B.innst.S.nr.7 (2006-2007)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.

4. Merknader til de enkelte kapitler

4.1 De enkelte kapitler

       For nærmere beskrivelse av de enkelte kapitler innen rammeområde 8, henvises det til St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Finansdepartementet, del II, kap. 42 på side 37, til St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Justis- og politidepartementet, del II, kap. 451/3451 på side 142-143 og til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Forsvarsdepartementet, del II, kapitler på side 71-121.

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) og har ingen merknader.

Kap. 451-3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

       Komiteen viser til omtalen av samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger for kap. 451 og kap. 3451 under programkategori 06.50 på sidene 127-146 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Justis- og politidepartementet, som omhandler Justis- og politidepartementets samordnings- og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, og det ansvar og de oppgaver som er tillagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) samt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

       Komiteen viser til at dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller storulykker er blitt større. Komiteen er enig i at man må arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap. Komiteen støtter derfor Regjeringens målsetting om å avklare og kartlegge eventuelle beredskapsmessige gråsoner, fordi en god samhandling mellom ulike sektorer og etater er en kritisk faktor for å lykkes i krisehåndtering. Økt bruk av øvelser på alle nivå i offentlig forvaltning er etter komiteens mening derfor viktig, for både å styrke beredskapsevnen og avdekke mulige svakheter og uklarheter i samhandlingen.

       Komiteen viser til at Sivilforsvaret skal bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser, og at den operative styrken pr. i dag er på ca 10.000 personer. Av disse er ca 3.000 fordelt på fredsinnsatsgrupper som raskt kan kalles ut ved behov. Komiteen merker seg videre at DSB har utarbeidet forslag til ny styrkestruktur for Sivilforsvaret som er til vurdering i Justisdepartementet, samtidig som departementet anfører at gjeldende sivilforsvarslov har behov for oppdatering på flere områder og at de derfor arbeider med en ny lov på området.

       På bakgrunn av departementets anføringer om vurdering av ny styrkestruktur og behovet for ny sivilforsvarslov, samt innspill i forbindelse med budsjetthøringen om Sivilforsvarets status og utfordringer, ber komiteen om at man prioriterer arbeidet med å avklare Sivilforsvarets fremtidige rolle og ressursbehov innenfor det totale samfunnssikkerhetsbehovet for Norge.

Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Forsvarsdepartementet må redusere sine utgifter. Blant annet mener disse medlemmer at reisevirksomheten kan begrenses, da det er anskaffet videokonferanseutstyr og andre hjelpemidler for informasjonsutveksling. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å redusere antall ansatte i administrative stillinger i Forsvaret, hvilket er forenlig med de langsiktige mål for Forsvaret. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å redusere post 1 med 21.000 000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Forsvarsdepartementets svar til komiteen om hvilke konsekvenser et kutt på 21 mill. kroner vil medføre. Disse medlemmer merker seg at departementet i sitt svar påpeker at det i budsjettforslaget allerede ligger inne betydelige innstramminger mht. overheadutgifter og at Fremskrittspartiets forslag derfor vil redusere departementets muligheter for å gjennomføre pålagte oppgaver. Disse medlemmer merker seg videre at en reduksjon på 21 mill. kroner i hovedsak vil få negative konsekvenser i forhold til å opprettholde et velfungerende ledelsesapparat, og å opprettholde og videreutvikle Norges forhold og forpliktelser i forhold til andre stater og multilaterale samarbeidsmekanismer. Disse medlemmer er uenige i en slik prioritering.

Kap. 1710-4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

       Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet, og drives i stor grad etter forretningsmessige prinsipper med eget styre og eget budsjett. Leieinntekter og oppdrag fra sine kunder er de viktigste inntjeningsområdene og det som setter rammene for virksomheten.

       Komiteen har merket seg at Forsvarsbyggs regnskap for 2005 viste et positivt avvik på 230 mill. kroner, og at organisasjonen i 2005 har vist at man har etablert velfungerende systemer og rutiner for økonomistyring. Komiteen viser til at husleie- og driftsprisene skal reduseres med minimum 10 % innen utgangen av 2008. Dette er ut over oppnådde effektiviseringsgevinster ved utgangen av 2006, og ut over de tilpasninger som er en konsekvens av arealnedtrekk i Forsvarets militære organisasjon fra 4,0 til 3,5 millioner kvm. eiendommer, bygg og anlegg (EBA) i perioden 2005-2008.

       Komiteen ser også positivt på at det etableres ENØK-tiltak for å redusere de samlede energikostnadene, jf. biorenseanlegget på Rena. Komiteen mener disse mål og tiltak er viktige for å medvirke til en energiøkonomisering og energiredusering i Forsvaret.

       Komiteen merker seg at det for 2007 legges frem ett nytt prosjekt med kostnadsramme over 100 mill. kroner. Komiteen viser til at Setermoen leir er et av Forsvarets kjerneområder og et sentralt utdanningssted for Hæren, og komiteen støtter prosjektet for nytt undervisnings- og ledelsesbygg innenfor en kostnadsramme på 128 mill. kroner. Komiteen merker seg også behovet for å utvide kaiprosjektet på Haakonsvern, og at prosjektet skal fullføres innenfor en kostnadsramme på 115 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, merker seg også at det i budsjettforslaget for 2007 er lagt opp til et nettoresultat ved avhending av eiendom på 350 mill. kroner, og at dette er 150 mill. kroner lavere enn i 2006-budsjettet. Flertallet merker seg at bakgrunnen for dette er at en vesentlig større andel av gjenværende EBA-masse er objekter med betydelige avhendingskostnader.

       Komiteens medlem fra Høyre har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere investeringene i nasjonale eiendommer, bygg og anlegg (EBA), og at Regjeringen mener at bevilgningen er lavere enn behovet. Dette medlem viser i den forbindelse til Høyres alternative statsbudsjett som er presentert i B.innst.S.nr.I (2006-2007), der det foreslås å øke bevilgningene til eiendommer, bygg og anlegg. Dette medlem viser også til at Høyres alternative statsbudsjett legger opp til en økt inntektsramme. Dette oppnås ved å forsere avhendingstakten og/eller prioritere salg av eiendommer med høy netto inntekt.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

       Komiteen har merket seg at korrigert for budsjettekniske endringer, er posten redusert med 10 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Komiteen tar til etterretning at dette er ett av tiltakene for å nå målet om reduksjon i årlige utgifter til forskning og utvikling i 2008 iht. Stortingets behandling av Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Komiteen tar til orientering at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) forventer en samlet omsetning på om lag 500 mill. kroner. Komiteen merker seg at FFIs virksomhet finansieres ved basisbevilgningen og strategiske oppdrag fra Forsvarsdepartementet, samt oppdragsforskning og forvaltningsoppdrag i forsvarssektoren og for sivile.

Kap. 1719-4719 Fellesutgifter og tilskudd under Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at korrigert for budsjettekniske endringer, er post 1 reelt redusert med 48 mill. kroner i forhold til. saldert budsjett for 2006. Komiteen tar til etterretning at reduksjonen skyldes bl.a reduserte omstillingskostnader i Forsvarsbygg og generell innsparing på utenlandsstillinger. Komiteen tar til orientering at attachéordningen er kontinuerlig under vurdering og at forsvarsattacheenes plassering og sideakkreditering derfor kan bli endret over tid.

       Komiteen merker seg at tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt er anslått til å pågå frem til 2020, og er planlagt gjennomført i to faser.

       Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementet gir støtte til en rekke frivillige organisasjoner for å styrke befolkningens kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Komiteen merker seg at støtten til disse organisasjonene videreføres i 2007, og at Forsvarsdepartementet vil foreta en gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene i 2007.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       Komiteen registrerer at Regjeringen ønsker å redusere post 1 Driftsutgifter, korrigert for budsjettekniske endringer, med 40,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Komiteen merker seg at reduksjonen i hovedsak skyldes at utgifter til avgangsstimulerende midler til personell som har sluttet i Forsvaret, går betydelig ned. Komiteen oppfatter at Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) styrkes noe, men at det for øvrige fellesavdelinger er foretatt mindre justeringer. Komiteen er fornøyd med at Forsvarsdepartementet legger vekt på å dreie mest mulig ressurser over mot den operative siden av Forsvaret.

       Komiteen merker seg at som et ledd i moderniseringen av personellforvaltningen i Forsvaret, ble Forsvarets personelltjenester (FPT) opprettet 1. januar 2006 som en selvstendig avdeling underlagt Forsvarsstaben. Videre merker komiteen seg at FPT vil bli videreutviklet i 2007 som en sentral tjenesteytende enhet innenfor personellområdet i Forsvaret.

       Komiteen er fornøyd med at Vernepliktsverket i 2007 starter klassifisering av kvinner som er innkalt til frivillig sesjon iht. Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Komiteen merker seg at dette tiltaket forventes å medføre en økning i antall fremmøtte til sesjon med inntil 50 %. Komiteen merker seg videre at sesjonen skal utvikles til å bli et bedre rekrutterings- og seleksjonsverktøy for tjeneste i Forsvaret.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Forsvaret i dag har omkring 7 % kvinner blant befal og vervede, men målet er at det i løpet av 2008 skal være 15 % kvinner. Flertallet mener flere kvinner i Forsvaret vil gjøre Forsvaret enda bedre, og er tilfreds med at Regjeringen har tatt initiativ til at det skal opprettes et utvalg som skal se på og foreslå virkemidler for å oppnå en høyere kvinneandel i Forsvaret.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å redusere den administrative delen av Forsvaret og vil derfor redusere aktiviteten på dette området. Disse medlemmer ser det derfor som nødvendig at Felles ledelse og kommandoapparat må redusere sine utgifter. Blant annet mener disse medlemmer at reisevirksomheten kan begrenses, da det er anskaffet videokonferanseutstyr og andre hjelpemidler for informasjonsutveksling. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å redusere antall ansatte i administrative stillinger i Forsvaret, hvilket er forenlig med de langsiktige mål for Forsvaret. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å redusere post 1 med 30.000 000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Forsvarsdepartementets svar til komiteen om hvilke konsekvenser et kutt på 30 mill. kroner vil medføre. Disse medlemmer merker seg at departementet i sitt svar påpeker at det allerede ligger inne betydelige innstramminger og at en ytterligere reduksjon av rammen slik Fremskrittspartiet foreslår, vil redusere muligheten for god oppfølging av virksomheten i Forsvaret. Disse medlemmer merker seg videre at en slik reduksjon vil gi negative effekter for det pågående arbeidet med å gjennomføre tiltak for forbedret virksomhetsstyring, samt kunne medføre redusert øvingsvirksomhet da fellesoperative øvelser budsjetteres av FOHK i dette kapitlet. Disse medlemmer er uenige i en slik prioritering.

Kap. 1723-4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) og har ingen merknader.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

       Komiteen merker seg at Forsvarets skolesenter gjennomfører en gradvis oppbygging av akademisk kompetanse gjennom ekstern rekruttering, og at det er innført et kvalitetssikringssystem for all nivådannende utdanning tilpasset universitets- og høgskoleloven. De ulike tiltak som er gjort i forhold til tilbud og kvalitet vil etter komiteens mening kunne bidra til å styrke rekruttering og gjøre utdanning innen Forsvaret attraktivt.

       Komiteen ser positivt på at prøveprosjektet for psykisk/psykosomatisk oppfølging av soldater som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner videreføres. Komiteen ser samtidig viktigheten av den helsedokumentasjon som gis gjennom prøveprosjektet.

       Komiteen er tilfreds med at det nå er etablert en ordning med økonomisk kompensasjon for psykiske belastningslidelser etter tjeneste i internasjonale oppdrag. Komiteen vil samtidig også påpeke viktigheten av også andre former for oppfølging etter endt tjeneste for de som har tjenestegjort i internasjonale oppdrag, og at dette tjenestetilbudet er kompetent og tilstrekkelig.

       Komiteen viser til viktigheten av å ha et fortsatt fokus på problematikken rundt senskader etter internasjonale operasjoner. Komiteen mener at etableringen av både Veteranadministrasjonen og Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk, gir verdifulle bidrag til arbeidet med senskadeproblemer. Komiteen er videre tilfreds med at Veteranadministrasjon skal ha et nært samarbeide med de frivillige veteranorganisasjonene, og særlig FN-veteranenes landsforbund (FNVLF). Komiteen viser i denne sammenhengen til at også SIOPS, « Skadde etter Internasjonale Operasjoner » er en interesseorganisasjon som har viktige erfaringer Veteranadministrasjonen kan dra nytte av i det videre arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å redusere den administrative delen av Forsvaret og vil derfor redusere aktiviteten på dette området. Disse medlemmer ser det derfor som nødvendig at Fellesinstitusjonene må redusere sine utgifter. Blant annet mener disse medlemmer at reisevirksomheten kan begrenses, da det er anskaffet videokonferanseutstyr og andre hjelpemidler for informasjonsutveksling. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å redusere antall ansatte i administrative stillinger i Forsvaret, hvilket er forenlig med de langsiktige mål for Forsvaret. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å redusere post 1 med 15.000 000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Forsvarsdepartementets svar til komiteen om hvilke konsekvenser et kutt på 15 mill. kroner vil medføre. Disse medlemmer merker seg at departementet i sitt svar påpeker at det allerede i budsjettforslaget er foretatt klare prioriteringer og innstramminger på kapitlet for fellesavdelinger som bl.a. Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS), Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) og Forsvarets sanitet (FSAN). Disse medlemmer merker seg videre at en slik reduksjon som FrP foreslår, vil gi seg utslag i noe reduserte leveranser innenfor nisjekapasiteter som er av avgjørende betydning for operative leveranser (kommando og kontroll, samband, etc) og at dette vil kunne ha negative konsekvenser i forhold til bidrag til internasjonale operasjoner. Disse medlemmer er uenige i en slik prioritering.

Kap. 1731-4731 Hæren

       Komiteen er tilfreds med at Hæren prioriteres i 2007 og at Regjeringen foreslår å øke budsjettet med 308,8 mill. kroner. Komiteen merker seg at den reelle økningen knytter seg til oppbygging av Hæren og økning av operative kapasiteter iht. planene for inneværende langtidsperiode.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Hæren prioriteres høyest og styrkes mest i årets budsjett. Flertallet merker seg at denne styrkingen er nødvendig for at Hæren skal kunne bygges opp mot de mål vedtatt planverk forutsetter, for dermed også å kunne følge opp ambisjonen om gradvis å øke, og også bibeholde, den norske deltagelsen i freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. Flertallet er tilfreds med at forslaget tar sikte på at Hæren kan øke oppbemanningen i forhold til 2006, bl.a for å ha tilstrekkelig personellutholdenhet til å kunne støtte to operasjoner i utlandet, hver på omkring kompanistørrelse, samtidig og over lengre tid. Videre merker flertallet seg at når gjeldende planer er realisert, skal Hæren kunne vedlikeholde et engasjement på bataljonsstørrelse i internasjonale operasjoner over en periode på 3-5 år. Flertallet er tilfreds med at ambisjonen for neste langtidsperiode er å ytterligere øke denne evnen til utholdenhet.

       Flertallet merker seg at Hæren fortsatt vil være den største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, og at størrelsen på Hærens engasjement i International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan skal opprettholdes. Flertallet viser også til at Hæren planlegger å ha en styrke på kompanistørrelse klar til innsetting i en eventuell FN-operasjon i Afrika i 2007, med prioritet til Sudan. Flertallet er også tilfreds med at Hærens jegerkommando (HJK) videreutvikles og styrkes ytterligere i 2007, bl.a for å sikre mer robuste fagmiljø, bedre interoperabilitet og evne til understøttelse og vedlikehold av operativ innsats over tid. Flertallet merker seg at HJK vil være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal beredskap, samt til å støtte sivile myndigheter. For øvrig er flertallet tilfreds med at grensevakt og vakthold av kongehus opprettholdes på samme nivå som i 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver, og dette har resultert i et påstått overforbruk. Hæren har store utfordringer i forbindelse med de sikkerhetspolitiske situasjoner vi har i dag og i fremtiden. Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å øke post 1 med 66.000 000 kroner.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

       Komiteen registrerer at Regjeringen ønsker å øke post 1 Driftsutgifter, korrigert for budsjettekniske endringer, med 69,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Komiteen merker seg at den reelle økning er tilknyttet økte driftskostnader grunnet innføring av ny struktur, ivaretakelse av oppdrag inn mot deltagelse i NATOs stående marinestyrker og øvrige prioriterte nasjonale og internasjonale forpliktelser, samt leveransekrav knyttet til økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker.

       Komiteen er positiv til at Sjøforsvaret vil ha fokus på styrking av den operative aktiviteten i nord innenfor budsjettrammen. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen ser viktigheten av å øke den operative virksomheten i Sjøforsvaret. Komiteen tar til etterretning at omleggingen av Sjøforsvarets organisasjon fortsetter og at det gir forsvarsgrenen en organisasjon som styrker operativ evne og gir økt tilgjengelighet.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

       Komiteen merker seg at Luftforsvaret har som en av sine overordnede oppgaver i 2007 å produsere styrker til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, gjennom pålagt fredsvirksomhet.

       Komiteen ser positivt på at Luftforsvaret vil ha hovedfokus på styrking av den operative aktivitet i nord.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til departementets svar i brev av 26. oktober 2006 til komiteen angående flytimer for luftforsvaret:

       Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp de aktuelle utfordringene i Forsvarets logistikkorganisasjon og sikrer at Luftforsvaret får minimum 11.500 flytimer for F-16.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det planlegges med å gjennomføre 11.500 flytimer for F-16 i 2007, og at det anses som viktig for Luftforsvarets kompetanse og beredskap å nå dette nivået. Disse medlemmer viser videre til at departementet opplyser at det er utfordringer i Forsvarets logistikkorganisasjon knyttet til å levere nok flytimer i 2007, og understreker viktigheten av at de nødvendige operative behov dekkes.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

       Komiteen registrerer at Regjeringen ønsker å øke post 1 Driftsutgifter, korrigert for budsjettekniske endringer, med 1,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Komiteen merker seg at Regjeringen legger stor vekt på kvalitetsreformen i HV, og at prioriteringen av HV vil videreføres i hele inneværende langtidsperiode.

       Komiteen tar til etterretning at ny distriktsstruktur og nye styrkekategorier er ferdig etablert, og at fokus i 2007 vil være rettet mot trening av alle HVs styrkekategorier og oppnåelse av full operativ kapasitet. Komiteen er fornøyd med at styrkeproduksjon og operativ virksomhet økes noe i forhold til 2006. Komiteen er enig i Regjeringens forslag om å avvikle HV-reserven i 2007, for ytterligere å fokusere på operative kapasiteter.

       Komiteen merker seg at det er Regjeringens syn at HV-personell - basert på frivillighet fra den enkelte - skal kunne benyttes også i internasjonal tjeneste. Komiteen merker seg videre at Forsvarsdepartementet vil komme tilbake på egnet måte til Stortinget om bruk av HV-avdelinger, eksempelvis med oppdrag som styrkebeskyttelse i internasjonal tjeneste, også dette basert på frivillighet.

       Komiteen støtter Regjeringen i at førstegangstjenesten i HV skal være på minimum fire måneder, og at den vil fortsette på Værnes og ved Garnisonen i Porsanger.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) og har ingen merknader.

Kap. 1740-4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

       Komiteen viser til at Forsvarets Logistikkorganisasjons (FLO) budsjett er foreslått redusert med 282 mill. kroner, og at dette er en oppfølging av langtidsplanen for Forsvaret hvor målsettingen er å redusere utgiftene til Forsvarets støttefunksjoner gjennom blant annet å effektivisere og omstille FLO. Komiteen merker seg at FLO i 2007 skal effektiviseres med fokus på økt operativ tilgjengelighet i logistikk- og støttetjenesten, og at det legges opp til en videreutvikling av logistikk og støttekapasiteter i tråd med operative krav og utviklingen av den operative struktur for øvrig. Komiteen merker seg videre at FLO skal realisere et betydelig innsparingspotensial i forbindelse med sanering av lagerstrukturen og en større reduksjon i Regional Støttefunksjon (RSF).

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har besluttet at man ikke vil omdanne FLO/avdeling for tungt vedlikehold (FLO/TV) til statsaksjeselskap på bakgrunn av analyse og utredning som konkluderte med at dette ikke ville være lønnsomt. Komiteen er enig i at man må arbeide videre med tiltak for å effektivisere den totale vedlikeholdsvirksomheten, herunder FLO/TV. Komiteen vil samtidig vise til at FLO/TV også de siste årene har gjennomført tiltak for å effektivisere virksomheten. Komiteen er også kjent med at det innenfor FLO/TV i dag er et betydelig antall innleid personell. Komiteen vil understreke viktigheten av at FLO opprettholder nødvendig kompetanse internt i organisasjonen. Komiteen vil videre understreke at innleiet personell primært skal benyttes til å bistå ved topper eller i andre spesielle situasjoner. På denne bakgrunn mener komiteen at årsverksrammer er et verktøy, men at de ikke må stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk gunstige.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at post 1 driftsutgifter korrigert for budsjettekniske endringer, er posten økt med 128,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Komiteen merker seg videre at økningen skyldes økt prosjektaktivitet og revisjon av posteringsretningslinjer.

       Komiteen registrerer at investeringsaktiviteten i 2007 rettes inn mot investeringer i strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Komiteen oppfatter at mange av disse beslutningene nå blir realisert i pågående prosjekter med store leveranser. Komiteen tar til etterretning at Forsvarsdepartementet har etablert en materiellplan med et fireårsperspektiv for å sikre at nye prosjekter blir styrt inn mot vedtatt struktur.

       Komiteen merker seg at en meget betydelig del av all forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret finansieres over materiellinvesteringskapitlet. Komiteen registrerer at en vesentlig del av dette FoU-beløpet er integrert i materiellinvesteringsprosjekter. Komiteen ser nytten av at Forsvarsdepartementet hvert år setter av midler for å støtte norske bedrifters markedsføring av forsvarsmateriell overfor utenlandske myndigheter. Komiteen registrerer at midlene disponeres til å bistå næringslivets internasjonale profilering av relevant teknologi som faller inn under Forsvarets teknologiske kompetanseområder.

       Komiteen viser for øvrig til at Norge er i ferd med å anskaffe strategisk transportflykapasitet etter å ha undertegnet en flernasjonal intensjonsavtale om å anskaffe en multinasjonal strategisk transportflykapasitet ved flytypen C-17, eid av deltakernasjonene. Avtalen er inngått mellom 15 ulike europeiske nasjoner, samt USA. Komiteen viser til at flyene vil bli disponert av de deltakende nasjonene i fellesskap, og kan brukes i internasjonale operasjoner, humanitære oppdrag eller til å dekke andre nasjonale behov. C-17 er et stort og moderne fly, og en svært effektiv måte å frakte større mengder personell og materiell på, over store avstander.

       Komiteen viser til at Stortinget i Innst.S.nr.342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtok at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes. Komiteen viser i denne sammenhengen til St.prp. nr. 1 (2006-2007), hvor det redegjøres for at dette arbeidet pågår. Komiteen viser videre til at det er ikke fattet noen endelig beslutning om vår fremtidige nasjonale kampflykapasitet og mener det er viktig at det sikres en fortsatt reell konkurranse mellom de tre aktuelle kandidatene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et utenlandsbudsjett, hvor store anskaffelser foretatt utenfor Norges grenser blir belastet. Disse medlemmer ser det som nødvendig å finansiere blant annet nye transportfly gjennom utenlandsbudsjettet, slik at dette ikke påvirker ordinære investeringsbudsjetter i Forsvaret. Videre ser disse medlemmer det som naturlig at også andre store materiellanskaffelser fra utlandet i fremtiden finansieres på denne måten. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 2.000 000.000 kroner til innkjøp av militært materiell fra utlandet, i utenlandsbudsjettet.

       Disse medlemmer ønsker å understreke nødvendigheten av at norsk industri får oppdrag tilsvarende innsats i utviklingsprosjektene i tilknytning til henholdsvis JSF (Joint Strike Fighter) og Eurofighter. Med bakgrunn i de erfaringer norsk industri har med de to nevnte prosjekter, tyder alt på at norsk industri ikke får tilfredsstillende oppdrag i forbindelse med utviklingsprosjektet JSF. Disse medlemmer ønsker derfor å terminere prosjektet i dagens form.

       Videre ønsker disse medlemmer en likeverdig behandling av JSF og Eurofighter både økonomisk og politisk. Disse medlemmer vil òg vise til det industrimessige samarbeidet som har vært gjennomført med stor suksess hittil med Eurofighter, og vil således påpeke at en ytterligere satsning på et samarbeid med Eurofighter vil være til stor hjelp for norske bedrifter og norske relasjoner til europeisk forsvarsindustri, så vel som sivil industri knyttet opp mot samme teknologisegment. Disse medlemmer ser det som naturlig at Regjeringen imøtekommer Eurofighters ønske om ytterligere industrisamarbeid i årene som kommer frem til et valg av kampflyleverandør foreligger.

       Disse medlemmer registrerer at JAS Gripen tilbyr et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime ved et eventuelt kjøp av kampflyet. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å se på muligheten for et samarbeid om en utviklingsavtale knyttet opp til Gripen N. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en utviklingsavtale med JAS Gripen på lik linje med JSF- og Eurofighter-prosjektene. »

       Disse medlemmer ser dagens økonomiske situasjon i Forsvaret som kritisk, og spesielt med tanke på store materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. For å lette dette presset ønsker disse medlemmer å fordele innkjøpet av nye kampfly til 2 blokker. Dette selvsagt uavhengig av valg av type kampfly. Disse medlemmer ser både økonomiske og teknologiske fordeler ved å foreta en anskaffelse på denne måten. Teknologisk vil Forsvaret på denne måten kunne vurdere nye typer kampfly, eller andre typer luftromsstridsmidler, som blir utviklet frem mot anskaffelse av blokk 2 av kampfly, på et senere tidspunkt. Disse medlemmer ser klare fordeler ved å anskaffe et mindre antall kampfly så snart som mulig, slik at overlapping mellom den eksisterende og kommende flytypen kan gå så smertefritt som mulig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å avvikle samarbeidet med JSF i dagens form. »

       « Stortinget ber Regjeringen likestille utviklingskontraktene mellom Norge og de to prosjektene JSF og Eurofighter, økonomisk og politisk. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og utrede konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører av nye kampfly. »

       Disse medlemmer ønsker å vise til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse. Disse medlemmer vil òg sette fokus på vår Orion-flåte, dette er fly som raskt nærmer seg tid for utskiftning. Denne kapasiteten er kritisk for overvåkning av norske farvann og territorium. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen må iverksette en vurdering av tilstanden til Orion-flyene samt en plan for nyanskaffelse av ny tilsvarende kapasitet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport på dagens Orion-fly og fremlegge for Stortinget en plan for anskaffelse av tilsvarende kapasitet. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport på dagens transportfly og fremlegge for Stortinget en plan for anskaffelse av nye transportfly. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen, gjennom St.prp. nr. 72 (2005-2006), fremmet forslag om å starte opp et eget prosjekt for utskifting av vinger på Luftforsvarets fly av typen P-3 Orion, og at dette ble vedtatt av et enstemmig storting vårsesjonen 2006, jf. Innst.S.nr.226 (2005-2006). Flertallet viser til at hensikten med vingeutskiftingen er å forlenge flyenes levetid. P-3 Orion utstyrt med nye vinger antas å utgjøre bærebjelken i vår evne til å kunne drive effektiv overvåking av våre store havområder i fremtiden.

       Flertallet viser videre til at Regjeringen, gjennom St.prp. nr. 1 (2006-2007), informerte om at det er inngått kontrakt om å skifte yttervinger på fire av våre C-130 Hercules transportfly for å fjerne restriksjonene som ble innført i april 2005. Skiftet av yttervinger vil gjøre flyene operative frem til ca 2012-2015. Flertallet har videre registrert at det etter fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2006-2007) er avdekket rustangrep på flyene, men at konsekvensen av dette ennå ikke er fullt ut avklart. Flertallet har i tillegg merket seg at det er igangsatt et arbeid med å utarbeide grunnlagsdokumentasjon for å identifisere løsninger for tilgang til transportflykapasitet på lang sikt.

       Komiteens medlem fra Høyre har merket seg at Regjeringen uttaler at nivået på materiellinvesteringer ikke er tilstrekkelig for å følge opp fornyelsen av Forsvaret i det tempo som er forutsatt i langtidsplanen. Dette medlem viser i den forbindelse til Høyres alternative statsbudsjett som er presentert i B.innst.S.nr.I (2006-2007), der det foreslås å øke bevilgningene til nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg. Dette medlem mener at det er avgjørende for den videre moderniseringen at trykket i omstillingen er høyt nok til at Stortingets forutsetninger for langtidsperioden nås.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

       Komiteen er tilfreds med at Kystvaktens budsjett økes med 18,3 mill. kroner for å styrke Kystvaktens evne til å løse sine kjerneoppgaver. Komiteen viser til at dette vil gi økt aktivitet og at beredskapen langs kysten, miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid vil styrkes.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen legger særlig vekt på å opprettholde evnen til tilstrekkelig og forutsigbar reaksjon på overtredelser i norske jurisdiksjonsområder, herunder ulovlig, uregistrert og urapportert fiske. Komiteen merker seg videre at det også blir satt av 20 mill. kroner til å bygge om motorene på Kystvaktens tre Nordkapp-klasse fartøyer, og at denne ombyggingen vil redusere utslippene av nitrogenoksider med 30 %, samtidig som den vil redusere drivstofforbruket og utslippet av CO₂ .

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

       Komiteen viser til viktigheten av at anskaffelsesprosessen knyttet til nye redningshelikoptre følges opp og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med denne saken på egnet måte.

       Komiteen viser videre til at Forsvaret støtter redningstjenesten med 330-skvadronen på permanent basis, og at det faglige og budsjettmessige ansvar for tjenesten tilligger Justis- og politidepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Komiteen merker seg også at det er foretatt en kartlegging av relevante kostnader for redningshelikoptertjenesten, og at det er fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader som skal belastes henholdsvis Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet. For øvrig viser komiteen til omtale av redningshelikoptertjenesten i St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Justis- og politidepartementet, samt merknader fra justiskomiteen i budsjettinnstillingen.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

       Komiteen registrerer at korrigert for lønns- og priskompensasjon, er post 1 redusert med 144,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Komiteen har merket seg at reduksjonen på kapitlet skyldes at det presise omfang av Norges deltagelse i operasjoner i utlandet ikke er avklart, og at dette skyldes at de nødvendige beslutninger i internasjonale fora ikke er tatt.

       Komiteen tar til etterretning at det er Regjeringens klare ambisjon at nivået på norsk deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner skal økes. Komiteen tar til orientering at også utgiftene på kapittel 1792 vil øke. Komiteen har merket seg at Regjeringen har vurdert det dit hen at kun operasjoner som er påregnelige, skal budsjetteres.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, tar til etterretning at Regjeringen derfor vil komme tilbake til Stortinget når de presise rammene og kostnadene for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner i 2007, bl.a i Sudan og Libanon, er endelig avklart.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng påpeke at det er uheldig at det planlegges aktiviteter som ikke er finansiert på vanlig måte gjennom bevilgninger gjennom statsbudsjettet direkte. Videre vil disse medlemmer påpeke at det ut fra forutsigbarhet for Forsvarets aktivitet bør legges opp til et estimert finansieringsbehov i forhold til den planlagte aktivitet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er meget tilfreds med at det legges opp til tilleggsfinansiering i forbindelse med internasjonale operasjoner. Disse medlemmer er opptatt av at Norge som et rikt land bør bidra til fred og sikkerhet internasjonalt, og vil vise til at deltakelse i internasjonale operasjoner innebærer betydelige utgifter. Disse medlemmer vil vise til at vi lever i en usikker verden der det alltid vil være en risiko for at Norge på kort varsel må delta internasjonalt, uten at dette er planlagt. Disse medlemmer vil videre vise til at det er ikke er mulig å budsjettere for uventede kriser og nye operasjoner. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at Regjeringen legger til grunn et prinsipp om at merutgifter knyttet til ikke-planlagte operasjoner må baseres på tilleggsfinansiering. Etter disse medlemmers oppfatning vil dette gi Forsvaret den nødvendige handlefriheten til å delta i slike operasjoner i fremtiden uten at dette skal medføre reduksjoner og omgrupperinger innenfor allerede vedtatte rammer i de enkelte budsjettkapitler for Forsvaret. Avslutningsvis vil disse medlemmer også påpeke at tilleggsfinansiering av utenlandsoperasjoner var vanlig praksis frem til 2002.

       Komiteens medlem fra Høyre har merket seg at rammen for internasjonale operasjoner i 2007 vil øke gjennom året og at bidrag til Sudan og Libanon ikke ligger inne i budsjettforslaget. Regjeringen opplyser at reglene for budsjettering til internasjonale operasjoner tilsier at kun operasjoner som er påregnelige, skal budsjetteres. Dette medlem er enig i at eventuelle bidrag i Sudan ikke budsjetteres, men viser til at bidraget til Libanon var avklart før budsjettet ble fremlagt og at kostnadene derfor burde vært inntatt i budsjettforslaget. Eventuelt burde Regjeringen fremmet en tilleggsproposisjon umiddelbart etter.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Forsvarets musikk med 1 mill. kroner for å muliggjøre økt aktivitet for Forsvarets musikkorps, og som følger opp Regjeringens satsing fra 2006.

       Komiteen merker seg ellers at det satses på tilskudd til nasjonale festningsverk, med en budsjettøkning på 12 mill. kroner i tråd med ambisjonen om at nasjonale festningsverk skal ivaretas gjennom verdibesparende og tilstandsbasert vedlikehold slik at festningene fremtrer med verdighet.

       Komiteen ser positivt på de tiltak som iverksettes overfor kommuner som står overfor store utfordringer grunnet omlegging av Forsvaret, og at det gis økonomisk støtte til kommunene via Forsvarsdepartementet i 2007 med 19,5 mill. kroner.

Kap. 4799 Militære bøter

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) og har ingen merknader.

4.2 Oppsummering

       Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto sum for rammeområde 8 fastsatt til 30.377 506.000 kroner.

       Nedenforstående tabell gir en sammenligning mellom avvikende budsjettall, kapitler og poster for rammeområde 8 for hhv. St.prp. nr. 1 (2006-2007), forslag fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, og forslag fra Fremskrittspartiet.