| |
Komiteen viser til proposisjonen og
til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre følgende
§ 3-16 skal lyde:
Den som er arbeidsløs og som blir arbeidsufør i tidsrom hvori han får dagpenger som nevnt i kapittel 4, heri medregnet ventetid etter § 4-9, har rett til sykepenger fra og med den dag arbeidsuførheten inntrer. Det samme gjelder den som blir arbeidsufør i tidsrom hvori han får ventelønn som nevnt i lov om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6. Inntektsgrunnlaget for sykepenger pr. uke fastsettes til samme beløp som dagpenger etter § 4-12 eller ventelønn utgjør pr. uke. Til den som har hevet dagpenger og/eller sykepenger etter denne paragraf i tilsammen mer enn 8 uker hvert kalenderår, ytes et ferietillegg på 9 1/2 prosent til sykepengene på samme måte som ved stønad etter kapittel 4.
Trygdet som mottar stønad under arbeidsmarkedsopplæring etter sysselsettingslovens kapittel III, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i foregående ledd. Det er et vilkår at vedkommende fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4. Sykepenger ytes dog ikke for de første 14 dager, likevel slik at sykepenger ytes fra og med den dag opplæringen avsluttes dersom dette skjer innen det nevnte tidsrom.
Departementet kan fastsette nærmere
forskrifter for beregning av sykepenger etter første og annet ledd.
Kap. 4 skal lyde:
§ 4-1. Formål.
Formålet med dagpenger under
arbeidsløshet er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved
arbeidsløshet.
§ 4-2. Opphold i Norge.
For å ha rett til dagpenger må den trygdede oppholde seg i Norge.
Departementet kan gi forskrifter om
unntak fra kravet om opphold i Norge.
§ 4-3. Tap av arbeidsinntekt og arbeidstid.
For å få rett til dagpenger må den trygdede ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. Som arbeidstaker i dette kapittel regnes også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Den trygdede anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har krav på lønn. Departementet kan gi forskrifter om avvik fra bestemmelsene i foregående punktum.
For at den trygdede skal få rett til
dagpenger må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent. Som
vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten
eller før arbeidstiden ble redusert. Vanlig arbeidstid kan likevel ikke
overstige lovbestemt arbeidstid for yrket eller næringen. For trygdet som
bare søker deltidsarbeid (se § 4-5 andre ledd), kan vanlig arbeidstid ikke
overstige ønsket arbeidstid.
§ 4-4. Krav til minsteinntekt.
For å få rett til dagpenger må den trygdede
| a) | i det siste avsluttede kalenderåret før det søkes om stønad ha hatt en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,25 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller |
| b) | i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad ha hatt en arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet. |
Inntekt fra deltakelse i arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt. Departementet gir forskrifter om hva som regnes som arbeidsmarkedstiltak i denne sammenheng.
I de tilfelle Stortinget vedtar
endring i grunnbeløpet med tilbakevirkende kraft, skal endringen i kravet
til minsteinntekt først gjelde fra og med den andre påfølgende mandag etter
at Stortinget har gjort vedtak.
§ 4-5. Reelle arbeidssøkere.
For å ha rett til dagpenger må den trygdede være reell arbeidssøker. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, og er villig til
| a) | å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, |
| b) | å ta arbeid hvor som helst i Norge, |
| c) | å ta arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid, |
| d) | å skaffe seg inntekt ved selvstendig næringsvirksomhet, |
| e) | å delta på arbeidsmarkedstiltak. |
Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan den trygdede regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område.
I særlige tilfelle kan det kreves at
den trygdede er villig til å ta arbeid som er lavere lønnet enn dagpengene.
§ 4-6. Dagpenger under utdanning, opplæring, etablering av egen virksomhet m.v.
Det ytes ikke dagpenger til trygdet som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra denne bestemmelse når det gjelder
| - | utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid, |
| - | utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid, |
| - | lønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter, |
| - | ulønnet arbeid som pålegges etter sosialtjenesteloven. |
Departementet kan også gi forskrifter om hvem som regnes som deltaker i utdanning eller opplæring.
En trygdet som mottar dagpenger, kan
etter søknad beholde dagpenger i inntil 9 måneder under planlegging og
etablering av egen virksomhet. Departementet gir forskrifter om dagpenger
til etablerere av egen virksomhet.
§ 4-7. Dagpenger til permitterte.
Det kan ytes dagpenger til trygdet som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Med permittering menes i denne sammenheng at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.
Dagpenger kan ytes i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver.
Departementet gir forskrifter om
dagpenger til permitterte.
§ 4-8. Meldeplikt og møteplikt.
For å ha rett til dagpenger må den trygdede melde seg som arbeidssøker til arbeidsformidlingen.
Den trygdede må melde seg hver fjortende dag (meldeperioden). Arbeidskontoret bestemmer hvordan melding skal skje.
Arbeidskontoret kan bestemme at den trygdede skal møte utenom de fastsatte meldingsdagene.
Dersom den trygdede uten rimelig grunn
unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til dagpenger bort fra
og med den dag den trygdede skulle ha meldt seg og inntil han eller hun
melder seg på nytt.
§ 4-9. Ventetid.
Det kan ytes dagpenger når den
trygdede har vært arbeidsløs og stått tilmeldt arbeidsformidlingen som reell
arbeidssøker (se § 4-5), i minst tre av de siste ti dager. Lørdag og søndag
regnes ikke med. Dagpengene løper fra dagen etter at ventetiden etter
første punktum er avsluttet. Dagpenger ytes likevel ikke fra et tidligere
tidspunkt enn søknadstidspunktet.
§ 4-10 Forlenget ventetid.
Det ytes dagpenger først etter en forlenget ventetid når den trygdede
| a) | har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, |
| b) | har sluttet uten rimelig grunn, eller |
| c) | er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende. |
Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det er søkt om stønad, og fastsettes til
| a) | åtte uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer, |
| b) | tolv uker dersom forhold som nevnt i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder, |
| c) | seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder. |
For at det skal kunne fastsettes forlenget ventetid etter andre ledd bokstav b) eller c), må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om forlenget ventetid etter bestemmelsene i denne paragraf eller vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter bestemmelsene i § 4-20.
Forlenget ventetid kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. Seksmånedersfristen regnes fra det tidspunkt den trygdede ikke lenger har krav på lønn.
Den trygdede må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til dagpenger i den forlengede ventetiden.
Det skal ikke fastsettes forlenget
ventetid for trygdet som har sagt opp sin stilling for å flytte med
ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom
vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker etter § 4-5 andre ledd.
§ 4-11. Dagpengegrunnlag.
Dagpengegrunnlaget er den inntekten dagpengene regnes ut etter.
Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra den trygdedes arbeidsinntekt i det siste avsluttede kalenderåret før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16, første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig arbeidsinntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene. Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 3, og fødselspenger og adopsjonspenger etter kapittel 3A tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.
Inntekten justeres i forhold til endringene i grunnbeløpet i tiden fram til han eller hun søker om dagpenger. Dagpengegrunnlaget avrundes deretter til nærmeste 1.000 kroner.
Inntekt over seks ganger folketrygdens
grunnbeløp regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Maksimumsbeløpet avrundes
til nærmeste 1.000 kroner.
§ 4-12. Dagpengenes størrelse.
Dagpengene utbetales for fem dager pr. uke. Dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget.
Til den som forsørger barn som selv er
trygdet eller som går inn under § 2-1 nr. 2, ytes et barnetillegg. Hvis
begge forsørgerne mottar dagpenger, ytes barnetillegg bare til en av dem.
Departementet gir forskrifter om barnetillegget.
§ 4-13. Graderte dagpenger.
Det ytes graderte dagpenger til trygdet som er
| a) | delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden pr. uke er blitt redusert, |
| b) | delvis arbeidsløs fordi vedkommende ikke har fått full sysselsetting, |
| c) | delvis permittert. |
Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid er redusert med minst 40 prosent (se § 4-3 andre ledd) pr. uke.
For trygdet som har regelmessig arbeidstid pr. uke, utgjør dagpengene så stor del av fulle dagpenger som den reduserte arbeidstiden utgjør av den trygdedes vanlige arbeidstid (se § 4-3 andre ledd).
For trygdet som har uregelmessig arbeidstid pr. uke, men regelmessig arbeidstid i en periode som er lengre enn én uke, beregnes dagpengene etter reduksjonen i arbeidstid i denne perioden.
For trygdet som arbeider ut over
vanlig arbeidstid enkelte uker, og har nedsatt arbeidstid andre uker,
beregnes stønaden på grunnlag av gjennomsnittlig tap i arbeidstid i
meldeperioden (se § 4-8).
§ 4-14. Ferietillegg.
Til trygdet som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, ytes et ferietillegg til dagpengene.
Ferietillegget utgjør 9,5 prosent av de dagpengene som er utbetalt i kalenderåret.
Ferietillegget utbetales snarest mulig
etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når den trygdede har hevet
dagpenger i en full stønadsperiode (se § 4-15, første og andre ledd).
§ 4-15. Antall stønadsuker (stønadsperiode).
Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på tilsammen 156 uker til trygdet som har hatt arbeidsinntekt i sist avsluttede kalenderår eller i gjennomsnittet av de tre siste avsluttede kalenderår på minst 2 ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 78 uker.
I de tilfeller graderte dagpenger beregnes på grunnlag av lengre perioder enn en uke (se § 4-13 fjerde og femte ledd), medregnes alle uker i beregningsperioden i forhold til bestemmelsene i første ledd.
Uker da den trygdede har fått fastsatt
forlenget ventetid (se § 4-10), eller tidsbegrenset bortfall av dagpenger
(se § 4-20), likestilles med uker med stønad i forhold til bestemmelsene i
denne paragraf. Dersom forholdet inntreffer så sent i en stønadsperiode at
den forlengede ventetid eller det tidsbegrensede bortfall av dagpenger ikke
kan avvikles innen utløpet av stønadsperioden, overføres de gjenstående
ukene til en eventuell ny stønadsperiode, dersom denne påbegynnes innen 52
uker.
§ 4-16. Gjenopptak av løpende stønadsperiode.
En løpende stønadsperiode som er avbrutt i inntil 52 uker gjenopptas uten ny prøving av kravet til minsteinntekt etter § 4-4, uten ny ventetid etter § 4-9 og uten at dagpengegrunnlaget etter § 4-11 fastsettes på nytt. En trygdet som har hatt avbrudd i stønadsperioden på grunn av arbeid i 12 uker eller mer, kan likevel kreve at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt. Slik fastsetting av nytt dagpengegrunnlag som nevnt i foregående punktum kan foretas i forbindelse med det etterfølgende årsskifte, dersom dette er gunstigst for den trygdede. Antall uker før avbruddet etter bestemmelsene i denne paragraf regnes med i antall stønadsuker etter § 4-15.
Dersom avbruddet skyldes deltakelse i arbeidsmarkedstiltak eller avtjening av verneplikt, gjelder bestemmelsene i første ledd selv om det er gått mer enn 52 uker siden den trygdede fikk dagpenger sist. Det er et vilkår at den trygdede melder seg som arbeidssøker innen en uke etter at arbeidsmarkedstiltaket eller vernepliktstjenesten opphørte.
For trygdet som er under utdanning,
gjelder bestemmelsene i første ledd bare for avbrudd i stønadsperioden i
inntil 12 uker.
§ 4-17. Dagpenger til personer over 64 år.
Til trygdet over 64 år kan det ytes dagpenger uavbrutt fram til fylte 67 år.
En trygdet som fyller kravet til minste arbeidsinntekt etter § 4-4 første ledd ved første gangs søknad om dagpenger etter fylte 64 år, behøver ikke fylle dette kravet dersom vedkommende senere søker om dagpenger.
En trygdet som er godskrevet pensjonspoeng for minst 3 av de siste 5 årene før søknad om dagpenger settes fram, skal ha et minste dagpengegrunnlag på 3 ganger grunnbeløpet.
Dagpengegrunnlaget reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet som får virkning etter at den trygdede har fylt 64 år.
Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet gir rett til dagpenger. Det er et vilkår at virksomheten er opphørt og at det vil være urimelig å kreve at vedkommende skulle fortsette denne virksomheten.
Inntekt fra selvstendig
næringsvirksomhet og trygdeytelser som nevnt i § 4-11 andre ledd, tredje
punktum, på grunnlag av selvstendig næringsinntekt, tas med i
dagpengegrunnlaget.
§ 4-18. Dagpenger til fiskere og fangstmenn.
Trygdet som har hatt inntekt i fangst og fiske kan få rett til dagpenger. Departementet gir forskrifter om slik stønad.
Departementet kan gi forskrifter om en
særlig dagpengeordning for fiskere og fangstmenn. Særordningen kan avvike
fra de bestemmelser som er fastsatt i eller med hjemmel i denne lov.
§ 4-19. Dagpenger etter avtjent verneplikt.
Til trygdet som i de siste 12 månedene før han heller hun søker dagpenger har utført minst tre måneders militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste, ytes det dagpenger uten hensyn til vilkårene i § 4-3 om tap av arbeidsinntekt og i § 4-4 om krav til minsteinntekt.
Dagpenger ytes i opp til 26 uker.
Dagpengegrunnlaget skal være tre ganger grunnbeløpet.
§ 4-20 Tidsbegrenset bortfall av dagpenger.
Retten til dagpenger faller bort i et begrenset tidsrom dersom den trygdede uten rimelig grunn nekter
| a) | å motta tilbud om arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, |
| b) | å motta tilbud om arbeid hvor som helst i Norge, |
| c) | å motta tilbud om arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid, |
| d) | å delta på arbeidsmarkedstiltak, |
| e) | å møte til konferanse med arbeidskontoret etter innkalling, eller unnlater å møte etter innkalling til slik konferanse. |
Retten til dagpenger faller også bort i et begrenset tidsrom dersom den trygdede selv uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i stønadsperioden.
I særlige tilfelle gjelder første og andre ledd selv om det aktuelle arbeidet er lønnet lavere enn dagpengene.
Retten til dagpenger faller bort i
| a) | åtte uker første gang et forhold som nevnt i første eller andre ledd inntreffer, |
| b) | tolv uker dersom forhold som nevnt i første eller andre ledd, eller i § 4-10 første ledd har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder, |
| c) | seks måneder dersom forhold som nevnt i første eller andre ledd, eller i § 4-10 første ledd har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder. |
For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om forlenget ventetid etter § 4-10.
Tidsbegrenset bortfall av dagpenger kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. Bortfallsperioden regnes fra siste stønadsdag.
Den trygdede må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til dagpenger i bortfallsperioden.
Det skal ikke fastsettes tidsbegrenset
bortfall for trygdet som har sagt opp sin stilling for å flytte med
ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom
vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker etter § 4-5 andre ledd.
§ 4-21. Bortfall av retten til dagpenger.
Retten til dagpenger faller bort fra
det tidspunkt den trygdede ikke lenger fyller vilkårene om å være reell
arbeidssøker (se § 4-5), og inntrer på nytt først fra det tidspunkt da disse
vilkårene igjen er oppfylt.
§ 4-22. Bortfall ved streik og lock-out.
Det ytes ikke dagpenger til trygdet
som deltar i streik, eller som er omfattet av lock-out eller annen
arbeidstvist. Det samme gjelder trygdet som ikke deltar i arbeidstvisten,
men som på grunn av arbeidstvisten blir ledig ved bedrift eller arbeidsplass
som tvisten gjelder, dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller
arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten.
§ 4-23. Bortfall på grunn av alder.
Retten til dagpenger faller bort når
den trygdede fyller 67 år.
§ 4-24. Trygdet som har fulle ytelser etter folketrygdloven eller avtalefestet pensjon med statstilskott.
Dersom en trygdet har rett til dagpenger, og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen ytelse til livsopphold etter folketrygdloven som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom, kan han eller hun velge ytelse.
Retten til dagpenger faller bort når den trygdede velger å motta følgende fulle ytelser:
| a) | sykepenger etter lovens kapittel 3 |
| b) | fødselspenger og adopsjonspenger etter lovens kapittel 3A |
| c) | rehabiliteringspenger etter lovens kapittel 5A |
| d) | attføringspenger etter lovens kapittel 5B |
| e) | alderspensjon etter lovens kapittel 7 |
| f) | uførepensjon etter lovens kapittel 8 |
| g) | stønad under arbeidsløshet fra Garantikassen for fiskere. |
Retten til dagpenger faller også bort
når den trygdede mottar full avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP).
§ 4-25. Samordning med reduserte ytelser fra folketrygden, eller redusert avtalefestet pensjon med statstilskott.
For trygdet som har følgende reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres dagpengene:
| a) | sykepenger etter lovens kapittel 3 |
| b) | rehabiliteringspenger etter lovens kapittel 5A |
| c) | attføringspenger etter lovens kapittel 5B |
| d) | alderspensjon etter lovens kapittel 7 |
| e) | uførepensjon etter lovens kapittel 8, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås. |
Dagpenger ytes med et beløp som maksimalt tilsvarer reduksjonen i ytelsen, men likevel slik at summen av dagpenger og den annen ytelse ikke skal utgjøre mindre enn fulle dagpenger.
Dagpengene reduseres tilsvarende når
den trygdede mottar redusert avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP).
§ 4-26. Samordning med ytelser utenfor folketrygden.
Når den trygdede mottar følgende ytelser, reduseres dagpengene med tilsvarende beløp:
| a) | pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning |
| b) | alderspensjon fra en privat tjenestepensjonsordning |
| c) | redusert uførepensjon fra offentlig pensjonsordning, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste avsluttede kalenderår før dagpenger tilstås |
| d) | vartpenger |
| e) | ventepenger |
| f) | etterlønn |
| g) | garantilott fra Garantikassen for fiskere. |
Ved samordning etter foregående ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen pr. uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.
Departementet kan gi forskrifter om at
andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver enn
lønn, skal føre til at retten til dagpenger helt eller delvis skal falle
bort.
§ 4-27. Fellesbestemmelser ved bortfall/samordning.
Dersom en trygdet som har mottatt dagpenger, med tilbakevirkning blir tilstått ytelser som skal føre til bortfall av retten til dagpenger etter bestemmelsene i § 4-24, eller til reduksjon i dagpengene etter reglene i § 4-25, skal dagpenger som er utbetalt for samme tidsrom, falle bort eller samordnes som om ytelsene var blitt utbetalt samtidig.
For mye utbetalte dagpenger går til fradrag i etterbetalte ytelser som gjelder samme tidsrom.
For trygdet som blir tilstått ytelser
som nevnt i § 4-26 som er statlig administrert, gjelder første ledd
tilsvarende.
§ 4-28. Søknad om dagpenger.
Søknad om dagpenger fremmes for,
behandles av og avgjøres av de organer som er opprettet i henhold til
lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting, etter
nærmere regler fastsatt i eller med hjemmel i nevnte lov. Søknad om
dagpenger til fiskere og fangstmenn etter § 4-18 andre ledd og særregler
fastsatt med hjemmel i samme paragraf og ledd, fremmes for, behandles av og
avgjøres av de organer som departementet bestemmer.
§ 4-29. Utbetaling og kontroll.
Departementet gir forskrifter om utbetaling av dagpenger og kontroll i samband med ytelsen.
Departementet kan gi forskrifter om
forskottsutbetaling av dagpenger i forbindelse med jul/nyttår og påske.
§ 4-30. Forholdet til andre kapitler i loven, retten til å begjære påtale.
Bestemmelsene i denne lovs kapittel 13, 14, 15 og 18 får ikke virkning for dagpenger under arbeidsløshet, bortsett fra § 15-6, første, tredje og fjerde ledd, § 18-3 nr. 1 første ledd, § 18-6 og §§ 18-10 til 18-13.
Retten til å treffe avgjerd etter § 15-6, tredje og fjerde ledd, og retten til å begjære påtale etter § 18-6 tilligger Arbeidsdirektoratet eller den det gir fullmakt.
Endringer i kapittel V.
Kapittel V skal lyde:
§ 29. Forholdet til forvaltningsloven.
I de saker arbeidsmarkedsetaten
behandler gjelder forvaltningsloven med de særlige bestemmelser som er gitt
i dette kapittel.
§ 30. Hvor krav om stønad skal settes fram - dagpenger under arbeidsløshet og arbeidsmarkedstiltak.
Krav om dagpenger etter
folketrygdlovens kapittel 4 og krav om stønad i forbindelse med
arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, settes fram for
arbeidskontoret på vedkommendes bosted eller oppholdssted.
§ 31. Hvor krav om stønad skal settes fram - ytelser ved yrkesrettet attføring.
Krav om ytelser etter lov om folketrygd kapittel 5B settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Når trygdekontoret har gjort vedtak overføres saken til arbeidsmarkedsetaten.
Etter at en sak er overført til arbeidsmarkedsetaten, settes alle krav om ytelser etter lov om folketrygd kapittel 5B fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted.
En person som oppholder seg i utlandet
skal sette fram krav for det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.
§ 32. Avgjørelsesmyndighet - anke til Trygderetten.
Krav om dagpenger ved arbeidsløshet etter folketrygdlovens kapittel 4, krav om ytelser under yrkesrettet attføring etter folketrygdlovens kapittel 5B, samt krav i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, avgjøres av det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.
Departementet kan gi forskrifter om at melding om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av stønad av grunner som åpenbart er kjent for den trygdede, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til stønad bortfaller i slike tilfelle.
Et vedtak i klagesak etter
folketrygdlovens kapittel 4 og 5B kan ankes til Trygderetten etter
bestemmelsene i
lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten
kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for avgjørelsen.
Arbeidsmarkedsetatens avgjørelser i slike saker kan bringes inn for de
alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har gjort vedtak i saken
eller det er på det rene at saken ikke vil bli brakt inn for Trygderetten.
§ 33. Klagefristen.
Fristen for klage på vedtak etter
folketrygdlovens kapittel 4 og 5B er 6 uker fra det tidspunkt melding om
vedtaket er kommet fram til den trygdede.
§ 34. Arbeidsløshetstrygd for fiskere og fangstmenn.
Krav om stønad i arbeidsløshetstrygden
for fiskere og fangstmenn som administreres av Garantikassen for fiskere,
behandles av de organer og etter de regler som departementet bestemmer.
§ 35. Tilbakekreving.
Dersom noen har mottatt stønad i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt stønad kan også kreves tilbakebetalt dersom mottakeren eller noen som har handlet på dennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra arbeidsmarkedsetaten eller annet organ som foretar utbetaling på arbeidsmarkedsetatens vegne, og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan trekkes i framtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt. I de tilfelle som er nevnt i første punktum, kan det beregnes renter med 0,5 prosent pr. måned fra utbetaling fant sted.
Også i andre tilfelle enn nevnt i første ledd kan feil utbetalt stønad kreves tilbakebetalt når dette ikke ville virke urimelig. Tilbakebetalingskrav i medhold av dette ledd er begrenset til en eventuell berikelse.
Har feilutbetalingen medført høyere utlignet skatt eller trygdeavgift enn om feilutbetalingen ikke var skjedd, kan det gjøres fradrag i tilbakebetalingsbeløpet med et beløp som svarer til den merskatt som skyldes at den feilaktig utbetalte trygdeytelse var tatt med til beskatning.
Arbeidsdirektoratet kan bestemme at
innkreving skal skje gjennom Statens innkrevningssentral.
§ 36. Utestengning.
Dersom en trygdet har gitt uriktige
opplysninger om forhold som har noe å si for retten til dagpenger under
arbeidsløshet eller for retten til tilskudd under opplæring, og vedkommende
var klar over eller burde vært klar over dette, kan de organer som har
avgjørelsesmyndigheten, jf. § 32, gjøre vedtak om å utestenge vedkommende
fra retten til stønad, helt eller delvis, for et tidsrom av inntil to år.
Det samme gjelder dersom vedkommende har unnlatt å gi opplysninger av
betydning for retten til stønad.
Endringer i kapittel VII.
§ 37 skal lyde:
Enhver er pliktig til uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Arbeidsdirektoratet og andre organer som har hjemmel i loven her, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Dette gjelder også når de samme organer behandler saker om stønad etter folketrygdlovens kapittel 4 og 5B, samt etter kapittel III i loven her.
Arbeidsdirektoratet har i saker om
stønad etter folketrygdlovens kapittel 4 og 5B, samt i saker etter kapittel
III i loven her rett til å innhente de nødvendige opplysninger ved
bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller ved
politiet.
§ 38 andre ledd skal lyde:
Lovheimlet taushetsplikt er heller ikke til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger i stønadssaker mellom arbeidsmarkedsetatens organer og de organer som er fastsatt med heimel i denne lovs § 34.
§ 11 nr. 2 fjerde ledd skal lyde:
Fylkesarbeidskontoret er ankemotpart
ved behandlingen av anke for Trygderetten over vedtak etter folketrygdlovens
kapittel 4 og 5B truffet av fylkesarbeidskontoret som klageinstans.
Arbeidsdirektoratet er ankemotpart ved behandling av anke over vedtak
truffet av Arbeidsdirektoratet som klageinstans.
§ 13 femte ledd skal lyde:
Anke over en avgjørelse som er truffet av arbeidsmarkedsetatens organer etter lov om folketrygd kapittel 4 og 5B kan settes fram for Trygderetten først etter at vedtaket er prøvet av overordnet forvaltningsorgan.
§ 42 nr. 3 bokstav c fjerde strekpunkt oppheves.
§ 42 nr. 3 bokstav c nytt andre ledd skal lyde:
Følgende ytelser etter lov 27 juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel III:
| - | tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid |
| - | tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring. |
| 1. | Loven trer i kraft fra det tidspunkt etter 1. desember 1996 som Kongen bestemmer. |
| 2. | Departementet
kan gi overgangsregler. |
| Oslo, i kommunalkomiteen,
den 6. juni 1996. |
| Roger Gudmundseth, | Rune E Kristiansen, | Ola T Lånke, |
| leder. | ordfører. | sekretær. |