| |
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 41 syvende ledd syvende og åttende punktum skal lyde:
Femte og sjette punktum får
tilsvarende anvendelse på inntekt som nevnt i § 15 første ledd d første til
fjerde punktum, jf. § 23 første ledd og på arbeidsinntekt som er
skattepliktig etter petroleumsskatteloven av 13. juni 1975 nr. 35 så langt
bestemmelsene passer. Departementet kan gi forskrift til utfylling av
fjerde til syvende punktum.
§ 42 b nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
For den del av ligningsverdien som før
fradrag etter nr. 2 overstiger kr 440.000 skal nettoinntekten likevel
beregnes med 5 %.
§ 42 b nr. 2 første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter
bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 50.000 i
ligningsverdien.
§ 42 b nr. 8 første punktum skal lyde:
| - | 2,5
% av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar etter fradrag som fastsatt
i nr. 2. For den del av andel av ligningsverdi som før fradrag etter nr. 2
overstiger kr 440.000 skal inntekt likevel beregnes med 5 %. |
§ 44 første ledd g nr. 1 annet ledd femte punktum skal lyde:
Fradrag beregnet etter reglene i dette
ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.500 og ikke høyere enn kr 28.700.
§ 44 sjette ledd skal lyde:
Foreldrefradrag i inntekten kan kreves
når begge ektefeller har inntekt av arbeid, og har hjemmeværende barn under
12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er
43 % av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.800. For to
eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 4.800.
Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i
tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles
ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen
lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den
annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Når utgifter til pass
og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 18.700
for ett barn, og til kr 22.400 for to eller flere barn. For barn som på
grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis
foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om
barnet er over 12 år.
§ 44 syvende ledd skal lyde:
Foreldrefradrag kan også kreves i
enslig forsørgers inntekt av arbeid, når forsørgeren har omsorg for barn
under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 % av inntekten for ett barn
under 12 år, høyst kr 3.800. For to eller flere barn under 12 år er
fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 4.800. Når utgifter til pass og stell
av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 18.700 for ett
barn, og til kr 22.400 for to eller flere barn. For barn som på grunn av
handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis
foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om
barnet er over 12 år.
§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:
For skattytere som har rett til
fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller
trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr 62.800 for
enslige og kr 98.000 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte
ledd.
§ 42 syvende ledd skal lyde:
Når livrente ifølge polise tegnet i
selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet
her i landet, er ervervet ved premie som det ikke har vært gitt fradrag for
ved ligningen, er skatteplikten begrenset til den del av livrenten som anses
å gå ut over tilbakebetaling av premie for forsikringen. I forskrift kan
departementet gi regler om størrelsen av den skattepliktige del, om vilkår
for begrensning av skatteplikten og om hel eller delvis skatteplikt ved
brudd på vilkår. Reglene i dette ledd gjelder ikke ved utbetaling etter
kollektiv livrenteforsikring i arbeidsforhold.
Endringene under I trer i kraft 1. januar 1995 og med virkning fra og med inntektsåret 1995. Endringen under II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1994.
I
lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres
følgende endring:
§ 17-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For skattyter som lignes sentralt
etter ligningsloven § 2-4 foretas fastsettelsen av vedkommende
sentralskattekontor.
Endringen under I trer i kraft straks.
I
lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Etter regler som fastsettes av Kongen,
skal det dessuten føres et sentralt register over de personer som er eller
har vært bosatt i Norge og andre som det er fastsatt fødselsnummer eller
D-nummer for.
§ 4 skal lyde:
For enhver som er bosatt i Norge,
fastsettes et fødselsnummer. For andre personer kan det fastsettes enten et
fødselsnummer eller et D-nummer når det foreligger et begrunnet behov for
det. Nærmere bestemmelser om tildeling og endring av fødselsnummer eller
D-nummer gis av Kongen.
Endringene under I trer i kraft
straks.
| Oslo, i finanskomiteen,
den 8. november 1994. |
| Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, | Reidar Sandal, | Per-Kristian Foss, |
| leiar. | ordførar. | sekretær. |