| |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis-Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, vil vise til at det ved Stortingets behandling av opphevelse av etableringsloven (jf. Ot.prp. nr. 24 (1993-1994) og Innst.O.nr.22 (1993-1994) ble lagt til grunn at det ville bli foreslått en lovhjemmel for å erstatte den mulighet for å regulere byggevirksomheten som derved ble opphevet. Komiteen viser til de ulike partiers merknader i Innst.O.nr.22 (1993-1994) til behovet for en slik regulering.
Komiteen har merket seg departementets
beskrivelse av de lovhjemler på dette området som eksisterte sammenhengende
fra 1917 til 1994, og likeså departementets vurdering av at etableringsloven
slik den ble praktisert i perioden 1976 til 1994 sto for en mye mindre
streng regulering enn de tidligere lovene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, er enig med departementet i at det trengs en
lovhjemmel for å gripe inn i byggevirksomheten, og at det er hensiktsmessig
at denne hjemmel etableres som en egen lov. Flertallet viser til de
uheldige virkninger i byggebransjen av byggeboomen på slutten av
1980-tallet, og de negative følger dette fikk for andre viktige
samfunnsområder. Flertallet vil i denne sammenheng vise til de
høringsuttalelser som er referert i proposisjonen fra Landsorganisasjonen i
Norge og Oslo kommune. Flertallet legger stor vekt på at reguleringene skal
brukes til å redusere veksten i de områder hvor vekstkonsentrasjonen er
sterkest, og hvor situasjonen er slik at den kan skape samfunnsmessige
problemer.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at svingningene i aktivitet innenfor bygge- og anleggsbransjen er beskjedne av hensyn til pris og kvalitet på arbeidene, rekruttering til disse yrkene og en balansert utvikling mellom regionene. Dette flertallet vil understreke at det særlig av hensyn til ungdom som ønsker å satse på en yrkeskarriere i denne bransjen er viktig med en reguleringsmulighet og en vilje til å bruke den til å sikre trygg sysselsetting.
Dette flertallet vil i denne
sammenheng vise til den store andel av aktiviteten innenfor bygg og anlegg
som skjer på oppdrag fra det offentlige. Dette flertallet mener mye av den
nødvendige utjevning kan oppnås ved en bevisst styring av de offentlige
oppdrag og ved å synliggjøre vekstimpulsene som gis til privat sektor av
visse offentlige vedtak, jf. vedtaket om stedsvalg for ny storflyplass.
Dette flertallet mener det er viktig at det offentlige medvirker til at det
enkelte oppdrag og de offentlige oppdrag som helhet gis en framdrift som
bidrar til en optimal utnytting av ressursene i bygge- og anleggsbransjen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
vil i denne sammenheng vise til høringsuttalelsen fra Den norske
Bankforening som er referert i proposisjonen, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram
en egen sak om hvordan offentlige oppdragsgivere kan medvirke slik at det
enkelte oppdrag og de offentlige oppdrag som helhet gis en framdrift som
bidrar til en optimal utnytting av ressursene i bygge- og
anleggsbransjen. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i Innst.O.nr.22 (1993-1994) hvor det står følgende:
| « Komiteens medlemmer fra Høyre, ..., vil peke på at Høyre helt siden loven ble vedtatt har ment at loven var overflødig, og at den snarere har hindret næringsetablering enn bidratt til nyskapning. » |
Disse medlemmer mener denne merknaden er like relevant i dagens situasjon. Både Regjering og Storting burde bruke sine krefter på andre områder enn å vedta reguleringslover for å bremse næringsutvikling.
Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at det alt overveiende av høringsuttalelser går imot en slik lov som her fremmes.
Disse medlemmer viser til Høyres holdning til tilsvarende lover som har vært fremmet tidligere. Disse medlemmer mener denne type reguleringslover er unødvendige, og at erfaringene med etableringsloven som ble opphevet 18. mars 1994 var klart negative.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av næringslivets behov for klare og forutsigbare rammebetingelser i alle situasjoner. En lov som vil kunne benyttes i en høykonjunktur for begrensning av nyetableringer i næringslivet vil slik disse medlemmer ser det ha klare negative innvirkninger på fornuftige og nødvendige beslutninger i de enkelte bedrifter. Disse medlemmer mener det vil være umulig for en regjering å vurdere viktigheten av det ene byggetiltak fremfor det andre. En slik lov vil ramme vilkårlig og tilfeldig.
Disse medlemmer går imot loven i sin helhet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at reguleringsområdet er redusert fra høringsutkastet og til det framlagte lovforslag. Utkastet omfattet regulering av all bygge- og anleggsvirksomhet inkl. ombygginger, mens forslaget kun gjelder nybygg til næringsvirksomhet.
Flertallet mener det er nøye
sammenheng mellom byggebransjen og anleggsbransjen ved at mange firma og
yrkesutøvere opererer på begge områder. Flertallet vil vise til at
anleggsdelen anslås å utgjøre 1/3 av den samlete aktivitet, og at
ombygging/reparasjoner kan anslås å representere i overkant av 1/3 av
årsverksinnsatsen. Disse anslag er hentet fra rapporten « Perspektiver på
produksjonsvolum i bygge- og anleggsnæringen 1995-2015 » utarbeidet på oppdrag
av styret i Landsforeningen for bygg og anlegg.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er naturlig og nødvendig at reguleringer på disse områder tar utgangspunkt i utviklingen av den samlede aktivitet innen bygg og anlegg, og at eventuelle begrensninger skal kunne omfatte annet enn nybygg for næringsvirksomhet. Dette flertallet mener det kan vanskeliggjøre praktisering av reguleringene hvis det må skilles nøye mellom nybygg, tilbygg, ombygginger og restaureringer. Dette flertallet vil understreke at boligbyggingen ikke skal rammes av begrensninger etter denne lov unntatt i helt spesielle situasjoner.
Dette flertallet vil understreke viktigheten av forutsigbarhet for alle aktørene i bygge- og anleggsbransjen. Dette flertallet mener ut fra dette at det er uheldig om lovteksten skal fastsette en lengste varighet av et reguleringsvedtak til ett år. Dette flertallet mener denne tidsbegrensning med fordel kan fjernes fra lovteksten, da det er enighet om at reguleringer ikke skal brukes for lengre tid enn nødvendig.
Dette flertallet vil fremme følgende
forslag:
« Lovens overskrift skal lyde:
Lov om regulering av byggje- og
anleggsverksemd. »
« § 1 første ledd skal lyde:
Er det fare for vekstkonsentrasjonar
som trugar den økonomiske stabiliteten og som har føre til alvorlege
samfunnsproblem, kan Kongen ved forskrift gje nærmare føresegnar om
regulering av bygge- og anleggsverksemda. Det kan mellom anna fastsetjast
at det ikkje kan iverksetjast nybygg eller ombygging av byggverk, anlegg
m.v. utan samtykke frå Kongen. Det kan setjast vilkår for samtykke. »
Komiteens medlemmer fra Høyre er
sterkt bekymret for de begrensninger komiteens flertall legger på normal
byggevirksomhet i en høykonjunktur, begrensninger som går enda lengre enn
Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil understreke at vedlikehold og
annen byggeaktivitet både i næringsvirksomhet og til boligformål vil bli
skadelidende ved den type reguleringer det her legges opp til.
Byggebransjen er sammensatt av en rekke små, mellomstore og noen få store
firmaer som har hver sine nisjer i markedet. Disse medlemmer vil se det som
svært uheldig at stor aktivitet i deler av markedet utilsiktet vil legge
begrensninger på andre deler av markedet. Myndighetenes muligheter for
inngripen vil måtte baseres på relativt generelle oppgaver og statistikker
som innhentes. Disse oppgaver og statistikker gir ikke alltid det sanne
bilde av den faktiske situasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener også det er viktig at eventuell regulering skjer med bakgrunn i en samlet vurdering av utviklingen innen bygg- og anleggssektoren og at loven i særlige tilfelle skal kunne hjemle begrensning av annet enn nybygg for næringsvirksomhet. Dette medlem mener det vil være særlig aktuelt å unnta boligbyggingen fra en eventuell reguleringsforskrift.
Dette medlem mener videre det er nødvendig å skille mellom nybygg, tilbygg, ombygginger og restaureringer og at eventuell iverksetting av begrensninger ikke må være til hinder for løpende vedlikehold og nødvendig oppgradering av områdets bygningsmasse.
Dette medlem vil understreke at forskrift etter § 1, første ledd, ikke kan gis for mer enn ett år av gangen og at reguleringer uansett ikke skal opprettholdes for lengre tid enn nødvendig.
Dette medlem slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 1 første ledd skal lyde:
Er det fare for vekstkonsentrasjonar
som trugar den økonomiske stabiliteten og som kan føre til alvorlege
samfunnsproblem, kan Kongen ved forskrift gje nærmare føresegner om
regulering av byggjeverksemda. Det kan mellom anna fastsetjast at det ikkje
kan iverksetjast bygging av nybygg til næringsverksemd utan samtykke frå
Kongen. Det kan setjast vilkår for samtykke. Forskrift med heimel i første
ledd kan berre gjevast for eitt år i gongen. »
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg den skepsis som er uttrykt fra flere høringsinstanser vedrørende myndighetenes evne til å gripe inn på et høvelig tidspunkt. Flertallet forutsetter at departementet etablerer rutiner for å holde oversikt over igangværende og planlagt aktivitet i de aktuelle bransjer slik at mulighetene for å regulere virksomheten vil kunne brukes med positive resultat. Flertallet vil særlig peke på de svakheter i dagens datagrunnlag som er påpekt i høringsuttalelse fra Statistisk sentralbyrå.
Flertallet vil understreke at utmåling av straffereaksjoner må være slik at det skal lønne seg bedre å følge loven enn å bryte den.