| |
Departementet påpeker at det er viktig å ha et system for dokumentasjon av kvalifikasjoner, da kvalifikasjonskrav er et vesentlig element av den totale kvalitetsvurderingen av et bygge- eller anleggsprosjekt. Departementet foreslår derfor at det skal foreligge faste, forskriftsfestede kvalifikasjonskrav for å kunne få ansvarsrett.
Departementet foreslår opprettet en sentral godkjenningsordning, med hjemmel i § 98 a, for de foretakene som kan få ansvarsrett. Denne ordningen skal avløse dagens entreprenørgodkjenning, samt resten av håndverksloven. Godkjenningen skal skje etter bestemte faglige kriterier i en åpen prosess og skal være grunnlaget for tildeling av ansvarsrett til det enkelte prosjekt. Godkjenningen skal framgå av et sentralt, åpent register som både kommuner, tiltakshavere og andre kontraktsparter skal kunne bruke for å kontrollere at kvalifikasjonene til de aktuelle utøvere er i overensstemmelse med det aktuelle prosjekt. Innholdet i godkjenningsordningen fastsettes ved forskrift.
Departementet viser til at en slik godkjenningsordning vil kunne forenkle byggesaken, samtidig som god kvalitet og seriøsitet blant utøverne sikres. Den bør bidra til større oversikt i markedet, og generelt bidra til å heve kvaliteten på de forskjellige deler av en byggeprosess. Ordningen er tenkt å være selvfinansierende, men en del utgifter til igangsetting bør dekkes av statlige midler.
Komiteen vil vise til at det i proposisjonen kommer frem at en del tiltak som skal behandles etter annen lovgivning enn planreglene i plan- og bygningsloven, skal unntas fra bl.a. byggesaksbehandlingsreglene for å unngå dobbeltbehandling. Dette forutsettes å gjelde tiltak som er behandlet etter lovgivningen om samferdsel og energi, dvs. veier, jernbaner, kraftledninger, kraftanlegg, rørledninger m.m. Komiteen ber departementet vurdere om forskriftene kan åpne for at godkjenningsordningen blir gjort gjeldende for disse konstruksjoner og anlegg.
Komiteen vil vise til at unntaket i §
93 annet ledd hadde som utgangspunkt at det vil være unødvendig med ny
kommunal saksbehandling av disse tiltakene, som forutsetningsvis skal være
ferdigbehandlet av andre myndigheter enn bygningsmyndighetene. Komiteen vil
understreke at unntaket imidlertid også medfører at tiltakene blir unntatt
plan- og bygningslovens regler om ansvar, kontroll og
kvalifikasjonskrav/godkjenning. Komiteen viser til at
entreprenørgodkjenningen som foreløpig har ligget til grunn for alle typer
tiltak, skal oppheves. Ved at unntakshjemmelen omfatter unntak fra hele
saksbehandlingskapitlet, blir de unntakene som går inn under søknadsplikten,
og dermed skal følge plan- og bygningsloven, underlagt denne lovens regler
om kvalifikasjoner, sentral godkjenning, ansvar og kontroll. De unntatte
tiltakene vil følge de krav som følger av annen lovgivning.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil understreke at kommunene bør sikres
nødvendig kompetanse for å oppnå den kvalitet på byggverk og tiltak som
følger av loven. Flertallet mener også at kommunene, de ansvarlige søkere
og prosjekterende for bygninger og tiltak som skal ivareta viktige
offentlige funksjoner eller er av stor betydning for den enkelte kommune,
bør ha arkitektfaglig kompetanse.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
viktigheten av at oppdrag gis til godt kvalifiserte firmaer med stabil
organisert arbeidskraft, og at firmaene som brukes tilfredsstiller de
offentlige krav som stilles til slike.
Et tredje flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at § 98 a som
inneholder hjemmel for godkjenning har vært mye diskutert. Dette flertallet
er enig i at løsningen med « åpen hjemmel » er blitt valgt. Dette fordi kravene
ikke skulle bli for fastlåste, og at ordningene må tilpasses
bransjebehovene, internasjonal utvikling, fagutviklingen og en del andre
forhold. Dette flertallet vil understreke at det er behov for å skape
sikkerhet for at kvalifikasjonene finnes, bl.a. for å sikre seriøsiteten i
bransjene.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg at § 98 a bare inneholder hjemmel for sentral godkjenning. Disse
medlemmer kan ikke støtte forslaget om en nærmest « åpen hjemmel » for
iverksettelse av forskrifter på et så sentralt område. Etter disse
medlemmers skjønn ville dette i for stor grad svekke rettssikkerheten for de
berørte parter. Hovedkriteriene for sentral godkjenning må derfor fremgå
direkte av lovteksten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at en forskrift på dette punkt også inneholder smidige ordninger for lokal behandling og godkjenning. Ut fra det mangfold av små og store byggeprosesser og likedan små og store foretak i vårt langstrakte land vil dette være en fordel.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at departementet på dette punkt burde ha innarbeidet mer av grunnlaget for
godkjenningen direkte i loven. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av at bare faglige krav samt krav til teknisk utrustning kan tillegges vekt
ved godkjenning. Godkjenningen kan ikke nektes på bakgrunn av uavklarte
konflikter mellom bedriften og dens arbeidstakere eller offentlige
myndigheter. En slik utelukkelse ville på en uheldig måte kunne sette
arbeidsplasser i fare. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte
departementets fremlegg om en « åpen » forskriftshjemmel nå, og stemmer mot
departementets forslag til § 98 a, femte ledd. Disse medlemmer fremmer i
stedet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen å fremme
forslag til godkjenningskriterier slik at disse kan innarbeides direkte i
loven. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader der det foreslås at enklere byggetiltak, f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygg og ombygging og garasje, skal unntas fra bestemmelsene i bl.a. § 98. Når det gjelder andre byggeprosjekter slutter dette medlem seg til proposisjonen.