|
Komiteen viser til at Regjeringen har
funnet behov for å regulere bruken av piggdekk ut fra helse- og
trivselsulemper. Ønsket er å redusere bruken av piggdekk ved innføring av
en ny avgift, dersom reduksjonen ikke nås ved frivillig overgang.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til Innst.S.nr.273 (1996-1997) hvor komiteens flertall uttalte følgende:
| « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at departementet i 1997 vil fremme forslag om nødvendig lovhjemmel for å innføre oblatordninger for å få ned piggdekkbruken i de største byområdene. Ettersom det i dag er en betydelig overgang til piggfrie dekk, er flertallet enig i at lendets bilister først skal få en sjanse til frivillig å gå over til piggfrie dekk. Departementet må følge utviklingen i overgangen til piggfrie dekk nøye. Flertallet viser til at for å følge opp den nye forskriften til forurensningsloven, er det trolig nødvendig at om lag 80 % av bilene bruker piggfrie dekk i de største byområdene i år 2002. |
| Flertallet ber departementet forberede innføring av restriksjoner mot bruk av piggdekk fra høsten 1999, med mulighet til å revurdere tidspunktet for innføring dersom markedsutviklingen tilsier at en når målet om 80 % piggfrie dekk i de store byene innen år 2002. |
| Flertallet vil understreke at bedret vintervedlikehold er en nødvendig forutsetning for redusert piggdekkbruk. » |
Flertallet slutter seg til at nedgangen i piggbruken i storbyområdene i utgangspunktet forsøkes oppnådd ved frivillighet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ved at målsettingen om anslagsvis 80 % piggfri andel i storbyområdene i år 2002 oppnås, vil det bli nødvendig å ta i bruk lovhjemmelen.
Flertallet viser til at det for tida er en betydelig overgang fra piggdekk til piggfrie dekk i storbyområdene og har videre merket seg at Statens vegvesen, Norges Automobilforbund (NAF) og andre bilorganisasjoner har iverksatt kampanjer for å få flere til å kjøre piggfritt. Flertallet ser på dette arbeidet som særdeles positivt, og ber departementet støtte opp om arbeidet slik at en forsøker å unngå å ta lovhjemmelen i bruk ved at piggfriandelen i storbyene er 80 % i 2002.
Flertallet viser til behovet for økt vintervedlikehold i forbindelse med økt bruk av piggfrie dekk; også på det kommunale og fylkeskommunale vegnettet, hvor det vil være påkrevet med en intensivert innsats i vintervedlikeholdet.
Flertallet forutsetter at departementet i nært samarbeid med de fire største bykommunene legger opp til nødvendige tiltak for å bedre friksjonsforholdene på kommunale veger i og omkring disse byene.
Flertallet slutter seg for øvrig til
lovforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, har som utgangspunkt at det bør være samsvar mellom det det offentlige tar inn i skatter og avgifter, og det som blir bevilget på området. I dag er det ikke samsvar, da det tas inn betraktelig mer enn det bevilges på området. Som utgangspunkt vil enhver innføring av « nye » avgifter ytterligere forverre denne skjevhet. I tillegg til dette kan det i denne saken anføres en rekke praktiske motforestillinger som for eksempel:
| - | Det forutsettes at inntektene skal tilfalle vedkommende kommuner. Det klargjøres ikke om inntektene skal øremerkes til området, eller om det kan brukes på andre områder (øremerking). I så måte kan denne avgiften ses på som en ren fiskal avgift. |
| - | Kontrollen av den foreslåtte ordning kan eventuelt foretas av dagens kjøretøykontroll og trafikkstasjoner eller alternativt angjeldende kommuner. |
| - | Kontrollen vil bli tilfeldig, og ansvaret for kontroll vil ligge på et annet forvaltningsnivå enn der hvor inntektene vil komme. |
| - | Kontrollen vil medføre en ny arbeidsoppgave for kommunen og nødvendigvis også medføre økte kostnader for disse kommunene. |
Disse medlemmer har merket seg at trafikksikkerhetsaspektet ikke er berørt av forslaget. Det er heller ikke tatt hensyn til kryssing av kommunegrenser. Dette vil gjelde pendlere, reisende, kollektivtransport, langtransport og alle andre som krysser kommunegrenser ved enkelte anledninger eller jevnlig.
Komiteen har videre merket seg at det i forslaget også åpnes for at «staten» ved Samferdselsdepartementet kan innføre en slik ordning selv om angjeldende kommune ikke har vedtatt denne. Disse medlemmer er særdeles skeptisk til at staten får anledning til å «pålegge» kommunene en slik avgift, sett i relasjon til det kommunale selvstyre.
Disse medlemmer vil peke på at rent praktisk kan det også anføres innvendinger mot selve betalingsordningen:
| - | Et billettsystem vil måtte medføre bomringproblematikk, lengre køer (lite miljøvennlig). |
| - | Et oblatsystem vil medføre store avgrensingsproblemer, som f.eks. hvem skal i utgangspunktet få tilsendt/avkreves innbetaling til et oblat av dem som bor i kommunen/utenfor kommunen, og hvordan kan man avgrense dem som kjører mye i forhold til dem som kjører lite. |
Disse medlemmer vil også peke på at innføring av gebyr på piggdekkbruk, eller forbud mot piggdekk, krever begge økt innsats av vintervegvedlikehold av trafikksikkerhetshensyn. Spørsmålet kan f.eks. være om man vil « pålegge » angjeldende kommuner å øke innsatsen på vintervedlikeholdet.
Disse medlemmer vil ut fra disse
vurderinger gå imot lovforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Ole Johs Brunæs og Oddvard Nilsen, peker på at forurensningsproblemene i de største byene er betydelige. Det er derfor en generell målsetting at virksomheter og enkeltmennesker oppfordres til en mer miljøvennlig atferd. Ett av flere virkemidler bør være at trafikkantene stimuleres til miljøbevisst adferd, eksempelvis ved å kjøre med piggfrie dekk. Ønsket om at flere bilister skal bruke piggdekk må imidlertid ikke gå på bekostning av trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser ellers til at bruken av piggdekk allerede er noe redusert, noe som viser at trafikkantene tar forurensningsproblemene på alvor.
Disse medlemmer ønsker reduksjon i bruk av piggdekk basert på frivillighet. Disse medlemmer vil derfor å belønne miljøvennlig adferd, blant annet ved å redusere avgifter for bilistene som kjører med piggfrie dekk. Bruk av positive virkemidler er langt mer hensiktsmessig enn Regjeringens forslag om å tillate « straff » i form av kommunale gebyr overfor alle som ikke bruker piggdekk.
Disse medlemmer vil peke på at en særlig problemstilling som ikke er avklart, er hvilke regler som skal gjelde for gjennomfartstrafikk i soner hvor piggdekk er belagt med gebyr. Dette forhold bør være avklart før man åpner for kommunal adgang til å ilegge noen form for gebyr.
Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å tillate departementet adgang til å pålegge en kommune å gjennomføre en gebyrordning for bruk av piggdekk, ikke er akseptabel.
Disse medlemmer vil på bakgrunn av
ovennevnte innvendinger gå imot lovforslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, viser til at dette medlem tidligere har tatt til orde for innføring av piggdekkforbud i områder i og rundt de største byene i Norge. Det vises f.eks. til dette medlem sin skisse til en 10-punktsplan for bedre miljø i storbyene i Innst.S.nr.21 (1996-1997) om grunnlaget for samferdselspolitikken. Dette medlem ser slike regionale forbud som en sannsynligvis mer virkningsfull og mer rettferdig ordning enn innføring av en piggdekkavgift, slik lovforslaget legger opp til. Dette medlem mener imidlertid at uansett må målsettingen være å få til et flertall for tiltak som kan redusere piggdekkbruken i disse byområdene ned til anslagsvis 20 %.
Dette medlem ser også at innføringen av en oblatordning kan være et utgangspunkt for innføring av et eventuelt forbud mot bruk av piggdekk i byområdene, med mulighet for unntak/dispensasjon for enkelte kjøretøy, slik dette medlem mener vil være mest effektivt og rettferdig. Dette medlem støtter derfor forslaget.