| |
I St.meld. nr. 1 (1996-1997) under pkt. 5.7.6 har departementet gjort rede for de reglene som vil gjelde ved omdannelse av kraftforetak til aksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning, når kraftskattereformen trer i kraft 1. januar 1997. Omdannelse av forvaltningsbedrift til aksjeselskap som skjer etter dette tidspunkt, vil utløse realisasjonsbeskatning med mindre departementet innrømmer lempning i medhold av omdannelsesloven. Ved slikt samtykke settes det krav om at foretakets skattemessige verdier legges til grunn, slik at omdannelsen skjer med skattemessig kontinuitet.
Departementet er ved lov av 9. juni 1961 nr. 16 (omdannelsesloven) gitt fullmakt til å fastsette forskrift om at omdannelse til nystiftet aksjeselskap ikke skal utløse beskatning når omdanningen er basert på kontinuitet med hensyn til skattemessige verdier. Hjemmelen gjelder imidlertid bare ved overføring av personlig eiet næringsvirksomhet. En stor del av kraftforetakene er kommunale og fylkeskommunale forvaltningsbedrifter, og omdanning av disse til aksjeselskap eller likestilt selskap eller sammenslutning faller således utenfor forskriftshjemmelen.
Departementet finner ikke at det er grunn til å skille mellom foretak som er forvaltningsbedrifter og f.eks. ansvarlige selskaper. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen i omdannelsesloven utvides. Etter en utvidelse av fullmaktsloven tar departementet sikte på å utvide anvendelsesområdet i forskrift av 17. januar 1991 til å omfatte alle kraftforetak. De alminnelige vilkår i omdannelsesforskriften for slik omdannelse vil da gjelde.
Det vises til utkast til nytt annet punktum i omdannelsesloven § 1 første ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, er enig i at omdannelse av offentlig eide kraftforetak organisert som forvaltningsbedrift til aksjeselskap ikke skal utløse beskatning når omdannelse er basert på kontinuitet i forhold til skattemessige verdier. Offentlig eide kraftforetak omtales i lovteksten som « virksomhet drevet av fylkes- , herreds- og bykommune ». Lovteksten bør presisere at dette også inkluderer interkommunale selskap.
Flertallet framsetter på denne
bakgrunn følgende forslag:
« I
lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 (omdannelsesloven) gjøres
følgende endring:
§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder ved overføring av
virksomhet drevet av fylkes-, herreds- og bykommune og interkommunalt
selskap til nystiftet aksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning
som nevnt i selskapsskattelovens § 1-1. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at flertallet i denne innstilling foreslår regler som vil fjerne de skattemessige motiver knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996. Dette endrer ikke på de regler for skattlegging av kraftforetak som vil gjelde etter ikrafttredelse 1. januar 1997, og som blant annet innebærer skattlegging av gevinst på selgers hånd.
Flertallet viser til
Innst.O.nr.62
(1995-1996) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, la vekt på at
skattemessig likebehandling mellom offentlige og private verk vil gi like
konkurranseforhold og større grad av nøytralitet mellom ulike eierstrukturer
og organisasjonsformer. Flertallet vil understreke at organisasjonsformen
heller ikke i det nye skattesystemet er til hinder for at kraftverket kan
tilby kraft til lavere pris enn markedspris. Flertallet legger til grunn at
skattereglene bør stimuleres til at valg av organisasjonsform treffes ut fra
samfunnsøkonomisk riktige motiver snarere enn rent skattemessige.
Flertallet mener dette kan bidra til bedre ressursutnyttelse i
kraftsektoren, og dermed en gunstig virkning på strømprisene over tid.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser offentlige forvaltningsbedrifter som en framtidsrettet organisasjonsform for kraftforetak fordi forvaltningsbedriftens formål er å gi sikker leveranse av strøm til lavest mulig pris og like vilkår til abonnentene i sitt geografiske område. Formålet til et aksjeselskap er derimot å maksimere overskuddet, dvs. tjene mest mulig penger på salg av strøm. Offentlig eierskap med slik selskapsform vil derved lett fungere som en ny skatteoppkrever i strid med intensjonene for hva som skal være offentlige kraftselskapers oppgaver.
Gjennom klargjøring av
gjeldsbegrensningsregelens anvendelsesområde i denne innstilling pkt. 5.1
blir disse medlemmers grunnsyn fulgt opp ved at forvaltningsbedrifter
likestilles med f.eks. aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti vil peke på at aksjeselskap som organisasjonsform for
kraftforetak kan medføre problemer. Eksemplene på en utbyttepolitikk som
tapper foretakene for finansielle ressurser, og bidrar til høyere
strømpriser er mange. Disse medlemmer ser en slik utvikling som uheldig.
Disse medlemmer mener at kraftverk organisert som forvaltningsbedrifter vil
kunne sikre en bedre langsiktig finansiell stilling for foretaket, og mere
stabile priser i strømleveransene til abonnentene.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, vil peke på at den pågående omdannelsen av offentlig eide kraftverk til A/S er første trinn i en omdanningsprosess som logisk fører fram til hel eller delvis privatisering. Dette medlem ønsker å bremse eller stanse denne prosessen.