Innst.O.nr.33 (1996-1997)

Innst.O.nr.33 (1996-1997)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes (tvangsomsorgsloven).

8. FORSLAG FRA MINDRETALL

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Vedtak til lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes (tvangsomsorgsloven).

§ 1. Virkeområde

Loven gjelder gjennomføring av den strafferettslige særreaksjonen tvungen omsorg, idømt i medhold av straffeloven § 39 a. Opphør av tvungen omsorg reguleres av straffeloven § 39 b.

§ 2. Formål

Lovens formål er

1)	å beskytte samfunnet mot at domfelte begår et nytt alvorlig lovbrudd, og

2)	å legge forholdene til rette for at domfelte gis adekvat behandling og, så langt sikkerhetshensyn tillater, kan ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.

§ 3. Definisjoner

I denne lov forstås med

a)	bolig med heldøgns omsorgstjenester: bolig som omhandlet i sosialtjenesteloven § 7-5;

b)	sentral fagenhet: avdeling eller enhet ved en institusjon innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for oppgaver i forbindelse med særreaksjonen tvungen omsorg;

c)	domfeltes nærmeste: ektefelle eller samboer, myndige barn, foreldre eller den som har foreldreansvaret, myndige søsken og besteforeldre. Forutsetningen er at vedkommende har varig kontakt med den domfelte;

d)	kommunen: domfeltes bostedskommune. Hvis domfelte ikke har bosted i noen kommune, menes oppholdskommunen. Sosialtjenesteloven § 10-3 gjelder tilsvarende;

e)	alvorlig lovbrudd: forbrytelse som nevnt i straffeloven § 39 nr. 1.

§ 4. Hjelpeverge

Hvis domfelte ikke har verge eller hjelpeverge, skal kommunen begjære oppnevning av hjelpeverge straks dommen er rettskraftig. Hjelpeverge skal oppnevnes selv om vilkårene i vergemålsloven § 90 a ikke er oppfylt. Opplysninger om personlige forhold som hjelpevergen mottar, kan bare gis videre hvis det er nødvendig for å utføre hjelpevergeoppdraget.

§ 5. Iverksetting av særreaksjonen

Straks dommen er rettskraftig skal påtalemyndigheten gi den sentrale fagenheten, kommunen og fylkesmannen melding om dommen, og sørge for at særreaksjonen iverksettes.

§ 6. Innledende døgnopphold i sentral fagenhet

Den domfelte skal ha et innledende døgnopphold i en sentral fagenhet. Formålet med oppholdet skal særlig være å gi anledning til utredning og tilrettelegging av gjennomføringen av særreaksjonen i kommunen.

På kommunens begjæring kan den faglig ansvarlige ved fagenheten beslutte at innledende opphold ved fagenheten ikke skal finne sted.

§ 7. Varigheten av døgnoppholdet ved den sentrale fagenheten

Domfelte skal overføres til bolig med heldøgns omsorgstjenester i kommunen innen seks måneder etter at dommen er rettskraftig.

Den faglig ansvarlige ved fagenheten kan beslutte at døgnoppholdet i den sentrale fagenheten skal vare mer enn seks måneder, når

a)	det er nødvendig for å beskytte samfunnet mot faren for et alvorlig lovbrudd, eller

b)	hensynet til den domfelte av særlige grunner tilsier det.

§ 8. Innholdet i omsorgen i den sentrale fagenheten

Under oppholdet i fagenheten gjelder bestemmelsene i lov om psykisk helsevern med forskrifter så langt de passer, hvis ikke annet følger av loven her eller forskrift gitt i medhold av § 15. Lov om psykisk helsevern kapittel II, IV a og § 9 a gjelder ikke.

Den faglig ansvarlige ved fagenheten bestemmer hvordan omsorgen til enhver tid skal gjennomføres.

Den faglig ansvarlige ved fagenheten bør snarest rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte.

§ 9. Gjennomføringen av tvungen omsorg i bolig med heldøgns omsorgstjenester

Ved gjennomføring av tvungen omsorg i bolig med heldøgns omsorgstjenester gjelder bestemmelsene i sosialtjenesteloven så langt de passer, hvis ikke annet følger av loven her. Sosialtjenesteloven § 7-6 gjelder ikke.

Kommunen avgjør hvilken bolig med heldøgns omsorgstjenester som skal ha omsorgsansvaret for den domfelte. Boligen skal godkjennes av fylkesmannen. Før fylkesmannen treffer avgjørelse skal de som er omtalt i § 12 annet ledd varsles og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

Den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten treffer vedtak om hvilke tjenester som skal inngå i omsorgen for den domfelte, og, hvis ikke annet er fastsatt, hvilke tiltak som skal iverksettes for å beskytte samfunnet mot faren for alvorlige lovbrudd. Det kan herunder fastsettes begrensninger i domfeltes adgang til å forlate boligen eller til å bevege seg fritt i boligen, i den utstrekning det er nødvendig for å forhindre at domfelte begår et alvorlig lovbrudd.

For øvrig bestemmer den daglig ansvarlige ved den boligen som har omsorgsansvaret for den domfelte, hvordan den tvungne omsorgen skal gjennomføres.

Den som treffer avgjørelser som nevnt i tredje ledd, bør snarest rådføre seg med den sentrale fagenheten hvor domfelte har hatt døgnopphold, eller, hvis slikt opphold ikke har funnet sted, de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte. Fylkeskommunen og den sentrale fagenheten skal på kommunens forespørsel gi råd om hvordan særreaksjonen bør gjennomføres.

§ 10. Tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med boligen, jf. sosialtjenesteloven § 7-9.

Finner fylkesmannen at boligen drives på en slik måte at det er fare for at domfelte vil begå et alvorlig lovbrudd, skal fylkesmannen gi pålegg om å rette forholdet innen en fastsatt frist. Fylkesmannen skal samtidig underrette påtalemyndigheten om pålegget. Hvis fylkesmannen finner at forholdet ikke blir rettet på en tilfredsstillende måte innen fristen, skal fylkesmannen straks underrette påtalemyndigheten om det.

Kongen kan gi forskrift om tilsynet.

§ 11. Overføring til og fra døgnopphold ved den sentrale fagenheten

Dersom vilkårene i § 7 annet ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan den faglig ansvarlige ved den sentrale fagenheten, på kommunens eller påtalemyndighetens begjæring, beslutte at domfelte skal overføres til døgnopphold i den sentrale fagenheten. Domfelte skal tilbakeføres til bolig med heldøgns omsorgstjenester når vilkårene for overføring til døgnopphold i fagenheten ikke lenger er oppfylt.

§ 12. Overprøving

Følgende avgjørelser regnes uten videre som enkeltvedtak:

a)	avgjørelse av begjæring om at domfelte ikke skal ha et innledende døgnopphold i den sentrale fagenheten, jf. § 6 annet ledd,

b)	avgjørelse om overføring fra den sentrale fagenheten til bolig med heldøgns omsorgstjenester, jf. §§ 7 og 11,

c)	avgjørelse om overføring til den sentrale fagenheten, jf. § 11 første punktum,

d)	avgjørelse om det samlete tjenestetilbud som skal inngå i omsorgen for den domfelte og vesentlige endringer i dette, jf. § 9 tredje ledd, og

e)	avgjørelse om hvilke tiltak som skal settes i verk for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd og vesentlige endringer i dette, jf. § 9 tredje ledd.

Vedtak som nevnt i første ledd skal meddeles den domfelte, dennes nærmeste, vergen eller hjelpevergen og påtalemyndigheten, som kan påklage vedtaket. For så vidt gjelder meddelelse til domfeltes nærmeste, er det tilstrekkelig med underretning til den person som i den aktuelle saken er først blant dem som er oppregnet i § 3 bokstav c. Vedtak som nevnt i bokstavene a til c skal også meddeles kommunen, som kan påklage vedtaket.

Klageinstans for vedtak som nevnt i første ledd bokstav a til c er kontrollkommisjonen, jf. lov om psykisk helsevern kapittel III. Klageinstans for vedtak som nevnt i første ledd bokstavene d til e er fylkesmannen. Klageinstansen kan prøve alle sider av vedtaket, også utøvingen av fritt skjønn.

Vedtak om overføring fra døgnopphold i den sentrale fagenheten og vedtak om lemping av sikkerhetstiltak settes ikke i verk før klagefristen er ute eller de klageberettigede har akseptert vedtaket. Klage over slike vedtak har oppsettende virkning.

Kontrollkommisjonens vedtak om at den domfelte skal overføres til eller fortsette å utholde døgnopphold i den sentrale fagenheten, og fylkesmannens vedtak om at domfeltes frihet skal innskrenkes, kan den domfelte, dennes nærmeste og vergen eller hjelpevergen bringe inn for retten etter reglene i tvistemålsloven kapittel 33.

§ 13. Begjæring om endringer i gjennomføringen

De klageberettigede etter § 12 annet ledd kan begjære slike endringer i gjennomføringen av særreaksjonen som nevnt i § 12 første ledd. Er det tidligere gitt avslag på en slik begjæring etter klage til fylkesmannen eller kontrollkommisjonen, kan ingen av de klageberettigede sette fram ny klage basert på de samme faktiske omstendighetene før seks måneder etter at det forrige vedtaket var endelig.

§ 14. Statens økonomiske ansvar for gjennomføringen av særreaksjonen

Staten skal dekke nødvendige utgifter kommunen og den sentrale fagenheten har til gjennomføring av tvungen omsorg som omhandlet i loven her.

Kongen kan gi forskrift om statens økonomiske ansvar.

§ 15. Forskrifter om gjennomføringen

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av tvungen omsorg som omhandlet i loven her, herunder forskrifter om krav til og drift av den sentrale fagenheten og boliger med heldøgns omsorgstjenester, om bemanning av fagenheten og slike boliger og om krav til kvalifikasjoner for de enkelte stillinger.

§ 16. Ikraftsetting av overgangsregler

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven gjelder også for tidligere begåtte handlinger som pådømmes etter ikrafttredelsen. Det samme gjelder når en sak behandles ved anke eller gjenopptakelse etter lovens ikrafttredelse.

Sikringstiltak som er satt i verk mot psykisk utviklingshemmete lovovertredere når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven § 39, § 39 a eller § 39 c. Saken må bringes inn for herreds- eller byretten innen seks måneder etter at loven har trådt i kraft. Retten avgjør ved dom om det i stedet for sikringen skal idømmes særreaksjon som nevnt.

Dom på sikring overfor en psykisk utviklingshemmet lovbryter som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter § 39, § 39 a eller § 39 c. Bestemmelsene i tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Sikringstiltak kan tas i bruk, og ombytting av sikringsmidler kan foretas innenfor rammen av den tidligere avsagte dommen, inntil den nye dommen er rettskraftig.

§ 17. Endringer i andre lover

1.	I Alminnelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 39 a skal lyde:

På samme vilkår som nevnt i § 39 nr. 1 eller nr. 2, kan den som er straffri etter § 44 annet ledd eller fritatt for straff etter § 45 annet ledd, ved dom overføres til tvungen omsorg, jf. lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes (tvangsomsorgsloven).

§ 39 b skal lyde:

Tvungent helsevern etter § 39 og tvungen omsorg etter § 39 a kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.

Den domfelte, dennes nærmeste og den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, eller, hvis domfelte utholder tvungen omsorg i bolig med heldøgns omsorgstjenester, den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter lov om psykisk helsevern § 21, men slik at også den domfeltes samboer regnes med. Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- og byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.

Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for herreds- eller byrett, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

§ 132 annet og tredje ledd skal lyde:

På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en straffbar handling, overføring til tvungent helsevern etter § 39 eller tvungen omsorg etter § 39 a.

På den som har handlet i hensikt å unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning, straff, overføring til tvungent helsevern etter § 39 eller tvungen omsorg etter § 39 a, kommer straff ikke til anvendelse.

2.	I lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett gjøres følgende endring:

§ 10 femte ledd skal lyde:

B. Borgar i nordisk avtaleland som

1.	ikkje har fått borgarretten der ved borgarrettsløyve,

2.	har fylt 18 år,

3.	har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra og

4.	ikkje i den tida er dømd til fridomsstraff og heller ikkje til overføring til tvungent helsevern etter straffelova § 39 eller tvungen omsorg etter straffelova § 39 a,

får norsk borgarrett når han gjev inn melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar. Fyresegnene i § 5 gjeld på tilsvarande måte.

3.	Lov om psykisk helsevern § 13 første ledd skal lyde:

Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 13 c, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til

a)	anstalt under fengselsvesenet, når særlige grunner taler for det, eller

b)	tvungen omsorg, når domfeltes tilstand er som beskrevet i straffeloven § 44 annet ledd eller § 45 annet ledd.

Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd eller § 45 første eller tredje ledd. Vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller 2 må fortsatt være oppfylt.

4.	I folketrygdloven av 17. juni 1966 nr. 12 gjøres følgende endringer:

§ 3-20 skal lyde:

I den tid en trygdet utholder varetekt, straff, tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, opprettholdes de rettigheter etter dette kapittel som var opparbeidet ved innsettelsen.

Retten til sykepenger faller bort i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff, tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.

Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel sykepengerett etter bestemmelsen i dette kapittel, men slik at § 3-19 gis tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, og som arbeider for en utenforstående arbeidsgiver. Bestemmelsen i § 3-9 om arbeidsgiverperiode gjelder ikke.

§ 5A-6 bokstav d skal lyde:

i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff, tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a. Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel rett til rehabiliteringspenger etter § 5A-4 nr. 1 Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, og som arbeider for utenforstående arbeidsgiver.

§ 5B-12 skal lyde:

(Attføringspenger under opphold i fengsel m.v.)

Retten til attføringspenger faller bort i det tidsrom en trygdet utholder varetekt, straff, tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.

5.	I lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

I et Strafferegister som omfatter hele riket, tas inn opplysninger om dommer, vedtatte forelegg og andre avgjørelser som går ut på:

1.	Frihetsstraff, rettighetstap eller utsettelse med å idømme straff.

2.	Bot for forbrytelse.

3.	Overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller anbringelse i arbeidshus.

4.	Betinget påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 i sak om forbrytelse.

§ 6 første ledd nr. 6 skal lyde:

Betinget dom når dommen er avsagt mer enn 5 år før attesten blir utstedt. Det samme gjelder dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, når det ikke har skjedd overføring til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f, og reaksjonen har opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse i tvangsarbeid eller kursted når bemyndigelsen ikke har vært brukt.

§ 6 andre ledd skal lyde:

Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, ungdomsfengsel (arbeidsskole), tvangsarbeid, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller forvaring, tas alle disse dommer med i attesten selv om bare en av dem skal tas med etter reglene i førte ledd. Når en dom er avsagt på et tidspunkt da ingen tidligere dom av denne art skulle tas med etter reglene i første ledd, tas dog den eller de tidligere dommer ikke med i attesten.

6.	I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 1 skal lyde:

1)	sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a,

§ 96 femte og sjette ledd skal lyde:

Vil påtalemyndigheten påstå idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, overføring til tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller forvaring, skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen.

Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44 eller § 45, skal han ha forsvarer på ethvert trinn av saken.

Ny § 147 a skal lyde:

I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, skal påtalemyndigheten underrette de rettspsykiatrisk sakkyndige om dette. De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, underrette fylkeslegen om saken. De sakkyndige skal gi råd om hvilken institusjon den siktede bør innskrives ved, jf. lov om psykisk helsevern § 13 b og § 13 c.

I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, skal påtalemyndigheten underrette de rettspsykiatrisk sakkyndige om dette. De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, underrette den sentrale fagenheten og kommunen om saken. De sakkyndige skal på forespørsel gi den sentrale fagenheten og kommunen råd om gjennomføringen av omsorgen, jf. tvangsomsorgsloven § 8 og § 9.

§ 165 skal lyde:

Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelse av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige.

Siktede skal alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse når det er aktuelt å idømme

1)	overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39,

2)	tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a

3)	opprettholdelse av reaksjon som nevnt i nr. 1 og 2. etter straffeloven § 39 b, eller

4)	overføring til anstalt under fengselsvesenet eller tvungen omsorg etter lov om psykisk helsevern § 13 f.

Når det er begjært rettspsykiatrisk undersøkelse av en siktet som nekter å ha foretatt den handlingen saken gjelder, kan retten beslutte at det ikke tas stilling til begjæringen før det nevnte spørsmål er avgjort. Adgangen til å beslutte slik utsettelse gjelder likevel ikke i saker som skal behandles av lagmannsrett. Ellers bør en slik beslutning som regel bare treffes såfremt retten finner at en utsettelse av undersøkelsen er ønskelig av hensyn til siktede, og at den er ubetenkelig av hensyn til sakens opplysning. Beslutningen kan til enhver tid omgjøres.

Er det tvil om det er nødvendig med rettspsykiatrisk undersøkelse, kan påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig erklæring fra en sakkyndig til veiledning om dette.

§ 171 andre ledd skal lyde:

Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent helsevern eller tvungen omsorg.

§ 248 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller forvaring kan ikke pådømmes i forhørsrett.

§ 251 første ledd skal lyde:

Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44 eller § 45, og innkalling til hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare fremmes sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller om inndragning.

§ 391 nr. 3 skal lyde:

når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde ha gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.

7.	I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:

§ 29 første ledd bokstav b skal lyde:

når utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff,

§ 58 første ledd bokstav b skal lyde:

utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff. Når straffen er ilagt i utlandet, skal det ved vurderingen legges vekt på om det foreligger forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå straffbare handlinger her i riket. Utlending som har oppholdstillatelse, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år,

8.	I lov av 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte gjøres følgende endring:

§ 5 andre ledd skal lyde:

Fullbyrding i Norge av en utenlandsk straffereaksjon mot en utilregnelig person kan bare skje etter dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, eller til tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon