|
Dagens bestemmelse foreslås uforandret
med unntak av at « vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og
samfunn » foreslås endret til « .... miljø, naturressurser eller samfunn ». Dette
gjøres for å klargjøre at vesentlige konsekvenser for hvert av disse leddene
er grunnlag nok for at et tiltak kan kreves konsekvensutredet.
Komiteen har ingen merknader.
Denne bestemmelsen er i hovedsak ny. Første ledd slår fast at utredningsplikt etter bestemmelsene om konsekvensutredninger gjelder for tiltak, herunder endring i eksisterende tiltak, som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Det slås også fast at utredningsplikten påhviler tiltakshaver.
I annet ledd er tatt inn hjemler til å
gi forskrifter om hvilke typer tiltak som faller inn under bestemmelsene.
Punkt a) svarer til direktivets artikkel 4 nr. 1, som henviser til
direktivets anneks I. Punkt b) svarer til artikkel 4 nr. 2 i direktivet, som
henviser til direktivets anneks II. Etter punkt b) vil det også være hjemmel
til i forskrift å fastsette kriterier som skal ligge til grunn for krav om
konsekvensutredning for disse tiltakene.
Komiteen har merket seg at spørsmålet om hvem som skal være ansvarlig myndighet for de forskjellige tiltakstypene også forutsettes avklart ved forskrift. Komiteen er enig i at dette bl.a. må ses i sammenheng med hvilke kriterier som fastsettes for vedlegg I- og II-tiltakene og at det ikke trekkes konklusjoner på dette før forslag til forskrifter har vært på bred høring. Komiteen vil understreke behovet for fleksible løsninger og at avgjørelsene kan tas på laveste hensiktsmessige forvaltningsnivå.
Den viktigste endringen som foreslås
er at den detaljerte hjemmelen for forskrift om meldeplikt i någjeldende §
33-3 annet ledd, oppheves. Dette er en naturlig konsekvens av den nye
regelen med forskriftshjemler i § 33-2 annet ledd.
Komiteen har merket seg at det er tatt inn en hjemmel til å gi forskrift som omhandler innholdet i meldingen.
I første ledd foreslås en egen
bestemmelse om fastsettelse av program for konsekvensutredningen. Dette er
en sentral del av konsekvensutredningssystemet, og bør derfor etter
departementets syn komme fram i en egen paragraf. Bestemmelsen tilsvarer
gjeldende § 33-4 siste ledd. I annet ledd foreslås det en bestemmelse om at
det fastsatte utredningsprogrammet, som skal ligge til grunn for
tiltakshavers arbeid med konsekvensutredningen, skal sendes i kopi til alle
som har avgitt høringsuttalelse til meldingen. Dette er langt på veg i
samsvar med dagens praksis.
Komiteen har ingen merknader.
Som annet ledd foreslås en generell hjemmel til å gi forskrifter om konsekvensutredningens innhold og utforming. Som følge av dette foreslås gjeldende bestemmelse om utformingen tatt ut. Forskriften forutsettes, som et minimum, å stille krav om at konsekvensutredningen skal belyse virkningene for:
| - | menneske-, dyre- og planteliv, |
| - | jordbunn, vann, luft, klima, landskap |
| - | samspillet, mellom faktorene i første og annet strekpunkt, |
| - | materielle
verdier og kulturminner. |
Komiteen har ingen merknader.
Denne paragrafen foreslås i det
vesentlige uforandret, men med et par mindre justeringer.
Komiteen har merket seg at det foreslås en innskjerping i forhold til dagens lovtekst idet det er tatt inn en regel om at konsekvensutredningen skal foreligge før planen eller søknaden sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Det foreslås en ny bestemmelse som
gjelder bruken av konsekvensutredningen i forbindelse med formelle
avgjørelser om tiltaket etter plan- og bygningsloven eller særlovgivningen.
Komiteen har merket seg at den nye regelen i paragrafens første ledd, supplert med annet ledd, er en saksbehandlingsregel og skal sikre at vedkommende myndighet tar konsekvensutredningen med i avgjørelsesgrunnlaget for saken.
Dette er gjeldende § 33-9, med noen få språklige justeringer.
Komiteen har ingen merknader.
Det foreslås en ny § 33-9 som er nødvendig for på en klar måte å oppfylle regelen i direktivets artikkel 7, samt forpliktelsene etter ECE-konvensjonen om konsekvensutredninger for tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger (« Espoo-konvensjonen).
Artikkel 7 slår fast at når et
prosjekt i en medlemsstat sannsynligvis vil få miljøvirkninger i en annen
medlemsstat, eller når en medlemsstat som i betydelig grad kan bli berørt,
anmoder om det, skal vedkommende stat sende « de opplysninger som er innhentet
i henhold til artikkel 5 » til den berørte stat samtidig som den stiller
opplysningene til rådighet for sine egne borgere. Med dette som
utgangspunkt skal det skje konsultasjoner « innen rammen av de bilaterale
forbindelsene mellom de to medlemslandene på et gjensidig og likeverdig
grunnlag ».
Komiteen er tilfreds med at man har innarbeidet forpliktelsene i henhold til Espoo-konvensjonen i det nye lovforslaget og har ingen merknader til de foreslåtte endringene.
Dette er den någjeldende § 33-8 om
fornyet konsekvensutredning dersom tiltaket ikke er påbegynt innen fem år
etter at søknad er godkjent. Det foreslås ingen realitetsendringer.
Komiteen har ingen merknader.
Dette er någjeldende § 33-7, uten
endringer. Bestemmelsen regulerer hvem som bærer kostnadene ved
konsekvensutredning.
Komiteen har ingen merknader.
I forslaget til ny § 33-12 fastslås
det at departementet er ansvarlig myndighet etter kapittel VII-a, men at
Kongen i forskrift kan delegere eller overføre myndigheten til andre
statsorganer eller andre forvaltningsnivåer, og samtidig gi pålegg om å
utføre oppgavene. Det klargjøres også at departementet kan gi nærmere
retningslinjer om utøvelse av myndighet.
Komiteen har ingen merknader.