| |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen, Aud Gaundal, Leif Lund, Bjørnar Olsen og Signe
Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, og fra Høyre,
Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, har ingen merknader og slutter seg til
departementets forslag.
Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, er av den prinsippielle meining at arbeidskonflikter som hovudregel skal handsamast av partane i arbeidslivet utan innblading frå offentlege styresmakter.
Desse medlemene meiner det berre er når liv og helse, landet sin sikkerheit vert sett i fare eller når konflikten har særs avgjerande og betydlege verknader for samfunnet at styresmaktene skal vurdere å gripe inn. Desse medlemene kan ikkje sjå at dette er tilfelle i denne saka.
Desse medlemene viser elles til Framstegspartiet sine merknader i Innst.O.nr.74 (1991-1992), Innst.O.nr.94 (1991-1992), Innst.O.nr.29 (1992-1993) og Innst.O.nr.56 (1992-1993).
Desse medlemene vil på denne bakgrunn
gå imot bruk av tvungen lønsnemnd i dette høve.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Morten Lund, vil vise til at Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten. Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer, er det bare adgang til inngripen i streikeretten dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen. Dette medlem kan ikke se at det er dokumentert slike virkninger av denne streiken eller av den varslede utvidelse av konflikten. Dette medlem er sterkt i tvil om hvorvidt « andre betydelige samfunnsmessige interesser » ville blitt truet dersom denne arbeidskonflikt hadde gått videre, slik det kreves om Den Europeiske Sosialpakten skal legges til grunn for å bruke tvungen lønnsnemnd for å stoppe en arbeidskonflikt. Dette medlem er videre av den mening at det ikke alene er norske rettsinstanser som skal avgjøre om Norge overholder våre forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner. Høyesterettsdommen av 10. april 1997 som er referert i proposisjonen, er så vidt dette medlem kjenner til et ledd i en klage til den internasjonale domstolen i Strasbourg fra Oljearbeidernes Fellesorganisasjon. Dette medlem mener det må legges stor vekt på det endelige utfall av den nevnte klagesak.
Dette medlem vil under sterk tvil gå
inn for lønnsnemndbehandling av den aktuelle konflikt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, kan ikke se at det foreligger så stor fare for samfunnsmessige økonomiske tap eller fare for liv og helse, at det er grunn til å bruke tvungen lønnsnemnd på dette tidspunkt. Dette medlem vil også vise til ILOs gjentatte kritikk mot norske myndigheters stadige bruk av tvungen lønnsnemd og ILOs uttalelser om at dette ikke er i samsvar med prinsippene for organisasjonsfrihet og vil på dette grunnlag gå i mot forslaget.