B.innst.S.nr.6 (2006-2007)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens pensjonsfond - Utland og fullmakt til å ta opp statslån mv.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2006-2007)

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)

5.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

5.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet

       Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2006 foreslås bevilget kr 360.000.

       Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak.

5.2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag III under pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

5.3.1 Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

5.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet

       For 2007 foreslås bevilget 341,25 mill. kroner under post 95 Grunnfondskapital.

5.3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286)

5.4.1 Post 95 Fondskapital

5.4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet

       Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 10 mrd. kroner frå 1. januar 2007, slik at samla kapital blir 60 mrd. kroner. Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

5.4.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Regjeringen Bondevik II foreslo i budsjettforslaget for 2006 å øke kapitalen i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75 mrd. kroner. Det ville gitt et etterlengtet løft for forskningen i Norge og i området 800-900 mill. kroner mer til forskning i 2006 enn resultatet etter regjeringen Stoltenberg IIs reduksjon. Den foreslo at økningen i fondskapitalen skulle reduseres i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med 25 mrd. kroner. I budsjettet for 2007 foreslår Regjeringen å øke forskningsfondet med kun 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner.

       Disse medlemmer mener dette er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 % av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Disse medlemmer mener det er et meget dårlig signal overfor næringslivet og frykter at dette vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konsern vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

       Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med ytterligere 25 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gitt en rentesats på 4,4 % vil en økning på 25 mrd. kroner medføre en avkastning til forskningsformål på om lag 1,1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forsking og nyskaping.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og foreslår å styrke Forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil med dette øke samlet kapital i Forskningsfondet til 85 mrd. kroner, noe som gir 1,1 mrd. kroner mer til forskning enn med Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og foreslår å styrke Forskningsfondet med 15 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, slik at samlet kapital i 2007 blir 75 mrd. kroner. Med denne bevilgningen vil Forskningsfondet nå den størrelsen som regjeringen Bondevik II foreslo i statsbudsjettet for 2006, hvor de nåværende regjeringspartier valgte å kutte fondsbevilgningen med 39 mrd. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke Forskningsfondet med 40 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Med dette forslaget vil den samlede kapitalen i Forskningsfondet være 100 mrd. kroner, noe som gir om lag 1,5 mrd. kroner mer til forskning i 2007 enn Regjeringens forslag innebærer.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.5 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

5.5.1 Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak og post 91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning

5.5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgs- departementet

       Helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringer kun skal foretas gjennom denne statlige låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. Bevilgningen over denne budsjettposten utgjør en øvre ramme, og er utformet for at helseforetak som har behov for ekstra likviditet i år med stor byggeaktivitet har mulighet til å gjennomføre investeringsprosjekter. Årlige vedtatte lånerammer fordeles av departementet mellom de fem regionale helseforetakene med bakgrunn i fremdrift og likviditetsbehov i helseforetakenes vedtatte investeringsplaner. De siste årene har den årlige lånerammen vært benyttet fullt ut.

       I 2007 vil det være et meget høyt investeringsnivå i regionale helseforetak, spesielt som følge av utbygging ved St. Olavs hospital og Ahus. For 2007 gis de regionale helseforetakene samlet mulighet til å låne inntil 3,5 mrd. kroner. For 2007 foreslås lånerammen satt til 3,5 mrd. kroner.

       Post 91 er en teknisk håndtering av renter som påløper og belastes, men ikke betales av helseforetakene i perioden frem til ferdigstillelse av prosjekter som delfinansieres gjennom låneopptak. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt de regionale helseforetakenes låneporteføljer. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjetter (kap. 5606 post 88).

       I 2005 utgjorde samlede opptrekksrenter 97 mill. kroner. For 2007 foreslås det budsjettert med 200 mill. kroner i byggelånsrenter.

5.5.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 967 Investeringsselskap - ARGENTUM

5.6.1 Post 90 Egenkapitaltilskudd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Argentum Fondsinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert godt. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.7 Kap. 1325 Vegfond

5.7.1 Post 95 Vegfond

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i forbindelse med Trontaledebatten 5. oktober 2006 fremmet forslag om å opprette et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Avkastningen var foreslått øremerket veiinvesteringer med 70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk med 25 % og bredbånd med 5 %

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett og foreslår å opprette et vegfond på 20 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å ta igjen etterslepet i Nasjonal transportplan og sikre midler til å bygge nye veier. Avkastningen som benyttes til veiformål fra vegfondet i 2007 vil med dette utgjøre rundt 880 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

5.8 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

5.8.1 Post 90 Fondskapital

5.8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet

       Fondskapitalen er på i alt 800 mill. kroner. Frå og med 2007 er denne foreslått auka med 200 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. post 50.

5.8.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og foreslår å styrke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og foreslår å styrke Kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at samlet fondskapital er 1,2 mrd. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.9 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

5.9.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

5.9.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

       Løyvingsforslaget på 1,9 mrd. kroner skal dekkje venta utlån til bustadlån til statstilsette utover det som blir dekt av innbetalte avdrag og fondet til Statens Pensjonskasse.

       Overslaget for 2007 er sett på grunnlag av oppdaterte prognosar frå Statens Pensjonskasse.

5.9.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

5.10.1 Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

5.10.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

       Posten omfatter avdrag på faste innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, og avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. For 2007 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte eldre statsobligasjoner, til 36,0 mrd. kroner. Statens pensjonsfond vil ved slutten av 2006 innløse samtlige kontolån, jf. omtale under underpost 89.13. Posten vil fra 2007 derfor ikke omfatte avdrag på langsiktige kontolån. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av statsobligasjoner er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

5.10.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

5.11.1 Post 95 Kapitalinnskudd

5.11.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Olje- og energi- departementet

       Regjeringen foreslår å etablere et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Det foreslås et innskudd på 10 mrd. kroner i 2007. Regjeringen vil foreslå å skyte inn ytterligere 10 mrd. kroner i 2009. Avkastningen fra fondet anslås å bli i størrelsesorden 880 mill. kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner.

       Fondets midler vil bli plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside (50-post) som overføring til Energifondet.

5.11.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.9 (2006-2007) og merknader under kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon der disse medlemmer subsidiært går inn for Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at de mener et grønt sertifikatmarked vil ha en bedre miljøeffekt enn Regjeringens forslag om et kapitalinnskudd i Energifondet. Disse medlemmer går derfor imot forslaget om et kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og foreslår å øke kapitalinnskuddet i grunnfondet for fornybar energi med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, til 15 mrd. kroner i 2007. Dette ville kunne øke bevilgningen til satsing på fornybar energi med ytterligere 440 mill. kroner i 2007.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.12 Kap. 1830 (NY) Forskning - Fond for energi- og petroleumsforskning

5.12.1 Post 90 (NY) Fond for energi- og petroleumsforskning

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskaping. Disse medlemmer vil påpeke at dette langsiktige perspektivet krever gode rammebetingelser, blant annet gjennom å legge til rette for høyteknologisk utvikling i næringen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelig, kan utvinnes. Disse medlemmer mener forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd. kroner til et forskningsfond, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Dette vil, gitt en rentesats på 4,4 %, medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 440 mill. kroner. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.13 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

5.13.1 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

5.13.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utdannings- og forskningsdepartementet

       Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå staten til alle låneordningar. Det blir foreslått at ordninga med ekstra lån til studentar som tek eit sommarsemester, blir ført vidare i 2007, jf. forslag til vedtak III nr. 4 i proposisjonen.

5.13.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding. Komiteen viser for øvrig til vedtak i B.innst.S.nr.12 (2005-2006) vedrørende ordningen med ekstra lån til studenter som tar et sommersemester.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen inflasjonsjusterer lån/stipendandelen til studenter i høyere utdanning. Disse medlemmer viser til at det i lengre tid har vært en for lav oppjustering av samlet lån/stipendandel i forhold til kostnadsveksten for studenter. Disse medlemmer vil derfor øke andelen opp mot kr 94.000, som er det beløp Norsk Studentunion mener representerer laveste mulige levekostnad for studenter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.14 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

5.14.1 Post 90 Lån til Husbanken, overslags- bevilgning

5.14.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet

       Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte.

       Regjeringen foreslår en utlånsramme i Husbanken på 13 mrd. kroner i 2007, jf. vedtak IX i proposisjonen. Summen av lån som forventes utbetalt årene etter 2007 inkludert nye tilsagn i 2007 anslås til 8.563 mill. kroner.

       Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelig. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander og til boliger som har tatt hensyn til bl.a miljø og universell utforming. I tillegg skal Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene.

       I 2003 ble det innført en ordning med lån til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Siden Revidert budsjett 2003 har det vært satt av en ramme på inntil 500 mill. kroner årlig til dette formålet. Fram til og med første halvår 2006 har det kun vært gitt ett tilsagn på 250 mill. kroner. Det er ingen etterspørsel etter ordningen, og Regjeringen foreslår derfor at lån til dette formålet avvikles fra 2007.

       Regjeringen mener at en låneramme på 13 mrd. kroner er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet, og den vil legge godt til rette for fortsatt satsing på startlånet og grunnlånet i 2007. Regjeringen vil at startlånet skal være et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, og startlånet skal ha høyeste prioritet innenfor lånerammen i 2007. Videre har Regjeringen sørget for at Husbanken fra høsten 2006 kan gi et tilbud om 10 års fastrente. Dette bidrar til at låntakerne kan velge mellom flytende rente eller lån med fast rente med 3, 5 eller 10 års binding.

5.14.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II og V under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 11 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner de siste årene har etablert sykehjemsplasser i utlandet. Disse medlemmer anser dette tiltaket for å være et godt tilbud til sykehjemsbrukere som har muligheten til å benytte seg av det. Et opphold under andre klimatiske forhold kan bidra til bedre helse og livskvalitet for mange. I lys av dagens stramme arbeidsmarked, og økende etterspørsel etter eldreomsorgstjenester, synes også ordningen fornuftig.

       Disse medlemmer mener ordningen med mulighet for lån til kommuner som ønsker å opprette sykehjemsplasser i utlandet må videreføres, og at det må gis bedre informasjon til kommunene om adgangen til å oppnå lån. Lånebetingelsene bør dessuten være bedre enn de er i dag, slik at ordningen blir attraktiv.

       I samarbeid med kommunene kan også private prosjekter gis lån, slik det fremgår på Husbankens internettsider. Disse medlemmer mener kommunene må få bedre informasjon om denne muligheten. Disse medlemmer mener dessuten gjenstående beløp fra tidligere bør kunne overføres til senere år slik at ordningen ikke opphører.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen forbedre ordningen med lån til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, samt sørge for bedre informasjon om ordningen og bedre profilering av ordningen, og komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. »

5.15 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

5.15.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

5.15.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

       For å finansiere sin utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på 0,4 % p.a., som inntektsføres under kap. 5325. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansieringen av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.

       Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2007. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede ordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 33,2 mrd. kroner for 2007. Av dette er ca 26,4 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen, 6,0 mrd. kroner til risikolåneordningen og 800 mill. kroner til refinansiering av distriktsrettet låneordning. Anslaget på det totale innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2007 eller endring av budsjettet høsten 2007.

5.15.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

5.16.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

5.16.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

       SIVA SF kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor.

       Det foreslås å bevilge 300 mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2007 er 700 mill. kroner.

5.16.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16.2 Post 95 Egenkapital

5.16.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

       I St.meld. nr. 46 (2003-2004) ble det lagt opp til at SIVA SF skulle tilføres 150 mill. kroner i egenkapital i løpet av noen år, til nedbetaling av gjeld. Samtidig skulle SIVA gjennom interne tiltak i selskapet nedbetale 100 mill. kroner av statskasselånet. Både i 2005 og 2006 ble det bevilget 50 mill. kroner i egenkapital til SIVA over statsbudsjettet. SIVAs gjeld i statskassen har i samme periode blitt redusert i tråd med forutsetningene i St.meld. nr. 46 (2003-2004).

       Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner under post 95. Tilførselen på til sammen 150 mill. kroner vil dermed bli sluttført i 2007.

5.16.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

5.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.3 Trekkfullmakter

       Trekkfullmakter er et hensiktsmessing låneinstrument for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) til å regulere likviditeten i perioder når det forventes større erstatningsutbetalinger.

       Ordningen innebærer at GIEK kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under en garantiordning overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes. Tidshorisonten vil variere med type garantiordning. Trekk i statskassen renteberegnes.

       For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, gammel SUS/Baltikum-ordning (1994-1998) og Gammel portefølje er likviditetssituasjonen for 2007 slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter.

       For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca 27 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Utestående ansvar utgjorde 58,8 mill. kroner pr. 1. september 2006. Det foreslås at trekkfullmakten videreføres i 2007 med samme beløpsgrense som for 2006, på 30 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1 i proposisjonen.

       For garantiordningen for byggelån til skip vil det de første driftsårene ikke være bygd opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapital er bygd opp, foreslås at trekkfullmakten på 200 mill. kroner opprettholdes, jf. Forslag til vedtak III, 2 i proposisjonen.

5.17.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.18 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

5.18.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

5.18.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet

       Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2007 foreslås bevilget kr 318.000.

5.18.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.19 Kap. 3670 Nasjonale minoriteter

5.19.1 Post 90 (NY) Avvikling av Romanifolkets fond

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av « Romanifolkets fond » og er av den oppfatning at Romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Romanifolkets fond og viser til forslag fremmet i B.innst.S.nr.5 (2006-2007).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.20 Kap. 3680 Sametinget

5.20.1 Post 90 (NY) Avvikling av Samefolkets fond

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Samefolkets fond og viser til forslag fremmet i B.innst.S.nr.5 (2006-2007).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.21 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

5.21.1 Post 90 Avdrag på investeringslån

5.21.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet

       Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. I 2005 ble det innbetalt 131 mill. kroner i avdrag på inngåtte låneavtaler.

       Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån budsjetteres med 325 mill. kroner for 2007.

5.21.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene i tillegg har et akkumulert underskudd som ved utgangen av 2006 nærmer seg 7,5 mrd. kroner, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom er svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør dessuten at likviditeten blir svært presset. Disse medlemmer mener en gjeldslette er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene skal klare å få kontroll på gjelden og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. De regionale helseforetakenes lånesaldo pr. 31. desember 2005 var på 8.554,1 mill. kroner, og dette er penger benyttet til investeringer. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at den samlede gjelden til staten reduseres med 2 mrd. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.22 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

5.22.1 Post 96 Salg av aksjer

5.22.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

       Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner. Salg av aksjer skal bruttobudsjetteres, noe som innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer utgifter til meglertjenester og rådgiving i forbindelse med transaksjoner skal budsjetteres under post 96.

       Som for 2006 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2007 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

5.22.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre deler helt og fullt den vurdering at departementet er avhengig av bruk av ekstern faglig bistand bl.a for å gjennomføre transaksjoner knyttet til forvaltning av det statlige eierskapet. En slik politikk er imidlertid rimelig på kollisjonskurs med det som kommunalminister Åslaug Haga har varslet knyttet til bruk av slik ekstern faglig bistand i offentlig sektor. Haga mener at de fleste oppgaver med fordel kan utføres av den kompetanse som allerede finnes, og « ikke på noe som står i en tykk bok som noen har finansiert, og som er basert på forskning som ingen forstår seg på ».

5.23 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

5.23.1 Post 90 Avdrag på lån

5.23.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet

       I forbindelse med etableringen av Avinor AS, ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av god likviditet har OSL innbetalt ekstraordinære avdrag på statslånet tidligere enn opprinnelig lagt til grunn. Selskapet har betalt avdrag i 2004 og 2005, og i 2006 er det budsjettert med 389 mill. kroner i avdrag. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen er det lagt til grunn avdrag i 2007 på 388,8 mill. kroner.

5.23.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.24 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

5.24.1 Post 90 Avdrag på lån

5.24.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet

       Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert ved statlige lån, og påløpte renter i byggetiden legges til lånet. Lånet utgjorde 745 mill. kroner pr. 31. desember 2005.

       Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Det er lagt til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2006 vil være om lag 55 mill. kroner hvorav 23 mill. kroner går til dekning av renter og 32 mill. kroner til avdrag. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2007 vil være om lag 55 mill. kroner hvorav 25 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.

5.24.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

5.25.1 Post 90 Lån til boligformål

5.25.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Forsvarsdepartementet

       Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Korrigert for priskompensasjon er posten redusert med 2,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006, til 2,8 mill. kroner. Reduksjonen skyldes synkende portefølje.

5.25.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

5.26.1 Post 90 Avdrag, post 91 Tap og avskrivninger og post 93 Omgjøring av studielån til stipend

5.26.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utdannings- og forskningsdepartementet

       Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen.

       Løyvinga på post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74.

       Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

5.26.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

5.27.1 Post 90 Avdrag

5.27.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet

       Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 8.803 mill. kroner i 2007. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 3.754 mill. kroner bruttotap på utlånsvirksomheten på 37 mill. kroner og rentestøtte på 19 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er anslått til 5.000 mill. kroner.

5.27.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

5.28.1 Post 91 Innbetaling av avdrag

5.28.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet

       Basert på fortløpande lån og utbetalingar er avdraga utrekna til 12 mill. kroner for 2007.

5.28.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

5.29.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

5.29.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet

       Posten omfatter avdrag på de innlån Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Avdrag på innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås til ca 26,8 mrd. kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning anslås å utgjøre henholdsvis om lag 5,8 og 0,8 mrd. kroner. Det foreslås dermed en bevilgning på 33,4 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2007 eller ved endring av budsjettet høsten 2007.

5.29.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.30 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

5.30.1 Post 90 (ny) Avdrag på utestående fordringer

5.30.1.1 Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. SIVA har et låneforfall i statskassen på 300 mill. kroner i 2007. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 300 mill. kroner på SIVAs utestående fordringer.

5.30.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

5.31.1 Post 91 Alminnelige fordringer

5.31.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

       Budsjettforslaget for 2007 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 4,8 mill. kroner.

5.31.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31.2 Post 98 Alminnelige fordringer

5.31.2.1 Sammendrag

       Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 og Innst.S.nr.250 (2003-2004). Første avdraget under denne posten er i 2007.

5.31.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5999 Statslånemidler

5.32.1 Post 90 Lån

5.32.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok

       Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 65,6 mrd. kroner i 2007.

5.32.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: