Innst.O.nr.72 (1994-1995)
Innstilling frå finanskomiteen om evaluering av deler av skattereforma.

Del VII. Oppsummering

15. MERKNADER FRÅ KOMITEEN TIL DEI ENKELTE PARAGRAFANE

15.1 Skattelova

Til skattelova § 31 femte ledd

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.1.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, fremmar følgjande forslag:

« Skatteloven § 31, femte ledd skal lyde:

       Skattyter som er ilignet toppskatt eller trygdeavgift av beregnet personinntekt etter § 57 eller § 58, kan etter at skatten eller avgiften er utlignet og betalt kreve denne refundert av det selskapet hvor aktiviteten er utøvet. Dersom skattyteren har annen personinntekt utover den beregnede personinntekt i selskapet, skal den beregnede personinntekten utgjøre den øverste del av samlet personinntekt. Forskuttering av refusjonsbeløpet før skatten eller avgiften er utlignet og betalt regnes ikke som lån etter aksjeloven § 12-10 og selskapsloven § 3-17. Slikt forskudd kan ikke overstige forfalt forskuddsskatt så langt denne må antas å gjelde forventet skatt som kan kreves refundert fra selskapet etter første punktum. I den grad forskuddet overstiger denne utlignede skatt, regnes uoppgjort forskuttert refusjon som lån etter aksjeloven § 12-10 og selskapsloven § 3-17 fra den fjerde uke etter utligningen. »

       Fleirtalet føreset iverksetjing straks med verknad for refusjonar hausten 1995, dvs. for skatt og avgift frå og med inntektsåret 1994.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

       Komiteen sin medlem frå Venstre og representanten Stephen Bråthen vil subsidiært støtte framlegget om å innføre ei ordning der det blir gitt full refusjon frå selskapet for skatten for den aktive eigar.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil røyste mot forslaget til endring av skattelovas § 31 femte ledd.

Til skattelova § 42 første ledd fjerde punktum

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.3.2 framanfor.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå departementet om utviding av skattelova § 42 første ledd fjerde punktum.

Til skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a, b og c

       Komiteen viser til merknader under pkt. 13.2 framanfor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a, b og c skal lyde:

       Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet sluttar seg til framlegget frå departementet til endring av skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a, b og c. Desse medlemmene legg til grunn at endringa får verknad frå inntektsåret 1995.

       Desse medlemmene fremmar følgjande forslag:

       « Skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a, b og c skal lyde:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer forslag om adgang til reinvestering i løpet av 4-årsperioden og fremmer følgende tillegg til § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b:

       « Skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b nytt siste punktum skal lyde:Andre og tredje punktum gjelder ikke når gevinst ved realisasjon reinvesteres på vilkår fastsatt av departementet. »

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til vurderinga frå departementet om at det ikkje blir høve til reinvestering.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

« Skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves. »

       Hvis dette forslaget ikke oppnår flertall vil disse medlemmer stemme mot øvrige forslag.

Til skattelova § 50 annet ledd bokstav a tredje avsnitt

       Komiteen viser til merknader under pkt. 10.2 framanfor.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå departementet om å endre § 50 andre ledd bokstav a tredje avsnitt i skattelova.

       Komiteen sluttar seg til at endringa blir sett i verk frå og med inntektsåret 1994.

Til skattelova § 55 annet ledd

       Komiteen viser til merknader foran under pkt. 6.5.2.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, går imot forslaget frå departementet om å oppheve skattelova § 55 andre ledd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Skatteloven § 55 annet ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis annet, tredje og fjerde ledd. » Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil stø framlegget frå medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti.

Til skattelova § 55 tredje ledd

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.6.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, fremmar følgjande forslag:

« Skatteloven § 55 tredje ledd skal lyde:

       Beregnet negativ personinntekt som nevnt i første ledd nr. 3, 4 og 5 fra enmannsforetak eller selskap, skal ikke komme til fradrag i personinntekt utenfor foretaket eller selskapet, men kan kreves fremført mot positiv beregnet personinntekt fra samme foretak eller selskap. »

       Fleirtalet legg til grunn at endringa blir gjennomført frå 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

« Skatteloven § 55, nytt tredje ledd skal lyde:

       Beregnet negativ personinntekt som nevnt i første ledd nr. 3 til 5 skal føres til fradrag i følgende andre personinntekter samme inntektsåret og i angitt rekkefølge:

       I den utstrekning beregnet negativ personinntekt ikke er kommet til fradrag etter regelen i første punktum, kan inntekten føres til fradrag i beregnet positiv personinntekt i sammenheng påfølgende inntektsår. Gjenstår det fortsatt et negativt beløp føres det til fradrag etter reglene i første punktum.»

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stemme for flertallets forslag til § 55 tredje ledd.

       Komiteen sin medlem frå Venstre og representanten Stephen Bråthen vil støtte forslaget frå Høgre om eit nytt tredje ledd i § 55 i skattelova.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil røyste for fleirtalet sitt framlegg til § 55, tredje ledd.

Til skattelova § 57 første ledd

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.3.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til framlegget frå departementet.

       Fleirtalet legg til grunn at endringa får verknad frå inntektsåret 1995.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse vil stemme for § 57 første ledd.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil røyste for forslaget til endring av § 57, første ledd.

Til skattelova § 58 første ledd

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.3.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til framlegget frå departementet.

       Fleirtalet legg til grunn at endringa får verknad frå inntektsåret 1995.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse vil stemme for § 58 første ledd.

Til skattelova § 58 annet ledd

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.3.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmar følgjande forslag:

« Skatteloven § 58 andre ledd første punktum skal lyde:

       Personinntekt etter første ledd skal ikke fastsettes når minst to tredjedeler av selskapets aksjer eies av aktive som hver for seg ikke eier mer enn 5 % av selskapets aksjer, forutsatt at alle aksjene har lik rett til utbytte fra selskapet og at ikke vedtekter eller annen bestemmelse i selskapet eller mellom aksjonærene oppstiller begrensninger i aksjenes omsettelighet. »

       Fleirtalet legg til grunn at endringa blir sett i verk frå 1995.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget om å endre § 58 andre ledd første punktum.

       Komiteens medlemmer fra Venstre og representanten Stephen Bråten vil subsidiært slutte seg til at avgrensningsregelen for aktive eiere økes fra 3 til 5 %.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil røyste mot forslaget til endring av skattelova § 58 andre ledd.

Til skattelova § 58 tredje ledd

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.3.2 framanfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

« Skatteloven § 58, tredje ledd skal lyde:

       Fylkesskattekontoret i det distrikt selskapet er hjemmehørende, i Oslo ligningskontoret, kan dispensere fra fastsetting av personinntekt fra selskaper når minst 30 ansatte eier aksjer i selskapet, men ikke mer enn 5 % hver. Det regnes bare med aksjer som gir fullt utbytte fra selskapet. Dispensasjon gis ikke når den vesentligste del av selskapets virksomhet består av aksjonærenes arbeidsinnsats. Departementet kan gi forskrifter for bruken av dispensasjonsadgang. »

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen vil subsidiært støtte Høyres forslag til skatteloven § 58 tredje ledd.

Til skattelova § 59 nr. 1

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4.2 framanfor.

       Komiteen går imot forslaget frå departementet.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, fremmar følgjande forslag:

« Skatteloven § 59 nr. 1 skal lyde:

       Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter §§ 57 og 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel. »

       Fleirtalet legg til grunn at endringa blir sett i verk frå inntektsåret 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

« Skatteloven § 59 nr. 1 skal lyde:

       Aksje eller andel eiet av den aktive skattyters ektefelle, ugifte samboende eller barn under 18 år, likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter §§ 57 og 58. Videre likestilles aksje eller andel eiet av selskap eller innretning hvor skattyteren, direkte eller gjennom annet selskap eller innretning, har eierandel på minst to tredjedeler eller gjennom annet selskap eller innretning, har eierandel på minst to tredjedeler eller oppebærer minst to tredjedeler av overskuddet eller utbyttet. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« Skatteloven § 59 nr. 1 skal lyde:

       Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter §§ 57 og 58. Som nærstående regnes skattyters slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje, ektefelle, samboer eller ektefelles eller samboers foreldre og barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel. »

       Komiteen sin medlem frå Venstre og representanten Stephen Bråthen vil subsidiært støtte framlegget frå Høgre.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil røyste for forslaget frå Sosialistisk Venstreparti til skattelova § 59 nr. 1.

Til skattelova § 59 nr. 2 og 3

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4.2 framanfor.

       Komiteen sluttar seg til forslaget frå departementet. Komiteen legg til grunn at endringa blir sett i verk frå inntektsåret 1996.

Til skattelova § 59 nr. 4

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå departementet. Fleirtalet legg til grunn at endringa blir sett i verk frå inntektsåret 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå imot endringer i skattelovens § 59 nr. 4.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil støtte forslaget fra departementet.

       Komiteen sin medlem frå Venstre og representanten Stephen Bråthen vil subsidiært støtte framlegget frå Høgre.

Til skattelova § 60 første ledd bokstav a, andre ledd bokstav d og andre ledd fjerde punktum

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.7.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, går imot forslaget frå departementet under dette punktet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag og fremmer følgende forslag:

« Skatteloven § 60 første ledd bokstav a skal lyde:

       Inntekt av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende. Inntekt av kundefordringer samt inntektsrenter på forskudd til leverandører skal likevel ikke fradras næringsinntekten. »

« Skatteloven § 60 andre ledd bokstav d skal lyde:

       Kundefordringer og forskudd til leverandører.

       Skatteloven § 60 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

       Kapitalavkastningsgrunnlaget reduseres med verdien av virksomhetens kreditt fra leverandører og forskuddsbetaling fra kunder. »

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil stø forslaget frå Sosialistisk Venstreparti.

Til skattelova § 60 andre ledd andre punktum

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.10.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristeleg Folkeparti, fremmar følgjande forslag:

« Skatteloven § 60 andre ledd andre punktum skal lyde:

       Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkastningsraten for det enkelte inntektsår. »

       Fleirtalet legg til grunn at endringa blir sett i verk frå 1995.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter forslaget som er fremmet av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot forslaget.

Til skattelova § 60 andre ledd tredje punktum (første kolon)

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.7.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, sluttar seg til forslaget frå departementet om å lempe noko på kravet om at eigedelen må ha verka i verksemda.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil stemme imot dette forslaget.

Til skattelova § 60 andre ledd bokstav b

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.7.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Venstre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til forslaget frå departementet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil støtte forslag fra flertallet.

Til skattelova § 60 tredje og fjerde ledd

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.8.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, går imot framlegget frå departementet til skattelova § 60 tredje ledd og overgangsregel til tredje ledd. Fleirtalet fremmar følgjande forslag til skattelova § 60 tredje og fjerde ledd:

« Skatteloven § 60 tredje og fjerde ledd skal lyde:

       (3) Avkastningsgrunnlaget verdsettes til middelverdien av inngående og utgående verdier. Ved verdsettelsen skal skattemessig verdi legges til grunn. Ikke-avskrivbare eiendeler skal likevel verdsettes til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris og ligningsverdi. Skattyteren kan i stedet kreve verdsetting etter eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i lov av 13. mai 1977 nr. 35 (regnskapsloven) eller lov av 4. juni 1976 nr. 59 (aksjeselskapsloven). Den verdsettingsmetode som er lagt til grunn første år for eiendelen er bindende for senere år. Driftsmidler som etter sin art skal tilordnes avkastningsgrunnlaget i næringen, men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal kun medregnes for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virksomhet.

       (4) Ved første gangs verdsettelse av eiendel anskaffet før 1. januar 1992 kan skattyteren i stedet for verdsettelse etter tredje ledd annet til fjerde punktum kreve at det legges til grunn en andel av eiendelens forsikringsverdi pr. 31. desember 1990, eller eiendelens omsetningsverdi fastsatt ved særskilt taksering. Slik verdi reduseres hvert år etter regler i forskrift gitt av departementet. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette ledd til fordel for verdsetting etter tredje ledd annet og tredje punktum. »

       Fleirtalet føreset at endringa blir sett i verk frå 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil opprettholde dagens lovtekst og gå imot flertallets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« Skatteloven § 60 tredje ledd skal lyde:

       (3) Avkastningsgrunnlaget verdsettes til middelverdien av inngående og utgående skattemessige verdier. Ikke-avskrivbare eiendeler skal likevel verdsettes til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris og ligningsverdi. Driftsmidler som etter sin art skal tilordnes avkastningsgrunnlaget i næringen, men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal kun medregnes for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virksomhet.

Overgangsregler til skatteloven § 60 tredje ledd skal lyde:

       Overgangsregel til skatteloven § 60 tredje ledd.

       For skattyter, aksjeselskap og deltakerlignet foretak som for inntektsårene 1992, 1993 eller 1994 har fått eiendel verdsatt som kapitalavkastningsgrunnlag etter noen av de tre alternative verdsettingsmetoder i dagjeldende skatteloven § 60 fjerde ledd, gjelder de nedenstående ledd som overgangsregler.

       Kapitalavkastningsgrunnlaget for årene 1995-98 tillegges en prosentdel av differansen mellom den høyere verdi pr. 31.12.1994 og den lavere, skattemessige verdi pr. 1.1.1995. Tillegget utgjør for inntektsåret 1995 80 %, for inntektsåret 1996 60 %, for inntektsåret 1997 40 % og for inntektsåret 1998 20 %.

       Går eiendel som nevnt i første ledd ut av virksomheten i løpet av årene 1995-98, reduseres differansen etter annet ledd med eiendelens verdi pr. 31.12.1994, med virkning fra og med det år eiendelen går ut. »

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen vil gi subsidiær støtte til forslaget fra Høyre

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse sluttar seg til framlegget frå medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti.

Til skattelova § 60 femte ledd

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.11.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, avviser departementets forslag til § 60 fjerde ledd i skattelova.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, fremmar følgjande forslag:

« Skatteloven § 60 femte ledd skal lyde:

       Dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 prosent av foretakets direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Lønn og andre utgifter til deltaker og aksjonær regnes ikke med. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsår lønnskostnadene refererer seg til. »

       Fleirtalet legg til grunn at endringa blir sett i verk frå 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

« Skatteloven § 60 femte ledd skal lyde:

       Dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av foretakets direkte lønnskostnader, inkludert arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradraget kan kun kreves i det inntektsår lønnskostnadene refererer seg til. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra flertallet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil stemme imot forslaget om økt lønnsfradrag i henhold til skatteloven § 60 femte ledd.

15.2 Selskapsskattelova

Til selskapsskattelova §§ 3-3, 3-5 og 5-5

       Komiteen viser til merknader under pkt. 9.2 framanfor.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, sluttar seg til framlegget om endringar i selskapsskattelova § 3-3 og § 5-5 nr. 2 annet punktum og oppheving av § 3-5. Fleirtalet legg til grunn at endringane får verknad for inntektsåret 1995.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« Selskapsskatteloven §§ 3-3, 3-4, 3-5 og 5-5 oppheves med virkning fra 1995. »

       Dersom dette forslaget ikke får flertall, vil disse medlemmer stemme mot departementets forslag.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse fremmar følgjande forslag:

« Selskapsskattelova §§ 1-7, 1-8 og 1-9 og §§ 3-3, 3-4 og 3-5 blir oppheva med verknad frå og med skatteåret 1995. »

       Denne medlemmen vil subsidiært stemme for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Til selskapsskattelova § 6-3 siste punktum

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.1.2 framanfor.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå departementet om å oppheve § 6-3 siste punktum i selskapsskattelova med verknad frå inntektsåret 1995.

Til selskapsskattelova § 6-7 nr. 1

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.2.2 framanfor.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå departementet om å føye til selskapsskattelova § 6-7 nr. 1 at innløysing av enkeltpartar og oppløysing av verksemd vert vurdert som realisasjon. Komiteen sluttar seg til framlegget om at lovendringa vert sett i verk straks.

Til selskapsskattelova § 6-7 nr. 3 nytt tredje punktum

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.5.2 framanfor.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå departementet om eit nytt tredje punktum i selskapsskattelova § 6-7 nr. 3. Komiteen er einig i at endringa vert innført med verknad frå og med inntektsåret 1995.

Til selskapsskattelova § 7-9 annet punktum

       Komiteen viser til merknader under pkt. 8.1.2 framanfor.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå departementet til presisering i selskapsskattelova § 7-9 annet punktum. Komiteen er einig i at presiseringa blir sett i verk straks og blir gjort gjeldande frå og med inntektsåret 1995.

15.3 Likningslova

Til likningslova § 8-6 nr. 5

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.4.2 framanfor.

       Komiteen sluttar seg til endringa av likningslova § 8-6 nr. 5.

       Komiteen legg til grunn at endringa får verknad frå inntektsåret 1995.

16. FORSLAG FRÅ MINDRETAL

Forslag frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

Skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a, b og c skal lyde:

Forslag frå Senterpartiet, Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen utrede en generell ordning for skattestimulert avsetning av risikokapital uavhengig av eier- eller selskapsform.

Forslag frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag til forskrifter om liberale yrker og tilsvarende erverv til behandling i Stortinget.

Forslag frå Arbeidarpartiet:

Forslag 4

Skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a, b og c skal lyde:

Forslag frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 5

Skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b nytt siste punktum skal lyde:

       Andre og tredje punktum gjelder ikke når gevinst ved realisasjon reinvesteres på vilkår fastsatt av departementet.

Forslag 6

Skatteloven § 60 femte ledd skal lyde:

       Dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av foretakets direkte lønnskostnader, inkludert arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradraget kan kun kreves i det inntektsår lønnskostnadene refererer seg til.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen endre forskrifter av 10. november 1992 nr. 788 § 6, slik at en aktiv eier eller en som identifiseres med denne ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende arbeidsaktivitet overstiger 600 timer pr. år.

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for fastsettelse av formuesskattegrunnlaget slik at koblingen til kapitalavkastningsgrunnlaget opphører.

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for delingsselskap, slik at det ved helhetlig salg av et selskap som dermed ikke lengre blir underlagt delingsreglene, fastsettes en andel av overskuddet lik antallet måneder de tidligere eiere har vært aktiv som utgangspunkt for beregning av positiv personinntekt.

Forslag frå Høgre:

Forslag 10

Skatteloven § 55 tredje ledd skal lyde:

       Beregnet negativ personinntekt som nevnt i første ledd nr. 3 til 5 skal føres til fradrag i følgende andre personinntekter samme inntektsåret og i angitt rekkefølge:

       I den utstrekning beregnet negativ personinntekt ikke er kommet til fradrag etter regelen i første punktum, kan inntekten føres til fradrag i beregnet positiv personinntekt i sammenheng påfølgende inntektsår. Gjenstår det fortsatt et negativt beløp føres det til fradrag etter reglene i første punktum.

Forslag 11

Skatteloven § 58 tredje ledd skal lyde:

       Fylkesskattekontoret i det distrikt selskapet er hjemmehørende, i Oslo ligningskontoret, kan dispensere fra fastsetting av personinntekt fra selskaper når minst 30 ansatte eier aksjer i selskapet, men ingen enkelt eier mer enn 10 %. Det regnes bare med aksjer som gir fullt utbytte fra selskapet. Dispensasjon gis ikke når den vesentligste del av selskapets virksomhet består av aksjonærenes arbeidsinnsats. Departementet kan gi forskrifter for bruken av dispensasjonsadgang.

Forslag 12

Skatteloven § 59 nr. 1 skal lyde:

       Aksje eller andel eiet av den aktive skattyters ektefelle, ugifte samboende eller barn under 18 år, likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter §§ 57 og 58. Videre likestilles aksje eller andel eiet av selskap eller innretning hvor skattyteren, direkte eller gjennom annet selskap eller innretning, har eierandel på minst to tredjedeler eller gjennom annet selskap eller innretning, har eierandel på minst to tredjedeler eller oppebærer minst to tredjedeler av overskuddet eller utbyttet.

Forslag 13

       Stortinget ber Regjeringen forberede den lovtekniske gjennomføringen av et skråtak etter de kriterier som fremkommer i Høyres merknader og legger det frem for Stortinget i Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) .

Forslag 14

       Stortinget ber Regjeringen foreta en empirisk prøving av følgende kriterie: « korrigert næringsinntekt delt på lønn til ansatte som ikke er aktive eiere pluss beregnet kapitalinntekt » for å vurdere hvordan kriteriet slår ut på ulike typer bransjer.

Forslag 15

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovendringer og forskrifter som sikrer muligheten for å få fastsatt goodwill som del av kapitalavkastningsgrunnlaget gjennom en metode med taksering etter de retningslinjer som er angitt i Høyres merknader i innstillingen. Regelverket bes fremlagt for Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1996.

Forslag 16

       Stortinget ber Regjeringen lage overgangsordninger som gir eksisterende og nye delingsbedrifter adgang til ny fastsettelse av verdi ved særskilt taksering. Verdsettelsen skal følge samme fremgangsmåte og regelverk som tidligere.

Forslag 17

       Stortinget ber Regjeringen endre trygderegelverket slik at beregnet personinntekt fra arbeid før pensjonerings- eller uførstidspunkt ikke medfører avkortning i trygdeytelser.

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse:

Forslag 18

Skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 19

Skatteloven § 55 annet ledd oppheves.

Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis annet, tredje og fjerde ledd.

Forslag 20

Skatteloven § 59 nr. 1 skal lyde:

       Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter §§ 57 og 58. Som nærstående regnes skattyters slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje, ektefelle, samboer eller ektefelles eller samboers foreldre og barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.

Forslag 21

Skatteloven § 60 første ledd bokstav a skal lyde:

       Inntekt av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende. Inntekt av kundefordringer samt inntektsrenter på forskudd til leverandører skal likevel ikke fradras næringsinntekten.

Skatteloven § 60 andre ledd bokstav d skal lyde:

       Kundefordringer og forskudd til leverandører.

Skatteloven § 60 andre ledd nest siste punktum skal lyde:

       Kapitalavkastningsgrunnlaget reduseres med verdien av virksomhetens kreditt fra leverandører og forskuddsbetaling fra kunder.

Forslag 22

Skatteloven § 60 tredje ledd skal lyde:

       (3) Avkastningsgrunnlaget verdsettes til middelverdien av inngående og utgående skattemessige verdier. Ikke-avskrivbare eiendeler skal likevel verdsettes til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris og ligningsverdi. Driftsmidler som etter sin art skal tilordnes avkastningsgrunnlaget i næringen, men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal kun medregnes for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virksomhet.

Overgangsregler til skatteloven § 60 tredje ledd skal lyde:

       Overgangsregel til skatteloven § 60 tredje ledd.

       For skattyter, aksjeselskap og deltakerlignet foretak som for inntektsårene 1992, 1993 eller 1994 har fått eiendel verdsatt som kapitalavkastningsgrunnlag etter noen av de tre alternative verdsettingsmetoder i dagjeldende skatteloven § 60 fjerde ledd, gjelder de nedenstående ledd som overgangsregler.

       Kapitalavkastningsgrunnlaget for årene 1995-98 tillegges en prosentdel av differansen mellom den høyere verdi pr. 31.12.1994 og den lavere, skattemessige verdi pr. 1.1.1995. Tillegget utgjør for inntektsåret 1995 80 %, for inntektsåret 1996 60 %, for inntektsåret 1997 40 % og for inntektsåret 1998 20 %.

       Går eiendel som nevnt i første ledd ut av virksomheten i løpet av årene 1995-98, reduseres differansen etter annet ledd med eiendelens verdi pr. 31.12.1994, med virkning fra og med det år eiendelen går ut.

Forslag 23

Selskapsskatteloven §§ 3-3, 3-4, 3-5 og 5-5 oppheves med virkning fra 1995.

Forslag 24

       Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig utvalg med mandat å utrede uttaksmodellen som alternativ delingsmetode til kildemodellen. Utredningsrapporten forutsettes fremlagt innen utgangen av 1996 og skal inneholde forslag til skattelovtekst som er nødvendig for overgang til et nytt delingssystem for næringsinntekt.

Forslag frå Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 25

       Stortinget ber Regjeringa gå gjennom samanhengen mellom trygdereglar og delingsmodellen og kome tilbake med forslag om endring av skattelova eller forskrifter til lova slik at berekna personinntekt for inntekter frå år før ein blir trygda ikkje skal føre til avkorting av trygdeutbetalingar.

Forslag frå Venstre:

Forslag 26

       Stortinget ber Regjeringa oppnemne ei utgreiingsgruppe som skal legge fram forslag om ei skatteordning som bygger på skattlegging ved uttak av inntekter til erstatning for dagens delingsreglar basert på kildemodellen. Forslaget skal ta utgangspunkt i at samla skattenivå ikkje skal overstige dagens nivå. Arbeidet i utgreiingsgruppa må gå parallelt med den grønne skattekommisjonen, nedsett av Regjeringa 9. desember 1994. Utgreiingsgruppa skal legge fram eit ferdig resultat med provenyberekningar og forslag til lovtekst innan utgangen av 1996.

Forslag 27

       Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 1996 legge fram ei vurdering av korleis ei vridning frå minstefrådrag til klassefrådrag kan gjennomførast med sikte på å auke samla skattefrådrag for personar med svært låge inntekter.

Forslag frå Raud Valallianse:

Forslag 28

Selskapsskattelova §§ 1-7, 1-8 og 1-9 og §§ 3-3, 3-4 og 3-5 blir oppheva med verknad frå og med skatteåret 1995.

Forslag 29

       Stortinget ber Regjeringa kome med framlegg om å endre skattesystemet slik at arbeidsinntekt og kapitalinntekt blir skattlagt etter dei same prinsippa og dei same satsane. Dette skal gjelde både trygdeavgift og skatt til kommune, fylkeskommune og stat. Utgangspunktet for endringane skal vere at dei samla offentlege inntektene frå inntektsskatt og trygdeavgifter skal ha same omfang som i dag. Delingsmodellen skal opphevast samtidig med ei slik endring av skattesystemet.

Forslag 30

       Stortinget ber Regjeringa kome med framlegg til korleis pensjonsgrunnlaget i Folketrygda kan fastsetjast for dei som ikkje har lønsinntekt o.l. Det er ein føresetnad at det ikkje skal leggjast avgjerande vekt på den inntekta som den trygda tidlegare har vorti skattlagt for.

Forslag frå representanten Stephen Bråthen:

Forslag 31

       Stortinget ber Regjeringen oppnevne en utredningsgruppe som skal legge frem forslag om en skattemodell som bygger på skattlegging ved uttak av inntekter til erstatning for dagens delingsregler basert på kildeprinsippet. Utredningsgruppens rapport forutsettes lagt frem for Stortinget innen utgangen av 1996.

Forslag 32

       Stortinget ber Regjeringen oppnevne en uavhengig utredningsgruppe med oppdrag å beregne de faktiske fordelingsvirkninger av et skattesystem med progressive skattesatser på inntekt og formue. Herunder beregne effektivitetstapet i økonomien som følge av kompliserende regler med store satsforskjeller på hhv. skatt på lønns- og kapitalinntekt, målt opp mot et system hvor satsen på kapitalinntekt holdes på dagens nivå og skatt på arbeidsinntekt senkes til 28 % ekskl. trygdeavgift. Utredningsgruppens rapport forutsettes lagt frem for Stortinget som melding innen utgangen av 1996.

17. TILRÅDING FRÅ KOMITEEN

       Komiteen viser til proposisjonane og det som står framanfor og rår Odelstinget til å gjere slike

A.

om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 50 annet ledd bokstav a) tredje avsnitt skal lyde:

       Tilvirkningskontrakt som ikke er fullført verdsettes etter reglene for tilvirkning etter bestilling, jf. bokstav a) første avsnitt. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på slik tilvirkningskontrakt i den skattepliktiges årsoppgjør.

§ 31 femte ledd skal lyde:

       Skattyter som er ilignet toppskatt eller trygdeavgift av beregnet personinntekt etter § 57 eller § 58, kan etter at skatten eller avgiften er utlignet og betalt kreve denne refundert av det selskapet hvor aktiviteten er utøvet. Dersom skattyteren har annen personinntekt utover den beregnede personinntekt i selskapet, skal den beregnede personinntekten utgjøre den øverste del av samlet personinntekt. Forskuttering av refusjonsbeløpet før skatten eller avgiften er utlignet og betalt regnes ikke som lån etter aksjeloven § 12-10 og selskapsloven § 3-17. Slikt forskudd kan ikke overstige forfalt forskuddsskatt så langt denne må antas å gjelde forventet skatt som kan kreves refundert fra selskapet etter første punktum. I den grad forskuddet overstiger denne utlignede skatt, regnes uoppgjort forskuttert refusjon som lån etter aksjeloven § 12-10 og selskapsloven § 3-17 fra den fjerde uke etter utligningen.

§ 42 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Ved uttak fra enmannsforetak eller sameie som ikke lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen.

§ 55 tredje ledd skal lyde:

       Beregnet negativ personinntekt som nevnt i første ledd nr. 3, 4 og 5 fra enmannsforetak eller selskap, skal ikke komme til fradrag i personinntekt utenfor foretaket eller selskapet, men kan kreves fremført mot positiv beregnet personinntekt fra samme foretak eller selskap.

§ 57 første ledd skal lyde:

       For deltaker som deltar aktivt i driften av selskap som omfattes av § 20 annet ledd, og som alene eller sammen med andre aktive deltakere direkte eller indirekte eier to tredjedeler eller mer av selskapet, fastsettes en personinntekt av selskapets inntekt. Det samme gjelder når deltakerne til sammen direkte eller indirekte har krav på to tredjedeler eller mer av selskapets overskudd. Personinntekten fastsettes etter § 60.

§ 58 første ledd skal lyde:

       For aksjonær som deltar aktivt i driften av aksjeselskap, og som alene eller sammen med andre aktive aksjonærer i selskapet direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler av aksjene i selskapet eller direkte eller indirekte har krav på minst to tredjedeler av selskapets utbytte, fastsettes en personinntekt av selskapets inntekt. Personinntekten fastsettes etter § 60.

§ 58 annet ledd første punktum skal lyde:

       Personinntekt etter første ledd skal ikke fastsettes når minst to tredjedeler av selskapets aksjer eies av aktive som hver for seg ikke eier mer enn 5 % av selskapets aksjer, forutsatt at alle aksjene har lik rett til utbytte fra selskapet og at ikke vedtekter eller annen bestemmelse i selskapet eller mellom aksjonærene oppstiller begrensninger i aksjenes omsettelighet.

§ 60 annet, tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

       (2) Beregnet kapitalavkastning i virksomheten settes til kapitalavkastningsgrunnlaget multiplisert med en kapitalavkastningsrate. Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkastningsraten for det enkelte inntektsår. I kapitalavkastningsgrunnlaget medregnes følgende eiendeler, forutsatt at de har virket i virksomheten:

Kapitalavkastningsgrunnlaget reduseres med verdien av virksomhetens kreditt fra leverandører og forskuddsbetaling fra kunder, så fremt disse er rentefrie, eller renten ligger vesentlig under markedsrenten for vedkommende type kreditt. Eiendeler i form av velferdstiltak som for det vesentligste benyttes utenom arbeidstid, skal ikke medregnes i kapitalavkastningsgrunnlaget.

       (3) Avkastningsgrunnlaget verdsettes til middelverdien av inngående og utgående verdier. Ved verdsettelsen skal skattemessig verdi legges til grunn. Ikke-avskrivbare eiendeler skal likevel verdsettes til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris og ligningsverdi. Skattyteren kan i stedet kreve verdsetting etter eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i lov av 13. mai 1977 nr. 35 (regnskapsloven) eller lov av 4. juni 1976 nr. 59 (aksjeselskapsloven). Den verdsettingsmetode som er lagt til grunn første år for eiendelen er bindende for senere år. Driftsmidler som etter sin art skal tilordnes avkastningsgrunnlaget i næringen, men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal kun medregnes for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virksomhet.

       (4) Ved første gangs verdsettelse av eiendel anskaffet før 1. januar 1992 kan skattyteren i stedet for verdsettelse etter tredje ledd annet til fjerde punktum kreve at det legges til grunn en andel av eiendelens forsikringsverdi pr. 31. desember 1990, eller eiendelens omsetningsverdi fastsatt ved særskilt taksering. Slik verdi reduseres hvert år etter regler i forskrift gitt av departementet. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette ledd til fordel for verdsetting etter tredje ledd annet og tredje punktum.

       (5) Dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 prosent av foretakets direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Lønn og andre utgifter til deltaker og aksjonær regnes ikke med. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsår lønnskostnadene refererer seg til.

§ 59 skal lyde:

§ 59. Identifikasjon mellom nærstående.

       1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter §§ 57 og 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.

       4. Dersom to eller flere skattytere utøver aktivitet i forskjellige selskaper som direkte eller indirekte eies gjennom felles eierselskaper, skal den enkelte skattyters aksjer eller andeler i eierselskapet likestilles med aksje eller andel eiet av den eller de øvrige skattyterne. Ved indirekte eie gjelder nr. 2 og 3 tilsvarende.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1994. Endringen under II trer i kraft straks med virkning for skatt og avgift fra og med inntektsåret 1994. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1995. Endringene under IV trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

B.

om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

       I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-6 nr. 5 nytt annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder fastsettelse av gevinst eller tap og over- eller underpris etter selskapsskatteloven § 6-7.

Nåværende annet til sjette punktum blir tredje til syvende punktum.

Femte punktum skal lyde:

       Har selskapet ikke hovedkontor, foretas fastsetting som nevnt i første, annet og fjerde punktum av ligningsmyndighetene i den kommune hvor flertallet av deltakerne bor eller hører hjemme.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1995.

C.

om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3. Definisjon av godtgjørelse

       Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

§ 3-5 oppheves.

Nåværende § 3-6 blir ny § 3-5.

§ 5-5 nr. 2 annet punktum skal lyde:

       Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 3-4, jf. § 3-3, utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5 og refusjon etter skatteloven § 31 femte ledd.

§ 6-3 siste punktum oppheves.

§ 6-7 nr. 3 nytt tredje punktum skal lyde:

       Over- eller underpris ved erverv av andel fastsettes som en del av ligningen for ervervsåret.

§ 7-9 annet punktum skal lyde:

       Inngangsverdien skal nedreguleres med skattemessig underskudd uten hensyn til de begrensninger som følger av § 7-7.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 6-7 nr. 1 skal lyde:

       Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innløsning av enkeltandeler eller oppløsning av selskapet, er skattepliktig som alminnelig inntekt.

       Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1995.

D.

       Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge oversikt over utviklingen når det gjelder regnskapskontrolldekningen og tilgjengelige kontrollressurser i skatteetaten, i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996.

E.

       Stortinget ber Regjeringa gå gjennom og vurdere skattereglane for konsern, ut frå prinsippet om stadbunden skattlegging. Saka blir lagd fram for Stortinget så snart som mogleg.