| |
For tilsettingsforhold ved universiteter og høgskoler gjelder det generelle lov- og avtaleverk, men visse særregler foreslås for stillinger som omfattes av tjenestemannsloven. Den viktigste særregelen er at innstilling og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger skal skje i styringsorganene, og ikke i egne partssammensatte organer. Det foreslås lovfestet at utlysningen foretas av det organ som skal foreta tilsettingen, styret eller avdelingen.
Styret skal fortsatt foreta tilsetting
i professorat. Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger foretas av
vedkommende avdeling eller av et tilsettingsråd oppnevnt av styret, om ikke
av styret selv. Ved tilsetting i undervisnings- og forskerstilling foreslår
departementet å lovfeste at begge kjønn om mulig skal være representert
blant de sakkyndige. Styret skal tilsette administrerende direktør og andre
sentrale administrative ledere ved institusjonen. Tilsetting kan skje på
åremål.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen har merket seg at mange
institusjoner frykter for at den nye regelen i arbeidsmiljøloven om
midlertidig ansettelse kan få uheldige konsekvenser. Disse medlemmer vil
vise til at departementet i brev til komiteen den 9. mars 1995 slår fast at
den nevnte bestemmelsen i arbeidsmiljøloven vil gjelde for enkelte typer
arbeidsforhold ved universitetene og høgskolene. Dette gjelder timelærere,
forelesere og hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledende med mindre enn
37,5 % av full stilling, samt eksamenssensorer og eksamensinspektører.
Disse medlemmer vil peke på at dette åpenbart vil kunne bety store problemer
for disse institusjonene, og vil be om at Regjeringen legger frem forslag
til hvordan dette kan løses:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av arbeidsmiljøloven for å løse de problemer som bestemmelsen om midlertidig ansettelser vil kunne innebære for universiteter og høgskoler. »
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke viktigheten av en bedre kjønnsmessig fordeling av stillinger på høyere nivå. Kvinner er i dag sterkt underrepresentert i slike stillinger. For å rekruttere flere kvinner i slike stillinger vil flertallet be om at det i statsbudsjettet innarbeides en øremerket post for rekrutteringstiltak for kvinner til dette formål.
Flertallet konstaterer at andelen kvinner i de høyere undervisnings- og forskerstillingene og i de høyere administrative stillingene ved universitetene og høgskolene er lav. Flertallet ser ikke at denne situasjonen vil endre seg i fremtiden uten at særskilte tiltak iverksettes.
Flertallet er av den oppfatning at høyere utdanning er blant de områder i samfunnslivet hvor det er særlig viktig at kvinners erfaring og prioriteringer må prege utviklingen med samme tyngde som mennenes. Flertallet mener at inntil begge kjønn er tilnærmet likt representert i de høyere stillinger ved institusjonene, er det nødvendig å styrke det underrepresenterte kjønns muligheter til å besette disse.
Flertallet vil foreslå:
« § 30 nr. 4 annet punktum skal lyde:
Begge kjønn skal være representert
blant de sakkyndige. »
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at styret må ha anledning til å lyse ut enkelte stillinger på høyere nivå der bare kvinner kan søke.
Flertallet foreslår derfor:
« § 30 nr. 3 nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:
Hvis det ene kjønn er klart
underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende
fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Det
skal legges vekt på likestillingshensyn ved tilsetting. Styret kan bestemme
at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn. »
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
fremme slikt forslag:
« § 30 nr. 3 nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Hvis det ene kjønn er klart
underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende
fagområde, kan de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke.
Under ellers like vilkår bør det legges vekt på likestillingshensyn ved
tilsetting. »
Komiteens medlem representanten Christiansen er prinsipielt motstander av å lyse ut stillinger kun for kvinner eller å øremerke midler for å rekruttere kvinner spesielt. Dette medlem mener andelen kvinner i de høyere undervisnings- og forskerstillingene ikke kan sees uavhengig av alderssammensetningen i denne gruppen totalt. Dette medlem vil videre understreke at det er meget begrenset hvor mange av disse stillingene som frigjøres pr. år. Dette medlem tror derfor at det faktum at andelen kvinner i disse stillingene er meget lav til tross for at mange jenter de siste årene har tatt utdanning på høyere nivå, til en viss grad har sammenheng med at det finnes få stillinger disse kan rekrutteres til. Dette medlem har tro på at sammensetningen vil se noe annerledes ut når det etterhvert kommer generasjonsskifter ved de forskjellige institusjonene.
Dette medlem mener det er galt å øremerke enkelte stillinger til kvinner. Det bør alltid være slik at man sikrer seg den best kvalifiserte søkeren. Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at man også vurderer at det å tilhøre en underrepresentert gruppe kan være en kvalifikasjon som tas med i den totale vurderingen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 30 nr. 4 annet punktum utgår. »