| |
Til Odelstinget.
Stortinget vedtok 30. mai 1997, jf. Innst.S.nr.202 (1996-1997) fra finanskomiteen, å nedsette et granskningsutvalg til å gjennomgå ulike årsaksforhold i tilknytning til bankkrisen. Som utvalgets leder ble oppnevnt professor Eivind Smith, Universitetet i Oslo.
I Stortingets vedtak heter det bl.a.:
| « 3. Stortinget ber Regjeringen bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning til å frita nåværende og tidligere tjenestemenn for taushetsplikt overfor utvalget. Stortinget forutsetter at det materiale som måtte foreligge hos offentlige myndigheter fra andre undersøkelser som pågår eller er avsluttet, stilles til utvalgets disposisjon. Stortinget forutsetter at alle offentlige arkiver og mulig annet materiale som er relevant for undersøkelsen stilles til rådighet for utvalget. Tilgangen på relevant informasjon skal bare være avgrenset i forhold til Regjeringens strengt interne arbeidsdokumenter samt materiale/opplysninger som må ansees som taushetsbelagte ut fra helt nødvendige personvernmessige forhold. » |
I brev av 28. november 1997 til Stortinget har granskningskommisjonen for bankkrisen redegjort for at Stortingets vedtak, som er sitert ovenfor, ikke gir kommisjonen tilstrekkelig grunnlag for å få opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Den taushetsplikt som Finansdepartementet, Norges Bank og Statens Banksikringsfond m.v. har overfor kommisjonen, bygger på lov. Kommisjonen er imidlertid opprettet ved plenarvedtak, og stortingsvedtaket av 30. mai 1997 gir ikke Regjeringen myndighet til å frita sine underordnede for taushetsplikt om forhold som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Vedtaket gir heller ikke bankene rett til å legge opplysninger frem for kommisjonen i strid med deres lovbestemte taushetsplikt. Lovgivningen gjør riktignok visse unntak fra bankenes taushetsplikt, men utenfor rettssak gjelder disse unntakene bare overfor offentlige tilsynsorganer m.v. som selv er opprettet ved lov. Bankene har ikke adgang til å samtykke i at opplysninger som de har lagt frem for disse organene, gis videre til kommisjonen i større utstrekning enn lovgivningen selv åpner for.
Kommisjonen oppsummerer sin oppfatning slik:
| « Etter vårt syn er de begrensninger i kommisjonens rett til å gjøre seg kjent med viktig materiale som følger av taushetspliktreglene, åpenbart utilfredsstillende. Etter vårt syn er det ikke tvilsomt at disse grensene følbart reduserer utsikten til at det mandat som Stortinget har fastsatt, skal kunne la seg gjennomføre på en tilfredsstillende måte. » |
På denne bakgrunn foreslår kommisjonen at det så snart som mulig vedtas en særlov om at de aktuelle bestemmelsene om taushetsplikt ikke gjelder overfor kommisjonen. Videre foreslår kommisjonen at et slikt unntak knyttes sammen med en bestemmelse om at kommisjonen har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven. Et slikt opplegg vil skape den sikkerhet mot taushetsbrudd som ikke minst bankene har et rimelig krav på. Etter kommisjonens oppfatning vil dette likevel ikke stå i veien for at opplysninger legges frem i den grad det fremstår som nødvendig sett i lys av kommisjonens mandat, se bl.a. forvaltningslovens § 13 b nr. 2 om at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysningene brukes for det formål de er gitt eller innhentet for.