til virksomheten med 1 mill. kroner.

Ungdommens kulturmønstring

       Komiteen vil understreke betydningen av den suksess Ungdommens kulturmønstring har vist seg å bli. Ungdommens kulturmønstring er i dag en viktig inspirasjon for unge over hele landet. Mønstringen dekker hele bredden innenfor kultur og har en åpen og inkluderende form som gir rom for stor variasjon og individuelle uttrykk.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår en økning av midlene for 2007 på 1 mill. kroner.

Norsk folkemusikk og danselag

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 320 post 74 om endring av LOK-ordningen. I overensstemmelse med denne foreslås et tilskudd til lokale konsertarrangement forvaltet av Norsk folkemusikk og danselag i samarbeid med Landslaget for spelemenn på 0,75 mill. kroner.

Norsk Rockforbund

       Komiteen medlem fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 320 post 74 om endring av LOK-ordningen. I overensstemmelse med denne merknaden foreslår dette medlem et tilskudd til bruk ved lokale konsertarrangementer forvaltet av Norsk Rockforbund på 0,75 mill. kroner.

Instrumentfond

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der ordningen med instrumentfond for skolekorps er styrket med 0,5 mill. kroner og utvidet til også å gjelde generasjonskorps i de kommuner som ikke har skolekorps.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvide ordningen med instrumentfond for skolekorps til også å gjelde generasjonskorps i de kommuner som ikke har skolekorps. »

Flerkulturelle formål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Flertallet vil derfor styrke de flerkulturelle institusjonene. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Cosmopolite, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater, til gode.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de hovedprioriteringer som er formulert i innstillingen, hvor betydningen av mangfoldet i kulturen understrekes. Dette flertallet viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har understreket betydningen av flerkulturelle satsinger i kulturlivet. Dette skal oppnås ved:

       Begrunnelsene for et flerkulturelt mangfold er de samme som er formulert i internasjonale rapporter: å definere kulturen som bærer av ulike verdier og identiteter som kan bidra til utveksling, fornyelse, kommunikasjon og kunstnerisk utfoldelse. Dette flertallet er svært tilfreds med at Regjeringen har bestemt at 2008 skal være markeringsår for kulturelt mangfold. Regjeringen legger opp til at det skal utarbeides strategier for helhetlige og konkrete tiltak som kan bidra til en ønsket utvikling. Utgangspunktet må være at også vårt land, nå og i framtiden, vil være pluralistisk - i den forstand at mennesker med ulik kulturbakgrunn og ulikt opphav vil leve sine liv her.

       Dette flertallet peker på at mange av de flerkulturelle satsingene vi har hatt - og har - i Norge, representerer et rikt og viktig tilskudd til kunst- og kulturlivet i landet. Norsk kulturråd med sitt Mosaikk-program, Rikskonsertenes konsertserie med « verdensmusikk », NRKs Migrapolis og Riksteatrets flerkulturelle satsinger hører til disse. Dette flertallet vil framholde at flere virksomheter med flerkulturell profil; stiftelsen Horisont-MELA, Du Store Verden, Nordic Black Theatre, Center for Afrikansk Kulturformidling og Cosmopolite har vokst fram som viktige aktører. Det samme har de to festivalene Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og urfolksfestivalen Riddu Riddu i Kåfjord i Troms. Dette flertallet mener at både disse og andre flerkulturelle aktører vil være viktige samarbeidspartnere, både i arbeidet med Mangfoldsåret og i forhold til å la hele spekteret av flerkulturelle kulturuttrykk komme samfunnet til gode.

       Komiteens medlem fra Venstre styrker de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Støtten fordeles slik på følgende institusjoner:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der flerkulturelle tiltak er styrket med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er særlig viktig å bygge opp under de initiativer som har sprunget ut fra innvandrermiljøene selv, eller som drives med innvandrere som premissleverandører. Flertallet mener dette utgangspunktet må være retningsgivende for det planleggingsarbeidet som nå skal gjøres i forhold til et kulturelt mangfoldsår. Flertallet vil også understreke at institusjoner, eller virksomheter, med bakgrunn i innvandrermiljøene først og fremst skal vurderes ut fra det arbeid som gjøres, og den kvaliteten som vises. Det er derfor et mål at denne typen virksomheter også skal finne sin naturlige plass mellom tradisjonelle norske institusjoner.

       På denne bakgrunn foreslår komiteens medlem fra Høyre følgende budsjettøkninger utover Regjeringens forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune i sin innstilling i forbindelse med ny kulturstrategi for Oslo gir støtte til prosjektet «Snelda». Prosjektet er et initiativ fra blant annet Cosmopolite, Nordic Black Theatre og Stiftelsen Horisont, og dreier seg om å utvikle et område ytterst på Bjørvika-utstikkeren i Oslo som kulturøy/kulturell base. Flertallet merker seg også at Norsk kulturråd støtter prosjektet. Flertallet er positive til initiativet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen bidra til at prosjektet blir realisert.

Stamsund internasjonale teaterfestival

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av å styrke det frie feltet og fremveksten av teaterarbeid over hele landet. Flertallet mener Stamsund internasjonale teaterfestival har vist seg som et spennende forum innenfor teater og dans, som bygger opp under hele teatermiljøet i Nord-Norge.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økning i bevilgningene til festivalen på 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Ole Bull-Akademiet

       Komiteen viser til viktigheten av å styrke folkekulturfeltet i Norge. Komiteen vil særlig peke på Ole Bull-Akademiets virksomhet i forhold til utdanning innenfor folkemusikken, der desentralisert tenkning i stor grad ligger til grunn.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økning til dette formålet på 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Noregs Ungdomslag

       Komiteen understreker viktigheten av den jobben Norges Ungdomslag gjør for å bevare folkedansen som en levende tradisjon i vårt land. Komiteen vil peke på verdien av at folkedansen fortsatt lever mellom mennesker og ikke først og fremst har blitt et kuriosum til scenebruk slik man ser i enkelte andre land. Komiteen mener en levende tradisjon kun kan bibeholdes dersom dansekunnskapen formidles bredt ut til nye generasjoner. Komiteen mener Norges Ungdomslag har særlige forutsetninger for å lykkes i dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det haster med ytterligere å styrke denne siden av Noregs Ungdomslags virksomhet og foreslår derfor en økning til folkedanssatsinga på 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Tou-scene

       Komiteen mener Tou-scene er et viktig forum for utvikling i Stavanger. Komiteen vil også peke på at det mange steder rundt om i landet arbeides med forskjellige typer kreative sentre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i denne sammenheng har Tou-scene nasjonal interesse som eksempel.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor å styrke Tou-scene med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Den norske kirkes kulturmelding « Kunsten å være kirke »

       Komiteen ser svært positivt på at kirkens organer har utredet kirkens forhold til kunst og kultur, og på at Kirkemøtet har besluttet å etablere strukturer som skal sikre en styrking av kirkens rolle som kulturaktør.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at virkeliggjøringen av de vedtak som er fattet i kirkens organer om opprettelse av et nettverk av regionale kirkelige ressurs- og kompetansesentra for kunst og kultur og en instans til å samordne arbeidet i nettverket, vil være avhengig av at staten bidrar til finansieringen. Disse medlemmer mener at departementet bør ta hensyn til de planene som Kirkerådet legger fram, når framtidige forslag til kulturbudsjett utformes.

       Komiteens medlem fra Høyre mener det er behov for et ekstra incitament for å få Kirkens kulturarbeid i gang. Dette medlem foreslår derfor en engangsbevilgning på 8 mill. kroner for 2007 til Kirkerådet som oppstartingsmidler. Dette medlem forutsetter at departementet for senere år kommer tilbake med forslag avpasset de planene som Kirkerådet fremlegger.

Post 75 Kulturprogram

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteen viser til at prøveordningen med kulturkort for ungdom videreføres og styrkes med 2 mill. kroner for å innlemme nye fylkeskommuner i ordningen. Komiteen støtter dette.

       Komiteen har merket seg at det er avsatt 5 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken og at Helse- og omsorgsdepartementet har gjort det samme. Komiteen viser til at kultursatsingen tradisjonelt og i stor utstrekning har imøtekommet den yngre generasjons ønsker og behov på kulturområdet. Komiteen viser til at bevilgningen til Den kulturelle spaserstokk er relativt beskjeden. Komiteen mener likevel det er en viktig satsing som må anses som begynnelsen på en mer bevisst holdning til å utvikle et kulturtilbud som også imøtekommer den eldre generasjons kulturelle ønsker og behov.

       Komiteen støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at « ymse »-poster i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Forum for Kultur og Næringsliv

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har flerdoblet bevilgningen til Forum for kultur og næringsliv. Komiteen er enig i dette, og mener det er viktig å legge til rette for og styrke samarbeidet mellom kulturvirksomheter og det private næringslivet på denne måten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke viktigheten av at kulturlivet ikke kommer i et avhengighetsforhold til offentlige myndigheter, eksempelvis som følge av sterk offentlig finansiering. Disse medlemmer mener derfor det er et sentralt mål i kulturpolitikken å sørge for et mangfold av finansieringskilder som representerer beslutningstagere rekruttert fra forskjellige miljøer. Disse medlemmer mener et viktig tiltak i denne sammenhengen vil være å bidra til å etablere en kultur- og næringslivsorganisasjon sprunget ut fra næringslivet selv. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til organisasjonen « Forum for kultur og næringsliv » som driver et lite, men intensivt og godt forankret arbeid på feltet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener « Forum for Kultur og næringsliv » kan være et godt utgangspunkt for å utvikle en kultur- og næringslivsorganisasjon i vårt land. Disse medlemmer mener at en slik organisasjon også har et egnet utgangspunkt for håndtering av midler rettet mot næringsutvikling på kulturområdet. Det er i denne sammenheng naturlig at også Næringsdepartementet bidrar, og at næringsrettede midler utenfor kulturdepartementets område i senere budsjetter kan kanaliseres inn til virksomheten.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår en økning på 2 mill. kroner ut over Regjeringens budsjett til utvikling av organisasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det å utvikle en kultur- og næringslivsorganisasjon fordrer igangsettelse av en rekke praktiske samarbeidsprosjekter der kunstnere og bedrifter i forskjellige konstellasjoner inviteres til å utvikle felles prosjekter. Dette vil synliggjøre muligheter vi så langt ikke har arbeidet mye med i vårt land, gi viktige erfaringer og utløse betydelige midler til kulturlivet. Disse medlemmer foreslår derfor en ordning lagt til Forum for Kultur og Næringsliv der det kan gis tilskudd til prosjekter der næringslivet stiller opp med minst en halvpart. Dersom ordningen blir vellykket, bør den videreføres i et budsjettmessig samarbeid med Næringsdepartementet.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår at det settes av et beløp på 15 mill. kroner i 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sin merknad på kap. 320 post 85.

Norske festivaler

       Komiteen viser til at festivalfeltet er i sterk vekst. Noen festivaler kan vise til stor vekst og er i dag relativt sett store institusjoner med betydning for det nasjonale kulturlivet innenfor en stor bredde. Et typisk trekk ved festivalene er liten fast bemanning og store krav til effektiv bruk av ressurser. Festivalene er også spredt over hele landet og forholder seg til nokså forskjelligartede kulturelle nedslagsfelt. I dette landskapet kan en nasjonal festivalorganisasjon som Norske festivaler utvikle seg til å bli en viktig og rasjonell møteplass for Festival-Norge.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norske festivaler har i dag så svakt finansieringsgrunnlag at slik utvikling er vanskelig.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økning på 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Nordnorsk Kulturråd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under kap. 323 post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i samråd med fylkeskommunene i Finnmark og Troms legger ned Nordnorsk Kulturråd. Nordland har trukket seg ut fra samarbeidet tidligere. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig. Nordnorsk Kulturråd er et frittstående organ som faglig og økonomisk har hatt stor betydning for kulturlivet i Nord-Norge. Ikke minst i lys av den sterke utviklingen Nord-Norge nå er inne i er det viktig å ha et kompetent og frittstående organ som kan målbære kulturlivets interesser og betydning. Disse medlemmer vil derfor foreslå å videreføre Nordnorsk Kulturråd på tidligere nivå. Disse medlemmer har merket seg de politiske signaler som har kommet og regner med at fylkeskommunene nå også bidrar til en videreføring av virksomheten. Disse medlemmer foreslår derfor bevilget 2 mill. kroner til Nordnorsk Kulturråd, samtidig som det forventes at fylkeskommunene dekker opp de resterende 0,7 mill. kroner som skal til for at virksomheten kommer opp på tidligere nivå. Disse medlemmer har merket seg at det nå er lagt opp til at det i løpet av neste år skal gjøres en gjennomgang av Nordnorsk Kulturråds virksomhet. Disse medlemmer mener det i denne sammenheng er særlig viktig at Nordnorsk Kulturråd ikke er økonomisk presset, og at man kan møte diskusjonen om fremtiden med den nødvendige integritet. Disse medlemmer vil også peke på den sterke utviklingen Nord-Norge er inne i og de muligheter dette gir på kulturområdet.

       Disse medlemmer mener det er lovende at Regjeringen over Utenriksdepartements budsjett har satt av 10 mill. kroner til kulturrelatert virksomhet, herunder en styrking av folk-til-folk-samarbeidet med Russland. Disse medlemmer mener midlene bør legges til Barentssekretaritatet. Disse medlemmer vil peke på at Nordnorsk Kulturråd har særlige forutsetninger for å bidra med de nettverk, og den kompetanse, som skal til for å lykkes i kultursamarbeidet i nord. Disse medlemmer mener derfor det bør legges opp til et nært samarbeid mellom Barentsekretariatet og Nordnorsk Kulturråd. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Nordnorsk Kulturråd til utviklingsarbeid rettet mot Russisk-Norsk kultursamarbeid.

Christiansand Protestfestival

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Christiansand Protestfestival er en arena for debatt, meningsbrytning og et mangfold av kulturytringer. Den er en uavhengig verdifestival mot avmakt og likegyldighet, og for engasjement og handling. Flertallet vil understreke at festivalen er basert på frivillighet.

       Flertallet viser til at Christiansand Protestfestival har utviklet seg til en betydningsfull arena, og kan defineres som en « verdifestival ». Festivalen knytter bånd på tvers av ideologier og ståsted. Debatter, samtaler, performance, konserter, kunstutstillinger og dokumentarfilmer er sentrale ingredienser.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil bevilge 0,25 mill. kroner til Christiansand Protestfestival.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener dette er et viktig tiltak, og foreslår å styrke festivalen med 0,2 mill. kroner.

Utvandrersenteret i Hordaland

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Utvandrersenteret i Hordaland er styrket med 0,2 mill. kroner.

Knut Hamsun-jubileum

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i 2009 er 150 år siden Knut Hamsun ble født, og at det planlegges et Hamsun-jubileum i denne forbindelse. Flertallet viser i den forbindelse til sin merknad om Hamsunsenteret, kap. 320 post 73.

       Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør være et høyt ambisjonsnivå for markeringer som gjelder norske kunstnere som er internasjonalt kjente og som har hatt stor betydning for utviklingen av sin kunstart. Disse medlemmer viser til at det i 2009 er 150 år siden Knut Hamsun ble født. Gjennom sitt forfatterskap bidro Knut Hamsun til å fornye romankunsten, og en rekke av de senere mest kjente forfattere har vist til Hamsun som en betydelig inspirasjonskilde. Etter Henrik Ibsen er Knut Hamsun en av de mest kjente norske kunstnere internasjonalt.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det forut for et så viktig jubileum blir satt av tilstrekkelige ressurser til planleggingen og at det legges til rette for at jubileet kan gjennomføres med et høyt ambisjonsnivå for nasjonale, lokale og internasjonale arrangementer i 2009. Disse medlemmer er kjent med at departementet har gitt Nasjonalbiblioteket i oppgave å stå for markeringen i samarbeid med aktuelle kommuner, kulturinstitusjoner og andre interessenter, og mener at dette kan være en god løsning.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Ibsen/Hamsun-satsing i Grimstad er styrket med 0,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Knut Hamsun er svært viktig for Norge som kulturnasjon, og foreslår å bevilge 0,2 mill. kroner til forberedelsen av jubileet i 2009.

Hauge-Tveitt-jubileum

       Komiteen har merket seg den foreslåtte bevilgningen til feiringen av Hauge-Tveitt-jubileet i 2008. Begge kunstnerne har identiteten sin knyttet til Hardanger, men kunstuttrykkene deres går utover det norske og inn i vår tid. Begge sprengte konvensjonelle grenser og hadde stor betydning både i Norge og i utlandet. Komiteen mener derfor det er viktig at disse kunstnerne får den plassen de fortjener, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at mye av notematerialet til Geirr Tveitt gikk tapt i en brann i 1970. Både arkivmaterialet i NRK og notematerialet som ble berget, må samles, rekonstrueres og restaureres for ettertida. Videre trengs det å systematisere, registrere og oversette diktene til Olav H. Hauge. Komiteen mener derfor at det både er et statlig og et regionalt ansvar å sikre at disse to kunstnernes verker bringes inn i vår tid og gis et rikt etterliv.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at det er bevilget midler til dette jubileet i Regjeringens fremlegg, men ønsker å styrke bevilgningen med 0,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å styrke bevilgningen med 1 mill. kroner.

       Komiteen medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Hauge-Tveitt-jubileet er styrket med 0,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Stiftelsen Arkivet, Kristiansand

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stiftelsen Arkivet er et dokumentasjons- og utdanningssenter om krigsårene og et senter for fremtidsrettet freds- og konfliktforebyggende arbeid. Arkivets arbeid har ført til at de er blitt en attraktiv samarbeidspartner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i denne forbindelse til dette flertallets forslag i budsjettinnstillingen fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen, kap. 255, med forslag om å øke bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med 0,5 mill. kroner utover proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den omfattende virksomheten som drives ved Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Ikke minst er dette et senter der frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økt bevilgning til aktiviteten på 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at for å kunne ivareta og videreutvikle arbeidet, ønsker Kristelig Folkeparti å styrke Arkivet med 3 mill. kroner og viser til budsjettinnstilligen fra kirke,- utdannings- og forskningskomiteen, kap. 225 post 75.

Post 79 Til disposisjon

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, reduserer post 79 Til disposisjon med 1 mill. kroner, og fordeler disse på følgende måte:

       Komiteens medlem fra Høyre kutter statsrådens disposisjonskonto med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti kutter statsrådens disposisjonskonto med 8,9 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.

       Komiteens medlem fra Venstre kutter statsrådens disposisjonskonto med 5,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet (NY)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke støtten til frivillig virksomhet vesentlig. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet må ikke reduseres slik det nå har vært gjort i flere år. Fra 2002 og frem til i dag har posten blitt nærmest utradert. Da Fremskrittspartiet fikk flertall for sitt forslag om omfordeling av overskuddet fra Norsk Tipping, var det en forutsetning fra flertallet at dette ikke skulle medføre en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Imidlertid ser det ut til at dette ikke følges opp. Disse medlemmer mener at de tiltak som ligger på denne posten, bidrar til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.

Post 82 Nobels Fredssenter

       Komiteen viser til at det foreslås et tilskudd til drift av Fredssenteret på 17,3 mill. kroner. Komiteen viser til at denne regjering i likhet med den tidligere regjering således viderefører det statlige tilskuddet på det nivået som gjennom avtale var forutsatt ved etableringen av Fredssenteret.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Nobels Fredssenter mottar statsstøtte på 16,7 mill. kroner for inneværende år, hvorav 14,5 mill. kroner går til husleierelaterte kostnader. Disse medlemmer vil understreke at Nobels Fredssenter har blitt et viktig landemerke internasjonalt som bidrar til å markedsføre Norge som både kultur- og fredsnasjon. I tillegg besøker mange barn og unge senteret og får innblikk i forhold knyttet til mellommenneskelig forståelse og fredsskapende arbeid.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Nobels Fredssenter er styrket med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke Nobels Fredssenter med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i dialog med Nobels Fredssenter komme fram til en løsning som sikrer at Nobels Fredssenter kan fortsette å formidle fredsprisens historie og skape bevissthet om vår forpliktelse til å samarbeide for fred, forsoning, menneskerettigheter og utvikling for alle land og folk. »

Post 83 Stavanger som europeisk kulturby

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen trapper opp bevilgningene til kulturhovedstadprosjektet og således søker å ta igjen tidligere års manglende bevilgninger. Flertallet er tilfreds med at det nå bevilges 40 mill. kroner for 2007 og legger til grunn at det da ifølge Stortingets vedtak Innst.S.nr.248 (2002-2003) gjenstår inntil 40 mill. kroner for 2008. Flertallet støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden vært imot at Stavanger skal være en av EUs europeiske kulturhovedsteder i 2008. Med en totalramme på 300 mill. kroner over flere år, sier det seg selv at dette vil bli et svært kostbart prosjekt for det offentlige. Disse medlemmer mener at dette er en svært usikker satsing og at man bør få på plass de primære behov i befolkningen før man satser på slike kostbare prosjekter som man ikke kjenner nytteverdien av. Disse medlemmer ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner her, og mener at hvis Stavanger ønsker å bli kulturhovedstad, bør de finne sponsorer som dekker hele prosjektet.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres forslag og merknader til Revidert nasjonalbudsjett for 2006 der det ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til hver av de byene som hadde stått sammen med Stavanger i forbindelse med byens søknad om status som europeisk kulturby. Dette medlem viser til at et slikt bidrag vil stimulere til engasjement og medvirkning og spille en viktig rolle når det gjelder å gi « Stavanger 2008 » et nasjonalt preg. Dette medlem foreslår derfor en samlet bevilgning på 8 mill. kroner til Stavanger 2008 til lik fordeling mellom Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Drammen, Bodø, Kristiansand og Fredrikstad.

Post 84 Fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter (NY)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til brede lag av befolkningen som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv, men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

       Disse medlemmer mener at de frivillige og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse til både tilskuere og deltagende. For å sikre en stabil grad av støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål som kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende kunst, etc.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillig og deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet på de virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom. »

Post 85 Fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv (NY)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samtidig kan kulturlivet lære hvordan kulturen i større grad kan spille på lag med sitt publikum.

       Disse medlemmer vil foreslå et fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv med å skape møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. »

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at Regjeringen viderefører kunstnerpolitikken i forhold til godt innarbeidede stipendordninger. Flertallet vil peke på at disse ordningene representerer viktige rammebetingelser for norske kunstneres arbeidsmuligheter, og at hensynet til forutsigbarhet tilsier at endringene fra år til år derfor bør være moderate.

       Flertallet er tilfreds med at Regjeringen viderefører satsingen til kunstnerformål. Statlige økonomiske ordninger som omfatter stipender, garantiinntekter og visningsvederlag for kunstnere er svært viktige for at profesjonelle kunstnere innen mange kunstuttrykk skal kunne ha anstendige levekår og en mer forutsigbar økonomi.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.

       Komiteens medlem fra Venstre ønsker å bevilge 2,5 mill. kroner til denne ordningen, og viser til budsjettinnstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, kap. 275 post 50.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positivt til at det i bevilgningen over denne posten er funnet rom til to nye statsstipender. Flertallet er også fornøyd med at bevilgningen på 1 mill. kroner til kartlegging av kunstneres levekår videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst. »

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdannelse

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagsstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar stipender, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

       På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere. »

Post 74 Garantiinntekter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar garantiinntekter, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

       På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter. »

Post 75 Vederlagsordninger

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

       Komiteen vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk. Dette er et av områdene på kulturområdet som må styrkes slik at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Komiteen mener det er svært viktig at institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang til og opplevelse av dette viktige området på kulturområdet. Komiteen er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

       Komiteen vil også understreke betydningen av at psykisk utviklingshemmede får mulighet til å uttrykke seg gjennom kunstnerisk og kulturell skapende og utøvende virksomhet. I den forbindelse vil komiteen spesielt peke på Trastad Samlinger i Kvæfjord i Troms, med et museum som ivaretar en viktig historie, i tillegg til å være kompetansesenter og utstillingsarena for psykisk utviklingshemmedes kunstneriske aktivitet. Pr. dato er institusjonen på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

       Komiteen viser til det påbegynte arbeidet mellom Kultur- og kirkedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende Trastad Samlinger.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at Regjeringen øker bevilgningen til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg i tråd med intensjonene i Kulturløftet, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Dette er et godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom. Ordningen skal gjelde for all offentlig etablering uavhengig av virksomhetens organisasjonsform og om bygget er leid eller eid.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.

       Komiteen støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.

       Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dok.nr.8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:

       Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag.

       På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg. »

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design

       Komiteen mener det er positivt at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert i Norsk Design og arkitektursenter slik at de sammen kan skape en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Det er positivt at man har arbeidet videre med å utvide samspillet mellom kultur og næring og skape flere muligheter for økt aktivitetsnivå på feltene arkitektur og design.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddet blir styrket med 1,5 mill. kroner som et ledd i en strategi for bedre synliggjøring og styrking av design i offentlig sektor. Flertallet mener det bør være en visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene sammen med en økt satsing på kvalitet i design og arkitektur være et hovedmål. Det er lagt inn en økning på 2 mill. kroner til styrking av arbeidet med byformsentra og andre miljøer som jobber med arkitektur, kunst og design i lokal og regional utvikling. Flertallet støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Post 77 Henie Onstad Kunstsenter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de krevende omstillinger Henie-Onstad Kunstsenter har vært inne i, og den viktige rollen institusjonen spiller innenfor samtidskunsten.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår i lys av dette å øke bevilgningene med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til mange gode tiltak for formidling av billedkunst og kunsthåndverk på denne posten. Flertallet støtter forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

Office for Contemporary Art - OCA

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener OCA i løpet av kort tid har befestet sin posisjon i arbeidet med å formidle norsk kunst i utlandet.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, peker på viktigheten av at OCA kan presentere og formidle et bredt spekter av norsk kvalitetskunst internasjonalt. Dette flertallet er fornøyd med den betydelige kultursatsingen som Utenriksdepartementet legger opp til, og viser til at dette også gir OCA et godt grunnlag for sitt arbeid.

       Komiteens medlem fra Høyre vil peke på at denne virksomheten er kostnadskrevende og at det fortsatt er behov for å oppjustere satsingen på området. Dette medlem foreslår derfor å styrke OCA med 2,5 mill. kroner i økte bevilgninger ut over Regjeringens budsjett.

Vestfossen kunstlaboratorium

       Komiteen viser til den oppmerksomhet virksomheten ved Vestfossen kunstlaboratorium har hatt, og det store private engasjementet som er lagt ned for å få galleriet i gang. Komiteen mener også at kunstlaboratoriet er en viktig faktor i utviklingen av Vestfossenområdet, og således et godt eksempel i forhold til kultursatsing som element i næring og stedsutvikling.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår 0,5 mill. kroner i økt bevilgning ut over Regjeringens budsjett.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er svært tilfreds med Regjeringens sterke satsing på kultur, med viktige løft på blant annet musikkområdet. Dette innebærer at alle typer musikkgenre og uttrykk får økte rammer, og ikke minst er det frie musikkfeltet godt ivaretatt. Musikk får sine bevilgninger over flere budsjettkapitler; blant annet over kap. 320 post 50 Norsk kulturfond og over post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Flertallet støtter dette.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Rikskonsertene har fått et løft, blant annet som følge av at 5.4 mill. er omdisponert fra Norsk kulturfond, kap. 320 post 50 Tilskuddsordningen for lokale konsertarrangører.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Rikskonsertene er en viktig institusjon for musikkformidling, ikke minst fordi institusjonen gir publikum mulighet til å møte musikk av høy kvalitet fra andre land og kulturer. Det er etter dette flertallets mening viktig at Rikskonsertene har en god dialog med lokale konsertarrangører både om repertoar og markedsføring. Dette flertallet vil også framholde at skolekonsertordningen, som Rikskonsertene har ansvar for, er en viktig formidler av musikk til barn og unge.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

       Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag om å fjerne tilskuddsordningen for Lokale musikktiltak (LOK-ordningen). I henhold til budsjettproposisjonen er 5,4 mill. kroner i denne anledning overført Rikskonsertene. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å videreføre ordningen med 6,75 mill. kroner i regi av Norsk musikkråd, Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund og Landslaget for spelemenn/Norsk folkemusikk og danselag. Disse medlemmer foreslår i lys av dette et kutt på Rikskonsertenes overføring på 5,4 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale institusjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at tre av de fem regionale symfoniorkestrene, Stavanger, Trondheim og Kristiansand, har fått et løft på årets budsjett. Symfoniorkestrene er viktige motorer i det regionale musikklivet, med mulighet til å bruke sine ressurser på fleksible måter innen ulike musikkuttrykk.

       Flertallet vil imidlertid understreke betydningen av at man gjennomgår orkestrenes bemanning med tanke på å styrke de som er svakest utbygd, slik blant annet Kirke- og kulturdepartementets symfoniorkesterutredning « Ny orkestersatsing, kvantitativt og kvalitativt » fra 2001 tar til orde for.

       Flertallet støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bemanningen i Tromsø symfoniorkester er svært lav til symfoniorkester å være. Disse medlemmer viser også til de potensialer dette orkesteret har i forhold til samarbeid med andre aktører i Tromsøs kulturliv, eksempelvis i forhold til opera.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økt bevilgning til Tromsø symfoniorkester på 1 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

       Komiteen er tilfreds med at Kultur- og kirkedepartementet fører videre satsingen på knutepunktinstitusjoner innen musikkfeltet. Komiteen merker seg spesielt at det er satt av midler til to nye knutepunktfestivaler innen rock og blues for 2007. Komiteen ser positivt på at Regjeringen med en slik satsing gir et viktig løft for disse musikksjangrene. Komiteen støtter Regjeringens forslag.

       Komiteen understreker at det er viktig at utvalgte kulturinstitusjoner blir tildelt knutepunktstatus. Det gir disse institusjonene forutsigbare økonomiske rammer, og tillegger samtidig institusjonene et ansvar knyttet både til funksjon og kvalitet. Komiteen ser at særlig mange festivaler har lyktes i å utvikle høy kunstnerisk kvalitet i sine programsatsinger, kombinert med gode publikumstall. Komiteen ber Regjeringen se på hvordan utvalgte, spesielle festivaler på egnet tidspunkt kan bli vurdert for knutepunktstatus, jf. behandlinga av Kulturmeldinga ( Innst.S.nr.155 (2003-2004)).

Festspillene i Elverum

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den betydningen Festspillene i Elverum har for unge utøvere. Festspillene har vært inne i en god utvikling og er et av høydepunktene på kulturkalenderen i Innlands-Norge.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår å styrke aktiviteten og foreslår bevilget 0,5 mill. kroner ekstra utover Regjeringens budsjett.

Olavsfestdagene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den sterke veksten Olavsfestdagene kan vise til. Flertallet mener festivalen i kraft av sin forankring til Olavstradisjonen spiller en særlig rolle i det norske festivallandskapet. Flertallet har merket seg samarbeidet med andre institusjoner, ikke minst med virksomhetene på Stiklestad.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener dette samarbeidet bør styrkes. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning i forhold til Regjeringens budsjett på 0,75 mill. kroner.

Ultima, Oslo Contemporary Music Festival

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Ultima-festivalen vil få en stadig større betydning for eksponeringen av samtidsuttrykk i vårt land. Festivalen er en av få i sitt slag, og den viktigste markeringen innenfor dette feltet i nordisk sammenheng.

       Komiteens medlem fra Høyre mener det vil være riktig å styrke festivalen i årene som kommer, og foreslår i tråd med dette en økning på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på at Landsdelsmusikerne i Nord-Norge (LINN) har fått et løft på vel 3,5 mill. kroner på årets budsjett. Ca. 2,5 mill. kroner av disse kommer fra omdisponering av statlig tilskudd til Nordnorsk Kulturråd, etter at de tre nordnorske fylkene ga Kultur- og kirkedepartementet beskjed om at man ikke lenger ønsker å svare for sin regionale del til rådet. Flertallet støtter forslaget om at 2 mill. kroner av det omdisponerte statlige beløp skal øremerkes støtte til frie profesjonelle kunstnere i Nord-Norge. Flertallet vil foreslå at dette beløpet disponeres på følgende måte; 1 mill. kroner øremerkes Festspillene Turné, som er en produksjons- og turnéstøtteenhet innenfor LINN for det frie, profesjonelle musikklivet i Nord-Norge. 1 mill. kroner bevilges Nordnorsk Kulturråd, som prosjektpott til frie kunstnere innen ulike kunstuttrykk. Nordnorsk Kulturråd har etter rådslagning med de nordnorske fylkene besluttet å opprettholde sin virksomhet i 2007 og vil i løpet av året gjennomgå sin organisasjon og virksomhet. Flertallet forutsetter at de nordnorske fylkene bevilger det resterende beløp til Nordnorsk Kulturråd, som omfatter driftsstøtte til kunstnerorganisasjonene, samt administrasjon av rådets virksomhet.

       Flertallet foreslår at 1 mill. kroner overføres fra det øremerkede beløp på 2 mill. kroner til Festspillene Turné under Landsdelsmusikerordningen, kap. 323 post 74, til prosjektpott øremerket frie kunstnere på NNKRs budsjett, kap. 320 post 78.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten. I utgangspunktet bør det ikke være en offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig.

Post 78 Ymse faste vedtak

       Komiteen er tilfreds med at mange gode musikkformål har fått støtte under denne budsjettposten, blant annet Grieg-selskapet, TrondheimSolistene, Riksscene for folkemusikk og folkedans i Oslo, Opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim og Rock City Namsos. Særlig positivt er det, etter komiteens mening, at Trondheim Jazzorkester er kommet inn på statsbudsjettet med en fast årlig støtte. Dette er en viktig bevilgning til både en spennende musikksjanger og et orkester som holder et høyt kunstnerisk nivå. Komiteen støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er forutsatt, jf. B.innst.S.nr.2 (2005-2006), at en scene for folkemusikk og folkedans vil være et viktig element i realiseringen av Schous-kvartalet i Oslo som kulturarena. Andre elementer i kulturarenaen planlegges av Oslo kommune. I og med at Oslo kommune skulle forhandle med eier av Schous-kvartalet, KLP Eiendom AS, om leie av lokaler, fikk kommunen fullmakt av Kultur- og kirkedepartementet til å forhandle frem utkast til leieavtale på scenen for folkemusikk og folkedans. Flertallet viser til at utkast til leieavtale foreligger, og er til behandling i departementet. Initiativtakerne til nasjonal scene for folkemusikk og folkedans vil om kort tid etablere en egen stiftelse med formål å videreføre arbeidet med etablering av scenen. Departementet tar sikte på at stiftelsen vil ivareta brukernes interesser i den videre prosjektering av lokaler for en nasjonal folkemusikk og folkedansscene i Schous-kvartalet. Stiftelsen vil være mottaker av departementets tilskudd til etablering av scenen (jf. kap. 323 Musikkformål post 78 Ymse faste tiltak), og det forutsettes at midlene i hovedsak skal gå til aktivitetsrettede og publikumsbyggende tiltak.

Trondheimssolistene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddet til Trondheimssolistene som tidligere er gitt under flere poster, er videreført på 2006-nivå og samlet under kap. 323 post 78 med i alt kr 1.531 000. Det er foretatt følgende omdisponeringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av å bygge opp gode frittstående ensembler i vårt land. Disse medlemmer mener Trondheimssolistene spiller en viktig rolle i norsk sammenheng og at ensemblet over tid har styrket sin virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor en 0,5 mill. kroner i økning av budsjettet utover Regjeringens forslag.

Trondheim jazzorkester

       Komiteens medlem fra Høyre viser til det gode jazzmiljøet som er i Trondheim generelt og til utdanningen i byen innenfor genren spesielt. Dette medlem mener et godt utbygget jazzorkester vil være en viktig drivkraft og foreslår derfor en økning til dette formålet på en 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Det Norske Kammerorkester

       Komiteens medlem fra Høyre mener det er viktig å styrke de frie ensemblene innenfor musikk og teater. Det Norske Kammerorkester driver en fremragende virksomhet i inn- og utland der landets fremste musikalske krefter er involvert. Dette medlem mener det er naturlig å bygge videre på dette og foreslår en økning på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Dissimilis

       Komiteen viser til det omfattende arbeidet Dissimilis kompetansesenter gjør. Komiteen viser også til høringene der det ble redegjort for Dissimilis økonomi og virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Dissimilis har en tander økonomi der blant annet bortfallet av spilleinntekter kan få store følger. Disse medlemmer mener Dissimilis representerer en virksomhet som bør gjøres tilgjengelig for flere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår derfor en økt bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Dissimilis er styrket med 0,5 mill. kroner.

Norsk musikkråd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere merknader der det er redegjort for videreføring av ordningen med tilskudd til lokale musikktiltak. Videreføringen er foreslått i regi av de frivillige organisasjonene på området (Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund, Landslaget for Spelemenn og Norsk musikkråd). Disse medlemmer foreslår i tråd med dette å øke bevilgningen til Norsk Musikkråd med 4,5 mill. kroner til bruk i den videreførte LOK-ordningen.

Norsk jazzforum

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere merknader der det er redegjort for videreføringen av ordningen med tilskudd til lokale musikktiltak. Videreføringen er foreslått i regi av de frivillige organisasjonene på området (Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund, Norsk Musikkråd, og Landslaget for Spelemenn/Norsk folkemusikk og danselag). Disse medlemmer foreslår i tråd med dette å øke bevilgningen til Norsk jazzforum med 0,75 mill. kroner utover Regjeringens budsjett, til bruk i den videreførte LOK-ordningen.

Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner

       Komiteens medlem fra Høyre viser til merknad under kap. 320 post 74 der det foreslås å opprette en egen post for Landslaget for Spelemenn. I tråd med dette reduseres nærværende post med 0,7 mill. kroner som var Landslaget for Spelemens bevilgning.

Grieg-markeringen 2007

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de foreliggende søknader og programplaner fra Grieg07. Dette medlem mener markeringen av 100-årsminnet for Edvard Griegs bortgang er en viktig anledning Norge som nasjon bør tillegge vekt, det være seg i Norge eller i utlandet.

       Komiteens medlem fra Høyre mener Grieg07s budsjett i lys av dette bør styrkes og foreslår en økt bevilgning på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.

Musikkens venner

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Musikkens Venner er styrket med 0,4 mill. kroner.

Andre musikksatsinger

       Komiteen vil særlig holde fram bevilgningen på 1 mill. kroner, som første delbevilgning over Kap. 320 post 50, Norsk kulturfond, til en treårig forsøksordning for profesjonalisering av kor og vokalensembler. Komiteen vil understreke betydningen av at det legges opp til prosedyrer for utprøving av ordningen som kan gi erfaringer med ulike modeller for profesjonalisering, som igjen kan gi gode retningslinjer for videre styrking av kor- og vokalfeltet.

       Komiteen vil i den forbindelse vise til at et utvalg i regi av Norsk korforbund har satt i gang et arbeid vedrørende kvalitetsheving av korfeltet, og komiteen vil peke på at en dialog mellom Norsk kulturråd og korforbundet derfor kan være nyttig.

       Komiteen legger til grunn at forsøksordningen vil bli evaluert på egnet måte av Norsk kulturråd i etterkant av forsøksperioden. Komiteen støtter Regjeringens fremlegg.

Music Export Norway

       Komiteen viser til at Music Export Norway, gjennom en treårig finansieringsavtale med Innovasjon Norge fra 2004, har arbeidet for promotering av norsk musikk i utlandet, et arbeid som har ført til økt interesse for norske artister og musikere internasjonalt. Komiteen ber Regjeringen vurdere om, og i hvilken form, den statlige støtten til Music Export Norway kan videreføres.

Det Norske Solistkor

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Det Norske Solistkor, som landets eneste frittstående profesjonelle kor, er til stor inspirasjon for hele landets musikkliv.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener den mest effektive måten å bygge opp et profesjonelt kor på, er å satse på Det Norske Solistkor som allerede har det organisatoriske apparatet og profesjonelle sangere.

Stavanger Symfoniorkester

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stavanger Symfoniorkester har en treårig avtale med Stavanger 2008 om etablering av kirkemusikkensemblet Sounds from the Cathedral. Disse medlemmer vil understreke at prosjektet er en spennende satsing, som bygger på samarbeid mellom fast ansatte musikere og frilansere. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at prosjektet følges opp med bevilgninger i årene som kommer for at det skal få varig effekt.

Oslo Camerata

       Komiteen vil påpeke at kammerorkesteret Oslo Camerata er veletablert og holder høy kunstnerisk kvalitet. Orkesteret har sitt opphav i miljøet rundt Barratt Due musikkinstitutt. Siden Oslo Camerata ble grunnlagt i 1997 har orkesteret gjort seg stadig mer bemerket, ikke minst etter sine hyppige utenlandsturneer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i dag mottar Oslo Camerata støtte via Norsk kulturråd, noe som fører til liten forutsigbarhet i forbindelse med tildeling av støtte. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere om Oslo Camerata kan få støtte på annet vis, som sikrer større forutsigbarhet for orkesteret, og ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte angående dette.

       Komiteens medlem fra Høyre mener Oslo Camerata bør komme inn med fast bevilgning på statsbudsjettet og foreslår dette med et beløp på 0,7 mill. kroner.

Kompetansebyggende tiltak - folkekultur

       Komiteen vil fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd, gis økonomisk rom for aktivitet.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å styrke arbeidet med etablering av riksscene for folkemusikk og folkedans med 3 mill. kroner over kap. 323 post 78.

       Videre vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, påpeke at det finnes i dag store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner over kap. 323 post 78 til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslås det i det alternative budsjettet å styrke arbeidet knyttet til folkemusikk og -dans ved regionale arkiv med 1,5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Rådet for folkemusikk og folkedans er styrket med 0,5 mill. kroner.

4.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteen har merket seg at Riksteatret opprettholder et bredt tilbud, både med hensyn til repertoar og spillesteder. Komiteen vil ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid - formelt og uformelt - mellom Riksteatret, andre teatre og frie grupper.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med den økte bevilgningen til Riksteatret, og særlig at en betydelig del av denne bevilgningen er øremerket videre utvikling av Riksteatrets samarbeid med andre teatre og frie grupper. Flertallet mener videre at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at arbeidene ved Den Norske Opera er i full gang, og at prosjektet per august 2006 var økonomisk og framdriftsmessig i samsvar med prosjektets budsjetter og fremdriftsplaner. Flertallet registrerer sågar at prosjektkostnadene p.t. ligger noe under budsjettert ramme. Flertallet merker seg videre at 2007 blir et svært viktig år for Operaen. I tillegg til bygningstekniske « milepæler » vil også Operaen drive et omfattende omstillingsarbeid knyttet til innflytting i nytt bygg. Flertallet er tilfreds med den økte bevilgningen til Operaen.

       Flertallet vil understreke betydningen av at styrkingen av Den Norske Opera også må føre til nyskaping med hensyn til operaen som kunstuttrykk.

       Videre merker komiteen seg at Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nasjonale Scene har dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings- og vedlikeholdsbehov i teaterbygg og teknisk utstyr. Komiteen støtter derfor at det på bakgrunn av framlagte planer er foreslått til sammen 7 mill. kroner i ekstraordinært rehabiliteringstilskudd til de nevnte institusjonene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.

       Disse medlemmer mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får glede av.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for Operaen - med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at skuespillere har gode arbeidsforhold, og at også eldre skuespillere har muligheten til å utøve sitt yrke. Flertallet har merket seg at det er et problem for mange eldre skuespillere, særlig kvinner, å få roller ved våre teatre.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak om kunstnernes levekår, og mener at dette spørsmål har en naturlig plass i denne sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det i denne sammenheng blant annet kan være fruktbart å se på hvordan man i Sverige har tilrettelagt ordninger som sikrer at også eldre skuespillere har mulighet til å praktisere sitt yrke.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem sak vedrørende hvordan man kan bedre arbeidsforholdene for eldre skuespillere. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dansere ved Nasjonalballetten og Carte Blanche har egne pensjonsordninger. Flertallet viser til at de fleste dansere er frilansere, og at de dermed ofte kun har krav på grunnpensjon ved fylte 67 år.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak om kunstnernes levekår, og mener at dette spørsmålet har en naturlig plass i denne sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at dansere også får likeverdige pensjonsvilkår. De kan ikke som andre yrkesgrupper regne med å utøve sitt yrke helt frem til ordinær pensjonsalder, det er derfor viktig at dette blir utredet, slik at man sikrer også dansere en mulighet til en anstendig pensjon.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem sak om dansernes pensjonsordninger. »

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, og er glad for at den lovte opptrappingen til bl.a. Hålogaland Teater, Nordland Teater og Carte Blanche fortsetter. Det er viktig med forutsigbare og økte rammer for å fremme kvalitet og realisere de enkelte institusjonenes potensial. Flertallet støtter derfor at tilskuddet til alle regions-/landsdelsinstitusjonene er økt for 2007. Flertallet merker seg også at halvparten av den økte bevilgningen til Agder Teater går til driften av teatrets utescene i Fjæreheia.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til regions- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil i likhet med under post 70 utfordre regions- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.

Barne- og ungdomsteateret ved Rogaland Teater (BUT)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av det arbeidet som utføres ved Barne- og ungdomsteateret (BUT) ved Rogaland Teater. BUT er et viktig tilbud for barn og unge. Etterspørselen etter plass i BUT er per i dag mye større enn det tilbudet teatret kan gi. BUT har selv signalisert at økte bevilgninger vil gå til videreutvikling av BUT i den renoverte Turnhallen, nye stillinger, manusbank og til å kutte ventelister.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Rogaland Teater under regjeringen Bondevik II fikk midler til å ruste opp et eget sceneanlegg for barneteateret. Disse medlemmer viser til at Rogaland teater har en særlig satsing på barneteater som de er alene om i norsk sammenheng.

       Komiteens medlem fra Høyre mener dette er en viktig aktivitet å følge opp og foreslår derfor en økt bevilgning til Rogaland teater på 2 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det er foreslått 2,9 mill. kroner til barne- og ungdomsteateret ved Rogaland Teater.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 1 mill. kroner til dette formål.

Teater Ibsen

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behovet for en styrket nasjonal Ibsen-satsing. Teater Ibsen har, som lokalisert i Henrik Ibsens fødeby, et særlig ansvar og en særlig mulighet til å formidle Henrik Ibsens dramatikk. Disse medlemmer har merket seg at teateret innenfor begrensede ressurser har arbeidet godt for å få dette til.

       Som ett av flere elementer i det videre Ibsen-arbeidet foreslår derfor komiteens medlem fra Høyre å styrke Teater Ibsens budsjett med 2 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Post 73 Region- og distriktsopera

       Komiteen mener det er viktig at kunst- og kulturinstitusjoner som mottar offentlig støtte i størst mulig grad begrenser sine administrasjonskostnader, slik at støtten - så langt som mulig - brukes til kunstnerisk og kulturell aktivitet. Komiteen støtter derfor Regjeringens påpekning om at regionoperaene skal følge et slikt prinsipp. Komiteen merker seg at tilskuddene til bl.a. Operaen i Kristiansund, Opera Sør, Ringsakeroperaen og Steinvikholm Musikkteater har økt for 2007.

       Videre noterer komiteen seg at stiftelsen Den Nye Opera ble etablert i 2006, som et ledd i etableringen av en profesjonell regionopera i Bergen. Komiteen er glad for at det etableres et forpliktende samarbeid mellom relevante institusjoner på kulturfeltet i regionen, noe som også har vært en forutsetning for økte statlige tilskudd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeidepartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet, har merket seg at tilskuddet til Vest-Norges Opera er redusert for 2007. Flertallet er kjent med at Vest-Norges Opera er i dialog med Den Nye Opera om former for samarbeid, og legger til grunn at disse forholdene avklares i løpet av 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Opera Vest har innledet et positivt samarbeid med stiftelsen, men at Vest-Norges Opera foreløpig har vært avventende til et eventuelt samarbeid med stiftelsen, og at tilskuddet til Vest-Norges Opera er redusert for 2007. Disse medlemmer forutsetter at dette forholdet avklares i løpet av 2007.

Opera Nordfjord

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den store jobben Opera Nordfjord har gjort gjennom mange år. Opera Nordfjord spiller en sentral rolle for musikkmiljøet i sin region.

       Flertallet mener at aktivitetsnivået ved de enkelte operatiltakene som hovedregel må tillegges stor vekt når det gjelder utviklingen av driftstilskuddet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at bevilgningen til Opera Nordfjord for 2007 øker til 1,33 mill. kroner, noe som grovt sett bare innebærer en justering ut fra forventet pris- og lønnsvekst. Sammenlignbare operatiltak får en prosentvis større økning i tilskudd. Dette er urimelig, ikke minst sett på bakgrunn av at driftstilskuddet til Opera Nordfjord relativt sett er lavest dersom en beregner driftstilskudd per tilskuer.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økt bevilgning utover Regjeringens forslag på 0,5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, og foreslår å styrke bevilgningen til Opera Nordfjord med 0,2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å styrke bevilgningen til Opera Nordfjord med 0,2 mill. kroner.

Post 75 Dans

       Komiteen registrerer at Dansens Hus har inngått kontrakt for permanente lokaler i Vulkan-bygget i Oslo, og at bygget etter planen skal tas i bruk i løpet av 2007. Komiteen mener at dette vil være et svært viktig tilskudd til dansescenen og for dans som kulturuttrykk i Norge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter derfor økningen i tilskudd, og er glade for at det planlegges en gjennomgang av prosjektet for å sikre at mest mulig av tilskuddet går til kunstnerisk aktivitet.

       Flertallet merker seg også at tilskuddene til Gratis Daglig Trening og Stellaris DansTeater er styrket for 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet, samtidig som man også « spisser » den offentlige innsatsen. Videre merker flertallet seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes, og støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

Nord-Trøndelag teater

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddet til Nord-Trøndelag teater er økt med sikte på videre oppbygging mot status som region-/landsdelsinstitusjon.

Barn og unge

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av barns og unges kulturaktivitet på lokalt nivå. Den frivillige virksomheten som drives i denne sammenheng er av avgjørende betydning.

Stella Polaris

       Komiteen legger vekt på å styrke det frie feltet innenfor musikk og teater. Stella Polaris har etter hvert en lang historie som den fremste norske eksponenten innenfor sin genre, nemlig det middelalderinspirerte gateteateret. Komiteen har også merket seg hvordan Stella Polaris involverer ungdom og frivillige organisasjoner i sitt mangslungne arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener Stella Polaris bør styrkes og foreslår en økt bevilgning med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Cirka Teater

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på å styrke det frie feltet innenfor musikk og teater. Cirka Teater representerer en særegen form og har en lang historie som den fremste norske eksponenten innenfor sin genre. Flertallet har merket seg at Cirka Teater i økende grad også benyttes i samarbeid med andre institusjoner.

       Komiteens medlem fra Høyre mener det er svært ønskelig å styrke Cirka Teaters virksomhet og foreslår derfor å øke bevilgningen til teaterets virksomhet med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Brageteateret

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på å styrke det frie feltet innenfor teaterområdet.

       Komiteen viser til at Brageteateret spiller en viktig rolle som scene for et stadig større lokalt publikum.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår en økning på 0,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

BIT-teatergarasjen

       Komiteen legger vekt på å styrke det frie feltet innenfor musikk og teater i Norge. Dette medlem viser til den omfattende virksomheten som drives i, og fra, BIT-teatergarasjen. Institusjonen har drevet for små midler i mange år og har opparbeidet fremragende kompetanse på sitt felt. Komiteen viser til at BIT-teatergarasjens virksomhet har bidratt til å løfte frem flere av de frie gruppene innenfor teater og dans som nå er aktive. Komiteen mener BIT- teatergarasjen spiller en svært viktig rolle for uttrykk innenfor sin genre.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor å øke bevilgningen til teateret med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.

Norsk teaterråd

       Komiteen viser til at Norsk teaterråd er Norges amatørteaters organisasjonsmessige overbygning. Komiteen støtter det arbeid organisasjonen har gjort gjennom de senere årene for å åpne for nye medlemmer og utarbeide tildelingskriterier som avspeiler aktiviteten rundt om i landet. Komiteen viser til at Norsk teaterråd utfører en rekke viktige fellesoppgaver for amatørteateret i Norge. Komiteen viser også til viktigheten av å styrke det frivillige teaterarbeidet i lokalsamfunnene.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor å øke budsjettet med 1,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

       Komiteen er kjent med at Norsk teaterråd har behov for å videreutvikle, oppdatere og digitalisere den nettbaserte manusdatabasen DRAMAS. Denne databasen blir benyttet av amatørteatergrupper, studenter og skoleverket.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til dette formål (DRAMAS) over kap. 315 post 72.

Nettverk for scenekunst

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av å styrke det frie teaterfeltet i vårt land. Flertallet viser til at Nettverk for scenekunst er et fellesskap mellom Black Box, Avantgarden og BIT-teatergarasjen til bruk for felles turneer prosjektutvikling etc. Flertallet mener dette er et godt bidrag til nedslagsfeltet til flere frie grupper innenfor teater og dans.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økt bevilgning til nettverket på 2,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

4.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

       Komiteen registrerer med tilfredshet at denne budsjettposten har økt noe. Det arbeidet som gjøres både i ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, men også ute i arkivene, bibliotekene og museene, er svært viktig. Ikke minst fordi det bidrar til å ta vare på kulturarven vår. Det ligger svært mye verdifullt materiale rundt om i det ganske land, derfor er det viktig at ABM-utvikling bidrar til at det fokuseres på både læring og formidling på de ulike feltene.

Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak

       Komiteen vil påpeke at ABM-utvikling nå får økninger på post 73 Prosjekt og utviklingstiltak med ca 4 mill. kroner fra budsjett for inneværende år. Komiteen vil understreke at disse midlene er avgjørende for å sikre gjennomføringen av viktige prosesser i forbindelse med ABM-reformen. Dette henspiller ikke minst på tiltak for å fremme læring og formidling i arkiv, bibliotek og museum, utprøving av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum, utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester og utvikling av det sømløse bibliotek mv.

Private arkiver

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringa om å følge opp den vedtatte opptrappingsplanen for arkiv, bibliotek og museum.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til tidligere merknader i forbindelse med tidligere års statsbudsjett og i innstillingen til Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling kan drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt, jf. B.innst.S.nr.2 (2003-2004), B.innst.S.nr.2 (2004-2005) og Innst.S.nr.55 (2003-2004).

       Dette flertallet viser til at det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet etablering av en støtteordning for bevaring og formidling av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv.

4.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

       Komiteen vil understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet. I de store byene har bibliotekene mulighet for å spille en viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoriteter, og som viktige kilder for innvandrere for tilgang til litteratur og informasjon om og fra deres respektive hjemland og kulturer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser på folkebibliotekene som den viktigste ikke-kommersielle kulturarena og kulturelle møteplass som finnes i alle landets kommuner.

Tegnspråk

       Komiteen viser til at Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i kontakt vedrørende spørsmålet om tegnspråkets status i Norge. Den videre oppfølgingen vil skje i tett samarbeid med de døves organisasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det foreliggende budsjettforslaget ikke omtaler tegnspråk som offisielt språk, og viser i den forbindelse til merknaden i forbindelse med B.innst.S.nr.2 (2005-2006):

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at flertallsinnstillingen følges opp.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteen er enig i at Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen støtter den økte bevilgningen til Nasjonalbiblioteket for at institusjonen skal styrke arbeidet med å digitalisere samlingene. Dette er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

       Komiteen merker seg også at fordelingen av midler mellom Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) kan justeres grunnet at Nasjonalbiblioteket utfører oppgaver som i utgangspunktet ligger under NLBs ansvarsområde.

       Videre merker komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, seg at den nye organisasjons- og styringsmodellen for Språkrådet er på plass. Flertallet mener det er viktig å øke bevisstheten om norsk språk - både nynorsk og bokmål - og støtter den økte bevilgningen øremerket konsulenttjenesten for offentlig språkbruk.

       Komiteen vil peke på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv og vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

       Flertallet viser til behandlinga av St.meld. nr. 30 (2004-2005), Innst.S.nr.264 (2004-2005) der komiteen uttaler følgende:

       Flertallet mener tiltaket er interessant som en del av nordområdesatsinga.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.

Nasjonalbiblioteket

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Bondevik II opprettet en innkjøpsordning for illustrasjoner som ble lagt inn i Nasjonalbibliotekets budsjett.

       Komiteens medlem fra Høyre mener det haster med å få på plass en styrket ordning og foreslår derfor en ekstra bevilgning til innkjøp av illustrasjoner på 0,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 73 Noregs Mållag

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt. Flertallet merker seg at den økte bevilgningen fra 2006 - knyttet til lagets 100-årsjubileum - videreføres i 2007 til prosjekter som kan stimulere til økt bruk av nynorsk. Flertallet mener dette er en riktig prioritering, og støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs Mållag bør finansieres på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Post 74 Det norske Samlaget

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur er viktig, og opprettholder et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene i tiden som kommer.

       Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Post 75 Språkteknologi, Norsk ordbok mv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere års merknader, og støtter det økte tilskuddet til Norsk Ordbok 2014, for å sikre at verket kan foreligge komplett i jubileumsåret 2014. Videre merker flertallet seg at bevilgninger under denne posten også dekker tilskudd til arbeidet med å digitalisere de fire opprinnelige bindene av Norsk Riksmålsordbok.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det nå er viktig å få fortgang i arbeidet med Det Norske Akademis Store ordbok. Disse medlemmer er klar over at prosjektet sliter med de opprinnelige budsjettrammene. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at boken vil være et nøkkelverk for norsk språk og at det er nødvendig å holde opp trykket i prosjektet dersom ikke verket skal forsinkes.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en økt bevilgning på 2,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Post 76 Ibsen-pris m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg orienteringen om etablering av Den Internasjonale Ibsen-prisen, og støtter denne. Prisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Videre er det satt av midler til stipendier til ulike Ibsen-prosjekter over hele verden, noe som understreker at Norge er med på å ta vare på arven etter Ibsen. Flertallet vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter Ibsen-satsingen og mener at en Ibsen pris kan være et positivt element i en større strategi. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at statuttene er svært vide. Disse medlemmer vil påpeke manglende satsinger på andre Ibsen-prosjekter og mener opprettelsen av en Ibsen-pris ikke er en riktig prioritering nå.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det bevilges til sammen 6 mill. kroner til videreføring av ulike tiltak i forbindelse med Ibsen-markeringen i 2006, blant annet til videreføring og utvikling av internettstedet ibsen.net, kostnader knyttet til avvikling av Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen og Ibsen-året AS, og tilskudd til prosjektet Henrik Ibsens Skrifter. Flertallet vil understreke viktigheten av at arbeidet med Henrik Ibsens Skrifter kan fullføres, og at de offentlige bevilgningene samsvarer med dette.

       Komiteen støtter en utvidelse og opptrapping av ordningen med bibliotektjeneste i fengsler, og er glad for at man følger opp bevilgningen fra Revidert statsbudsjett 2006.

       Videre mener komiteen at prosjektet « Leser søker bok » gjør et viktig arbeid for å fremme lesing, særlig blant barn og unge.

       Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kap. 321 post 50 vedrørende prosjektet « Leser søker bok ».

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter videreføringen av prosjektet.

       Bokbyene har etter hvert opparbeidet seg en viktig posisjon som kulturelle møteplasser i Norge, og flertallet støtter de økte bevilgningene, men vil påpeke at en ev. utvidelse av bokby-arrangementene vil kreve en noe større offentlig innsats.

       Flertallet merker seg at det foreslås økninger til tiltak rettet mot minoriteter, blant annet Agenda X og Det flerspråklige bibliotek. Flertallet vil understreke at slike slike tiltak er svært positive, og at dette er målrettede tiltak som fremmer god integrering.

       Videre merker flertallet seg at en rekke enkelttiltak under denne posten styrkes, og støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til post 78 Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det bevilges penger til og som fremkommer under denne posten, er utgått på dato og skulle vært fjernet for lenge siden.

Ibsen-markeringen 2006/Ibsen-skrifter

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Ibsen-året 2006 ligger an til å bli en stor suksess. Arrangementene året igjennom har løftet frem Henrik Ibsens forfatterskap og økt bevisstheten om dette, ikke minst i eget land. Året har også illustrert hvilket ansvar Norge som nasjon har for å forvalte et av litteraturhistoriens fremste forfatterskap. Frem mot 2006 er Henrik Ibsens leilighet i Arbiensgate, sammen med Ibsen-museet kommet på plass. Ibsen-arbeidet, så vel musealt som formidlingsmessig, er også styrket i Grimstad og Skien. Disse medlemmer mener det nå er viktig å få på plass en langsiktig strategi når det gjelder forvaltningen av Ibsens forfatterskap. Tanken om å se de viktigste Ibsen-relaterte virksomhetene i sammenheng i et senter (Ibsen-akademi) i Arbiens gate må ikke forlates. Disse medlemmer vil særlig understreke viktigheten av videreføringen av prosjektet Ibsen-skrifter.

       Komiteens medlem fra Høyre viser også til bevilgninger som er foreslått under andre kapitler til Teater Ibsen og Ibsen-huset i Grimstad. Dette medlem foreslår en doblet bevilgning til formålet, hvilket vil si 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette medlem mener minst 3 mill. kroner av disse må benyttes i forbindelse med videreføringen av prosjektet Ibsen-skrifter.

       Komiteens medlem fra Venstre vil understreke den betydning Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon. Dette medlem ønsker en fortsatt og styrket Ibsen-satsing, og bevilger 8 mill. kroner til dette formål.

       Komiteen mener at det er viktig å opprettholde både antallet distriktsbokhandler og breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Mange distriktsbokhandler sliter for å opprettholde selve driften og et bredt boktilbud.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet følge utviklingen av distriktsbokhandlene nøye.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker derfor en forsøksordning med tilskudd - et såkalt « breddebidrag » - til et begrenset antall bokhandler som oppfyller kriteriene som distriktsbokhandler. Et slikt breddebidrag vil bidra til at distriktsbokhandlene kan opprettholde driften, samt at kundene vil kunne nyte godt av bredere utvalg litteratur i sin lokale bokhandel.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å hindre at distriktsbokhandlene forsvinner. Et mulig tiltak kan være å prøve ut et økonomisk tilskudd til de som ønsker å satse på økt litterær bredde i butikk. Tilskuddet kan knyttes til litteraturabonnementene, og forbeholdes distriktsbokhandler. »

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 2 mill. kroner til en prøveordning med breddebidrag.

Det flerspråklige bibliotek

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av det viktige arbeidet som utføres ved Det flerspråklige bibliotek i Oslo. Dette er et kompetanse- og veiledningssenter for bibliotektilbud for innvandrere og flyktninger overfor landets fylkes- og folkebibliotek. Behovet for et slikt tilbud er økende.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 3 mill. kroner for å styrke tilbudet ytterligere.

Norsk Bibliotekforening

       Komiteen viser til at Norsk Bibliotekforening er en fri, uavhengig landssammenslutning, som har til formål å fremme utviklingen av bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at foreningen trenger økte bevilgninger til informasjonsarbeid og kursvirksomhet innenfor biblioteksektoren.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å styrke Norsk Bibliotekforening med 0,6 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Videogram for døve

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at arbeidet som gjøres for å lage videogram for døve er viktig, og viser til at det foreslås 5,275 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at budsjettforslaget ikke innebærer noen styrking av medieproduksjon for døve. Disse medlemmer finner dette noe underlig, da de nåværende regjeringspartiene i tidligere budsjettbehandlinger har markert viktigheten av å styrke medietilbudet for døve, særlig med hensyn til bevilgningene til Døves Media. Disse medlemmer vil understreke at Norge ligger langt etter land det er naturlig å sammenligne seg med med hensyn til medieproduksjon for døve, og at dette er et område som er svært viktig å prioritere. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen styrker bevilgningene til medieproduksjon for døve, særlig bevilgningene til Døves Media, og kommer tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.

Nasjonalt Garborg-senter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er gjort kjent med at det i Time kommune på Jæren, Arne Garborgs fødested, er under planlegging et nasjonalt Garborg-senter. Senteret skal dokumentere og formidle Garborgs verk og liv, og være et moderne og aktuelt litterært formidlingssenter. Senteret skal lokaliseres sammen med nytt bibliotek i kommunen, som skal stå klart i 2009. Prosjektet « Nasjonalt Garborg-senter » bygger på erfaringene fra det vellykkede Garborg-året i 2001, som ble planlagt og gjennomført i samarbeid mellom Garborg-regionene Jæren, Nord-Østerdalen, Asker og Oslo. I forbindelse med prosjektet « Nasjonalt Garborg-senter » deltar blant annet Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger, Jærmuseet, Time mållag og lokalt næringsliv i planarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til dette initiativet, og ber Regjeringen komme tilbake til hvordan staten skal bidra for at senteret skal realiseres.

4.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

       Komiteen ser meget positivt på det arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av museumsreformen.

       Komiteen har merket seg at også i år har det vært en økning av budsjettet for museums - og kulturvernformål. Dette er viktig i en sektor som har gjennomgått store forandringer de siste årene. Komiteen har også merket seg at under Finansdepartementets Skatt-, avgift- og tollvedtak pkt. 3.2.5 har Regjeringen besluttet å sette ned et utvalg som skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte kultur og idrettssektoren.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at i tillegg skal utvalget også vurdere merverdiavgiftssystemet for frivillig sektor. Disse medlemmer håper at dette arbeidet vil være avsluttet i 2007, slik at man kan få en momsordning for museene, etter at dette har vært etterlyst av en enstemmig komité i de to foregående årene.

       Komiteen har også merket seg at ordningen med at Kulturrådet har forvaltet innkjøp av samtidskunst er avviklet i sin nåværende form. Dette betyr at 14 billedkunstinstitusjoner nå får pengene direkte fra staten til innkjøp av kunst. Dette er en effektivisering og mindre byråkrati, som komiteen ser på som en styrke for museene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært tilfreds med Regjeringens sterke satsing på kultur, og merker seg at også bevilgningene til museums- og kulturvernformål har fått et økonomisk løft for 2007.

       Komiteen vil påpeke viktigheten av at formidling til funksjonshemmede blir ivaretatt i ABM-utvikling og vil foreslå at museer og institusjoner som ivaretar dette, får midler til tilrettelegging gjennom ABM-utvikling. Et eksempel er bergkunst tilrettelagt for blinde.

Håndverksfagene

       Komiteen vil påpeke at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen på dette området representerer kulturtradisjoner som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke minst de gamle håndverkene som er truet på grunn av manglende rekruttering, og det gjelder det tradisjonsbårne håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil særlig peke på den virksomheten som drives ved Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges husflidslag. Den statlige støtten til dette området, samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene innenfor norsk håndverkstradisjon.

       Komiteen viser til de nære nordiske båndene på kunst- og håndverksfeltet, og mener at arbeidet med å bevare kunst- og håndverkstradisjoner er naturlig å løfte i nordisk sammenheng.

Norsk Håndverksutvikling

       Komiteen mener det er av stor viktighet å styrke utviklingsarbeidet innenfor norsk håndverk. Komiteen mener dette fordrer en mer utadrettet og praktisk anlagt virksomhet, blant annet også for å styrke de aktuelle håndverkenes markedsadgang. Komiteen viser til at Stortinget nettopp har sluttet Norge til UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Komiteen mener alt ligger til rette for at Norsk håndverksutvikling kan spille en sentral rolle i Norges oppfølging av konvensjonen i forhold til håndverksområdet.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til at arbeidet med å ivareta våre utsatte håndverksfag må styrkes og foreslår derfor å styrke bevilgningen til Norsk Håndverksutvikling med 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Post 21 Arkeologiske og andre oppdrag

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at konsolideringsprosessen med sammenslåing og kvalitetsheving innen museumssektoren fungerer godt, og at dialogen mellom forvaltningsnivåene og aktørene ser ut til å være god. Flertallet vil påpeke at ABM-utvikling spiller en viktig rolle som pådriver i prosessen. Det samme flertallet legger til grunn at arbeidet fortsetter i tråd med intensjonene for museumsreformen, med tanke på at de tre feltene innenfor reformen; museum, bibliotek og arkiv, på best mulig måte kan være tilgjengelige for publikum.

       Flertallet er fornøyd med at departementet de kommende årene tar sikte på å tildele friske midler til museer som gjennomfører konsolidering etter en skissert plan.

       Flertallet er tilfreds med at det legges opp til god dialog med fylker og kommuner i dette arbeidet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har registrert at Galleri F15 og samtidskunstfestivalen Momentum ble flyttet til kap. 328. De har nå konsolidert seg til Punkt Ø uten at det har utløst midler. Galleri F15 og Momentum er store og viktige aktører på samtidskunst i Norge med internasjonal anerkjennelse. Dette flertallet vil understreke viktigheten av at Punkt Ø får økonomisk mulighet til å videreføre den viktige kunstformidlingen de står for.

       Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg også at 2007 er det første ordinære driftsåret for det nye, utvidede Ibsen-museet, og at en ny institusjon, Svalbard museum, er tatt inn i budsjettet med en statlig bevilgning på 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen styrker de museer som har konsolidert seg, og at man samtidig ønsker å få listen på 97 konsoliderte enheter ytterligere redusert. Dette er viktig med tanke på at man dermed vil få et effektivt nettverk. Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig at alle konsoliderer seg, med tanken på styrken i at man er flere sammen, både når det gjelder bruk av kompetanse og areal. Disse medlemmer støtter de tankene som Regjeringen har gjort seg innen konsolidering.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er en forutsetning at museene behandles likeverdig med hensyn til premiering for konsolideringer o.a.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at museene forvalter samlinger som representerer store verdier i form av vår felles kulturarv og nedarvede historie. Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjon og innbyggere identitet og fellesskapsfølelse. Vår felles kulturarv er en av våre største skatter og det er av største viktighet å ta vare på, og formidle, vår kulturarv. Tilhørighet til kulturarven styrker vår identitet som enkeltmennesker, vårt felles kulturelle referansegrunnlag som nasjon og er av grunnleggende betydning for vår identitet som folk.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning, innenfor statsbudsjettets ramme, av denne posten med 100 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringens budsjettforslag ikke følger opp museumsreformen, som forutsetter en betydelig tilførsel av friske midler hvert år.

       Disse medlemmer viser til at dette kan innebære at arbeidet med reformen blir ytterligere forsinket.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til de langsiktige politiske forpliktelser som ligger i forhold til oppfølgingen av ABM-reformen. Dette medlem foreslår i tråd med dette en bevilgning på 31,275 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det nasjonale museumsnettverket er styrket med 5,0 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 11 mill. kroner til dette formål over kap. 325 post 1.

Hardanger museum

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Hardanger museum har gjennomført omfattende og krevende prosesser med konsolidering. Disse medlemmer vil understreke at en økonomisk opptrapping er viktig for legitimiteten i det arbeidet som er gjennomført.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at for Hardanger museum utgjør opptrappinga for 2007 0,1 mill. kroner utover kompensasjon for lønns- og prisvekst.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det nasjonale museumsnettverket er styrket med 5 mill. kroner.

Trastad samlinger

       Komiteen ønsker å sette fokus på psykisk utviklingshemmedes historie. Trastad Samlinger i Kvæfjord i Troms åpnet et museum 1996, som viser de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle Trastad Gård; det som den gang het Nord-Norges Åndssvakehjem. Museet inneholder blant annet fotodokumentasjon, ulike hjelpemidler, remmer og tvangstrøyer, og dokumenterer en viktig sosial historie i vår nære fortid. Komiteen er kjent med den kunstneriske aktivitet som foregår på Trastad, et arbeid som etter hvert har vakt betydelig interesse både nasjonalt og internasjonalt.

       Trastad Galleri, som er en del av Trastad Samlinger, driver utstillingsvirksomhet, der psykisk utviklingshemmede kunstnere stiller ut sine arbeider. Galleriet viser også det kultur-og formidlingsarbeidet som tidligere foregikk ved Trastad, og som var banebrytende i sin tid. Komiteen er kjent med at Trastad Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere, forvalte, forske på og formidle kunnskap om psykisk utviklingshemmedes historie i regionen og nasjonen. Komiteen vil rose den viktige aktiviteten som drives ved institusjonen og viser til det påbegynte arbeidet mellom Kultur-og kirkedepartmentet og Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende Trastad Samlinger.

Skimuseum i Rindal

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med planene for etablering av et skimuseum i Rindal i Møre og Romsdal, konsolidert inn i Nordmøre Museum.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener planene som foreligger er gode og håper departementet kan bidra til at skimuseumsplanene i Rindal blir en realitet.

Sogn og fjordane kunstmuseum

       Komiteen viser til den positive utviklingen som har vært ved Sogn og Fjordane kunstmuseum. Museet drives ut fra en desentral modell og har blant annet ansvar for Astruptunet, Eikaasgalleriet og Anders Svor museum.

       Komiteens medlem fra Høyre mener utviklingen ved museet tilsier økte bevilgninger og foreslår derfor en økning på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Nynorsk kultursentrum

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Flertallet vil understreke språkets betydning for kultur og identitet, og vil påpeke at man frem mot 200-årsjubileet for Ivar Aasen i 2013 har et særskilt ansvar for å styrke arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur. Nynorsk kultursentrum er sentralt i dette arbeidet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til arbeidet i Nynorsk kultursentrum, og bevilger 0,25 mill. kroner til Nynorsk kultursentrums arbeid utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor en foreslår å øke bevilgningen til Nynorsk kultursentrum med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Venstre ønsker å styrke denne institusjonen med 1 mill. kroner.

Ibsen-huset- Grimstad museum

       Komiteens medlem fra Høyre viser til merknad under kap. 328 post 78 om forvaltningen av Henrik Ibsens forfatterskap. Dette medlem mener det i denne sammenheng er viktig å styrke arbeidet ved Ibsen-huset i Grimstad. Dette medlem foreslår derfor en økning med 0,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.

Halden historiske samlinger

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de store oppgaver Halden historiske samlinger har, blant annet til virksomhetene på Fredrikstens festning og Fredrikshald teater.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til museet utover Regjeringens budsjett.

Valdres folkemuseum

       Komiteen viser til at Bunad- og folkedraktrådet er lokalisert til Valdres folkemuseum. Komiteen noterer at det har vært diskusjoner omkring denne lokaliseringen. Komiteen mener lokaliseringen av Bunad- og folkedraktrådet er riktig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener også det nå er viktig å styrke miljøet rundt rådet, blant annet gjennom å bidra til økt håndverksaktivitet på museet.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en styrking av museets budsjett på 0,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Maihaugen

       Komiteen viser til det omfattende utviklingsarbeidet på IT-området som er i gang på Maihaugen. Arbeidet gjøres i nært samarbeid også med andre museer, blant annet Norsk folkemuseum.

       Komiteens medlem fra Høyre mener det er viktig å styrke dette arbeidet og foreslår en økt bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Blaafarveverket

       Komiteen viser til brev av 20. november 2006 til komiteen fra Blaafarveverket i Modum kommune. Komiteen vil trekke frem Blaafarveverket som et godt eksempel på en viktig kulturinstitusjon, som formidler både kunst og industri-/bergverks-historie på en meget god måte. Komiteen viser til at institusjonen har en bred appell hos publikum og bør kunne være et eksempel på hvordan kultur og museale kvaliteter kan formidles.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til Blaafarveverket med 1 mill. kroner.

Helgeland museum

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Petter Dass-museet, som er en del av det konsoliderte Helgeland museum, åpner nytt museumsbygg med nye utstillinger i juni 2007. Dette innebærer en betydelig utvidelse av driftsnivået til Helgeland museum.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen finne rom for en videreføring av et økt statlig driftstilskudd til Helgeland museum i de kommende budsjettprosesser, slik at et akseptabelt driftsnivå ved det nye Petter Dass-museet kan sikres.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at Kultur- og kirkedepartementet understreker at både museene og andre kulturinstitusjoner må ta et ansvar for å dokumentere og synliggjøre minoritetenes kultur og historie. Også storsamfunnets behandling av minoritetene, både når det gjelder den samiske urbefolkningen og de nasjonale minoritetene, må dokumenteres og belyses. Dette er i tråd med internasjonale avtaler og konvensjoner på kulturfeltet, og vil særlig være en viktig oppgave for kulturinstitusjonene i forbindelse med markeringsåret for kulturelt mangfold i 2008. Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til post 78 Ymse faste tiltak. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Skogfinsk museum

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen der Norsk Skogfinsk Museum er foreslått gitt en bevilgning på 1 mill. kroner for 2007. Flertallet er kjent med at Norsk Skogfinsk Museum, som ble stiftet i 2005, er konsolidert inn i en enhet sammen med Gruetunet Museum, Åsnes Finnskog Historielag og Austmarka Historielag.

       Flertallet har merket seg det viktige arbeidet som Norsk Skogfinsk Museum legger ned for å dokumentere og ivareta historien og tradisjonene til skogfinnene, på linje med det arbeidet som tilsvarende museum gjør for andre nasjonale minoritetsgrupper.

4.13 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

       Komiteen vil peke på at Arkivverket spiller en sentral rolle i arkiveringsarbeidet i vårt land. Komiteen merker seg også at nye oppgaver stadig kommer til, ikke minst i forhold til digitalisering av materiale. Komiteen understreker betydningen av at arkivmateriale skal være allment tilgjengelig, og mener digitaliseringen bør være en prioritert oppgave i årene fremover.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 70 Tilskuddsordning private og lokale arkiver (NY)

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår også å opprette en tilskuddsordning til lokale og private arkiver, og foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til dette for 2007.

       Ordningen legges til ABM-utvikling. Det opprettes en ny post 70 under kap. 329 Tilskudd til lokale og private arkiv.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.

       Disse medlemmer mener også at drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at man under høringene til budsjett for 2007 ble gjort kjent med at LLP (Landslaget for lokal- og privatarkiv) har problemer med å holde driften i gang, med et forslag til budsjett på 194.000 kroner. Dette er ikke nevneverdig bedring fra i fjor, og problemene for LLP vil være minst like store det kommende år.

       Disse medlemmer viser til at svært mye historisk materiell kan gå tapt hvis ikke LLP greier å holde driften sin oppe. Disse medlemmer ser med bekymring på utviklingen.

       Disse medlemmer viser videre til at det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet etablering av en støtteordning for bevaring og formidling av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv. Ikke minst fordi det blir offentlig dominans i arkivsektoren, siden de private arkivene kommer dårligst ut i fordelingene. Privatarkivene inneholder vital samfunnsmessig dokumentasjon. Så langt disse medlemmer erfarer, er denne støtteordningen ennå ikke opprettet.

       Disse medlemmer vil derfor understreke at det haster med denne etableringen, før verdifullt materiale går tapt. Etter disse medlemmers mening må støtteordningen i første rekke ha som siktemål at flere privatarkiv blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for brukere.

       Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av å utvikle en strategi for bevaring av elektroniske privatarkiv.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Landslaget for lokal- og privatarkiv er styrket med 0,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arkivfeltet har sterkt behov for ressurser og oppmerksomhet. Disse medlemmer mener Landslaget for lokal- og privatarkiv spiller en viktig rolle i forhold til det omfattende arkivmaterialet som finnes rundt om i lokale og private arkiver. Disse medlemmer mener det er svært viktig at Landslaget for lokal- og privatarkiv får gode arbeidsmuligheter og kapasitet til å fremme arkivfeltets interesser.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor en bevilgning til dette på 1 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår også å opprette en tilskuddsordning til lokale og private arkiver, og foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til dette for 2007.

       Ordningen legges til ABM-utvikling. Dette medlem viser til ny post 70 under kap. 329 Tilskudd til lokale og private arkiv.

Post 80 Fond for digitalisering av nasjonale og lokale arkiv (NY)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at behovet for midler til digitalisering av arkivmateriale i norske arkiv langt overgår de bevilgninger som gjøres. Digitalisering er nyttig og nødvendig for å ivareta og formidle vår kulturarv. Digitalisering gjør det mulig å publisere digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst- og databaseformat. Publisering formidler både elektronisk skapt materiale og materiale som er digitalisert fra original, mikrofilm eller fra tradisjonelle papirutgaver. Digitalt materiale må tilrettelegges og tilgjengeliggjøres, i tillegg til å sikres for fremtiden. Ved sikring og publisering med ett felles og åpent søkesystem og brukergrensesnitt sørger man for allmennhetens tilgang. At det er stor pågang etter digitalisert materiale er udiskutabelt, og det er stor sannsynlighet for at ønsket om tilgang vil øke også fremover.

       Disse medlemmer mener at det trengs en nasjonal dugnad for å ivareta vår felles kulturarv og vår felles hukommelse, som er representert i mangfoldet av arkivmateriale i nasjonale og lokale arkiv. Det er her viktig å presisere at en slik ordning både skal gjelde for de store nasjonale arkiv og lokale arkiv, inklusive private arkiv. Mange slike private arkiv sitter på unikt materiale som det er viktig å sikre for fremtiden. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet setter av 100 mill. kroner til formålet, innenfor statsbudsjettets ramme.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for digitalisering av nasjonale og lokale arkiv, hvis formål skal være å øke digitaliseringen av arkivmateriale og tilgjengeliggjøringen av dette. Fondet kan forvaltes av ABM-utvikling. »

4.14 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Norsk filminstitutt

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å styrke interessen for film gjennom aktiv deltagelse og opplevelse landet over.

       Komiteens medlem fra Høyre foreslår derfor at Norsk filminstitutt tilføres midler til styrking av instituttets filmkulturelle tiltak med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 50 Norsk filmfond

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg. Komiteen viser til at film er et av områdene Regjeringen ønsker å styrke gjennom Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet. For å styrke rammevilkårene for norsk filmproduksjon, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ulike filmformål med om lag 34,6 mill. kroner i 2007.

       Komiteen har merket seg at for å nå de ambisiøse målsettingene på området foretar departementet nå en gjennomgang av virkemiddelapparatet med sikte på å fremme en Stortingsmelding våren 2007. Som et ledd i gjennomgangen har departementet nedsatt et utvalg.

       Komiteen viser til at utvalget skal med utgangspunkt i Kulturløftet, Soria Moria-erklæringen og de gjeldende filmpolitiske målene foreslå organisering av den statlige filmpolitikken fram til 2014.

       Komiteen viser til at utvalgets innstilling vil ha en bred tilnærming til feltet, og dette vil danne grunnlaget for meldingen. Komiteen støtter Regjeringens vurderinger og forslaget om å fremme en filmmelding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets merknader til St.meld. nr. 25 (2003-2004) om økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall var for incentivordninger for å bidra til at flere utenlandske filmer produseres i Norge.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en incentivordning for å trekke utenlandske filmproduksjoner til Norge. »

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 71 Filmtiltak m.m.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 73 Regional filmsatsing

       Komiteen viser til at ett av Kulturløftets mål er å øke bevilgningene til regionale filmtiltak. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner. Støtten til de fem regionale filmtiltakene som fikk tilskudd i 2006 foreslås videreført på om lag samme realnivå som i 2006. I tillegg foreslås det en bevilgning på 1,5 mill. kroner til FilmCamp Målselv for 2007. Videre foreslås en bevilgning på 3,5 mill. kroner til andre regionale filmtiltak. Midlene vil bli fordelt etter at den kommende Stortingsmeldingen om film er behandlet av Stortinget. Komiteen støtter Regjeringens forslag.