B.innst.S.nr.5 (2006-2007)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1 og 6)

4. Rammeområde 6 - innvandring, regional utvikling og bolig

       Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for rammeområde 6.

I

II
Merinntektsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 kan:

III
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:

IV
Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

       Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2007 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 % av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

VI
Investeringsramme skoleanlegg

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme for skoleanlegg på 2.000 mill. kroner over kap. 582 post 60 Rentekompensasjon - skoleanlegg. Den totale investeringsrammen skal ikke overstige 15.000 mill. kroner. Rentekompensasjonen beregnes med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken.

VII
Meldeplikten i bostøtteordningen

       Stortinget samtykker i at for mye utbetalt bostøtte fra 2004 til og med 2006 i forbindelse med manglende etterlevelse av meldeplikten knyttet til inntektsøkninger over 10.000 kroner pr. år, ikke innkreves.

VIII
Merinntektsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 kan:

IX
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2007. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2007, samtykker Stortinget i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

4.1 Innledning

       Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under punkt 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 9.752 163.000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (2006-2007). Nettobeløpet avviker fra Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Se tabell 2.

       Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til B.innst.S.nr.I (2006-2007) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 (2006-2007), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil subsidiært støtte flertallets forslag.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 21 (2005-2006) presenterer en bred strategi på det distrikts- og regionalpolitiske området. Flertallet slutter seg til Regjeringens mål om å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo gjennom å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes. Flertallet understreker at distrikts- og regionalpolitikken er langt mer enn de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Flertallet viser i den sammenheng til Regjeringens betydelige styrkning av kommunesektorens inntekter, økte bevilgninger til samferdsel og en aktiv politikk for primærnæringene. Sammen med en styrkning av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene gir dette i sum en klar kursdreining. Flertallet viser til at Regjeringen med dette følger opp ambisjonene i distrikts- og regionalmeldingen. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i innstillingen til St.meld. nr. 21 (2005-2006), Innst.S.nr.56 (2006-2007).

       Flertallet peker på at bolig, sammen med arbeid, utdanning, helse og omsorg, er hjørnesteiner i velferdssamfunnet. En god bolig i godt bomiljø er en nødvendig forutsetning for et godt liv for den enkelte. Boligpolitikken er derfor et av de viktigste redskapene for å nå sentrale samfunnsmessige mål om menneskelig frihet, likeverd og rettferdig fordeling.

       Flertallet understreker at Husbanken er et av statens viktigste redskap for å sikre en jevn bygging av nøkterne, rimelige og miljøriktige boliger. Flertallet mener det er viktig at Husbanken spiller en sentral rolle som en allmenn bank for boligbygging, utbedring og etablering. Flertallet understreker at boligpolitikken bør ha et bredt perspektiv og at Husbankens virkemidler understøtter dette.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om at søknader om bostøtte behandles fortløpende og viser til at dette er en forbedring i forhold til dagens system. Flertallet viser til at Regjeringen ifølge proposisjonen har satt i gang en omfattende gjennomgang av bostøtten der siktemålet er å forbedre og forenkle bostøtteordningen. Flertallet har merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge fram en proposisjon om saken høsten 2007.

       Flertallet merker seg at Regjeringen vil arbeide for å øke antall boliger og boområder som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet støtter dette og peker på at kravet til universell utforming vil øke i hele samfunnet bl.a som følge av større andel eldre i befolkningen. Flertallet viser til at universell utforming av bolig fører til at flere kan mestre hverdagen på egenhånd eller med mindre bistand. Flertallet mener det er viktig at det legges til rette for at også eksisterende boliger og bygg kan fornyes og bygges om for å oppfylle krav til tilgjengelighet og universell utforming. Flertallet vil i denne sammenheng se positivt på prosjekter som kan bidra til å øke kompetansen i forhold til etterinstallering av heis i eksisterende bygg. Flertallet støtter Regjeringens forslag om å fremme forslag i statsbudsjettet for 2008 til en ny tilskuddsordning til flere sykehjem og omsorgsboliger. Flertallet viser til at tilskuddet også skal gis til tiltak for å gjøre eksisterende boliger tilgjengelige, f.eks. ved installering av heis.

       Flertallet er tilfreds med at det er satt av statlige midler til en egen Groruddalsastning. Det er viktig at disse midlene inngår i en « fellespott » der stat og kommune deltar. Flertallet har merket seg at Regjeringen har inngått et samarbeid med Oslo kommune om et felles løft for å bedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. Det må utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag og næringslivet, bydeler og offentlige institusjoner. Bydelenes folkevalgte må ha stor innflytelse på prioriteringer og valg av prosjekter.

       Flertallet viser til at tilknytning til arbeidslivet er sentralt for deltakelse og inkludering. Dette gjelder for hele befolkningen, også innvandrerbefolkningen. Flertallet støtter derfor Regjeringens innsats for å få flere innvandrere i arbeid og mener at norskkunnskaper er en forutsetning for å lykkes. Flertallet viser til at Regjeringen i sin handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen legger stor vekt på bosetting, arbeid og kunnskap. Dette er flertallet enig i. Flertallet vil spesielt peke på tiltaket med gratis kjernetid i barnehager som et viktig tiltak for å bedre integreringen av minoritetsspråkelige barn i samfunnet.

4.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark har ført de siste årene. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller for Norge som nasjon.

       Disse medlemmer vil sørge for innstramminger i et naivt regleverk, og vil samtidig overholde alle internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil videre arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

       Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

       Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner som ledd i en nedtrapping. Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet, kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

       Disse medlemmer viser til at boligprisene i Norge er rekordhøye, og de steg med hele 14,5 % fra tredje kvartal 2005 til tredje kvartal 2006. Disse medlemmer viser til at dette er et stort problem for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet, og som tvinges til å ta opp store lån bare for å få seg tak over hodet. De høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening i stor grad bevisste politiske valg fra regjeringspartienes side.

       Hadde boligmarkedet vært et velfungerende marked, ville dagens høye priser ført til at profitthungrige entreprenører i løpet av veldig kort tid hadde bygd titusener av nye boliger, og alle disse nye boligene ville ført til at prisene falt tilbake på et lavere nivå nærmere byggekostnaden. Disse medlemmer kan ikke se at boligmarkedet fungerer på denne måten, i hvert fall ikke i Norge. Dette skyldes dels at vi har en rekke begrensninger som hindrer nybygging, for eksempel politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.

       Disse medlemmer viser til at det er mer enn nok plass i Norge. Imidlertid registrerer disse medlemmer at ledende aviser nesten daglig skriver om tomtemangel rundt omkring i landets kommuner, til og med i finnmarksbyene Alta og Hammerfest. Ofte eier kommunene selv store områder, men velger å begrense økonomisk og befolkningsmessig vekst gjennom politisk vedtatt tomtemangel. Der hvor det er ledige tomter, er det gjerne vedtatt rigide reguleringsplaner som hindrer effektiv arealutnyttelse. Grunnen til at svært mange kommuner begrenser vekst på denne måten, er at incentivene for å tilrettelegge for befolkningsvekst og næringsvirksomhet er nærmest fraværende. Dette skyldes blant annet kommunenes inntektssystem som effektivt overfører penger fra kommuner med stor og økende verdiskaping, til kommuner som lever nesten utelukkende på ulike former for overføringer fra staten.

       Disse medlemmer påpeker at de kommunene som allikevel legger til rette for vekst, kan få store problemer fordi vekst i seg selv kan utløse behov for store investeringer i infrastruktur som veier og skoler. En rapport fra Agenda Utredning og Utvikling fra desember 2000 på vegne av Kommunenes Sentralforbund, 32 vekstkommuner og Kommunaldepartementet, viste at kommunene ble belastet med investeringer på ca 65.000 kroner per nye innbygger. Å dekke disse kostnadene hadde vært helt uproblematisk hvis kommunene fikk beholde de ekstra skatteinntektene økt innbyggertall hadde medført, men slik systemet er i dag, blir enhver ny innbygger nærmest en ubehagelig utgiftspost for kommunen.

       Disse medlemmer påpeker at lokalpolitikerne fortsatt har en viss kontroll over arealpolitikken, selv om miljøvernministeren stadig oftere griper inn overfor kommuner som ønsker å legge til rette for vekst og nyskaping. Lokalt kjemper Fremskrittspartiets lokalpolitikere hver eneste dag for en mer liberal utbyggingspolitikk i sine kommuner, slik at flere skal få mulighet til å kjøpe seg de boligene de ønsker seg. I Oslo har for eksempel Fremskrittspartiet bidratt til at det bygges rekordmange boliger, og det har sannsynligvis bidratt til at prisene har steget mindre enn det de ellers ville ha gjort. Denne boligbyggingen skjer etter disse medlemmers mening ikke på grunn av dagens regjering, men på tross av den politikken de fører.

       Disse medlemmer viser til at sosialistenes løsninger på boligutfordringer typisk er statlige overføringer som bostøtte, såkalt sosial boligbygging og markedsrestriksjoner. Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger under bordet for å få seg et sted å bo.

       Disse medlemmer registrerer at Kommunal- og regionaldepartement ønsker å innføre endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK) fra 1. januar 2007. Disse medlemmer vil utrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.

       Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. Videre vil disse medlemmer vise til sine i merknader i Innst.S.nr.56 (2006-2007) til St.meld. nr. 21 (2005-2006).

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at det er mennesket som skal stå i sentrum, også i distriktspolitikken. Det er ikke staten som bygger landet. Det er derimot statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.

       Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv.

       Disse medlemmer er imot at det opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet bør reduseres, ikke økes.

       Disse medlemmer viser til at det er viktig å bygge opp under eierlinjen og « selveierdemokratiet » i boligpolitikken. Disse medlemmer viser til at siden de aller fleste klarer seg bra på boligmarkedet, bør de boligpolitiske virkemidlene først og fremst rettes inn mot de som faller utenfor; dem som ikke mestrer boligmarkedet uten bistand. Disse medlemmer mener at bostøtten er det mest målrettede tiltaket rettet mot å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens brede perspektiv i boligpolitikken. Disse medlemmer vil fremheve at målrettede tiltak i større grad når de som virkelig trenger det.

       Disse medlemmer vil påpeke at Husbanken er et av de viktigste verktøyene i boligpolitikken. Husbanken har styrket sin kompetanse i boligarbeidet og bør bistå kommunene og andre i å utvikle god boligpolitikk. Ved å hjelpe vanskeligstilte og skaffe flere miljøvennlige og tilgjengelige boliger, men også for å bistå kommunene i generell boligpolitikk gjennom sine låne- og støtteordninger og kompetanse. Disse medlemmer mener at Husbanken bør gå fra å være bare « lånebank » til også å være « kompetansebank ». Disse medlemmer er uenige i Regjeringens linje for Husbanken.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, « På vei til egen bolig. » Disse medlemmer vil fremheve at denne strategien ble lagt av regjeringen Bondevik II.

       Disse medlemmer viser til at i boligpolitikken er det avgjørende å sikre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Boligen utgjør den største investeringen for de fleste av oss, derfor er det viktig med forutsigbarhet for rentenivå, jobbsikkerhet og nybygging. Disse medlemmer er bekymret for at den linjen Regjeringen har lagt seg på vil føre til økt rente og enda større press på arbeidsmarkedet.

       Disse medlemmer mener at en av de viktigste nøklene til å lykkes i det norske samfunn ligger i gode språkferdigheter og språkkunnskap. Regjeringen Bondevik II innførte et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer vil fremheve denne satsingen, og ønsker videre en utvidelse av språkkartlegging av 4-åringer. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å begynne norskopplæring for asylsøkere tidligst mulig. Disse medlemmer viser til at da norskopplæringen ble fjernet, hadde vi en stor andel grunnløse asylsøknader som fikk avslag. Andelen av grunnløse søknader gikk merkbart ned under regjeringen Bondevik II, og disse medlemmer mener nå at det er målrettet å innføre norskopplæringen igjen.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen ser ut til å videreføre den økonomiske satsingen på kunnskapsløftet i 2007, men er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke finner rom for å satse mer på tilpasset opplæring. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge penger til en ekstra time i matematikk på barnetrinnet.

       Disse medlemmer viser til at integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har tillit til at de som er nærmest utfordringen også finner de beste løsningene. Disse medlemmer har derfor økt posten for kommunale integreringstiltak med 40 mill. kroner. Det er viktig at kommuner som har gode forslag til integreringstiltak, også skal ha mulighet til å få støtte til dette.

4.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for et sterkere og mer målrettet fokus på integrering. Dette medlem er derfor positiv til at Regjeringen fokuserer på integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen ved å fremme en egen handlingsplan som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

       Dette medlem vil spesielt støtte opp om de frivillige organisasjonenes arbeid med integrering og inkludering. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres, må staten satse på de frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene sitter med en unik kompetanse og nettverk som vi må benytte oss av i inkluderingsarbeidet. På denne bakgrunn har dette medlem i sitt alternative budsjett prioritert å øke bevilgningene til drift av landsdekkende frivillige organisasjoner som arbeider på innvandrerfeltet, med 5 mill. kroner.

       Dette medlem mener at asylbarn skal behandles med verdighet, og ser med bekymring på hvordan asylbarn kan bli behandlet i landet vårt. Dette medlem påpeker viktigheten av å raskt få på plass det nye regelverket rundt asylbarn. Som medmennesker skal vi vise nestekjærlighet og omsorg overfor flyktninger og innvandrere. Asylpolitikken må være konsekvent og rettferdig, slik at de som faktisk har behov for beskyttelse får opphold.

       Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem støtter Regjeringens mål i St.meld. nr. 21 (2005-2006) om å gi folk reell valgfrihet om bosted, likeverdige levekår i hele landet, og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes. Dette medlem registrerer at flere av tiltakene følges opp i St.prp. nr. 1 (2006-2006).

       Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

       Dette medlem viser til at etter hvert som markedstenkningen blir stadig viktigere, er det nødvendig med en statlig politikk som sikrer geografisk utjevning. Dette gjelder også for tjenestetilbudet som det offentlige har ansvar for.

       Dette medlem viser til at bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medlem viser til at bostøtteordningen i senere år har blitt utvidet vesentlig, men registrerer at det ikke forekommer noen betydelig økning for 2007. Dette medlem mener det er positivt med månedlige vedtak for søknad om bostøtte. Dette medlem vil peke på behovet for å bygge flere boliger for funksjonshemmede og ber om at Regjeringens forslag om ny tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger som kommer i 2008, også kan tilfalle andre boligtyper, f.eks. boliger/leiligheter til unge funksjonshemmede, til psykisk utviklingshemmede og til psykisk syke.

       Dette medlem er opptatt av at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre, ha anledning til å utvikle sin egen identitet, sitt eget språk og sin egen kultur. Dette medlem viser til at vi har ett urfolk i Norge, samene, og fem nasjonale minoriteter. De fem nasjonale minoritetene i Norge er jødene, kvenene, rom, romani og skogfinnene. Dette medlem ser med uro på at antisemittismen øker og vil derfor be Regjeringen styrke kampen mot antisemittisme, blant annet ved undervisningsopplegg i skolene.

4.2.5 Generelle merknader fra Venstre

       Dette medlem vil ha en verdiskapingspolitikk for hele landet. By og land er gjensidig avhengige av hverandre. Store deler av verdiskapingen skjer i distriktene. En moderne distriktspolitikk vil være å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg samtidig som det offentlige tilbyr tjenester som gjør det mulig å skape mangfoldige og attraktive lokalsamfunn. Venstre vil satse spesielt på viktige distriktsnæringer som reiseliv, kulturbasert næringsvirksomhet, landbruk og fiskeri og vil fortsette arbeidet med å flytte ut statlige arbeidsplasser. Dette medlem støtter gjeninnføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften, som er ett av de beste og mest treffsikre tiltakene i distriktspolitikken. Dette medlem støtter også opp om en vurdering av å gjeninnføre en fraktujevningsordning. Fylkeskommunene er i dag tildelt et særlig ansvar for regional utvikling. Dette medlem ønsker at dette ansvaret skal styrkes. For at en skal lykkes med dette, trenger fylkeskommunene en ny organisering og økte ressurser. Dette medlem vil derfor legge til rette for det nye fylket, en enhetsfylkemodell som samler fylkeskommunen og fylkesmannens forvaltningsoppgaver i ett organ og som får overført en rekke oppgaver fra staten, deriblant sykehusene.

       Dette medlem viser til at bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet.

       Dette medlem vil videre peke på at Husbanken er et av de viktigste verktøyene i boligpolitikken. Husbanken har styrket sin kompetanse i boligarbeidet og bør bistå kommunene og andre i å utvikle god boligpolitikk ved å hjelpe vanskeligstilte og skaffe flere miljøvennlige og tilgjengelige boliger. Og bør også bistå kommunene i generell boligpolitikk gjennom sine låne- og støtteordninger og kompetanse.

       Dette medlem vil peke på behovet for å bygge flere boliger for funksjonshemmede og ber om at Regjeringens forslag om ny tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger som er bebudet i 2008, også kan tilfalle andre boligtyper, f.eks. boliger/leiligheter til unge funksjonshemmede, til psykisk utviklingshemmede og til psykisk syke.

       Dette medlem ønsker en aktiv integreringspolitikk og registrerer at enkelte utfordringer er så omfattende at man i tillegg til det som skjer via det kommunale ansvar, må ha vilje til å løfte noe spesielt. Dette medlem er derfor positiv til at Regjeringen fokuserer på integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen ved å fremme en egen handlingsplan som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

       Dette medlem registrerer med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst var vellykket. Dette medlem støtter derfor Regjeringens Groruddalssatsing, men mener at det er viktig at man - i et samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler og frivillige organisasjoner - setter av en betydelig sum frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak.

       Dette medlem vil støtte opp om de frivillige organisasjonenes arbeid med integrering og inkludering. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres, må staten satse på de frivillige organisasjoner.

       Dette medlem vil at asylbarn skal behandles med verdighet, og vil understreke viktigheten av å raskt få på plass det nye regelverket rundt asylbarn.

       Dette medlem er svært opptatt av at den samiske befolkningen i de ulike delene av landet skal sikres muligheter for å styrke og videreutvikle sin kultur, sitt språk og sin identitet. Areal- og ressursforvaltninga i de samiske områdene må være slik at det materielle grunnlaget for den samiske kulturen og språket sikres for framtidige generasjoner. Typiske samiske næringer som reindrift, landbruk, utmarksnæringer og duodji må sikres gode betingelser og utviklingsmuligheter også i framtida. Den samiske grunn- og videregående skolen har et spesielt ansvar for at barn og unge i de samiske områdene ivaretar og videreutvikler det samiske språket og kulturen - og det er derfor av avgjørende betydning at disse skolene blir sikret gode rammebetingelser også i framtida.

       De fem nasjonale minoritetene i landet vårt (kvenene, jødene, rom, romani og skogfinnene) må også sikres muligheter for å styrke og videreutvikle sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Tabell 2. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

       Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

4.3.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

       Forslag 2007: kr 150.815 000. Saldert budsjett 2006: kr 145.422 000.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28 Mot bedre viten og at det effektiviseringspotensialet som denne utredningen oppgir for offentlig sektor, ennå ikke er blitt tilstrekkelig tatt ut. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst på 10 % som moderat og innen rekkevidde, og foreslår derfor å kutte post 1 med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i B.innst.S.nr.I (2006-2007), hvor post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 15 mill. kroner.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at departementet har utarbeidet en ny FoU-strategiplan for perioden 2006-2010. Flertallet anser det som viktig at departementet har tydelige prioriteringer når det skal utvikles nye forskningsprosjekter. Det er positivt at departementet er opptatt av å utvikle stadig bedre løsninger for landets innbyggere og ønsker å vise det gjennom å være en aktiv aktør innenfor forskning og utvikling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske til at man i alt for stor grad benytter forskningsmidler til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil redusere post 21 med 1,5 mill. kroner.

4.3.1.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til investeringer i nytt utstyr, men forutsetter at midler fra post 45 til innkjøp av nytt utstyr på systemsiden på IT-området, vil bidra til å oppnå den effektiviseringsgevinsten som Fremskrittspartiet har beregnet under kap. 500 post 1.

4.3.1.4 Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske til at man i alt for stor grad benytter forskningsmidler til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil redusere post 50 med 6 mill. kroner.

4.3.2 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

       Forslag 2007: kr 2.363 479.000. Saldert budsjett 2006: kr 2.539 968.000.

4.3.2.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 21 (2005-2006) varslet en offensiv holdning i forhold til å gripe de mulighetene en har for en positiv utvikling i hele landet. I meldingen ble det redegjort for en bred tilnærming til distrikts- og regionalpolitikken. De økte bevilgningene i statsbudsjettet til kommunene, samferdsel, og gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift, viser en klar satsing i forhold til den brede distriktspolitikken.

       Flertallet viser til at Regjeringen, i tillegg til de brede virkemidlene, har en rekke enkelttiltak innen distrikts- og regionalpolitikken. Flertallet ser derfor positivt på at Regjeringen foreslår å øke tilskuddet for fylkeskommunene til regional utvikling med 97 mill. kroner. Den økonomiske opptrappingen som har funnet sted har gjort det mulig for flere fylker å drive et aktivt næringsarbeid.

       Flertallet mener videre at tiltak som er distriktspolitisk begrunnet framover i all hovedsak skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør, og at Fremskrittspartiet ønsker å erstatte dagens ordning med en landsdekkende ordning som ikke forfordeler tynt befolkede områder. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til merknader fra Fremskrittspartiets fraksjon i B.innst.S.nr.8 (2006-2007) vedrørende kap. 2421 om Innovasjon Norge. Disse medlemmer mener at det behovet som måtte finnes for en aktør på lokalt nivå, kan løses med andre organiseringer enn gjennom dagens fylkeskommune. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling. »

       Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets politikk ville gitt kommunene sterkere incentiver for å legge til rette for vekst og utvikling, samt at rammebetingelsene for næringslivet hadde vært langt bedre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 60 med 550 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Høyre vil i sitt alternative budsjettforslag prioritere disse områdene kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv, og viser til sine merknader i Innst.S.nr.56 (2006-2007). Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i B.innst.S.nr.I (2006-2007), hvor posten foreslås redusert med 96 mill. kroner.

4.3.2.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at disse medlemmers politikk, med en kombinasjon av lavere skatter og avgifter samt investeringer i veier og bredbånd, er langt mer fremtidsrettet enn Regjeringens subsidiepolitikk når det gjelder å skape gode rammebetingelser for næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør, og at Fremskrittspartiet ønsker å erstatte dagens ordning med en landsdekkende ordning som ikke forfordeler tynt befolkede områder. Disse medlemmer ser at Regjeringen bruker denne budsjettposten til å kompensere de områdene av landet som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, men er ikke enig i at transportstøtte og støtte til regional utvikling er noen god måte å gjøre dette på. Disse medlemmer ønsker i utgangspunktet å fjerne hele budsjettposten, men tar til etterretning at bevilgningen Regjeringen foreslår, inkluderer 320 mill. kroner som allerede er disponert i 2006, men først kommer til utbetaling i 2007. På denne bakgrunn vil disse medlemmer derfor i første omgang redusere post 61 med 430 mill. kroner.

4.3.2.3 Post 70 Transportstøtte

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen på den ene siden planlegger å hente inn 15 mrd. kroner i bensin- og dieselavgifter i 2007, mens de på den annen side bruker 375 mill. kroner på transportstøtte for å kompensere bedrifter i deler av Distrikts-Norge for kostnadsulemper knyttet til store avstander og høye bensin- og dieselavgifter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2007 legger opp til lavere bensin- og dieselavgifter enn Regjeringen, samtidig som kostnadsulempene knyttet til store transportavstander reduseres gjennom økte investeringer i veier og annen infrastruktur. På denne bakgrunn er disse medlemmer imot at fylkeskommunene selv kan ta i bruk og finansiere en regional transportstøtteordning innenfor rammen av midlene under denne posten.

4.3.3 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

       Forslag 2007: kr 383.000 000. Saldert budsjett 2006: kr 327.997 000.

4.3.3.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å opprettholde bosettingsmønsteret i landet, og at forholdene legges til rette for positiv utvikling i hele landet. Slik kan folk ta et reelt valg om hvor de vil bo. Flertallet merker seg at en sentral del av midlene under kapittelet vil anvendes til å følge opp St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sier seg enig i at en utredning om kostnadene ved dagens sentralisering er viktig, samtidig med at det hentes inn erfaring og kunnskap fra andre land om utlokalisering av statlige arbeidsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre og viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjettforslag prioritere disse områdene kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer mener det er unødvendig å forske på kostnadene ved sentralisering. Målsettingen er å gjøre det mulig å bo i hele Norge og at det skal være godt å bo både i by og bygd. En forskning som har som utgangspunkt at de som flytter til byene gjør det i en tvangssituasjon, vil ikke ha noen nytteverdi.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader i B.innst.S.nr.I (2006-2007), hvor posten foreslås redusert med 4 mill. kroner.

4.3.3.2 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med det viktige arbeidet Natur og ungdom, Norges Bygdeungdomslag og Norsk Bonde- og småbrukerlag står bak, « Slipp oss til - ungdom inn i landbruket. » Prosjektet tar sikte på å få ledige gårdsbruk ut for salg og å markedsføre ledige gårdsbruk.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er meget positive til at det i budsjettforslaget legges opp til en sterkere satsing på kvinner og ungdom i videreføringen av de sentrale programmene og innsatsområdene. Dette flertallet er av den oppfatning at en slik satsing er nødvendig for å få snudd flyttestrømmen fra distriktene og sikre bosettingen der.

       Dette flertallet mener at dette er i tråd med innholdet i St.meld. nr. 21 (2005-2006), som har som mål å bidra til bosetting over hele landet.

       Resultatene fra prosjektet « Slipp oss til - ungdom inn i landbruket » er så langt gode, og dette flertallet ønsker å tilgodese prosjektet med 250.000 kroner. Dette flertallet ber om at prosjektet « Slipp oss til - ungdom inn i landbruket » blir tildelt 250.000 kroner fra kap. 552 post 72.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for en spesielt målrettet innsats for å øke innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne sammenheng at overføringene til denne posten i større grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer er skeptiske til det Regjeringen kaller en småsamfunnssatsing, og har liten tro på at dette vil kunne bidra til mer levedyktige bygder. Disse medlemmer vil videre nedprioritere det internasjonale regionalpolitiske samarbeid og annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen for økt innovasjon. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 72 med 150 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Høyre vil i sitt alternative budsjettforslag prioritere disse områdene kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer ber Regjeringen gjeninnføre regelen om at den offentlige støtten til etablering og drift av næringshager gis over en periode på fem år. Disse medlemmer vil prioritere ressursene til satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt entreprenørskap og tiltak som særlig er rettet inn mot kvinnelige innovatører. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i B.innst.S.nr.I (2006-2007), hvor posten foreslås redusert med 40 mill. kroner.

4.3.4 Kap. 2412 Den norske stats husbank

       Forslag 2007 postene 1, 45 og 72: kr 315.740 000. Saldert budsjett 2006 postene 1, 45 og 72: kr 310.011 000.

       Komiteen har merket seg at bevilgningen på kap. 2412 post 90 til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, ikke videreføres i 2007. Komiteen er kjent med at det kun er gitt ett lånestilsagn på inntil 250 mill. kroner til etablering av en rehabiliteringsinstitusjon i regi av Norsk Psoriasisforbund og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. Komiteen mener det vil være interessant å høste erfaring med etablering av et slikt rehabiliterings- og behandlingstilbud i utlandet for pasientgrupper som er avhengige av et annet klima enn det norske.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at flere kommuner de siste årene har etablert sykehjemsplasser i utlandet. Disse medlemmer anser dette tiltaket for å være et godt tilbud til sykehjemsbrukere som har muligheten til å benytte seg av det. Et opphold under andre klimatiske forhold kan bidra til bedre helse og livskvalitet for mange. I lys av dagens stramme arbeidsmarked, og økende etterspørsel etter eldreomsorgstjenester, synes også ordningen fornuftig.

       Disse medlemmer mener ordningen med mulighet for lån til kommuner som ønsker å opprette sykehjemsplasser i utlandet må videreføres og at det må gis bedre informasjon til kommunene om adgangen til å oppnå lån. Lånebetingelsene bør dessuten være bedre enn de er i dag, slik at ordningen blir attraktiv.

       I samarbeid med kommunene kan også private prosjekter gis lån, slik det fremgår på Husbankens Internettsider. Disse medlemmer mener kommunene må få bedre informasjon om denne muligheten. Disse medlemmer mener dessuten gjenstående beløp fra tidligere bør kunne overføres til senere år slik at ordningen ikke opphører.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, legger vekt på Husbankens rolle som en allmenn bank for boligbygging, utbedring og etablering. Flertallet understreker at boligpolitikken bør ha et bredt perspektiv og at Husbankens virkemidler understøtter dette.

       Flertallet viser til at Husbanken er et av statens viktigste redskap for en sosial boligpolitikk. En sosial boligpolitikk er viktig for å forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre. Bostøtte, boligtilskudd, kompetansetilskudd og startlån er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Målet må være at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Flertallet viser til at deler av Husbankens virkemidler er innrettet slik at det blir lettere for unge og vanskeligstilte å etablere seg.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at boliger for bostedsløse, innvandrere og flyktninger, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte er høyt prioritert. Dette flertallet støtter at barnehager er prioritert innenfor låneordningene. Dette flertallet er enig i at Husbanken gis en aktiv rolle knyttet til arbeidet med stedsutvikling og innsatsen rettet mot Groruddalen.

       Startlånet er en viktig låneordning for personer med svak økonomi som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. Dette flertallet har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 25 (2006-2007) Mestring, muligheter og mening, Framtidas omstillingsutfordringer varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet skal også kunne gis til tilpasning av egen bolig for å gjøre den mer tilgjengelig. Dette flertallet merker seg at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake til spørsmål om investeringstilskudd i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

4.3.5 Kap. 580 Bostøtte

       Forslag 2007: kr 2.286 500.000. Saldert budsjett 2006: kr 2.232 600.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at bostøtte er et sentralt virkemiddel for å bekjempe fattigdom, og at bostøtten er strengt behovsprøvd. Flertallet peker på at bostøtten i gjennomsnitt bidrar til en reduksjon av boutgifter som andel av inntekt med 20 prosentpoeng. Flertallet viser til at departementet i proposisjonen varsler en bred gjennomgang av bostøtten der ulike sider ved hva som skal utgjøre grunnlaget for bostøtteberegningen, skal vurderes.

       Komiteen forutsetter at Regjeringen vil følge utviklingen av strømprisen nøye, og at den, dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, vil vurdere å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at deler av bostøtten går til innvandrere, og særlig til førstegangsetablering av flyktinger. Hvis Fremskrittspartiets innvandringspolitikk hadde blitt gjennomført, hadde antallet med behov for bostøtte blitt redusert. Disse medlemmer vil også påpeke at Norge for tiden er inne i en høykonjunktur, og at behovet for støtte er blitt redusert de siste årene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 70 med 50 mill. kroner.

4.3.6 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

       Forslag 2007: kr 689.700 000. Saldert budsjett 2006: kr 706.862 000.

4.3.6.1 Post 72 Program for reduserte byggekostnader

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å øke produktiviteten i byggebransjen, er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader må dette påkostes av næringen selv. Etter disse medlemmers syn må eventuelle hindringer som ligger i byggeverksnemnden for dagens utbyggere, løses i en dialog mellom staten og utbyggerne uten at det skal tilføres offentlige midler. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer hele bevilgningen under post 72.

4.3.6.2 Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spørsmål nr. 213 fra Fremskrittspartiets finansfraksjon av 12. oktober 2006 vedrørende statsbudsjettet 2007, der det slås fast at 11 % av denne budsjettposten går til bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ført til færre flyktninger, og reduserer på denne bakgrunn post 75 med 10 mill. kroner.

4.3.6.3 Post 78 Kompetansetilskudd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Norges Velforbund med sine 2.500 lokale beboerorganisasjoner, som igjen organiserer i overkant av 800.000 personer, er en viktig samarbeidspartner for å få til gode bomiljø rundt om i kommunene. Organisasjonene har blant annet driftsansvar for 10.000-15.000 lekeplasser, herunder en kollektiv forsikring av disse plassene.

       Flertallet viser til at Norges Velforbund tidligere har fått midler over Miljøverndepartementets budsjett. Dette ble endret i 2004, og siden da har Norges Velforbund mottatt støtte over kap. 581 post 78 over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Flertallet ber om at Norges Velforbund får en driftsbevilgning på kr 1.300 000 over kap. 581 post 78 for budsjettåret 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte gjøre det mulig å frigjøre kommunale utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere. Disse medlemmer viser til at dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot nybygging, særlig mangel på nye utbyggbare tomter som følge av negative statlige og kommunale vedtak, og kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 78 med 40,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner utover det Regjeringen foreslår, for å bekjempe fattigdom (bostedsløshet) og til tiltak for å gi mennesker med vanskelig bosituasjon tilbud om varig bolig. Midlene er tenkt nyttet i de fire største byene samt i større bysamfunn som Kristiansand, Drammen, Tromsø, Sandnes, Fredrikstad/Sarpsborgregionen og Grenlandsområdet.

4.3.7 Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

       Forslag 2007: kr 580.000 000. Saldert budsjett 2006: kr 343.000 000.

       Komiteen viser til at det er et stort behov for å sette i stand skoler og kirkebygg, og at for dårlig innsats gjennom flere tiår har gjort at det har bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep.

       Komiteen vil særlig uttrykke bekymring over det omfattende forfallet av verneverdige kirkebygg, og vil understreke statens ansvar i forhold til å ivareta kulturarven.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjettfremlegg å øke bevilgningen til rentekompensasjon med 39 mill. kroner, fordelt med 6 mill. kroner til kirkebygg og 33 mill. kroner til skoleanlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke setter inn nødvendige tiltak til oppussing av kirkebygg.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner og å øke bevilgningen til rentekompensasjon med 9,8 mill. kroner.

4.3.8 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

       Forslag 2007: kr 5.200 000. Saldert budsjett 2006: kr 4.900 000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus er et alternativt tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig i Oslo og Akershus. Flertallet peker på at utvalget er en prøveordning og at prøveperioden løper ut 2008. Flertallet merker seg at departementet i proposisjonen varsler at de i løpet av 2007 vil ta stilling til hvorvidt tvisteløsningsorganet skal videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy. I 2006 hadde utvalget per 20. august mottatt 104 saker, og i saldert statsbudsjett for 2006 framgår det at Husleietvistutvalget har driftskostnader på 4,9 mill. kroner. Dette gir en driftskostnad pr. mottatt sak på 50.000 kroner. Gebyrene i kap. 3585 post 1 er ikke nærheten av å dekke kostnadene. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen viderefører denne svært dyre ordningen, og ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges i 2007. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus. »

4.3.9 Kap. 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å nedlegge Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus. Inntektsposten faller dermed bort. Se merknad til kap. 585 ovenfor.

4.3.10 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

       Forslag 2007: kr 47.900 000. Saldert budsjett 2006: kr 45.911 000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å effektivisere Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering på 10 % er fullt mulig uten at det går utover kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer viser til felles merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.5 (2005-2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer. Disse medlemmer er videre opptatt av selvkostprinsippet for gebyrer, slik at man unngår at dette blir en form for skjult beskatning som spesielt rammer unge mennesker i etableringsfasen.

       På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt kommunene holder seg til selvkostprinsippet for byggesaksgebyrer. »

4.3.11 Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

       Forslag 2007: kr 86.600 000. Saldert budsjett 2006: kr 79.183 000.

       Komiteen merker seg at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått en ekstra bevilgning på 2,02 mill. kroner for å styrke arbeidet med handlingsplanen for integrering og inkludering og Groruddalssatsingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at opprettelsen av IMDi har gitt arbeidet med integrering av nyankomne innvandrere og arbeidet med inkludering og deltakelse for alle høyere prioritet, og tydeligere målsettinger for arbeidet på feltet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 690 post 1, der det slås fast at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk vil føre til en drastisk reduksjon i finansieringsbehovet til Utlendingsdirektoratet. Selv med en restriktiv innvandringspolitikk vil det ta litt lenger tid før Integrerings- og mangfoldsdirektoratets finansieringsbehov faller tilsvarende.

4.3.12 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

       Forslag 2007: kr 4.346 700.000. Saldert budsjett 2006: kr 4.053 092.000.

4.3.12.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, integrering og mangfold

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at fremleggelsen av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering, er en viktig satsing. De fire områdene handlingsplanen tar tak i: arbeid, oppvekst, utdanning og språk, likestilling og deltakelse er sentrale områder for å fremme integrering og inkludering. Flertallet har videre merket seg at det også i Handlingsplanen mot fattigdom er inntatt flere tiltak for å styrke arbeidsmarkedstilknytningen for innvandrere og for å fremme inkludering av utsatte barn og unge.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har i sitt forslag til disponeringer av ramme 6 redusert kap. 651 post 21 med 2 mill. kroner. Det vises til omtale under pkt. 4.3.12.6 og 4.3.18.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering. Disse medlemmer er svært fornøyd med at Regjeringen i 22 av de 28 punktene velger å følge opp tiltak som ble påbegynt og foreslått under regjeringen Bondevik II.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis, og vil se på det som naturlig at Human Rights Service (HRS) som det ledende kompetansemiljøet får en ikke ubetydelig andel av midlene.

4.3.12.2 Post 60 Integreringstilskudd

       Komiteen ønsker en aktiv integreringspolitikk for å sikre at flest mulig raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt på mange arenaer i det norske samfunn. Dette forutsetter effektiv og målrettet kvalifisering av innvandrere for det norske samfunnsliv og arbeidsmarked. Komiteen mener at introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal ivareta denne grunnleggende kvalifiseringen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at den foreslåtte bevilgningen er basert på at 5.600 personer innenfor personkretsen er omfattet av integreringstilskuddet, vil bli bosatt i 2007. Flertallet slutter seg til at tilskuddssatsene for år 2 og 3 økes som et tiltak i Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering. Målet med økningen er at kommunenes utgifter forbundet med bosetting av innvandrere i størst mulig grad skal dekkes gjennom integreringstilskuddet. Flertallet merker seg videre at innretningen på integreringstilskuddet vurderes endret for å stimulere til aktive integreringstiltak i kommunene, og at en evaluering av integreringstilskuddet vil være gjennomført per desember 2006.

       Flertallet mener det er viktig å finne ordninger som i større grad sikrer at barn og mennesker med funksjonshemninger raskest mulig blir bosatt.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til at kvoten for overføringsflyktninger økes til 1.200 i 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kutter i post 60 som følge av at en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk ville ført til lavere tilstrømning. Disse medlemmer vil videre understreke at Fremskrittspartiet er imot økningen av antall kvoteflyktninger fra 1.000 til 1.200, og at med Fremskrittspartiets politikk ville Norge i 2006 ha mottatt færre kvoteflyktninger. Disse medlemmer vil understreke at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk for flyktninger som har fått opphold, og som etter mindre enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedrede forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse medlemmers syn også bidra til å redusere kostnadene knyttet til integreringstilskudd.

       Disse medlemmer er tilfreds med at asylinnvandringen ser ut til å ha stagnert, men er ikke fornøyd med at det fremdeles kommer inn svært mange uten beskyttelsesbehov som tar bort ressurser fra de som virkelig trenger hjelp. Disse medlemmer vil videre redusere posten med 400 mill. kroner som følge av ytterligere reduksjon i nyankomne asylsøkere og flyktninger. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet har en mer aktiv politikk for retur av personer med lovlig opphold, noe som vil resultere i at færre har behov for introduksjonsprogram.

       Komiteens medlem fra Venstre vil arbeide for at Norge ivaretar sine formelle og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Dette medlem mener derfor at Norge må øke sin flyktningkvote slik at vi tar vår del av ansvaret overfor mennesker på flukt. Velger vi å ta inn grupper som ikke tildeles gjennom det vanlige FN-systemet, skal dette ikke gå på bekostning av kvoten for FN-flyktninger.

       Dette medlem er positiv til at Regjeringen i sitt budsjettforslag vil øke kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til 1.200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at UNHCR tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt og viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR ble økt i 2005 med 250, til 1.000. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med ytterligere 500 i året ut over Regjeringens forslag. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjettopplegg hvor det foreslås bevilget 32 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag.

4.3.12.3 Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at 36,0 mill. kroner av bevilgningen går til gjennomføring av norsk i mottak for personer som venter på å få behandlet sin søknad (jf. Handlingsplan for integrering og inkludering). Flertallet vil understreke at dette er et viktig tiltak for å fremme integrering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er negative til at asylsøkere skal få norskopplæring før endelig vedtak er truffet i sakene deres, noe som betyr at Regjeringen vil ende opp med å ha brukt ressurser på folk som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ha medført en betydelig reduksjon av behovet for denne posten. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere denne posten med 150 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets standpunkt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 og Innst.O.nr.23 (2005-2006) om lov om endringer i introduksjonsloven, og følgende merknader:

       Disse medlemmer viser videre til at Høyre vil foreslå en ytterligere styrking av herboendes ansvar ved familiegjenforening. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i B.innst.S.nr.I (2006-2007), hvor posten foreslås redusert med 100 mill. kroner.

4.3.12.4 Post 62 Kommunale innvandringstiltak

       Komiteen støtter målet om at alle barn som er født og oppvokst i Norge, bør kunne snakke norsk før de starter på skolen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at 26,5 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen på posten skal benyttes til gratis kjernetid i barnehager for alle 4- og 5- åringer i områder med en høy andel minoritetsspråklige barn. Det settes videre av 10 mill. kroner til systematisk språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner. Dette er en viktig satsing for å nå målet om at alle barn som er født og oppvokst i Norge, skal kunne snakke norsk før de starter på skolen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er feil å bruke ressurser på gratis kjernetid i barnehager for alle 4- og 5-åringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn, fordi dette kan oppleves som diskriminerende forskjellsbehandling på bakgrunn av religion, etnisitet og kulturell bakgrunn. Disse medlemmer vil poengtere at likebehandling er et prinsipp som står sterkt i Norge, og at det på den bakgrunn ikke er aktuelt å gi noen grupper, uansett opphav, særordninger andre ikke har. Disse medlemmer vil også påpeke at dette likebehandlingsprinsippet gjør at enhver form for positiv eller negativ diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk eller politisk tilhørighet er uakseptabel. Disse medlemmer reduserer derfor denne posten med 26,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil presisere at de er positive til at Regjeringen planlegger å bruke 10 mill. kroner på systematisk språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjon, der de 12 kommunene med størst innvandrerbefolkning samt Tromsø skal kunne søke om midler.

       Disse medlemmer er positive til en videreføring av overføringene til kommunale tiltak for innvandere. Det er liten tvil om at de kommuner som har tatt imot flest flyktninger har et behov for å etablere ordninger som setter flyktningene i stand til å integreres inn i det norske samfunnet gjennom arbeidsplassen. En avklaring på flyktningens reelle kvalifikasjoner er i denne sammenheng viktig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke er riktig at ressurser til kommunale innvandrertiltak skal brukes til gratis kjernetid i barnehager for samtlige 4- og 5-åringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer vil målrette midlene slik at flere minoritetsspråklige barn får et tilbud som styrker bruken av det norske språket og som gir barna et bedre grunnlag til skolestart.

       Disse medlemmer viser til viktigheten av å føre en politikk som legger til rette for respekt og inkludering av minoriteter i samfunnet og i det sosiale fellesskap. Alle som bor i Norge, uavhengig av hvilken bakgrunn de har, skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i alle deler av samfunnet til å bruke sine ressurser. Disse medlemmer viser til at integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har tillit til at de som er nærmest utfordringene også finner de beste løsningene. Disse medlemmer vil fremheve at kreativiteten er stor i Kommune-Norge og har foreslått å øke denne posten i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener at det er viktig at kommuner som har gode forslag til integreringstiltak, også skal få støtte til disse. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i B.innst.S.nr.I (2006-2007), hvor posten foreslås økt med 40 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, som er et pilotprosjekt med base i Drammen. Målsettingen er å gi ikke-vestlige gründere veiledning i å etablere egne bedrifter. Disse medlemmer mener dette er et viktig prosjekt som må videreføres. Disse medlemmer vil bevilge 2 mill. kroner til senteret, innenfor økningen på 40 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil vise til at en av de store utfordringene Kommune-Norge står overfor, er å rekruttere nye medarbeidere til helse- og omsorgsyrkene. Disse medlemmer viser til at for eksempel Haugesund kommune ønsker å gå nye veier for å rekruttere. Disse medlemmer er kjent med at bystyret i Haugesund har tatt inn i helhetlig plan for helse og omsorg for perioden 2006-2020, at de ønsker å rekruttere nye medarbeidere blant arbeidsledige kvinner som er kommet til landet som innvandrere og flyktninger. Disse medlemmer viser til at denne kommunen vil søke om statsmidler for å lage et skreddersydd utdanningsopplegg for kvinnene. Disse medlemmer har innenfor økningen på 40 mill. kroner lagt inn 10 mill. kroner til tiltak som vil fremme rekrutteringen til helse- og omsorgsyrkene og dermed integreringen av innvandrere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en aktiv integreringspolitikk og registrerer at enkelte utfordringer er så omfattende at man i tillegg til det som skjer via det kommunale ansvar må ha vilje til å løfte noe spesielt. Disse medlemmer registrerer med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst var vellykket og er positive til Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens Groruddalssatsing, men mener at det er viktig at man - i samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler og frivillige organisasjoner - setter av en betydelig sum frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak.

       Komiteens medlem fra Venstre mener at det i denne sammenheng også er et klart behov for å prioritere bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Bydel Søndre Nordstrand har hatt en stor befolkningstilvekst de siste ti årene. Det er også Oslos yngste bydel. Det er den bydelen som har den høyeste andel minoritetsspråklige - over 40 % - i Oslo, der hovedvekten kommer fra ikke-vestlige land. Dette medlem ønsker derfor at det opprettes en tilskuddsordning som forutsettes supplert med kommunale midler fra Oslo. Denne ordningen forutsettes å vare i en periode på 10 år. Hensikten er å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet og god integrering i bydel Søndre Nordstrand. Det legges til grunn at bydelsutvalget og lokale organisasjoner aktivt er med på å fremme og iverksette de praktiske tiltakene. Dette medlem viser til Venstres budsjettopplegg hvor denne posten styrkes med 15 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

4.3.12.5 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd

       Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å gi alle lik mulighet til samfunnsdeltakelse. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å utvikle voksenopplæringstiltak som gir kompetanse til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse. Voksenopplæringstiltak vil særlig gjelde innvandrere som på visse områder har stor realkompetanse, men som ikke har formalkompetanse, og der veien gjennom det ordinære utdanningssystemet kanskje ikke er helt tilpasset. Dette medlem mener opplæring av voksne må gis ut over den grunnopplæring som i dag tilbys gjennom introduksjonsordningen, og opplæringstiltakene må stadig evalueres for å sikre at deltakerne som har gjennomført tiltakene har nytte av undervisningen i jobbsammenheng.

       Dette medlem vil derfor vise til Venstres alternative budsjettopplegg hvor posten er styrket med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.3.12.6 Post 71 Tilskudd til innvandringsorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Venstre, merker seg at i St.prp. nr. 1 (2006-2007) er posten foreslått økt med 2 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner skal avsettes til organisasjoner i Groruddalen. Innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet er en svært viktig nøkkel i integreringsarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette, kan ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse momentene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering. Disse medlemmer har det grunnleggende syn at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag.

       Disse medlemmer viser videre til at den nye svenske regjeringen ved integreringsminister Nyamko Sabuni i sitt forslag til statsbudsjett for 2007, har fjernet den årlige støtten på 5,5 mill. svenske kroner til Centrum mot rasism, CMR. Noe av bakgrunnen for dette er avsløringer i svensk media om at pengene er blitt brukt til hotellovernattinger, reiser og dyre lokaler i Stockholm.

       På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å redusere posten med 29,3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig gikk ut i pressen og oppfordret idrettslag og organisasjoner som Røde Kors og Turistforeningen til i større grad å inkludere innvandrere (Aftenposten 27. januar 2006). Nasjonalforeningen for folkehelsen, som i mange år har satset på arbeid for barn og familie og et bedre nærmiljø, ønsker å ta denne utfordringen og forsøke å inkludere fremmedkulturelle kvinner i sine lokale helselag rundt om i alle landets kommuner. Disse medlemmer mener dette prosjektet « Kvinner møter kvinner » svarer til flere nasjonale målsettinger. Det svarer til ønsket om at eksisterende frivillige landsdekkende organisasjoner inkluderer innvandrerbefolkningen, at kvinner er en prioritert målgruppe i inkluderingsarbeidet, og prosjektet er også i samsvar med Folkehelsemeldingens fokus på innvandrerkvinner og folkehelse. Dagens tildelingspraksis under denne posten innebærer at IMDi kun gir støtte til nasjonale innvandrerorganisasjoner. Disse medlemmer mener at også andre nasjonale, frivillige organisasjoner som jobber med inkluderingstiltak, må ha mulighet for å få støtte til den nasjonale koordineringen av arbeidet og erfaringsoverføring.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener de landsdekkende organisasjonene både har kompetanse og nettverk som er meget viktige i inkluderingsarbeidet. Post 71 har gjennom årene knapt vært økt, med unntak av inflasjonsjusteringer. Tatt i betraktning utviklingen på innvandringsfeltet de siste årene, ser flertallet behov for å øke bevilgningen på posten. Flertallet ber direktoratet (IMDi) bruke økningen i bevilgningen til en mer rettferdig fordeling av midlene i 2007. En betydelig del av økningen skal gå til organisasjonen Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), som er den av organisasjonene som i dag får minst i støtte.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har på denne bakgrunn, i sitt forslag til disponering av rammeområde 6, ført opp en økning under kap. 651 post 71 med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 651 post 21.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter flertallets bevilgningsforslag. På grunn av at disse partier ikke fremmer egne budsjettforslag innenfor den vedtatte rammen på rammeområde 6, har disse medlemmer ikke mulighet til å fremme forslag om å øke posten eller slutte seg til flertallets forslag til inndekning.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative forslag til disponering av rammeområde 6, der det er ført opp en økning på 6 mill. kroner under post 71.

4.3.13 Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot at asylsøkere skal få norskopplæring før endelig vedtak er tatt i sakene deres, noe som i praksis betyr at Norge vil ende opp med å ha brukt ressurser på folk som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kutte post 2 med 32,7 mill. kroner. Da dette er en inntektspost, gjøres motsvarende posteringer under utenrikskomiteens rammeområde 4.

4.3.14 Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

       Forslag 2007: kr 5.000 000. Saldert budsjett 2006: kr 4.877 000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Kontaktutvalget har en viktig funksjon som rådgivende organ overfor myndighetene og som en arena for dialog mellom personer med bakgrunn i innvandrerorganisasjoner fra ulike regioner i landet, offentlig forvaltning, KS og de politiske partiene på Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

       Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til KIM kuttes, med mål om full nedleggelse.

4.3.15 Kap. 670 Nasjonale minoriteter

       Forslag 2007: kr 10.000 000. Saldert budsjett 2006: kr 8.800 000.

4.3.15.1 Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at norske myndigheter har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og derved forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoritetene, kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, dvs. deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv. De nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani (tatere), rom (sigøynere) og jøder.

       Flertallet mener det er viktig med en tilskuddsordning som har som formål å støtte frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har sin basis i en nasjonal minoritet. Flertallet vil peke på viktigheten av den gode dialogen, og støtter at slike tiltak prioriteres. Flertallet er positiv til at tilskuddsordningen evalueres i 2007.

       Flertallet vil understreke at det i hovedsak er et nasjonalt ansvar å ta vare på nasjonale minoriteters historie og kultur, også bygningskulturen.

       Flertallet vil peke på at det er viktig å avklare på hvilken måte staten kan bidra til å sikre vern og videreutvikling av den skogfinske kulturarven. På denne bakgrunn ber flertallet Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en plan for ivaretakelse av skogfinnenes bygningskultur og en oppgradering av kulturminnene på den norske siden av Finnskogleden.

       Flertallet går inn for at 250.000 kroner fra kap. 670 post 70 settes av særskilt til å sikre den skogfinske kulturen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet som gis under kap. 670 post 70. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme rettigheter og muligheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at dersom kvenene skal kunne opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur, må bevilgningene til kvenske formål økes. I denne sammenhengen er det viktig at den kvenske avisa, Ruijan Kaiku, kommer med på statsbudsjettet for 2008, etter at Regjeringa i sitt budsjett for 2007 har foreslått den fjernet. Disse medlemmer vil understreke at kvensk språk og kultur i Troms fylke må gis mulighet for styrking og revitalisering. En utbygging ved Halti kvenkultursenter i Nordreisa vil bidra til dette og bør være en prioritert oppgave.

4.3.15.2 Post 71 Avkastning av Romanifolkets fond

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til post 71 Avkastning av Romanifolkets fond. Flertallet har merket seg at det fortsatt ikke er etablert en stiftelse for forvaltningen av dette fondet, og flertallet mener dette nå må på plass. Flertallet er enig i at retningslinjer for fondet blir utarbeidet i nært samarbeid med romanifolket. Flertallet mener det er viktig at Regjeringen sørger for at stiftelsen som skal forvalte avkastningen av Romanifolkets fond, blir etablert snarest mulig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Romanifolkets fond og er av den oppfatning at romanifolket på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til romanifolket og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne. »

       På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle.

4.3.15.3 Post 72 Tiltak for rom

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det i budsjettet for 2007 settes av 2,08 mill. kroner på denne posten og at midlene blant annet skal benyttes til tiltak for å forbedre skolesituasjonen for rom. Flertallet har merket seg at tiltakene skal utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med Oslo kommune.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til rom, og ønsker å kutte hele overføringen under kap. 526 post 72. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står overfor. Minoritetene har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig.

4.3.16 Kap. 680 Sametinget

       Forslag 2007: kr 168.800 000. Saldert budsjett 2006: kr 158.000 000.

4.3.16.1 Post 50 Sametinget

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning for rettstilstanden til samene. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

       Flertallet viser til at Sametinget får årlige bevilgninger fra 7 ulike departementer, inkludert Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslag til bevilgninger fra disse departementene er i 2007 på om lag 275 mill. kroner, en økning på 5,4 %. Flertallet viser til St.prp. nr. 1 der Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at Sametinget tildeles 164,1 mill. kroner i 2007, en økning på ca 7 %. Økning på 10,75 mill. kroner skal blant annet dekke Sametingets merutgifter i forbindelse med at Tysfjord kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk fra 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget, og reduserer posten med 100 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i at samene kvalifiserer til betegnelsen urfolk, og mener uavhengig av dette at forskjellsbehandling på bakgrunn av kulturelle særtrekk er uakseptabelt. Videre er disse medlemmer av den mening at de konvensjoner og lover som Stortinget la til grunn for opprettelsen av Sametinget, ikke setter krav til et sameting. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige grep for å legge ned Sametinget. »

4.3.16.2 Post 54 Avkastning av samefolkets fond

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Sametinget i februar 2006 behandlet vedtektene til Samefolkets fond og at vedtektene ble fastsatt ved kgl.res. 22. september 2006. Flertallet har videre merket seg at opparbeidet avkastning av Samefolkets fond, beregnet fra opprettelsen av fondet i 2000, pr. 31. desember 2006 vil utgjøre ca 30,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til samene og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne. »

       På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle.

4.3.17 Kap. 3680 Sametinget

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers forslag om å oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond, og tilbake føre pengene uavkortet til giverne.

4.3.18 Kap. 681 Tilskudd til samiske formål

       Forslag 2007: kr 4.100 000. Saldert budsjett 2006: kr 5.500 000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at Regjeringen arbeider for at byggeprosjektene Østsamisk museum i Neiden, Ája Samisk Senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og Samisk kunstmuseum i Karasjok blir realisert i løpet av stortingsperioden.

       Flertallet vil fremheve at Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa, ivaretar viktige samfunnsoppgaver innen sørsamisk kultur- og samfunnsliv. Flertallet ser det som viktig at Regjeringen arbeider for å finne finansiering til sin del av prosjektet, slik at utbyggingen kan realiseres i løpet av perioden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at tilskuddsordningen legger til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øker mengden av offentlig informasjon på samisk til den samiske befolkningen og øker mengden av informasjon om samiske forhold overfor den norske befolkningen generelt. Disse medlemmer vil framheve viktigheten av at samisk språkvalg på ODIN videreutvikles og forbedres. Et sentralt mål bør være at alle offentlige registre bruker det samiske tegnsettet i IT-sammenheng.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil også understreke at det er svært viktig at det skoletilbudet som i dag tilbys ved Elgå skole i Engerdal kommune, blir opprettholdt og videreutviklet. Den sørsamiske kulturen og språket må tas vare på og revitaliseres. For å kunne oppnå dette er det av avgjørende betydning at det sørsamiske tilbudet ved Elgå skole blir sikret utviklingsmuligheter og at skolen får trygge arbeidsforhold i framtida.

       På denne bakgrunn har et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i sitt forslag under ramme 6, ført opp en økning på kap. 681 post 71 med 500.000 kroner, som driftsstøtte til Elgå skole i Engerdal. Bevilgningen dekkes inn ved en reduksjon under kap. 651 post 21.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter flertallets forslag om å prioritere 500.000 kroner til Elgå skole i Engerdal kommune for å ivareta skolens nasjonale funksjon med å ivareta det sør-samiske språket. På grunn av at disse partiene ikke fremmer egne budsjettforslag innenfor den vedtatte rammen, har disse medlemmer ikke mulighet til å fremme forslag om å øke posten eller slutte seg til flertallets forslag til inndekning.

       Disse medlemmer beklager at mange samer aldri har fått muligheten til å lære å lese og skrive samisk. Disse bor spredt over hele landet. Det er derfor svært viktig at det nå blir gitt rammebetingelser slik at det er mulig å utvikle en landsdekkende norskspråklig samisk dagsavis.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte minoriteter fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået mellom ulike befolkningsgrupper. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å kutte posten med 4,1 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil videre understreke at de internasjonale konvensjonene som Norge har bundet seg til, ikke i seg selv setter krav til slike tilskudd. Disse medlemmer vil også påpeke at Fremskrittspartiet ikke aksepterer at samene karakteriseres som urfolk, da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det er behov for å styrke tilgangen på samiske læremidler, og understreker betydningen av at dette bedres. Flertallet er kjent med at Sametingets strategi for utvikling av læremidler skal evalueres og revideres og at dette vil gi viktige innspill til hvordan en god læremiddeltilgang kan sikres. Flertallet er videre kjent med at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Sametinget vil vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle på kort sikt for å bedre situasjonen.

       Komiteens medlem fra Venstre vil i sitt alternative budsjettopplegg bevilge 2,4 mill. kroner mer enn Regjeringen til utgivelse av samiske dagsaviser på norsk. Dette medlem vil også opplyse om at Venstre ønsker å styrke bevilgningene til samiske formål med 10,6 mill. mer enn det Regjeringa har foreslått i sitt budsjett. De økte bevilgningene gjelder 4 mill. kroner ekstra for å styrke saksbehandlingskapasiteten i forhold til søknadene fra eldre utdanningsskadelidte samer og kvener. Det gjelder også 3 mill. kroner ekstra til å styrke og videreutvikle tilbudet ved de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino. Det er veldig viktig at de samiske videregående skolene sikres midler slik at de kan ha en mulighet for å styrke og utvikle ulike linjetilbud til ungdom fra de samiske områdene. Dette blant annet med tanke på den forestående satsinga i nordområdene. Og det gjelder 3 mill. kroner ekstra for å styrke produksjonen av samiske læremidler. Med tanke på det nye Kunnskapsløftet er det et stort behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til de som har det som andrespråk.

4.3.19 Kap. 682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter

       Forslag 2007: kr 2.300 000. Saldert budsjett 2006: kr 2.086 000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker at Kompetansesenter for urfolks rettigheter har viktige oppgaver med formidling av urfolks rettigheter.

       Utenriksdepartementet tildelte i 2005 og 2006 Kompetansesenteret 1,2 mill. kroner over kap. 163 post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter. Flertallet merker seg at Utenriksdepartementet vil avsette midler til dette formålet også i 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen reduseres med 2,3 mill. kroner, med sikte på full nedleggelse. Disse medlemmer vil videre understreke at dette kompetansesenteret får midler også fra Utenriksdepartementet og at disse overføringene vil være tilstrekkelige for å dekke kostnadene frem mot nedleggelse. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. »

4.3.20 Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester

       Forslag 2007: kr 1.000 000. Saldert budsjett 2006: kr 900.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til ressurssenteret for natur- og reindriftstjenester. Senteret ble etablert i Kautokeino høsten 2005 av regjeringen Bondevik II, og det skal være et ressurssenter for reineiere som forlater næringa og som søker alternative arbeidsplasser og inntekter. Hovedoppgaven skal være å dokumentere reineiernes tradisjonelle nærings- og naturkompetanse og på basis av denne utvikle og kvalitetssikre ulike tjenester som blir tilbudt og solgt til offentlige og private virksomheter, blant annet innen oppsyn, kontroll, dokumentasjon og natur- og miljøforvaltning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til institusjoner som har som formål å ivareta interessen til en minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv og ikke av det offentlige og kutter derfor hele bevilgningen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen selge Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester til høystbydende. Et eventuelt overskudd tilbakeføres uavkortet til statskassen. »

4.3.21 Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

       Forslag 2007: kr 2.600 000. Saldert budsjett 2006: kr 777.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift er etablert for å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift. Styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende reindriftssamarbeid, med representanter fra Russland, Sverige, Finland og Norge.

       Flertallet viser til at den foreslåtte økningen i bevilgningen vil sikre den videre driften av senteret. Flertallet merker seg at det også vil bli satt av midler til senteret over Utenriksdepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter. Flertallet viser til at senteret utover dette kan søke om midler til konkrete prosjekter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til at det opprettes nye institusjoner som har som formål å ivareta interessen til en enkelt minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv og ikke av det offentlige og kutter derfor hele bevilgningen.

4.3.22 Kap. 685 Finnmarkseiendommen

       Forslag 2007:0 Saldert budsjett 2006: kr 5.000 000. Det ble i 2006 gitt en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseiendommen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at Finnmarkseiendommen ble etablert 1. juli 2006, og hjemmelen til grunnen i Finnmark, som tidligere var forvaltet av Statskog, ble formelt overført til Finnmarkseiendommen samme dato. Dette er en følge av vedtakelsen av finnmarksloven i Stortinget våren 2005. Loven fikk støtte av alle partier unntatt Fremskrittspartiet.

       Flertallet vil videre fremheve at Justisdepartementet i sitt budsjett for 2007 har satt av 10 mill. kroner til etableringen av en finnmarkskommisjon og en utmarksdomstol for Finnmark. Dette er sentrale verktøy for å avklare rettigheter til grunnen i Finnmark.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot finnmarksloven, fordi det allerede fra starten av var klart at den ville føre til forskjellsbehandling på bakgrunn av minoritetstilhørighet. Folk flest i Finnmark ble aldri spurt. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen, og foreslå eventuelle nødvendige lovendringer. »

4.3.23 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet

       Forslag 2007: kr 1.259 000.000. Saldert budsjett 2006: kr 1.265 505.000.

4.3.23.1 Post 1 Driftsutgifter

       Komiteen vil påpeke viktigheten av god brukerservice og kort saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at det har vært en stor nedgang i antall asylsøknader i 2005 på over 30 % fra 2004. Flertallet fremhever at det er en klar trend at det er færre asylsøkere med antatt grunnløse søknader, noe som gjør saksbehandlingen mer ressurskrevende og komplisert. Det er fortsatt like mange land som tidligere representert blant søkerne, så UDI må opprettholde bredden i sin kompetanse. Flertallet støtter den foreslåtte økningen av UDIs driftsramme med 64,5 mill. kroner, hvorav 58 mill. kroner skal brukes til å sørge for økt kvalitet i saksbehandlingen, og 6,5 mill. kroner til lederutvikling og styrking av internkontrollfunksjonen.

       Flertallet merker seg videre at det foreslås 2 mill. kroner til et kompetanseteam mot tvangsekteskap. Teamet skal bistå i konkrete saker, samt bidra med råd og veiledning i det generelle arbeidet i førstelinjetjenesten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfelle før de restriktive reglene ble innført. Disse medlemmer påpeker at tiltakene mot tvangsekteskap fremmet i Dok.nr.8:25 (2005-2006) ville ha redusert UDIs arbeidsbelastning, fordi erfaringer viser at innstramninger innen dette området ville gjort Norge mindre attraktivt å søke seg til. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant annet Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), B.innst.S.nr.5 (2004-2005) og B.innst.S.nr.5 (2005-2006) samt i Dok.nr.8:58 (2002-2003) fremmet forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og flyktningpolitikk i dansk retning. På bakgrunn av at et mindre behov for ressurser til UDI med Fremskrittspartiets politikk, foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett en reduksjon på 100 mill. kroner under post 1.

4.3.23.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (2006-2007) ble rammen under rammeområde 6 redusert med 4,5 mill. kroner som en følge av at ansvaret for mindreårige enslige asylsøkere flyttes til barnevernet. På denne bakgrunn reduserer flertallet kap. 690 post 21 med 4,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil særlig fremheve at det er foreslått satt av 5,5 mill. kroner til en egen pott til aktiviteter for barn som bor i asylmottak. Dette er en viktig satsing.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader ovenfor, og reduserer i sitt alternative budsjett post 21 med 310 mill. kroner grunnet redusert ankomst og opphold av asylsøkere på mottak med Fremskrittspartiets innvandringspolitikk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der kap. 690 post 21 Spesielle driftsutgifter, Statlige mottak har blitt redusert med 10 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i Regjeringens vurdering av behovet for plasser i ventemottak. I stortingsproposisjonen settes det spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å beholde ventemottaket i Lier kommune, fordi det legges til grunn at behovet er på 100 plasser mer enn det kapasiteten på Lier tilsier. Disse medlemmer viser til at det gjennomsnittlige belegget siden oppstart er på 33 personer. Pr. 13. oktober 2006 er det 39 beboere på ventemottaket. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Høyres fraksjon vedrørende statsbudsjettet for 2007, saksnr. 06/4794. Som en følge av dette brevet mener disse medlemmer at det er tilstrekkelig kapasitet på Lier ventemottak. Disse medlemmer viser dessuten til at Stortinget ved flere anledninger har bevilget midler til både investeringer og drift av ventemottaket på Lier.

       Disse medlemmer viser til sine merknader i innstillingene til Revidert nasjonalbudsjett for 2005, Innst.S.nr.65 (2004-2005) og statsbudsjettet for 2006, B.innst.S.nr.I (2005-2006). Disse medlemmer viser dessuten til at Stortinget i egen sak samtykket i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kunne pådra staten forpliktelser til investeringer, utover budsjettet, med inntil 16 mill. kroner, ved etablering av utreisesenter/ventemottak i Lier kommune, jf. Innst.S.nr.31 (2005-2006). Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

4.3.23.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til post 1, og reduserer post 22 med 3 mill. kroner i sitt alternative budsjett, grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.

4.3.23.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse, og ønsker å bygge om utreisemottaket på Lier til et lukket utreisemottak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bevilge 30 mill. kroner til dette formål under post 45 i sitt alternative budsjett.

4.3.23.5 Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa. Disse medlemmer registrerer at antall personer som vender tilbake til hjemlandet med økonomisk støtte fra staten er fallende, og at mange benytter seg av muligheten til å vende tilbake til Norge etter å ha mottatt tilbakevendingsstøtte. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at ordningen bør endres, og vil på et senere tidspunkt fremme et omfattende representantforslag om blant annet dette. I første omgang vil disse medlemmer øke overføringene til dette formål i post 72 med 20 mill. kroner.

4.3.24 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at kap. 3690 er et inntektskapittel der deler av midlene kommer fra statsbudsjettets kap. 167 under rammeområde 4 utenriks, hvor midlene føres som utviklingshjelp. Flertallet vil videre påpeke at hvor mye som kan føres som offisiell utviklingshjelp i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver, er avhengig av antall flyktninger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets politikk ville ha ført til færre innvandrere, og kutter på denne bakgrunn post 4 med 112 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

4.3.25 Kap. 691 Utlendingsnemnda

       Forslag 2007: kr 127.600 000. Saldert budsjett 2006: kr 115.856 000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at fortsatt fokus på saksbehandlingstiden og høy produksjon i alle typer utlendingssaker er viktig. Samtidig må kvaliteten på saksbehandlingen sikres. En bedre saksbehandlingskapasitet i UNE er hensiktsmessig, både av hensyn til klagerne og oppholdstid med medfølgende utgifter i mottak. Flertallet støtter derfor at det bevilges totalt 27,9 mill. kroner ekstra til saksbehandling i UNE for å bygge ned antall ubehandlede asylsaker fra 5.300 til 3.000 saker.

       Flertallet merker seg at det er gjennomført en høring om åpenhet i UNE. Departementet vil, i samarbeid med UNE, følge opp konklusjonene fra høringen, spesielt i forhold til behandlingsform, tid og mulighet for saksforberedelse og eventuell utsending av saksdokumenter, bedre kildehenvisninger og mindre standardiserte begrunnelser for avslag, partsinnsyn og åpenhet om landinfo.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville gjort Norge til et mindre attraktivt land for asylsøkere uten åpenbare beskyttelsesbehov, samt ført til en mer effektiv retur av de som forsøker å tiltvinge seg opphold i landet. Dette ville ha redusert Utlendingsnemndas ressursbehov betraktelig, og disse medlemmer ønsker derfor å kutte posten med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen av alle asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet, og vil som følge av dette nedlegge Utlendingsnemnda. Disse medlemmer er svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet, hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative organ. At statsråden i 2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda der oppgavene overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. »