|
Lovforslaget bygger på at styret skal være det øverste ansvarlige organ ved institusjonen, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar i alle saker. Loven angir hvilke forvaltningsnivåer styret kan delegere til, enkelte beskrankninger i forhold til interndelegasjon, men også en hjemmel for departementet til, etter forslag fra institusjonens styre, å oppheve delegasjonssperrene i nærmere angitte tilfeller.
Departementet foreslår at styret skal ha 9, 11 eller 13 medlemmer, med rektor og prorektor som leder og nestleder. Alle grupper ved institusjonen skal være representert i styret. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha fra 2 til 5 plasser i styret, de teknisk og administrativt tilsatte skal ha 1 eller 2 og studentene 2 eller 3 plasser. I tillegg skal det være fra 2 til 4 eksterne medlemmer. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha flertall alene eller sammen med studentrepresentantene. Den endelige fastsetting av styrets sammensetning og størrelse gjøres av institusjonens råd. Styret velges ved valg på institusjonen. Eksterne medlemmer velges av institusjonens råd. Valget godkjennes av departementet.
Loven åpner for at departementet i særlige tilfeller kan fastsette en annen styringsordning, med et flertall av eksterne medlemmer i styret og en annen oppnevningsprosedyre for disse.
Etter forslaget skal et universitets- eller høgskoleråd være rådgivende organ for styret. Rådet skal normalt være større og bredere sammensatt enn styret, med hovedvekt på representasjon fra de ulike fagmiljøene og med tilsatte i undervisnings- og forskerstilling i flertall.
Komiteen understreker at
institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes helhetlige
læringsmiljø, og viser til at dette er lovfestet i § 44. Det vises for
øvrig til
Innst.S.nr.101
(1993-1994), jf. St.meld. nr. 14 (1993-1994).
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til utkastet til § 4 og § 5.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti mener at styret bør ha et større ansvar for det
helhetlige studentmiljøet. Disse medlemmer foreslår derfor at styret skal
ha ansvar for å få utarbeidet en rullerende plan for det helhetlige
utdanningsmiljøet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« § 4 nytt nr. 3 skal lyde:
Styret har ansvaret for at institusjonen har en plan for det helhetlige utdanningsmiljøet.
Nr. 3, 4 og 5 blir hhv. nytt nr. 4, 5 og 6. »
Komiteens flertall, alle unntatt
representanten Christiansen, er tilfreds med at det åpnes for at tilsatte i
undervisnings- og forskningsstilling og studenter kan ha flertall i
institusjonens styre. Flertallet mener denne modellen er viktig, fordi den
sikrer en viss grad av « brukerstyring » ved institusjonene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet åpner for andre modeller for styrets sammensetning i § 6 nr. 7. Dette vil kunne åpne for f.eks. flertall av ekstern representasjon i styrene, noe som vil kunne gå på bekostning av akademiske frihet. Dette medlem mener det kan vurderes forsøksordninger med andre styreordninger, men mener at dette ikke bør lovfestes. Dette medlem vil derfor foreslå at § 6 nr. 7 utgår.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 6 nr. 7 utgår. »
Komiteens medlem representanten Christiansen mener prinsipielt det er viktig at ingen gruppe i styret har flertall alene. Dette medlem vil fremme forslag om dette. Dette medlem føler seg overbevist om at de faglig ansatte er i stand til å argumentere godt nok for sine synspunkter til å skape flertall for fornuftige beslutninger, og ser derfor ingen grunn til at denne gruppen skal ha flertall alene.
Dette medlem ser i utgangspunktet
mange gode argumenter for at det i styrene bør være eksterne flertall. (I
forhold til tanken om at ingen gruppe alene skal ha flertall, vil dette
medlem i denne sammenheng bemerke at eksterne representanter ikke kan sees
på som noen gruppe med felles interesser, men som enkeltrepresentanter som
kun representerer seg selv. En ordning med eksternt flertall vil derfor
ikke være i strid med dette medlems prinsipielle oppfatning om at ingen
gruppe i styret alene skal ha flertall.) Dette medlem mener imidlertid at
det i denne omgang vil være riktig å gå inn for en ordning med lovfesting av
et minimum av eksterne representanter, og at det bør være fritt for den
enkelte institusjon å oppnevne flere. Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
« § 6 nr. 2 skal lyde:
Styret består av rektor, prorektor,
fra to til fem medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og
forskerstilling, ett eller to medlemmer valgt blant de teknisk og
administrativt tilsatte, to eller tre medlemmer valgt blant studentene, og
minst to eksterne medlemmer. »
« § 6 nr. 3 skal lyde:
Ingen av de grupper som er nevnt i nr. 2 skal ha flertall i styret alene. »
Komiteens flertall, medlemmene fra
Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen,
slutter seg til utkast til § 8 i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en modell med flertall av vitenskapelig ansatte og studenter i universitets- og høgskolerådene bør tilstrebes. Disse medlemmer mener derfor delingsforholdet mellom de enkelte grupper representanter bør endres. Dette bør skje ved at delingsnøkkelen for fast tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling reduseres til under 50 %, delingstallene for studenter og teknisk og administrativt ansatte økes noe. Under § 8 nr. 1 vil disse medlemmer endre fordelingsforholdet mellom de ulike grupper representanter.
Disse medlemmer fremmer forslag i tråd
med dette:
« § 8 nr. 1 skal lyde:
Universitets- eller høgskolerådet skal ha minst 15 medlemmer, jf. likevel nr. 4. Medlemmene skal ha følgende fordeling:
| a. | Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling | 40-49 % |
| b. | Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling | 0-10 % |
| c. | Teknisk og administrativt ansatte | 15-25 % |
| d. | Studenter | 20-30 %» |
Komiteen mener hensikten med ekstern
representasjon er å tilføre styret kompetanse utenfra og impulser fra
næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. Komiteen vil understreke at man når
man innstiller kandidater til disse vervene, må sørge for at de som foreslås
besitter engasjement, gode kunnskaper om næringsliv, kulturliv eller
samfunnsliv generelt. Samtidig er det en forutsetning at de er villige til
å bruke den nødvendige tiden som kreves for å ivareta sin oppgave som
styremedlem. Ettersom intensjonen er å tilføre institusjonene impulser
utenfra, mener komiteen at de eksterne representantene som hovedregel ikke
bør være representanter fra andre institusjoner som omfattes av denne loven,
men komme fra andre områder i samfunnet. Særlig mener komiteen det er
viktig at næringslivet og partene i arbeidslivet trekkes med i større grad
enn i dag.
Komiteens flertall, alle unntatt
representanten Christiansen, forutsetter at departementet ved oppnevningen
tar hensyn til at det skal være kjønnsmessig balanse mellom styrets eksterne
medlemmer, og at det ved innstilling gis grunnlag for dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at institusjonen og fylkestinget, etter å ha hørt partene i arbeidslivet, skal innstille kandidater til departementet som foretar oppnevningen.
Flertallet foreslår:
« § 11 nr. 3 skal lyde:
Eksterne styremedlemmer og
varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd
og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. Departementet
oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse. »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen mener at eksterne representanter i styrer skal representere en bred samfunnskontakt og ha personlig kompetanse som tilfører institusjonene erfaring og innsikt.
Disse medlemmer mener at fylkestinget ikke skal ha innstillingsrett i forhold til ekstern representasjon, fordi dette i realiteten vil innebære partirepresentanter, slik at hensyn som skissert ovenfor ikke blir ivaretatt.
Disse medlemmer mener som
departementet at institusjonens råd skal oppnevne eksterne representanter
til styret, som godkjennes av departementet. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag i samsvar med dette:
« § 11 nr. 3 skal lyde:
Eksterne styremedlemmer og
varamedlemmer for disse velges av rådet for tre år. Departementet skal
godkjenne valget. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
ser det som en styrke at alle institusjoner skal ha eksterne medlemmer.
Disse medlemmer mener imidlertid at disse skal foreslås av fylkestinget i
det fylket der institusjonen er plassert, og oppnevnes av departementet.
Ved valg av eksterne medlemmer skal det legges vekt på å skaffe
institusjonen erfaring fra nærings- og samfunnsliv. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
« § 11 nr. 3 skal lyde:
Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles av fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. Departementet oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse. »
Disse medlemmer vil subsidiært støtte
Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis forslag (innstillingen).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener primært at de eksterne styremedlemmer oppnevnes av rådet og godkjennes av departementet. Fylkeskommunen skal ha adgang til å foreslå kandidater overfor rådet. Dette ville gi mulighet for folkevalgt deltakelse samtidig som institusjonene fikk oppnevne medlemmer som tilfører styret kompetanse og politisk innsikt. For å skape flertall, vil dette medlem allikevel støtte innstillingen.