Innst.O.nr.73 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov av 14. desember
1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer.
2. KOMITEENS MERKNADER
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til
at innføringen av ordningen med kompensasjon for merverdiavgift på matvarer
var en oppfølging av en avtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1993.
Avtalen er gjengitt som en felles
fraksjonsmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
i i
B.innst.S.nr.II
(1992-1993).
Flertallet viser til at det med
virkning fra 1. januar 1993 ble vedtatt en tiltakspakke for næringslivet,
jf. pkt. 1-3 i nevnte avtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet. Kostnadene med tiltakspakken ble dekket inn ved å øke satsen
for merverdiavgift fra 20 % til 22 %. For å hindre at matvarene skulle bli
dyrere på grunn av momsøkningen, var de tre partiene enige om å innføre
gradert merverdiavgift eller lovfestet momskompensasjon for enkelte matvarer
fra 1. juli 1993, jf. avtalens pkt. 8 hvor det avslutningsvis står:
| « Stortinget
slutter seg til Regjeringens forslag om innføring av en generell sats på moms
med 22 % fra 1. januar 1993. |
| Det
innføres gradert merverdiavgift eller lovfestet momskompensasjon for enkelte
matvarer fra 01.07.93. |
| Stortinget
ber om at Regjeringen forbereder et grunnlag for å ta endelig stilling til spørsmål
om innføring av en gradert moms på enkelte matvarer ved behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett for 1993. |
| Dersom
denne gjennomgangen viser at det ikke finnes tilfredsstillende kontroll- og avgrensningsmuligheter,
skal det innføres en likeverdig ordning ved at det i merverdiavgiftsloven lovfestes
en momskompensasjon for melk og ost, slik at den reelle avgiftssatsen etter fradrag
av kompensasjonen tilsvarer 15 %. Det svarer for annet halvår til et beløp på
240 mill. kroner. |
| Tilsvarende
innføres en lovfestet momskompensasjon for kjøtt. Foreløpig avsettes en ramme
på 340 mill. kroner for annet halvår 1993. Stortinget tar stilling til den nærmere
avgrensning og satsen for momskompensasjonen for kjøtt i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 1993. |
| Disse
partiene er klar over at ordningen med momskompensasjon for fisk tidligere har
medført betydelige kontrollproblemer. Disse partiene vil be om at Regjeringen
før framlegget av Revidert nasjonalbudsjett for 1993 utreder nærmere hvorvidt
det nå er mulig å etablere tilfredsstillende kontroll med en slik ordning. |
| Stortinget
vil ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett ta stilling til om også andre
matvarer skal inngå i ordningen, herunder fisk. |
| For
perioden 1. januar - 30. juni 1993 bevilges forbrukssubsidier på melk og ost
innenfor en bevilgning på 420 mill. kroner. |
| Det
bevilges et beløp på 580 mill. kroner som en avsetning for de tiltak som skal
gjennomføres for annet halvår. » |
Flertallet viser til at Regjeringen
som en oppfølging av ovenstående i Revidert nasjonalbudsjett 1993,
St.meld. nr. 2 (1992-1993), foreslo at det ble gjennomført en ordning med
lovfestet kompensasjon for merverdiavgift på utvalgte matvarer. Regjeringen
fulgte opp dette med et lovforslag,
Ot.prp. nr. 93 (1992-1993) , hvor det ble gitt en utførlig begrunnelse
for Regjeringens forslag.
Flertallet viser til
Innst.O.nr.141
(1992-1993) når det gjelder behandlingen av Regjeringens forslag i
Ot.prp. nr. 93 (1992-1993) . Finanskomiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk inn for
ordningen med lovfestet momskompensasjon, og gikk sammen om en noe annen
lovtekst enn den Regjeringen hadde foreslått, jf.
Innst.O.nr.141
(1992-1993). Flertallet vil opprettholde momskompensasjonsloven uendret.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at lovfestingen av
kompensasjon for merverdiavgift på utvalgte matvarer medfører lavere og
langt mer forutsigbare matvarepriser enn tilfellet var med den gamle
ordningen med forbrukersubsidier. Disse medlemmer ser dette som klart
fordelaktig.
Disse medlemmer går derfor imot
Regjeringens forslag om endringer i lov av 14. desember 1973 nr. 57 om
kompensasjon for merverdiavgift på matvarer.
Disse medlemmer viser til at dagens
momskompensasjonsordning medfører samme utsalgspris som om
merverdiavgiftssatsen på de aktuelle matvarene hadde vært 15 % - altså 7
prosentpoeng lavere enn den generelle merverdiavgiftssatsen.
Disse medlemmer legger til grunn at
momskompensasjonsordningen skal fortsette inntil det måtte bli innført
gradert merverdiavgift med lav avgiftssats på matvarer også i Norge.
Disse medlemmer viser til at ordninger
med gradert merverdiavgift, med en særlig lav sats på matvarer, er vanlig i
de fleste europeiske land. Som eksempler kan nevnes (merverdiavgiftssatsene
er angitt i prosent, og generell merverdiavgiftssats i vedkommende land er
angitt i parentes) Sverige 21 (25), Finland 16,5 (22), Island 14 (24,5),
Storbritannia 0 (17,5), Tyskland 7 (15), Frankrike 5,5 (18,6), Nederland 6
(17,5), Italia 9 (19), Spania 3 (15) og Portugal 5 (16).
Disse medlemmer mener at
fordelingshensyn tilsier at matvarer, som er noe alle må ha, ikke bør koste
mer enn nødvendig. Disse medlemmer viser til at dette kan oppnås bl.a. ved
at staten legger lavere avgift på mat enn på andre varer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen mener lovfestet momskompensasjon i realiteten
er det samme som forbrukersubsidier. Disse medlemmer mener at generell
subsidiering av enkelte matvarer er et lite egnet virkemiddel for å ivareta
bl.a. barnefamilienes behov. Disse medlemmer viser i den forbindelse til
sine respektive forslag til statsbudsjettet for 1994, som bl.a. ville betydd
et lavere skatte- og avgiftsnivå, utvidete fradragsmuligheter for pass og
stell av barn og høyere småbarnstillegg enn det budsjettopplegg flertallet
vedtok. Disse medlemmer viser også til at Christiansen-utvalgets rapport
omtalte differensierte momssatser, og at dette utvalget konkluderte med at
en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser tilsier at differensierte
satser på indirekte beskatning bør unngås. Utvalget pekte også på at det er
svært vanskelig å finne faglige begrunnelser for differensierte momssatser
ut fra et ønske om å ville tilgodese forbrukergrupper. Disse medlemmer
viser også til at et flertall i Overføringsutvalget, herunder medlemmene
oppnevnt av Arbeiderpartiet, foreslo å fjerne forbrukersubsidiene. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Lov av 14. desember 1973 nr. 57 om
kompensasjon av merverdiavgift på matvarer oppheves. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at disse medlemmer i
B.innst.S.nr.II
(1992-1993) gikk inn for å opprettholde pristilskuddsordningen fremfor å
innføre en momskompensasjonsordning for matvarer. I
Innst.O.nr.141
(1992-1993) begrunnet disse medlemmer at prissubsidier er et effektivt
virkemiddel for påvirkning av prisnivået på de aktuelle varegrupper. Disse
medlemmer har tatt vedtaket om å lovfeste momskompensasjonsordning for
enkelte matvarer til etterretning, og vil i denne forbindelse ikke oppta
alternativt forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre ikke var representert på Stortinget da ordningen med
momskompensasjon ble innført. Venstre er ikke forpliktet av den avtalen som
ble inngått i forbindelse med at dagens ordning ble vedtatt. Dette medlem
mener prinsipielt at momskompensasjon og forbrukersubsidier er lite
målrettede ordninger. Dersom formålet er å lette kostnadene for
barnefamiliene, er skattesystemet og barnetrygden et mer hensiktsmessig
virkemiddel. Dette medlem mener imidlertid det vil være uheldig å fjerne
ordningen helt midtveis i året, og slutter seg derfor til Regjeringens
forslag om en delvis reduksjon av momskompensasjonen.
Dette medlem tar opp følgende forslag:
« I.
I lov av 14. desember 1973 nr. 57 om
kompensasjon for merverdiavgift på matvarer gjøres følgende endringer:
§ 1, første ledd skal lyde:
I den utstrekning Stortinget vedtar
det, kan det etter bestemmelsene i denne lov ytes kompensasjon for
merverdiavgift på følgende matvarer til innenlandsk forbruk:
| 6. | Andre
matvarer som Stortinget måtte bestemme.
|
§ 2 skal lyde:
Kompensasjonsbeløpet for hvert
vareslag beregnes på grunnlag av omsatte mengder og etter de satser for
hvert vareslag som fastsettes av Stortinget. »
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon