Innst.O.nr.67 (1993-1994)
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

3. FORSKNING PÅ BEFRUKTEDE EGG

       Forslaget inneholder følgende bestemmelser om forskning på befruktede egg:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det foregår utstrakt forskning på befruktede egg i andre land. Tilgjengelige forskningsresultater som kan gi metodeforbedringer, vil følgelig bli benyttet i Norge, så lenge man ønsker å gi et behandlingstilbud av denne karakter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil vise til at det er allmenn aksept for å opprettholde et tilbud om kunstig befruktning for barnløse. Dette flertallet finner det derfor inkonsekvent å skulle forby forskning på befruktede egg. Forskningens formål er å utvikle prøverørsmetoden, og forskningen må kun finne sted i godkjente institusjoner, i åpne former og under sikker kontroll. Dette flertallet finner grunn til å presisere at forskningen skal foretas på overtallige egg i forbindelse med prøverørsbefruktning, og det må selvsagt være forbudt å befrukte egg for forskningsformål eller å endre arveanlegg. Det må også være et selvsagt forbud mot å implantere befruktede egg som har vært benyttet i forskningsøyemed.

       Dette flertallet vil bemerke at forskning på befruktede egg vil bidra til å bedre behandlingsformene for kunstig befruktning. Slik forskning vil også kunne gi oss uvurderlig kunnskap om utviklingsprosessene, både de normale og sykelige, som derigjennom kan bidra til bedre diagnostikk og behandling.

       Dette flertallet finner grunn til å understreke at det i dag kun er Norge, Tyskland og Østerrike som har forbud mot forskning på befruktede egg. Dette flertallet finner det verdifullt at også norsk forskningsmiljø kan ta del i dette arbeidet.

       Dette flertallet ser det som ønskelig at også norsk medisinsk forskning gis mulighet til å delta i utviklingen av gode behandlingsformer, samt gi basiskunnskap om normalutvikling og sykdomsutvikling. Slik forskning vil være et viktig bidrag for å utvikle og forbedre metodene for befruktning utenfor kroppen. Ved å åpne adgang til å forske på befruktede egg i inntil 14 dager etter befruktning, gis denne forskningen en slik mulighet.

       Det må være en målsetting innenfor IVF-behandling å ta ut så få egg som overhodet mulig og samtidig unngå destruksjon av befruktede egg. For å oppnå dette, ser dette flertallet nødvendigheten av forskning. Det må være en uttrykkelig forutsetning at det foreligger skriftlig samtykke både fra kvinnen og hennes ektemann eller samboer. Dette flertallet vil også nå, i likhet med i merknadene i Innst.S.nr.214 (1992-1993), understreke at forskningen kun må utføres på overtallige befruktede egg som ellers ville bli destruert. Det gis ikke adgang til å befrukte egg for forskningsformål. At det kreves godkjenning fra departementet av de institusjoner som skal gis anledning til å drive forskning, samt krav om godkjenning av hvert forskningsprosjekt, bør være tilstrekkelige virkemidler for å forsikre seg om uønsket og uetisk forskning. Slik uønsket forskning kan f.eks. være endring av arveanlegg på befruktede egg eller framstilling av arvemessig like individer. Dette flertallet vil be departementet følge nøye med i den forskningsmessige utvikling på dette området for å hindre en utglidning i uønsket retning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener den utvikling innen genteknologi og fostermedisin som skjer i dag, ikke skulle tilsi noen endring i det forbud mot forskning på befruktede egg som vi i dag har i Norge. Den medisinske utvikling og de perspektiver som forskningen kan åpne for, skulle heller tilsi at en burde være svært varsom på dette området. Flere andre europeiske land har en restriktiv holdning til forskning på befruktede egg. Tyskland og Østerrike har forbud mot slik forskning, og i Nederland er et forslag til behandling i nasjonalforsamlingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen fremmer forslag om å åpne adgang til forskning på befruktede egg. Forslaget utvides fra forskning på metoden (teknikken) ved kunstig befruktning og til forskning på selve egget. Lovverket gir adgang til omfattende forskning på egget og det åpner også for preimplantasjonsdiagnostikk.

       Disse medlemmer er sterkt imot en slik forskning. Eggene som det er drevet forskning på, skal ikke settes tilbake i kvinnen. Det er presisert at det ikke er tillatt å befrukte egg til forskningsformål, men at forskning kun må utføres på overtallige befruktede egg. Loven setter ingen begrensninger for hvor mange egg en skal ta ut eller befrukte. Forskerne kan dermed befrukte så mange egg de får hentet ut, for å ha til forskningsformål.

       Disse medlemmer viser til at forskning på dette området er svært attraktiv og kostbar. Det er i dag fare for at midler fra medisinsk forskning og behandling rettes inn mot dette forskningsområdet og tar oppmerksomhet bort fra andre positive anvendelsesområder for medisinsk bioteknologi. Dette gjelder bl.a. genterapi på kroppsceller; kreftbehandling og nye behandlingsmetoder innen fostermedisinen.

       Disse medlemmer vil samtidig understreke at behandling for barnløshet ikke omfattes av ventelistegarantien. Behandlingstilbudet skal derfor være avhengig av kapasiteten ved det enkelte sykehus.

       Disse medlemmer viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i Innst.S.nr.214 (1992-1993) om å opprettholde forbudet mot forskning på befruktede egg og bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, og vil derfor gå imot lovforslaga i kapittel 3.

       Disse medlemmer går også inn for at det skal være forbudt med forskning og bruk av fostervev fra provoserte aborter og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det skal være forbudt med forskning på og bruk av fostervev fra provoserte aborter. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke støtte forslagene i § 3-1 og § 3-2 om forskning på befruktede egg. Høyre var i 1987 med på å innføre forbudet mot forskning på befruktede egg. I likhet med Bioteknologiutvalget ( NOU 1991:6 ) erkjenner disse medlemmer at det ligger en inkonsekvens å si nei til forskning på befruktede egg, men si ja til metoder delvis basert på slik forskning. Disse medlemmer mener likevel at det ikke er fremkommet momenter med bred aksept i det norske samfunnet de siste årene som bør åpne for å fjerne forbudet mot forskning på befruktede egg. Disse medlemmer vil likevel gjøre et unntak for de genetiske undersøkelser av egg som er nødvendig for preimplantasjonsdiagnostikk og støtter proposisjonens forslag til kap. 4 med de klare begrensninger som følger av dette lovforslaget.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at et befruktet egg er et menneskeliv, uansett om det er én dag, fjorten dager eller tolv uker gammelt. Det er etisk uakseptabelt å legge et gradert menneskeverd til grunn for den lovgivning som gjelder kunstig befruktning. Hensynet til menneskeverdet og fosterets rett til livsvern må få som konsekvens at forskning på befruktede egg ikke tillates. Det må gjelde uansett forskningsformål, forskningstype og forskningens varighet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag til erstatning for kap. 3:

       « I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 3-1 lyde:

Forbud mot forskning på befruktede egg

       Det er forbudt å forske på befruktede egg. »