Innst.O.nr.40 (1994-1995)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning).

KAP. 2. INSTITUSJONENS STYRINGSORGANER §§ 3-11

       Lovforslaget bygger på at styret skal være det øverste ansvarlige organ ved institusjonen, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar i alle saker. Loven angir hvilke forvaltningsnivåer styret kan delegere til, enkelte beskrankninger i forhold til interndelegasjon, men også en hjemmel for departementet til, etter forslag fra institusjonens styre, å oppheve delegasjonssperrene i nærmere angitte tilfeller.

       Departementet foreslår at styret skal ha 9, 11 eller 13 medlemmer, med rektor og prorektor som leder og nestleder. Alle grupper ved institusjonen skal være representert i styret. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha fra 2 til 5 plasser i styret, de teknisk og administrativt tilsatte skal ha 1 eller 2 og studentene 2 eller 3 plasser. I tillegg skal det være fra 2 til 4 eksterne medlemmer. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha flertall alene eller sammen med studentrepresentantene. Den endelige fastsetting av styrets sammensetning og størrelse gjøres av institusjonens råd. Styret velges ved valg på institusjonen. Eksterne medlemmer velges av institusjonens råd. Valget godkjennes av departementet.

       Loven åpner for at departementet i særlige tilfeller kan fastsette en annen styringsordning, med et flertall av eksterne medlemmer i styret og en annen oppnevningsprosedyre for disse.

       Etter forslaget skal et universitets- eller høgskoleråd være rådgivende organ for styret. Rådet skal normalt være større og bredere sammensatt enn styret, med hovedvekt på representasjon fra de ulike fagmiljøene og med tilsatte i undervisnings- og forskerstilling i flertall.

§ 4. Styrets oppgaver og § 5. Delegasjon

       Komiteen understreker at institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes helhetlige læringsmiljø, og viser til at dette er lovfestet i § 44. Det vises for øvrig til Innst.S.nr.101 (1993-1994), jf. St.meld. nr. 14 (1993-1994).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til utkastet til § 4 og § 5.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at styret bør ha et større ansvar for det helhetlige studentmiljøet. Disse medlemmer foreslår derfor at styret skal ha ansvar for å få utarbeidet en rullerende plan for det helhetlige utdanningsmiljøet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 4 nytt nr. 3 skal lyde:

       Styret har ansvaret for at institusjonen har en plan for det helhetlige utdanningsmiljøet.

       Nr. 3, 4 og 5 blir hhv. nytt nr. 4, 5 og 6. »

§ 6. Styrets sammensetning

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er tilfreds med at det åpnes for at tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling og studenter kan ha flertall i institusjonens styre. Flertallet mener denne modellen er viktig, fordi den sikrer en viss grad av « brukerstyring » ved institusjonene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet åpner for andre modeller for styrets sammensetning i § 6 nr. 7. Dette vil kunne åpne for f.eks. flertall av ekstern representasjon i styrene, noe som vil kunne gå på bekostning av akademiske frihet. Dette medlem mener det kan vurderes forsøksordninger med andre styreordninger, men mener at dette ikke bør lovfestes. Dette medlem vil derfor foreslå at § 6 nr. 7 utgår.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « § 6 nr. 7 utgår. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener prinsipielt det er viktig at ingen gruppe i styret har flertall alene. Dette medlem vil fremme forslag om dette. Dette medlem føler seg overbevist om at de faglig ansatte er i stand til å argumentere godt nok for sine synspunkter til å skape flertall for fornuftige beslutninger, og ser derfor ingen grunn til at denne gruppen skal ha flertall alene.

       Dette medlem ser i utgangspunktet mange gode argumenter for at det i styrene bør være eksterne flertall. (I forhold til tanken om at ingen gruppe alene skal ha flertall, vil dette medlem i denne sammenheng bemerke at eksterne representanter ikke kan sees på som noen gruppe med felles interesser, men som enkeltrepresentanter som kun representerer seg selv. En ordning med eksternt flertall vil derfor ikke være i strid med dette medlems prinsipielle oppfatning om at ingen gruppe i styret alene skal ha flertall.) Dette medlem mener imidlertid at det i denne omgang vil være riktig å gå inn for en ordning med lovfesting av et minimum av eksterne representanter, og at det bør være fritt for den enkelte institusjon å oppnevne flere. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

« § 6 nr. 2 skal lyde:

       Styret består av rektor, prorektor, fra to til fem medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, ett eller to medlemmer valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte, to eller tre medlemmer valgt blant studentene, og minst to eksterne medlemmer. »

« § 6 nr. 3 skal lyde:

       Ingen av de grupper som er nevnt i nr. 2 skal ha flertall i styret alene. »

§ 8. Universitets- eller høgskolerådets sammensetning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, slutter seg til utkast til § 8 i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en modell med flertall av vitenskapelig ansatte og studenter i universitets- og høgskolerådene bør tilstrebes. Disse medlemmer mener derfor delingsforholdet mellom de enkelte grupper representanter bør endres. Dette bør skje ved at delingsnøkkelen for fast tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling reduseres til under 50 %, delingstallene for studenter og teknisk og administrativt ansatte økes noe. Under § 8 nr. 1 vil disse medlemmer endre fordelingsforholdet mellom de ulike grupper representanter.

       Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette:

« § 8 nr. 1 skal lyde:

       Universitets- eller høgskolerådet skal ha minst 15 medlemmer, jf. likevel nr. 4. Medlemmene skal ha følgende fordeling:

§ 11. Valg av styre og råd

       Komiteen mener hensikten med ekstern representasjon er å tilføre styret kompetanse utenfra og impulser fra næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. Komiteen vil understreke at man når man innstiller kandidater til disse vervene, må sørge for at de som foreslås besitter engasjement, gode kunnskaper om næringsliv, kulturliv eller samfunnsliv generelt. Samtidig er det en forutsetning at de er villige til å bruke den nødvendige tiden som kreves for å ivareta sin oppgave som styremedlem. Ettersom intensjonen er å tilføre institusjonene impulser utenfra, mener komiteen at de eksterne representantene som hovedregel ikke bør være representanter fra andre institusjoner som omfattes av denne loven, men komme fra andre områder i samfunnet. Særlig mener komiteen det er viktig at næringslivet og partene i arbeidslivet trekkes med i større grad enn i dag.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, forutsetter at departementet ved oppnevningen tar hensyn til at det skal være kjønnsmessig balanse mellom styrets eksterne medlemmer, og at det ved innstilling gis grunnlag for dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at institusjonen og fylkestinget, etter å ha hørt partene i arbeidslivet, skal innstille kandidater til departementet som foretar oppnevningen.

       Flertallet foreslår:

« § 11 nr. 3 skal lyde:

       Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. Departementet oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen mener at eksterne representanter i styrer skal representere en bred samfunnskontakt og ha personlig kompetanse som tilfører institusjonene erfaring og innsikt.

       Disse medlemmer mener at fylkestinget ikke skal ha innstillingsrett i forhold til ekstern representasjon, fordi dette i realiteten vil innebære partirepresentanter, slik at hensyn som skissert ovenfor ikke blir ivaretatt.

       Disse medlemmer mener som departementet at institusjonens råd skal oppnevne eksterne representanter til styret, som godkjennes av departementet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag i samsvar med dette:

« § 11 nr. 3 skal lyde:

       Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse velges av rådet for tre år. Departementet skal godkjenne valget. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser det som en styrke at alle institusjoner skal ha eksterne medlemmer. Disse medlemmer mener imidlertid at disse skal foreslås av fylkestinget i det fylket der institusjonen er plassert, og oppnevnes av departementet. Ved valg av eksterne medlemmer skal det legges vekt på å skaffe institusjonen erfaring fra nærings- og samfunnsliv. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 11 nr. 3 skal lyde:

       Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles av fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. Departementet oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis forslag (innstillingen).

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener primært at de eksterne styremedlemmer oppnevnes av rådet og godkjennes av departementet. Fylkeskommunen skal ha adgang til å foreslå kandidater overfor rådet. Dette ville gi mulighet for folkevalgt deltakelse samtidig som institusjonene fikk oppnevne medlemmer som tilfører styret kompetanse og politisk innsikt. For å skape flertall, vil dette medlem allikevel støtte innstillingen.