| |
Komiteen viser til proposisjonen og
det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
§ 8-3 første ledd og nytt andre og tredje ledd skal lyde:
Den som er 16 år eller eldre har rett til uførepensjon dersom hans ervervsevne etter gjennomgått behandling, arbeidstrening, opplæring eller annen form for attføring som anses hensiktsmessig, fortsatt er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale og økonomiske problemer, gir ikke rett til uførepensjon.
Den medisinske lidelsen må ha medført
varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken
til reduksjonen av ervervsevnen.
§ 8-3 nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 8-3 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
§ 8-3 nåværende tredje ledd bokstav c oppheves.
§ 8-4 nr. 2 andre ledd skal lyde:
Dersom den pensjonsbetingende
uførheten er inntrådt i en periode da vedkommende ikke var pensjonstrygdet,
skal stønadstilfellets inntreden settes til det tidspunkt vedkommende sist
ble pensjonstrygdet.
I § 10-1 nr. 1 første ledd erstattes ordet « etterlattepensjon » med ordene
« etterlattepensjon og overgangsstønad ».
§ 10-5 nr. 2 første ledd andre punktum skal lyde:
Hvorvidt og i hvilken utstrekning
avdøde ville blitt tilstått uførepensjon, avgjøres etter bestemmelsene i §
8-1 og § 8-4, men slik at vilkåret i § 8-1 nr. 3 om å ha vært
pensjonstrygdet i ett år fram til pensjonskravet anses oppfylt dersom avdøde
var pensjonstrygdet ved dødsfallet.
§ 13-2 skal lyde:
Rikstrygdeverket ledes av et styre som består av sju medlemmer. Styret oppnevnes av Kongen for fire år om gangen.
Trygdedirektøren, som utnevnes av
Kongen, er Rikstrygdeverkets daglige leder.
§ 13-5 andre og tredje ledd oppheves.
§ 13-13 første ledd skal lyde:
Medlem av styret i Rikstrygdeverket, sakkyndig rådgiver og tjenestemann i trygdeetaten er ugild til å treffe avgjørelser etter denne lov og forskrifter og regler gitt med hjemmel i loven eller til å tilrettelegge grunnlaget for slike avgjørelser,
| a. | når han selv er part i saken, |
| b. | når han er i slekt eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søskenbarn, med person som avgjørelsen gjelder, |
| c. | når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar eller fostermor eller fosterbarn til person som avgjørelsen gjelder, |
| d. | når han er verge for person som avgjørelsen gjelder eller har vært verge for slik person etter at saken ble reist, |
| e. | når
han styrer eller er medlem av styret for et selskap som er part i saken og ikke
helt ut eies av staten eller for en forening, sparebank eller stiftelse som er
part i saken. |
§ 14-7 nr. 3 andre ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder en avgjørelse som er
truffet av Folketrygdkontoret for utenlandssaker eller trygdekontorene i
Bærum eller Stavanger (storkontor) i saker der disse er delegert særskilt
avgjørelsesmyndighet, jfr § 14-6 andre ledd.
§ 16-1 nr. 4 oppheves.
skal § 23 ny nr. 3 lyde:
3. Kongen kan bestemme at trygdekontorenes oppgaver etter denne loven kan overlates til Garantikassen for fiskere. Garantikassens styre bestemmer det vederlaget Garantikassen skal ha for arbeidet. Vederlaget skal godkjennes av departementet. Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser om Garantikassens oppgaver.
§ 3 første ledd skal lyde:
Unntatt fra medlemskap er:
| a. | Sykepleier som ved aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid på minst 5 år. |
| b. | Sykepleier
som er i deltidsarbeid og oppebærer mindre enn halvdelen av den for stillingen
fastsatte lønn eller har en arbeidstid på mindre enn 14 timer i uken. Sykepleier
som fortsetter eller gjeninntrer i arbeid i minst 10 % stilling, samtidig som
vedkommende mottar alders- eller uførepensjon fra pensjonsordningen, skal være
medlemmer også når arbeidstiden er kortere enn 14 timer pr. uke. |
§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:
Ved fastsetting av alders-, ektefelle-
og barnepensjon får uførepensjonist regnet også med pensjonstiden som
tjenestetid.
§ 6 skal lyde:
Aldersgrensen er 68 år for overordnede
sykepleiere og 65 år for underordnede sykepleiere. Regler for hvilke
sykepleiere som skal regnes som overordnede fastsettes av departementet.
For sykepleiere som opptas i pensjonsordningen med hjemmel i § 1, andre
ledd, fastsetter departementet aldersgrensen.
§ 7 skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når det fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen.
Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får det straks begynnende alderspensjon så fremt summen av medlemmets tjenestetid og alder er minst 85 år eller det ved fratreden har fylt 67 år.
Rett til alderspensjon har også sykepleier som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale. Rett til alderspensjon fra fylte 65 år har også sykepleier som har fratrådt, eller kunne ha fratrådt, med avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver.
Det kan ytes redusert pensjon ved delvis fratreden på minst 10 %, målt i forhold til full stilling. Pensjonen fastsettes normalt på grunnlag av nedgangen i deltidsprosent og med utgangspunkt i pensjon for 100 % stilling. Dersom sykepleieren har opptjent pensjon i stillinger med varierende deltid, beregnes nedgangen i deltidsprosent med utgangspunkt i gjennomsnittlig deltidsprosent på det tidspunkt pensjon tas ut.
Ved endelig fratreden regnes den
resterende pensjon for seg.
§ 8 første ledd skal lyde:
Grunnlaget for beregning av pensjon
(pensjonsgrunnlaget) er medlemmets innskottsgrunnlag (jf. § 27) når det
fratrer stillingen. For medlem med rett til oppsatt pensjon (jf. § 10)
legges stillingens pensjonsgrunnlag på fratredelsestidspunktet til grunn.
Pensjonen reguleres deretter som om den var blitt utbetalt som løpende
pensjon i oppsettelsestiden.
§ 8 nytt andre ledd skal lyde:
Ved tariffavtale kan det settes
begrensninger for medregning av lønnsforhøyelser de siste 2 år før fratreden
med alderspensjon.
§ 8 någjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 8 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det kan ved tariffavtale fastsettes
minstegrenser for hvor lenge man må ha hatt det høyere pensjonsgrunnlaget
for at det skal gi rett til økt pensjon.
§ 8 någjeldende tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis nytt femte,
sjette og syvende ledd.
§ 9 andre ledd første punktum skal lyde:
Forsørger medlemmet barn under 18 år,
skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 % av alderspensjonen.
§ 9 nytt fjerde ledd skal lyde:
Sykepleier som tar ut alderspensjon
med hjemmel i § 7 tredje ledd skal ha pensjonen beregnet i samsvar med
tariffavtalens bestemmelser.
§ 10 første ledd første punktum skal lyde:
Fratrer et medlem sin stilling med
minst tre års pensjonsgivende tjenestetid, men uten rett til straks å få
pensjon etter denne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, har det
rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrensen som gjelder for
stillingen.
§ 10 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Har medlemmet etter bestemmelsene i
folketrygdens § 7-10 nr. 1 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden,
skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte
alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del
av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.
§ 11 første, andre og nye tredje og fjerde ledd skal lyde:
Alderspensjon etter § 7 løper fra den første dag medlemmet ikke oppebærer lønn, og etter § 10 fra den første dag i måneden etter at sykepleieren når aldersgrensen. Pensjonen løper ut måneden etter dødsmåneden. Dersom medlemmet etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen ytterligere 1 måned.
Retten til oppsatt pensjon faller bort dersom sykepleieren på ny blir innskottspliktig i pensjonsordningen. Tjenestetiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stillingen.
Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling på minst 10 %, jf. § 7 første ledd.
Alderspensjonen faller helt bort
dersom forskjellen mellom den stillingen vedkommende hadde før fratreden og
ny stilling er mindre enn 10 prosentenheter.
Någjeldende tredje ledd blir nytt femte ledd.
§ 12 første ledd og nytt andre ledd skal lyde:
Et medlem kan få uførepensjon fra den dag vedkommende ifølge sentralt avtalt tariffavtale ikke lenger har rett til lønn fra arbeidsgiver på grunn av sykdom eller skade. Uførepensjon utbetales likevel ikke så lenge medlemmet har rett til sykepenger etter lov om folketrygd. Uførepensjon opphører senest når medlemmet når aldersgrensen.
Ved vurdering av om det foreligger
sykdom brukes det samme sykdomsbegrepet som anvendes etter bestemmelser i
lov om folketrygd.
Någjeldende andre ledd blir tredje ledd.
§ 13 skal lyde:
Uførepensjonens størrelse retter seg til enhver tid etter arbeidsuførhetens grad.
Graden av uførhet fastsettes etter den nedsettelse av medlemmets ervervsevne som sykdommen eller ulykkestilfellet etter forefinnende objektive symptomer kan anses å ha forårsaket. Ved denne bedømmelse tas hensyn ikke bare til medlemmets vanlige arbeid, men til ethvert arbeid som måtte passe for vedkommende.
Når medlemmet blir tilstått
uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjon etter bestemmelsene i dette
kapitlet ytes etter samme uføregrad som i folketrygden. Denne uføregraden
kan fravikes når særlige grunner tilsier det.
§ 14 skal lyde:
Rett til uførepensjon foreligger ikke når uførheten inntrer innen 2 år etter innmeldingen og skyldes en sykdom eller svakelighet som medlemmet led av da det ble innmeldt og som det antas at medlemmet da kjente til.
Bestemmelsen i foregående ledd gjelder tilsvarende ved forhøyelse av deltidsstilling eller lønn, med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulativ eller en alminnelig lønnsregulering.
Rett til uførepensjon foreligger ikke
når medlemmet forsettlig er skyld i at det er blitt udyktig til å utføre sin
tjeneste.
§ 15 skal lyde:
Uførepensjonen beregnes og utbetales i samsvar med reglene i kapittel IV. Pensjonsgrunnlaget skal likevel beregnes ut fra den deltid medlemmet har på det tidspunkt retten til lønn fra arbeidsgiver opphører dersom eventuell deltid på dette tidspunkt er høyere enn gjennomsnittlig deltid beregnet etter reglene i § 8 femte til syvende ledd.
Pensjonen beregnes ut fra det pensjonsgrunnlag medlemmet har på det tidspunkt lønn fra arbeidsgiver opphører som følge av uførheten og i henhold til sentral tariffavtale og den tjenestetid medlemmet ville ha fått om det hadde blitt stående i sin stilling til aldersgrensen.
Medlem som blir tilstått uførepensjon
fra et tidspunkt etter 1. mai 1976 og som ikke har nådd toppen i sin
lønnsstige, skal ha pensjonsgrunnlaget flyttet opp til høyere lønnstrinn
etter hvert på tilsvarende måte som vedkommende ville ha fått automatisk
lønnsopprykk ved fortsatt arbeid i stillingen fram til aldersgrensen,
likevel ikke opprykk høyere enn til enhver tid gjeldende lønnsnivå som
tilsvarer lønnstrinn 9 i det kommunale lønnsregulativ pr 1. mai 1994.
§ 16 skal lyde:
Krav om uførepensjon bør settes frem innen 1 år etter at medlemmets lønn fra arbeidsgiveren eller sykepenger i henhold til lov om folketrygd opphørte.
Medlem som gjør krav på uførepensjon, plikter å la seg undersøke av lege, eventuelt legge seg inn på sykehus for undersøkelse. Legeerklæring avgis på et fastsatt skjema. Pensjonsordningen betaler utgiftene ved undersøkelsen.
Spørsmålet om fortsatt uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny vurdering.
Den som oppebærer uførepensjon,
plikter å skaffe ny legeerklæring etter regler som nevnt foran, når
pensjonsordningen forlanger det. Har pensjonisten selv framsatt krav om ny
behandling av saken, kan styret bestemme at vedkommende selv skal betale
omkostningene.
§ 17 skal lyde:
Så lenge det løper uførepensjon, har
medlemmet rett til å bli helt eller delvis fritatt fra å betale det innskudd
som er fastsatt for vedkommende. Innskuddsfritakingens grad retter seg
etter graden av arbeidsuførhet.
§ 18 skal lyde:
En uførepensjonist som har nådd
aldersgrensen for sin stilling, skal ha alderspensjon etter bestemmelsene i
kapittel IV.
Overskriften til kapittel VI skal lyde:
Kapittel VI. Ektefellepensjon
§ 19 skal lyde:
Gjenlevende ektefelle etter et medlem har rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon.
Gjenlevende partner som er registrert i medhold av lov 30 april 1993 nr 40 om registrert partnerskap, har samme rett til ytelser etter dette kapitlet som gjenlevende ektefelle og gjenlevende fraskilt ektefelle. Bestemmelsene i § 20 gjelder tilsvarende.
Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når ekteskapet er inngått etter at medlemmet er fylt 65 år eller etter at medlemmet har fått rett til uførepensjon etter uføregrad 50 % eller høyere.
Når særlige grunner taler for det, kan styret tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfelle.
Ektefellepensjonen utgjør 60 % av den alderspensjon som medlemmet hadde eller ville ha fått om vedkommende med uforandret pensjonsgrunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Med alderspensjon i denne sammenheng menes alderspensjon beregnet etter § 9 første ledd bokstav a og b.
Bestemmelsene i § 15 tredje ledd
gjelder tilsvarende for fastsettelse av etterlattepensjon.
§ 20 skal lyde:
Enkemannspensjon skal reduseres i henhold til reglene i bokstav a og b nedenfor. Det samme gjelder enkepensjonen i de tilfelle medlemmet er innmeldt første gang etter 1. oktober 1976.
| a. | Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen skal utgjøre 40 prosent av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort. |
| Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal pensjonen fra Pensjonsordningen fastsettes etter den forventede ervervsinntekt som er lagt til grunn i folketrygden. Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefellepensjonen ikke avkortes med mindre vedkommende har ervervsinntekt. |
| Forskrift om fastsetting av ervervsinntekt for enker (enkemenn) i tjenestepensjonsordningen, gitt med hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse, gjelder tilsvarende. |
| b. | Har gjenlevende ektefelle samtidig rett til uføre- eller alderspensjon fra denne eller annen tjenestepensjonsordning, kan ektefellepensjonen fra denne pensjonsordning ikke utbetales med større beløp enn at den samlede pensjon svarer til 60 % av summen av vedkommendes egen pensjon og den pensjon avdøde var berettiget til som uførepensjonist etter full uførhet eller som alderspensjonist. |
Ektefellepensjonen blir utbetalt fra
og med den måned medlemmet dør og til og med utgangen av måneden etter
gjenlevende ektefelles død.
§ 21 skal lyde:
Løpende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskap oppløses ved død eller skilsmisse.
Når en ektefellepensjon er opphørt fordi gjenlevende ektefelle har inngått nytt ekteskap, kan styret bestemme at vedkommende skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake dersom ektefellene samlet ikke har tilstrekkelig eksistensmidler.
Har vedkommende rett til ektefellepensjon også etter den siste ektefelle fra denne eller fra annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen, jf. lov 28 juli 1949 nr 26 om Statens Pensjonskasse § 46 , kan den samlede ektefellepensjonen ikke overstige ektefellepensjonen etter 30 års tjenestetid etter den ektefelle som hadde det høyeste pensjonsgrunnlaget. Stans og igangsetting av pensjon i henhold til foranstående bestemmelser skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget stansen eller igangsettingen.
Det avgjøres etter den
ekteskapslovgivning som gjelder til enhver tid, om fraskilt ektefelle har
rett til ektefellepensjon og i tilfelle hvorledes ektefellepensjonen skal
deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.
§ 22 skal lyde:
For fastsetting av ektefellepensjon
fra Pensjonsordningen for sykepleiere gjelder de forskrifter som blir gitt
om dette i medhold av
lov 28 juli 1949 nr 26 om Statens Pensjonskasse.
§ 23 første ledd skal lyde:
Barnepensjon betales når et medlem
etterlater seg barn under 18 år. Styret kan tilstå barnepensjon også til
stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget.
§ 24 første ledd skal lyde:
Barnepensjon regnes av den alderspensjon som i § 19 er lagt til grunn for ektefellepensjonen, etter disse satser:
| a. | Når det ytes ektefellepensjon: |
| For 1 barn 20 % av alderspensjonen |
| For 2 barn 30 % av alderspensjonen |
| For 3 barn 40 % av alderspensjonen |
| For 4 barn 50 % av alderspensjonen |
| For 5 eller flere barn 60 % av alderspensjonen |
| b. | Når begge foreldre er døde, og når det ellers ikke ytes ektefellepensjon: |
| For 1 barn 50 % av alderspensjonen |
| For 2 barn 70 % av alderspensjonen |
| For 3 barn 80 % av alderspensjonen |
| For 4 barn 90 % av alderspensjonen |
| For
5 eller flere barn 100 % av alderspensjonen |
§ 24 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsordningens styre kan bestemme
at de satser som er fastsatt under punkt b i første ledd delvis skal komme
til anvendelse når den av barnets foreldre som lever oppebærer delvis
ektefellepensjon.
§ 25 oppheves.
§ 28 første ledd skal lyde:
Innskott betales for den tid
sykepleieren oppebærer lønn for stillingen eller mottar sykepenger,
fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter lov om
folketrygd.
§ 28 femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder
tilsvarende for arbeidsgiverens tilskott, jf. § 31.
§ 29 tredje ledd oppheves.
§ 30 skal lyde:
Under pliktig militærtjeneste og under pliktig sivil tjeneste med delvis lønn skal arbeidsgiver betale premie ut fra medlemmets fulle lønn, jf. § 31.
Ved annen permisjon uten lønn eller med delvis lønn betales premie ut fra den lønn som utbetales. Ved avtalt permisjon i inntil 2 år er vedkommende dekket i tilfelle død eller uførhet som om de ikke hadde permisjon. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Dersom vedkommende blir medlem av annen pensjonsordning i permisjonstiden, gjelder risikodekningen likevel ikke.
Et medlem har rett til å betale premie til pensjonsordningen i inntil 2 år under permisjon uten lønn eller med delvis lønn for å få tiden medregnet som pensjonsgivende ved beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon eller uførepensjon som kommer til utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt.
Den som ønsker å betale frivillig premie, må melde dette til pensjonsordningen innen 2 måneder fra den dag vedkommende ble meldt ut. Mottar medlemmet melding om utmeldingen senere enn 1 måned etter fratredelsen, har medlemmet 1 måneds frist, regnet fra den dag medlemmet mottok meldingen, for å gi melding om vedkommende ønsker å fortsette premiebetalingen. I fristtiden er medlemmet sikret de samme pensjonsytelser som gjaldt før fratredelsen. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan styret tillate slik premiebetaling selv om melding ikke er kommet inn før fristens utløp. Styret kan dessuten tillate premiebetaling for lengre tid enn 2 år når særlige grunner taler for det.
Når den egne premiebetaling etter dette punkt opphører uten at medlemskapet i pensjonsordningen fortsetter gjennom arbeidsgiver, gjelder bestemmelsene i § 10.
Premien for frivillig medlemskap fastsettes i samsvar med reglene i § 31. Styret kan fastsette særskilte regler for fastsettelse av frivillig premie, når vedkommende ikke er trygdet etter lov om folketrygd kapittel 1.
Et medlem som ved permisjon uten lønn eller med delvis lønn betaler frivillig premie til pensjonsordningen, skal innbetale slik premie direkte til pensjonsordningen innen de frister styret fastsetter. Etter forfall kan det kreves renter etter en rentesats som fastsettes av styret. Hvis premien ikke blir betalt, blir tiden ikke registrert som pensjonsgivende. Varsel om dette må gis i samsvar med forsikringsavtalelovens § 14-1 og § 14-2.
skal § 11 nr. 2 andre ledd lyde:
Folketrygdkontoret for utenlandssaker eller trygdekontorene i Bærum eller Stavanger er ankemotpart i saker der disse er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet som nevnt i folketrygdloven § 14-6 andre ledd og har truffet vedtaket.
| 1. | Endringene i folketrygdloven § 8-3, § 8-4 nr. 2, § 10-1 nr. 1, § 10-5 nr. 2, § 13-2, § 14-7 nr. 3 og § 16-1 nr. 4, endringene i lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere og endringene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten trer i kraft straks. |
| 2. | Endringene
i folketrygdloven § 13-5 og § 13-13 og i
lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere trer i kraft 1.
januar 1996. |
| Oslo, i sosialkomiteen,
den 1. juni 1995. |
| Sylvia Kristin Brustad, | Vidar Bjørnstad, | Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. | ordfører. | sekretær. |