Innst.O.nr.53 (1996-1997)

Innst.O.nr.53 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om oppfølging av nye regler om kraftverksbeskatning.

5. DIFFERANSER SOM OPPSTÅR VED SKIFTE AV LIGNINGSMÅTE FRA BRUTTOLIGNING TIL NETTOLIGNING

Sammendrag

Ved overgang fra bruttoligning til nettoligning for deltakerlignede selskaper og sameier må det fastsettes felles inngangsverdier i selskapets skattemessige åpningsbalanse for inntektsåret 1997. Departementet antar at dette bør skje på samme måte som ved den generelle overgangen fra bruttoligning til nettoligning i forbindelse med skattereformen 1992. For hver deltaker må det imidlertid først fastsettes en skattemessig åpningsbalanse pr. 1. januar 1997 etter overgangsreglene til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd, hvor deltakerne blant annet velger mellom historisk kostpris og gjenanskaffelseskostnad som grunnlag for å fastsette driftsmidlenes skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997.

Departementet foreslår at skattemessig verdi for selskapets eiendeler settes til summen av deltakernes skattemessige verdier for andelene i eiendelene, slik at det etableres ett felles sett av skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997 for alle sameiere i kraftverket. Det vises til utkast til skatteloven § 19 A-5. Differansene mellom deltakerens tidligere skattemessige verdier og de nye verdiene basert på deltakerens eierandel i verket, må utlignes ved bruk av et system med differansesaldi som fastsatt i forskrift 8. januar 1993 nr. 13 om overgangsregler for deltakere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m.v.

I selskap og sameier hvor deltakerne ikke bygger på det samme grunnlaget for å fastsette skattemessige verdier pr. 1. januar 1997, vil det kunne oppstå positive og negative differanser mellom deltakernes skattemessige åpningsbalanser pr. 1. januar 1997 og deres andeler av selskapets skattemessige verdier etter overgangen til nettoligning. Forskjellige skattemessige verdier kan oppstå som følge av at noen av deltakerne tidligere har vært regnskapslignet og har foretatt ulike avskrivninger og andre skattemessige disposisjoner. Det kan imidlertid også oppstå ulikheter i skattemessige verdier selv om alle deltakerne har vært prosentlignet, ved at de har ervervet sine andeler i driftsmidlene på forskjellig tidspunkt og til ulik pris.

I verk hvor alle deltakerne har vært prosentlignet og andeler ikke har vært omsatt, antar departementet at deltakerne sjelden vil ha forskjellige historiske kostnader å bygge på, og at de i stor grad vil velge å legge gjenanskaffelseskostnaden til grunn for å fastsette skattemessige inngangsverdier på særskilte driftsmidler i verket. I slike tilfeller vil deltakerens skattemessige verdier etter overgang til nettoligning som regel ikke avvike fra de fastsatte verdier pr. 1. januar 1997.

Departementet antar at prinsippene i bestemmelsene ved overgang fra bruttoligning til nettoligning ved skattereformen 1992 også bør komme til anvendelse for selskaper og sameier i kraftsektoren som går over til nettoligning i 1997, jf. nærmere omtale under avsnitt 6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til prinsipper for differanser som oppstår ved skifte av likningsmåte fra bruttolikning til nettolikning med henvisning til prinsippene i bestemmelsene ved overgang fra bruttolikning til nettolikning ved skattereformen 1992, jf. forslag til skatteloven ny § 19 A-5.

Komiteen viser til at spørsmålet om inntekter/utgifter fra differansesaldi skal hensyntas ved fastsettelse av grunnrenteinntekten er tatt opp under komiteens behandling. Komiteen viser til brev av 17. februar 1997 fra finansministeren med svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe:

« Spørsmål fra Høyres stortingsgruppe av 11. februar 1997 vedrørende Ot.prp.nr.22 (1996-1997) »

Finanskomiteen har mottatt brev fra Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFo). I dette brevet tas spørsmålene om behandlingen av de forhold som oppstår ved skifte av ligningsmåte fra brutto ligning til netto ligning i forbindelse med overgangsregler og fastsettelse av grunnrenteinntekten.

Jeg siterer fra Deres brev:

« I Ot.prp.nr.22 (1996-1997), side 9 foreslår departementet at det etableres differansesaldi for driftsmidler som inngår i nettoligningen når deltakerne har ulik skattemessig inngangsverdi.

Videre foreslås det at slike differansesaldi skal inntektsføres/fradragsføres i overensstemmelse med de regler som gjaldt ved skattereformen i 1992.

EnFo legger til grunn at disse inntekter/utgifter også skal hensyntas ved fastsettelse av grunnrenteinntekten, og vi ber om at dette klargjøres i overgangsreglene. »

Jeg vil be om å få departementets kommentarer til dette spørsmålet og en anbefaling på hvordan dette kan klargjøres i overgangsreglene. »

Svar:

Ved nettoligning vil det være det enkelte kraftverk tilhørende det nettolignede foretak som er beregningsenhet for å fastsette grunnrenteinntekten, og ikke den enkelte deleiers andel. Det fastsettes således blant annet felles årlige brutto salgsinntekter, hvor unntakene etter skatteloven § 19 A-4 nr 2 a-c kommer til anvendelse for deltakerne samlet. Dette innebærer at om en deleier har en kontrakt som skal verdsettes etter § 19 A-4 nr 2 b, vil dette komme samtlige deleiere til gode etter eierandel i det nettolignede kraftverket, jf omtalen av bruttoligning og nettoligning i Ot.prp.nr.22 (1996-1997) kapittel 7. På denne bakgrunn er det grunnlag for å anta at unntaket fra nettoligning i selskapsskatteloven § 6-1 nr 3 om selskaper og sameier hvor deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på egen hånd, i praksis vil få stor betydning.

Ved nettoligning fastsettes det også en friinntekt for verket, som vil være felles for deltakerne. Denne vil være basert på de skattemessige verdiene av driftsmidlene i verket. Det er for å etablere slike felles skattemessige verdier for driftsmidlene at det er behov for en overgangsordning som innebærer bruk av differansesaldi. Dersom deltakernes differansesaldi skulle tas i betraktning ved fastsettelse av friinntekten, ville det imidlertid ikke gi noe utslag for grunnrenteskatten som tilordnes verket samlet sett, idet deltakernes differansesaldi vil utligne hverandre og samlet utgjøre 0 på verksnivå, hvor friinntekten fastsettes. Det vil imidlertid kunne ha betydning for hvordan denne skatten fordeles mellom deltakerne.

Også ved nettoligning fastsettes grunnrenteinntekt for kraftverket og spes på deleierne etter eierandel. Løsningen er for så vidt parallell med det som gjelder for aksjeselskaper, hvor grunnrenteinntekt fastsettes for hvert kraftverk aksjeselskapet eier.

Dersom den enkelte deltakers grunnrenteinntekt skal korrigeres for vedkommendes inntekts- og fradragsføring fra differansesaldi, må slik korreksjon skje etter at grunnrenteinntekten er fordelt på deltakerne etter eierandel. En slik korreksjon kan begrunnes med at det er rimelig at den enkelte deltaker betaler en andel av grunnrenteskatten tilordnet verket som reflekterer at ulike deltakere kan ha hatt ulike historiske kostnader knyttet til erverv av en andel, selv om eierandelene f eks skulle være like.

Lovteknisk kan det gjennomføres ved at § 19 A-5 nr 2 ble gitt følgende tillegg som tredje og fjerde punktum:

Differansegrupper må føres for hvert kraftverk. Tilordnet grunnrenteinntekt for hver deltaker i henhold til § 19 A-4 skal justeres med deltakerens inntekts- eller utgiftsføring fra differansesaldi for hvert kraftverk, slik at deltaker som har netto inntektsføring eller fradragsføring fra differansesaldi skal henholdsvis tillegge eller fradra beløpet i den tilordnede grunnrenteinntekten. »

Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå å endre § 19 A-5 nr. 2 tredje og fjerde punktum.

Komiteen fremmer følgende forslag:

« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 19 A-5 nr. 2 tredje og fjerde punktum skal lyde:

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon