Innst.O.nr.4 (1994-1995)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i forvaltningsloven m.v.

12. SAMTIDIG OG ETTERFØLGENDE BEGRUNNELSE

       Etter forvaltningsloven § 24 skal enkeltvedtak begrunnes samtidig med at vedtak treffes, men det er gitt enkelte unntak. I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse der det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Videre gjelder unntak der saken gjelder fordeling av tillatelser eller andre forhold mellom flere parter. I begge tilfeller kan imidlertid parten kreve etterfølgende begrunnelse, med mindre vedtaket er i samsvar med bestemte krav eller ønsker som parten har formulert.

       I høringsnotatet vurderte departementet om reglene kunne forenkles, og foreslo at en sløyfer forbeholdet når det gjelder etterfølgende begrunnelse, slik at en part alltid skal kunne kreve etterfølgende begrunnelse i tilfeller hvor forvaltningsorganet ikke har plikt til å gi samtidig begrunnelse.

       Det er kommet få innvendinger mot forslaget. Enkelte instanser er imidlertid uenige, og anfører bl.a. at det er tvilsomt om en part har behov for å kreve etterfølgende begrunnelse der vedtaket helt ut er i samsvar med vedkommendes egne ønsker.

       Departementet viderefører forslaget om at en part alltid skal kunne kreve etterfølgende begrunnelse av enkeltvedtak der forvaltningsorganet kan unnlate å gi samtidig begrunnelse.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i departementets forslag om at en part alltid skal kunne kreve etterfølgende begrunnelse av enkeltvedtak der forvaltningsorganet kan unnlate å gi samtidig begrunnelse.