| |
Framlegg 1
Det henstilles til Regjeringen å
foreslå endring av likestillingsloven § 2 første ledd, slik at det ikke gis
unntak for utnevninger og tilsettinger innenfor Den norske kirke.
Framlegg 2
§ 14 tredje ledd skal lyde:
Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg.
Framlegg 3
§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom det blir utferdiget siktelse
eller reist tiltale mot et menighetsrådsmedlem for et straffbart forhold,
kan menighetsrådet vedta å suspendere vedkommende fra vervet inntil saken er
rettskraftig avgjort.
Framlegg 4
§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom det blir utferdiget siktelse
eller reist tiltale mot et menighetsrådsmedlem for et straffbart forhold,
kan menighetsrådet vedta å suspendere vedkommende fra vervet inntil saken er
rettskraftig avgjort.
Framlegg 5
§ 14 andre ledd bokstav g skal lyde:
anskaffelse av lokaler, utstyr og
materiell til dåps- og konfirmasjonsopplæring.
Framlegg 6
§ 36, overskrift og første ledd skal lyde:
§ 36. Dåps- og konfirmasjonsopplæring.
Alle barn og unge som er døpt i eller som hører inn under Den norske kirke har rett til å delta i dåps- og konfirmasjonsopplæring.
Framlegg 7
Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag om lovfestet rett til dåpsopplæring.
Framlegg 8
§ 15 første ledd bokstav c skal lyde:
Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor.
Framlegg 9
§ 38 tredje ledd bokstav c første punktum skal lyde:
Embetsmenn som ikke er medlem av Den norske kirke er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller avgjøre saker som gjelder kirkens lære eller innholdet i undervisningen i kristendomskunnskap ved statlig, kommunal eller fylkeskommunal skole, høgskole eller universitet eller saker av viktighet som angår kirken.
Framlegg 10
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at en utredning om en innføring av kirkeskatt/kirkeavgift blir lagt frem for
Stortinget. I en slik utredning må man også vurdere om alle andre
registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve inn medlemskapsavgift på
tilsvarende måte.
Framlegg 11
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå
lovverket for å sikre at også ansatte i statskirken gis samme rett som andre
offentlig ansatte til ikke å bli diskriminert på grunnlag av kjønn, legning
eller sivil samlivsform. Dersom det er nødvendig, bes Regjeringen fremme
forslag til lovendringer.
Framlegg 12
§ 3 nr. 2 skal lyde:
Medlemskap i Den norske kirke knyttes
til dåpen. Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen dersom
foreldrene i fellesskap eller den/de som har foreldreansvar melder fra til
kirkebokføreren at barnet skal anses å høre inn under denne. Har ingen
foreldreansvar, kan slik melding gis av vergen.
Forslag til nr. 3 utgår og nr. 4-9
blir nr. 3-8.
Nytt nr. 3 skal lyde:
Retten for foreldre eller verge til å
gi melding etter nr. 2 vedvarer til barnet fyller 15 år. Har barnet fylt 12
år, skal dets mening høres når det er anledning til det.
Nytt nr. 4 annet punktum skal lyde:
Når barnet har fylt 15 år uten å være
døpt, anses det ikke lenger for å høre inn under Den norske kirke.
Nytt nr. 7 annet ledd første punktum skal lyde:
Melding etter nr. 2-3 skjer ved
personlig eller skriftlig henvendelse til kirkebokføreren på barnets bosted.
Framlegg 13
§ 21 annet ledd skal lyde:
Kirkens størrelse og antall
sitteplasser fastsettes av kommunen og menighetsråd eller kirkelig
fellesråd.
Tredje, fjerde og femte ledd utgår.
Framlegg 14
§ 36 skal lyde:
Vedkommende kirkelige myndighet og
kommunen kan i fellesskap avgjøre at kirken kan nytte skolens lokaler til
konfirmasjonsopplæring utenom ordinær undervisningstid.
Framlegg 15
§ 38 tredje ledd bokstav c første punktum skal lyde:
Embetsmann som ikke er medlem av Den
norske kirke er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller
avgjøre saker som gjelder kirkens lære eller saker av viktighet som angår
kirken.
Framlegg 16
§ 15 første ledd bokstav b utgår, c) - f) blir b) - e)
§ 15 første ledd bokstav c skal lyde:
Utgifter til stillinger for
kirketjener, klokker og organist/kantor.
§ 15 sjette ledd skal lyde:
Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a). De nærmere vilkår for kommunenes låneopptak framgår av kommunelovens § 50.
Framlegg 17
§ 18 annet ledd skal lyde:
Kirker kan ikke pantsettes eller
påheftes bruksretter. Kirker som ikke er i bruk, kan med kommunens samtykke
avvigsles og avhendes eller leies ut.
Framlegg 18
§ 29 skal lyde:
Kirkelig tilsatte og ombud og lærere ved teologisk fakultet skal arbeide i lojalitet mot Den evangelisk lutherske lære.
Framlegg 19
I gravferdslovens overskrift og
lovtekst benyttes begrepet gravlunder, ikke kirkegårder.
Framlegg 20
§ 3 skal lyde:
§ 3. Forvaltning av gravlundene
Kommunen har ansvaret for at de allmenne gravlundene forvaltes etter gjeldende bestemmelser.
I hver kommune skal det være et
gravlundstyre valgt av kommunestyret. Gravlundstyret står for forvaltning
av alle allmenne gravlunder i kommunen og utfører de gjøremål som er lagt
til styret i lov og forskrift. Gjøremålet som er lagt til gravlundstyret
kan delegeres til en ansvarlig for gravlundene i kommunen. Gravlundstyret
kan søke samarbeid med andre offentlige og private organ i spørsmål som
hører inn under vedkommende organs arbeidsområde. I hver kommune skal det
være en ansvarlig for gravlundene. Denne deltar i gravlundstyrets møter,
forbereder og foredrar de saker som behandles av styret, og iverksetter dets
avgjørelser, med mindre annet er bestemt.
Framlegg 21
§ 5 skal lyde:
Den norske kirke og registrerte tros-
og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å
vigsle eller innvie gravplass eller deler av den.
Framlegg 22
§ 6 annet ledd første punktum skal lyde:
Kommunen kan gi tillatelse til at også
personer uten bopel i kommunen gravlegges på kirkegård i kommunen.
Framlegg 23
§ 7 første ledd skal lyde:
Kommunen tilviser og gir tillatelse
til åpning av grav på kirkegård.
§ 7 annet ledd skal lyde:
Avdødes legeme eller aske kan etter
gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra fylkesmann. Tillatelse kan
bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny
gravlegging skal finne sted. Fylkesmannen kan sette vilkår for slik
flytting.
Framlegg 24
§ 13 annet ledd skal lyde:
Kommunen kan forlenge fristene i § 10
tredje ledd og § 12 dersom det foreligger tungtveiende grunner for det.
Avgjørelsen kan ikke påklages.
Framlegg 25
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
Kommunen kan inngå avtale om feste av
grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i kirkegårdens vedtekter.
Framlegg 26
§ 16 skal lyde:
Et feste kan ikke overføres uten samtykke fra kommunen, og det kan ikke overføres mot noen form for vederlag.
Når festeren dør, skal dødsboet gi
kommunen melding om hvem festet ønskes overført til. Ved uenighet treffer
kommunen avgjørelse.
Framlegg 27
§ 17 første ledd første punktum skal lyde:
Kommunen har rett til å treffe de
tiltak vedrørende en festet grav som er nødvendige for å forebygge skade,
eller som følger av gjeldende bestemmelser.
Framlegg 28
§ 21 første ledd skal lyde:
Kommunen fastsetter vedtektene for
kirkegårder. Vedtektene skal godkjennes av fylkesmannen.
Framlegg 29
§ 21 annet ledd skal lyde:
Avgifter for bruk av gravkapell,
kremasjon, gravlegging og feste av grav fastsettes av kommunen.
Framlegg 30
§ 23 skal lyde:
Etter avtale mellom kommunen og
kirkelig fellesråd, kan det ansvar og den myndighet som i loven her er lagt
til kommunen, overføres til kirkelig fellesråd. I kommuner hvor det bare er
ett sokn, kan slik avtale inngås mellom kommunen og menighetsrådet.
Framlegg 31
§ 24 skal lyde:
Enkeltvedtak som er truffet av kommunen etter loven her eller etter regler i medhold av loven, kan påklages etter forvaltningsloven.
Enkeltvedtak som er truffet av fylkesmannen etter loven her eller etter regler i medhold av loven, kan påklages til departementet.
Framlegg 32
§ 1 annet ledd skal lyde:
Gravlunden er kommunal eiendom.
Kongen gir nærmere bestemmelser om eiendomsoverdragelser m.m.
Framlegg 33
Paragrafens overskrift skal lyde:
§ 4. Anlegg m.v. av gravlund, egnede lokaler for seremonier og
krematorium.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Kommunen bør legge til rette for egnede lokaler for seremonier.
Framlegg 34
§ 1 første ledd skal lyde:
Gravlegging skal skje på offentlige
kirkegård, på gravplass anlagt av registrert trossamfunn i henhold til
tillatelse etter
lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna eller på
privat gravplass anlagt i medhold av
20 første ledd.
Framlegg 35
§ 1 annet ledd første punktum skal lyde:
Kirkegårdene er å regne som soknets
eiendom så fremt ikke annet fremgår av grunnboken eller av særskilt
rettsgrunnlag.
Framlegg 36
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan selv velge om den enkelte
gravplass skal ha betegnelsen gravlund, gravplass, kirkegård eller urnelund.
Framlegg 37
§ 9 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Avdødes ønsker skal så vidt mulig
oppfylles.
Framlegg 38
§ 18 annet og tredje ledd skal lyde:
Når festet opphører, skal festeren gis anledning til å fjerne gravminne og lignende innretning fra kirkegården. Det som ikke er fjernet fra kirkegården innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller kirkegården.
Dersom det er ønskelig ut fra
kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi at gravminnet blir stående på
kirkegården, må det inngås en frivillig avtale med festeren.
Framlegg 39
§ 20 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen kan gi tillatelse til å
anlegge privat gravplass på egnet sted innenfor de regler som er fastsatt av
departementet etter § 2 annet ledd. Fylkesmannen kan videre gi tillatelse
til plassering av urner i kolumbarium eller lignende.
§ 20 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Når det foreligger underskrevet og datert erklæring med ønske om gravferd hvor asken spres for vinden fra person som har fylt 15 år, skal slikt ønske om mulig etterkommes. Fylkesmannen kan sette vilkår for gjennomføringen.