| |
Det påpekes i proposisjonen at det bl.a. i enkelte underrettsavgjørelser har vært lagt til grunn at kommunene bare kan nekte å fornye en bevilling dersom vilkårene for å inndra bevillingen er til stede. Det uttales at alkohollovens system med tidsbegrensede bevillinger innebærer at tillatelsene faller bort ved bevillingsperiodens utløp, og at det av dette følger at bevillingsmyndigheten står fritt med hensyn til om bevilling fortsatt skal tildeles det aktuelle salgs- eller skjenkested.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at fornyelse av bevilling ved bevillingsperiodens utløp innebærer at alle tillatelsene faller bort, og at bevillingsmyndigheten står fritt med hensyn til om bevilling fortsatt skal tildeles.
Flertallet har merket seg at enkelte
høringsinstanser har påpekt en viss form for « ansiennitetsprinsipp » ved å
hevde « først i tid, best i rett ». Flertallet mener at dette prinsippet ikke
kan hevdes som en generell regel og ha gyldighet i forhold til alkoholloven.
Men det er etter flertallets mening et relevant hensyn ved fornyelse av
bevilling å legge vekt på at bevillingen tidligere har vært utøvd på
tilfredsstillende måte, og at det er nedlagt kapital og bygd opp
arbeidsplasser knyttet til en eksisterende bevilling. Flertallet vil med
dette understreke at det på denne bakgrunn kan legges vekt på hensynet til å
sørge for stabile vilkår for næringsdrivende. Samtidig vil flertallet minne
om Konkurransetilsynet og Administrasjonsdepartementets høringsuttalelser
som fremholder at en slik fornyelse av bevillingene og behandlingsprosedyre
gir anledning til å omfordele bevillingene, og at dette letter etableringen
i markedet og stimulerer til konkurranse mellom salgs- og skjenkestedene; en
konkurranse som etter flertallets mening vil fremme kvalitet og
kvalitetssikring.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 5.