B.innst.S.nr.7 (2006-2007)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.

1. Oversikt over budsjettkapitlene i rammeområde 8

       Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de kapitler som ble fordelt til komiteen på rammeområde 8 (Forsvar) ved Stortingets vedtak 28. november 2006, jf. B.innst.S.nr.I (2006-2007).

1.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

1.2 Kort omtale av forslaget til forsvarsbudsjett for 2007

1.2.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

       Norges nærområder og Europa generelt må i global sammenheng anses som fredelige og stabile. Det eksisterer i dag ingen trussel om et konvensjonelt militært angrep på Norge. Likevel står Norge overfor en rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer, både regionalt og globalt.

       Regionalt er det i havområdene i nord vi står overfor noen av de største utfordringene. Disse utfordringene er i dag hovedsakelig av ikke-militær art og knyttet til utnyttelsen av ressursene i området. Områdets fortsatte militærstrategiske betydning gjør imidlertid at utfordringene også kan bli av sikkerhetspolitisk karakter. En stabil utvikling i nord, basert på en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte, er av denne grunn sentrale mål for Regjeringen.

       I dag er hovedutfordringene blant annet internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredningen av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler, men også regionale konflikter utenfor Europa. Internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) er i dette lys blitt enda viktigere for å håndtere kriser som truer internasjonal fred og sikkerhet. Samtidig fremstår Kina, India og Russland som tyngre aktører i internasjonal politikk. Særlig Asias rolle vil trolig bli viktigere i årene fremover. Disse utviklingstrekkene, samt et økt internasjonalt engasjement for å hindre og håndtere alvorlige kriser og væpnede konflikter, har bidratt til å styrke betydningen av internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og AU.

       Regjeringens mål er en FN-ledet verdensorden. Regjeringen legger stor vekt på å styrke både FNs rolle som overordnet global aktør, og NATOs rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid. Samtidig arbeider Regjeringen aktivt for å bidra til at EU styrker sin rolle på det sikkerhets- og forsvarspolitiske plan, i harmoni med NATO.

       Som en sentral del av vårt arbeid for å styrke FN og NATO, er det et viktig mål for Regjeringen at Norge bidrar aktivt til å styrke begge organisasjoners evne til krisehåndtering. Særlig viktig er arbeidet for å styrke deres evne til konfliktløsning, gjennom en helhetlig tilnærming, inneholdende både militære og sivile tiltak. Norsk deltagelse i flernasjonale militære operasjoner i utlandet styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet, demonstrerer Norges solidaritet med det internasjonale samfunn og bidrar til å oppfylle de forpliktelser vi har påtatt oss som medlem av FN og NATO. Det er en forutsetning for vår deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter. I 2007 tar Regjeringen sikte på å øke Norges militære internasjonale engasjement noe, bl.a ved å tilby en styrke til en eventuell FN-operasjon i Sudan.

       Russland fremstår i dag som en langt mer selvsikker internasjonal aktør enn for få år siden. Det virker klart at landet ønsker en mer aktiv og synlig rolle i internasjonal politikk. Russlands vei mot et fungerende demokrati er preget av motstridende tendenser, og den innenrikspolitiske utviklingen vil fortsatt kunne få konsekvenser for norske interesser. Norges forhold til Russland på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området utvikler seg positivt, og preges av betydelig åpenhet og tillit.

       Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er omfattende, i stadig utvikling og prioriteres høyt. Norge overtok formannskapet i det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet fra 1. januar 2006. Norge har inngått samarbeid med Sverige, Finland og Estland om etablering av en felles innsatsstyrke innenfor rammen av EU Battlegroup-konseptet, med beredskapsperiode i første halvår 2008. Norge vil delta med 150 personell. I NATO har Norge et omfattende samarbeid med Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland gjennom det vi kaller nordsjøstrategien. Samtidig søker vi deltagelse i og innflytelse på EU-samarbeidet innen sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det viktigste for Norge i denne sammenheng er at dette samarbeidet utvikler seg koordinert med og mest mulig komplementært til NATO.

       I kapittel 2 til St.prp. nr. 1 (2006-2007) gir Regjeringen en detaljert og utfyllende redegjørelse for sikkerhetspolitiske utfordringer og utviklingstrekk, samt norske hovedprioriteringer.

1.3 Status, hovedmål og prioriteringer

       Utgangspunktet for den pågående moderniseringsprosessen i Forsvaret ble lagt av regjeringen Stoltenberg I gjennom langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2002-2005, jf. Innst.S.nr.342 (2000-2001) og St.prp. nr. 45 (2000-2001). Forsvaret innledet med dette omstillingen fra et tradisjonelt innrettet mobiliseringsforsvar til et moderne sikkerhetspolitisk og fleksibelt verktøy som skal kunne møte et bredt spekter av utfordringer hjemme og ute. Det ble lagt vekt på at Forsvaret måtte være forandringsdyktig, og løpende kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene. Regjeringen Bondevik II videreførte i hovedsak denne kursen. Et bredt flertall i Stortinget sluttet seg våren 2004 til den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2005-2008, jf. Innst.S.nr.234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004).

       Regjeringen vil ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid styrkes. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord. Regjeringen vil opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge til grunn for praktiseringen. For å kunne følge opp realiseringen av disse målene vil Regjeringen fortsette arbeidet med å gjennomføre den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret, med de presiseringer som ligger i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene som kommer. Regjeringens ambisjon er å styrke Forsvarets evne til oppgaveløsning, med vekt på tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord. Dette følges opp av betydelig økte bevilgninger til operativ tilstedeværelse og aktivitet i nord. Regjeringen vil videre legge opp til et aktivt internasjonalt engasjement, spesielt en økt satsning på FN-ledede operasjoner.

       På bakgrunn av ovennevnte målsettinger har Regjeringen to overordnede prioriteringer for forsvarspolitikken i 2007: for det første å videreføre omstillingen ved å kanalisere mest mulig ressurser til modernisering av styrkestrukturen gjennom materiellinvesteringer og fremtidsrettet operativ drift; for det andre - innenfor rammen av omstillingen - å prioritere virksomheten slik at Forsvarets oppgaver løses best mulig.

       Regjeringen vil videreføre arbeidet med å modernisere Forsvaret, både på kort og lang sikt. Flere av Forsvarets sentrale materiellsystemer når slutten av sin tekniske og operative levealder i perioden 2010-2020, og dette vil skape betydelige utfordringer i arbeidet med å tilstrebe en riktig og vedvarende balanse mellom Forsvarets ambisjonsnivå, struktur og ressurstilgang. I et slikt tidsperspektiv og gitt en videreføring av dagens budsjettnivå, vil det ikke være mulig å videreføre den vedtatte forsvarsstrukturen. Dette vil innebære at ytterligere reform og rasjonaliseringstiltak vil måtte vurderes og gjennomføres i Forsvarets struktur og organisasjon, herunder basestrukturen. Dette er en problemstilling som også den forrige regjeringen omtalte i St.prp. nr. 42 (2003-2004), kapittel 9, og disse utfordringene vil stå sentralt i arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret. Denne er planlagt fremlagt for Stortinget våren 2008. Som et ledd i grunnlagsarbeidet for langtidsplanen har forsvarssjefen igangsatt sin Forsvarsstudie 2007, og Regjeringen har i tråd med Soria Moria-erklæringen oppnevnt et bredt sammensatt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse prosessene vil utgjøre de mest sentrale innspill til Regjeringens arbeid med langtidsplanen.

Status etter første etappe i omleggingen av Forsvaret - perioden 2002-2005

       Da regjeringen Stoltenberg I la frem St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, var siktemålet å løse en dyp og vedvarende strukturell krise. Forsvaret var for stort i forhold til ressurstilgangen, og Forsvarets innretting var ikke tilpasset fremtidens oppgaver. Disse problemene hadde bygget seg opp gjennom en årrekke, og de mislykkede forsøkene som ble gjort på 1990-tallet for å løse dem, synliggjorde at Forsvaret også sto overfor en styringskrise.

       Omleggingen tok først sikte på umiddelbart å tilpasse Forsvarets struktur og driftsmønster til et realistisk budsjettnivå. Dernest var målet å styrke Forsvarets operative evne, ved å tilpasse innrettingen på Forsvarets kapasiteter til nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser og utfordringer. Ved avslutningen av langtidsperioden 2002-2005 kan det slås fast at alle de overordnede økonomisk-administrative omstillingsmål ble nådd. Alle struktur- og organisasjonsendringer ble gjennomført, de fleste meget tidlig i perioden, og den forbedrede kontrollen over driftsutgiftene førte til et driftsnivå ved utgangen av perioden som var om lag 2,4 mrd. kroner lavere enn et alternativ uten omlegging.

       Reformene innenfor forvaltnings- og regnskapsstyringsområdet som ble gjennomført for å få bedre styring av og kontroll med Forsvarets økonomi og ressursbruk, bidro til at Riksrevisjonen, ved sine årlige gjennomganger av regnskapene, oppdaget alvorlige feil og mangler. Det kan antas at disse feil og mangler hadde eksistert i en årrekke, men at de da ikke ble oppdaget grunnet mangelfulle forvaltnings- og regnskapssystemer. Riksrevisjonens anmerkninger, sammen med enkelte forsvarsavdelingers betydelige merforbruk av budsjettmidler i 2004, ledet i neste omgang til ytterligere tiltak for å styrke regnskaps- og økonomistyringen i Forsvarets militære organisasjon. Summen av iverksatte tiltak har gitt gode resultater. Det vises bl.a til nærmere redegjørelse i St.meld. nr. 10 (2005-2006) og til Stortingets behandling av denne, jf. Innst.S.nr.176 (2005-2006).

       Enkelte spesifiserte delmål for omstillingen ble imidlertid ikke nådd, eller nådd fullt ut. Særlig gjelder dette Stortingets forutsetning om en netto innsparing på minimum 50 % i årsverkene i den øverste forsvarsledelse, kravene til effektivisering av FLO og målsettingen om bedre kontroll med utviklingen av årsverkskostnadsutviklingen i forsvarssektoren. Disse urealiserte gevinstene - sammen med lavere bevilgninger til forsvarssektoren enn forutsatt i forsvarsforliket av 2002 - har resultert i at det fortsatt gjenstår enkelte ubalanser. Tross dette er det likevel Forsvarsdepartementets samlede vurdering at forsvarsomstillingen 2002-2005 ga de hovedresultater som Stortinget la til grunn ved innledningen av perioden. Denne vurderingen støttes av Statskonsults Rapport 2006:07 om omstillingen av Forsvaret. De nevnte manglende gevinstene er blant de sentrale utfordringer for videre oppfølging i langtidsperioden 2005-2008.

Oppfølging av langtidsplanen 2005-2008

       Moderniseringsprosessen vil bli videreført i 2007, både gjennom ytterligere rasjonalisering, forbedring av interne prosesser og gjennom innfasing av nytt materiell. Ved utgangen av 2006 forventes de organisatoriske hovedtrekkene i ny struktur å være på plass. Regjeringen mener omstillingen av Forsvaret er både nødvendig og riktig, og vil samtidig gjennomføre de justeringer som følger av prioriteringene i Soria Moria-erklæringen. Gjeldende langtidsplan ligger fast, jf. Innst.S.nr.234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004).

       St.prp. nr. 42 (2003-2004) legger opp til en helhetlig forsvarsstruktur, der det er gjort et betydelig arbeid for å tilpasse forsvarssektoren til en utfordrende økonomisk utvikling i perioden 2005-2008. Samtidig moderniseres styrkestrukturen ytterligere. Det er Regjeringens syn at med de bevilgninger og den budsjettprofil det legges opp til i denne proposisjonen, kan moderniseringen av Forsvaret videreføres på en god måte. Høy prioritet gis til kapasiteter som dekker en bred del av oppgavespekteret, kapasiteter som har hurtig reaksjons- og forflytningsevne og kapasiteter som bidrar til transformasjon. Overlappende kapasiteter skal søkes unngått. Det legges stor vekt på målrettet bruk av investeringsmidlene for å styrke Forsvarets operative evne. Kvalitet prioriteres fremfor kvantitet, uten at dette skal føre til at organisasjonen kommer under kritisk nivå på viktige kompetanseområder. Betydelige endringer gjennomføres på personellområdet.

       Langtidsplanen skisserer en rekke tiltak for å vri ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet, i tillegg til å styrke kontrollen med Forsvarets utgifter. Samlet skal Forsvaret i perioden 2005-2008 frigjøre minst 2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomhet i Forsvarets logistikkorganisasjon og øvrige deler av forsvarssektoren. Disse gevinstene er sentrale for en strukturutvikling som understøtter Forsvarets oppgaver, og en dreining av aktiviteten i samsvar med dette. Forsvarssektoren har frigjort betydelige midler i 2005 og 2006 til prioritert operativ drift og investeringer ved å realisere effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinster i støttestrukturen. Fremdriften er likevel langsommere enn forutsatt. Prognosen for forsinkelser i de planlagte gevinstrealiseringene anslås til om lag 0,6 mrd. kroner årlig ved utgangen av 2007.

       Regjeringen foreslår en forsvarsramme på 30.989 mill kroner. I Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) ble det forutsatt gjennomsnittlig årlig bevilgningsnivå som er i overkant av 0,8 mrd. kroner høyere enn den foreslåtte budsjettrammen for 2007. En rekke budsjettmessige tiltak er gjennomført for å kunne kompensere for dette.

       På grunn av kompleksiteten som både omgir og preger den omfattende moderniseringsprosessen i Forsvaret, er det nødvendig å ha beredskap for løpende å kunne vurdere behovet for ytterligere justeringer i lys av utviklingen og usikkerheter som måtte oppstå underveis i omleggingen. Kortsiktige likviditetsstyringstiltak, i den grad slike er nødvendig, må vurderes innenfor rammen av en helhet, der disse ses i nær sammenheng med de grunnleggende plan- og strukturforutsetningene for Forsvarets videre utvikling. Presset for å øke driftsbudsjettet må ikke løses ved å tære på de planlagte avsetningene til investeringer, med mindre slike løsninger kombineres med kutt i styrkestrukturen. Utfordringene med økt driftsbudsjett understrekes av at det samlede driftsbudsjettet ligger faretruende nær et punkt hvor den positive utviklingen Forsvaret har oppnådd de senere årene, kan bli reversert, og vi igjen får en situasjon der driftskostnadene stiger på en slik måte at moderniseringsetterslep og manglende økonomisk bærekraft får bygge seg opp til et uhåndterlig nivå. Dette var for noen få år siden hovedproblemet i forsvarssektoren.

Prioriteringer i 2007

       En sentral prioritering i Regjeringens budsjettforslag for 2007 er å legge til rette for Soria Moria-erklæringens mål om at Forsvaret i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord, og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i Nord-Norge. En annen sentral prioritering er at det legges til rette for økt deltakelse i internasjonale operasjoner forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag. Regjeringen har gjennom dette budsjettet søkt i størst mulig grad å skjerme de operative aktiviteter, tiltak og investeringer som utgjør fundamentet for den moderniseringen Stortinget har vedtatt. Betydelige ressurser settes inn for å sikre at omstillingens tempo opprettholdes. I 2007 er det behov for å videreføre et fokus på å realisere de forventede gevinstmålene som er satt for perioden. Innfasing av enkelte nye kapasiteter forsinkes og forskyves ut over planperioden 2005-2008, og vil måtte vurderes videre i en helhetlig ramme i tilknytning til arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret.

       Fornyelsen av strukturen gjennom materiellinvesteringer, kompetanseutvikling og styrkeproduksjon for å øke de operative leveransene er kritisk for den forutsatte moderniseringen, og er derfor tilført mest mulig av de tilgjengelige ressursene i forslaget til forsvarsbudsjett for 2007. Budsjettforslaget gir rom for betydelig modernisering og betydelig operativ aktivitet. Samtidig illustrerer budsjettet de strukturelle utfordringer Forsvaret står overfor på lengre sikt. Disse utfordringene vil best kunne håndteres gjennom neste langtidsplan for Forsvaret. Operativ aktivitet i forsvarsgrenene er prioritert, og alle grenene har fått økt sine budsjetter. Den økte operative aktiviteten vil i hovedsak rettes inn mot nordområdene.

       Hæren prioriteres høyest og styrkes mest. Denne styrkingen er nødvendig for at Hæren skal kunne bygges opp mot de mål vedtatt planverk forutsetter, for dermed også å kunne følge opp Regjeringens ambisjon om gradvis å øke, og også bibeholde, den norske deltagelsen i freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. Forslaget tar sikte på at Hæren kan øke oppbemanningen i forhold til 2006, bl.a for å ha tilstrekkelig personellutholdenhet til å kunne støtte to operasjoner i utlandet, hver på omkring kompanistørrelse, samtidig og over lengre tid. Når gjeldende planer er realisert, skal Hæren kunne vedlikeholde et bataljonsengasjement i internasjonale operasjoner sammenhengende i tre til fem år. Regjeringens ambisjon er at denne evnen skal styrkes ytterligere. Satsningen vil gi økt ressursinnsats i Nord-Norge. Hæren vil fortsatt være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, og vil opprettholde størrelsen på sitt engasjement i International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. Samtidig planlegger Hæren med å ha en styrke på kompanistørrelse klar til innsetting i en eventuell FN-operasjon i Afrika i 2007, med prioritet til Sudan. Hærens jegerkommando (HJK) videreutvikles og styrkes ytterligere i 2007, bl.a for å sikre mer robuste fagmiljø og bedre interoperabilitet og evne til understøttelse og vedlikehold av operativ innsats over tid. HJK vil være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal beredskap, samt til å støtte sivile myndigheter. Grensevakt og vakthold av kongehus opprettholdes på nivå som i 2006. For å styrke det operative fokuset i Hæren ytterligere, foreslår Regjeringen å legge ned Brigade 6, da denne - innenfor de rammer som ble lagt i St.prp. nr. 42 (2003-2004) - ikke har noen operativ verdi, og kun utgjør en administrativ og økonomisk ekstrabelastning. Samtlige Leopard 1-stridsvogner, med unntak av spesialversjonene, foreslås utrangert og avhendet i tråd med gjeldende planverk.

       Budsjettøkningen i Sjøforsvaret går i hovedsak til innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Innfasing av ny og videreutvikling av eksisterende struktur har hovedprioritet i 2007. Målet er å styrke Forsvarets maritime kapasiteter og å etablere et mer moderne og fleksibelt sjøforsvar. Operativ virksomhet blir opprettholdt på omkring samme nivå som i 2006, og vil ha særlig fokus på å møte våre internasjonale forpliktelser og styrke aktiviteten i nordområdene.

       Budsjettøkningen i Luftforsvaret vil i hovedsak gå til å styrke vedlikeholdet av flysystemene F-16, C-130, P-3 og DA-20, og til å øke treningen for kampfly noe. Operativ virksomhet i Luftforsvaret blir opprettholdt på omkring samme nivå som i 2006. Luftforsvaret fortsetter å gjennomføre struktur- og effektiviseringstiltak, deriblant effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene. Fokus i omstillingen vil rettes mot modernisering av kampflyvåpenet gjennom effektiv utnyttelse av personellressursene og lokaliseringen av disse. I tillegg starter Luftforsvaret opprettelsen av en UAV-enhet (Unmanned Aerial Vehicle, dvs. ubemannede luftfartøyer), med planlagt operativ kapasitet i 2009, i tilknytning til en felles ISTAR-kapasitet (Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance-kapasitet).

       Heimevernets (HVs) budsjett, inkludert forventet forbruk av investeringsmidler på 210 mill. kroner, vil få en total ramme på 1.275 mill. kroner. Dette viser en klar prioritering av HV, som i dag utgjør kjernen av vårt territorielle landforsvar.

       Etter at ny distriktsstruktur og nye styrkekategorier er ferdig etablert, vil fokus i 2007 være rettet mot trening av alle HVs styrkekategorier og oppnåelse av full operativ kapasitet. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som i 2006. For ytterligere å prioritere operative kapasiteter, foreslår Regjeringen å avvikle reservestyrken. Dette har ingen operative konsekvenser, men vil gi reduksjoner i fremtidige administrative kostnader og frigjøre lagerkapasitet.

       Kystvaktens budsjett er foreslått økt betydelig i 2007, fra et allerede høyt nivå. Forsvarsdepartementet vil opprioritere den relative vekt som legges på Kystvaktens virksomhet i nordområdene. En bærekraftig forvaltning av ressursene i internasjonalt farvann i vårt nærområde er under press og kombinert med et vedvarende press på ressursene i havet, vil tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs utgjøre et prioritert område også i 2007. Det planlegges med å seile ti havgående fartøyer og seks fartøy i kystnære områder. I den kystnære del av strukturen tilføres de siste av totalt fem nye fartøyer til erstatning for eldre fartøy, noe som vil bidra til en mer effektiv utøvelse av kystvakttjenesten langs kysten.

       Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de presise rammene og kostnadene for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner i 2007, bl.a i Sudan og Libanon, er endelig avklart. For å bidra til varig stabilitet og demokrati i Afghanistan, vil ISAF (International Security Assistance Force) også i 2007 være hovedsatsningsområdet for vårt militære engasjement i utlandet. Norge vil i 2007 videreføre militære bidrag på Balkan, til Operation Active Endeavour i Middelhavet, til Sudan, samt til andre operasjoner. Disse allerede pågående operasjonene er det allerede tatt høyde for i foreliggende budsjett.

       I budsjettforslaget legges det opp til at øvingsaktiviteten videreføres på et nivå som gjør styrkestrukturen i stand til å møte nasjonale og internasjonale forpliktelser.

       Regjeringen vil opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov legges til grunn for praktiseringen. Innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste vil i 2007 videreføres på minimum 2006-nivå. Ved forbedret seleksjon som reduserer frafallet, forventes det at antallet som gjennomfører tjenesten vil øke i forhold til foregående år. Ved innkalling av kvinner til frivillig sesjon i 2007 er det forventet at kvinneandelen i førstegangstjenesten vil øke. På lengre sikt er dette tiltaket forventet å gi utslag på kvinneandelen i Forsvaret generelt, da førstegangstjenesten er den klart største rekrutteringsportalen til karriere i Forsvaret. Arbeidet med å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten, videreføres. Dimisjonsgodtgjørelsen er planlagt økt med 2.100 kroner til totalt 23.000 kroner for mannskaper som har gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste.

       Materiellinvesteringene foreslås holdt på om lag samme nivå som i 2006. Dette vil muliggjøre en betydelig fornyelse av strukturen, men er ikke tilstrekkelig for å følge opp fornyelsen av Forsvaret i det tempo som er forutsatt i langtidsplanen. Den største satsningen er innenfor sjøstridssystemer, med hovedvekt på nye fregatter og nye Skjold-klasse missiltorpedobåter. Det nest største satsningsområdet er informasjonsinfrastruktur, der investeringer i kommunikasjonssystemet Taktisk datalink-16 er den største enkeltinvesteringen. Landstridssystemer er også et vesentlig satsningsområde, der de største beløpene går med til pansrede plattformer. Det satses rundt en halv milliard kroner innenfor områdene luftstrid, helikopter og lufttransport, logistikk og etterretning og overvåking. Her er de største satsningsområdene kampflyvåpenet, enhetshelikopter, utstyr til internasjonale operasjoner og maritime patruljefly.

       Investeringene i nasjonale eiendommer, bygg og anlegg (EBA) foreslås redusert og er lavere enn behovet. Dette er imidlertid forsvarlig da det i forbindelse med neste langtidsplan vil bli utredet endringer i basestrukturen som, dersom disse blir besluttet, vil kunne påvirke innrettingen på EBA-investeringene. Bevilgningen vil i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre prioriterte omstillingstiltak, effektiviseringstiltak og gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder.

       I kapittel 3 til St.prp. nr. 1 (2006-2007) gir Regjeringen en mer detaljert og utfyllende redegjørelse for sine hovedmål, virkemidler og prioriteringer i forsvarspolitikken. Der foreslåes det blant annet at det er en strategisk målsetting å etablere Forsvarets vedtatte styrkestruktur senest i 2008, slik den ble fastlagt gjennom Stortingets behandling av Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). I 2007 skal enkelte operative strukturelementer videreutvikles, mens andre skal etableres iht. langtidsplanen. Leveransemålets hensikt er å avdekke eventuelle avvik i forhold til. langtidsplanens mål for operativ struktur, slik at korrektive tiltak eventuelt kan iverksettes.

       En oversikt over de enkelte strukturelementer er gitt i de påfølgende tabeller.

Felles stridskrefter

Operative felleselementer

Landstridskrefter

Landstyrker

Sjøstridskrefter

Sjøstyrker

Luftstridskrefter

1.3.1 Økonomiske rammer

       Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30.989 mill. kroner og en inntektsramme på 988 mill. kroner. Utgiftsrammen reduseres reelt med 366 mill. kroner (1,2 %) sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Budsjettet er fordelt med 7.827 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1.510 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 21.652 mill. kroner til drift av forsvarssektoren. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

1.4 Rapport for virksomheten 2005

       En detaljert rapport fra virksomheten i året 2005 er gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007), kapittel 4.

1.5 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H Arnesen, Torbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til at dagens sikkerhetsutfordringer i mindre grad enn tidligere er knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet er blitt større. Komiteen ser det som viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

       Komiteen viser til at norsk sikkerhet ivaretas best ved å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet både globalt og i norske nærområder.

       Komiteen slutter seg til vurderingen av at det regionalt er i havområdene i nord vi står overfor noen av de største utfordringene, utfordringer som vil kunne få sikkerhetspolitisk karakter. Komiteen er derfor enig i at Forsvaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord.

       I dag er hovedutfordringene blant annet internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredningen av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler, men også regionale konflikter utenfor Europa. Komiteen er derfor enig i at Internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) i dette lys er blitt enda viktigere for å håndtere kriser som truer internasjonal fred og sikkerhet. Komiteen mener at Norge må demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for egen sikkerhet og raskt kunne møte eventuelle akutte sikkerhetsutfordringer, både nasjonalt og gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner.

       Komiteen mener det er klart i norsk interesse at de transatlantiske bånd forblir sterke og at NATO styrkes som sikkerhetspolitisk konsultasjonsorgan.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det er i norsk interesse å ha en FN-ledet verdensorden, og slutter seg til vektleggingen av å styrke både FNs rolle som overordnet global aktør og NATOs rolle som garantist for kollektiv sikkerhet.

       Flertallet vil understreke at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner i utlandet styrker den internasjonale sikkerhet, og dermed også norsk sikkerhet. Deltakelse i internasjonale operasjoner demonstrerer Norges solidaritet med det internasjonale samfunn og bidrar til å oppfylle de forpliktelser vi har påtatt oss som medlem av FN og NATO.

       Flertallet mener videre det må være en forutsetning for vår deltakelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra landslovlige myndigheter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som viktig at alle land bidrar til de operasjoner NATO kollektivt har besluttet å engasjere seg i.

       Komiteen vil understreke at omstillingen av Forsvaret fremdeles ikke er i mål. 2007 vil være år 3 av 4 år i inneværende planperiode. Fremdeles må deler av ressursstrømmen dreies fra Forsvaret støttevirksomhet til operativ virksomhet, slik at en kan realisere flere operative gevinster. Innfrielse av målene for planperioden vil slik komiteen ser det være svært viktig for at det skal være mulig å holde den budsjettmessige balansen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, påpeker at omstillingen av Forsvaret så langt har vært vellykket. I dag produserer Forsvaret reell forsvarsevne, fordi vi har gjort radikale omstillingsgrep som har modernisert og effektivisert organisasjonen.

       Komiteen konstaterer at det ikke er full balanse mellom struktur og bevilgninger i Forsvaret. Forsvaret vil i tillegg måtte innfase nyinvestert materiell med driftskostnadskonsekvens i årene som kommer. Slik komiteen ser det, stiller dette oss overfor alternativene å kutte ytterligere i strukturen, å øke bevilgningene, eller risikere å la Forsvaret forvitre. Komiteen vil ikke foregripe løsninger på den ubalansen som eksisterer, men konstaterer at det blir en betydelig utfordring i årene som kommer. Komiteen viser i denne sammenheng til de pågående utredninger under Forsvarssjefen og det forsvarspolitiske utvalget. Komiteen forventer at den neste langtidsplanen skal kunne behandles av Stortinget våren 2008. For at Stortinget skal sikres tilstrekkelig behandlingstid, må Stortinget få seg forelagt Regjeringens forslag senest ettervinteren 2008.