| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Duesund og Næss, medlemmene fra Høyre, Sjøli og Sjaastad, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, har merket seg at det foreliggende lovforslag er en oppfølging av Stortingets vedtak av 7. mars 1997 når det gjelder forbud mot forsøk med kloning av mennesker. Komiteen har videre merket seg at lovutkastet er likelydende med det som var satt frem for Odelstinget i Ot.prp.nr.81 (1996-1997), men som ikke ble behandlet. Proposisjonen er fremmet på ny med et ajourført kapittel om internasjonal drøfting og regulering.
Komiteen viser til at en rekke internasjonale organisasjoner har uttalt seg mot og vedtatt forbud mot kloning av mennesker, og har merket seg at det er inngått en tilleggsprotokoll til Europarådets konvensjon på dette området etter at proposisjonen ble fremmet. Komiteen har videre merket seg at flere land har iverksatt eller planlegger forbud mot kloning av mennesker.
Komiteen er, i likhet med de
høringsinstanser som har uttalt seg om dette, enig i distinksjonen mellom
kloning med sikte på å fremstille arvemessig like individer og kloning av
gener, celler og cellelinjer som ikke kan utvikle seg til et selvstendig
individ - i dette tilfellet menneske.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er enig i at lovforbudet må omfatte forbud mot teknikker for å
fremstille arvemessig like individer ved medisinsk forskning samt mulige
anvendelser.
Komiteen har merket seg at
høringsinstansene i alt vesentlig gir sin tilslutning til proposisjonen.
Når det gjelder adgang til fremstilling av arvemessig like individer ved
deling av befruktede egg, er imidlertid synspunktene litt varierende.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er enig i at forbudet mot teknikker med sikte på å fremstille
arvemessig like individer også må inkludere deling av befruktede egg.
Flertallet har merket seg at dette syn deles av de høringsinstanser som har
uttalt seg, med unntak av ett miljø. Flertallet mener det ikke foreligger
grunner som er tungtveiende nok til å tillate deling av befruktede egg i
forbindelse med IVF-behandling, blant annet sett i forhold til at det i
Norge er forbud mot forskning på befruktede egg, at behovet for denne type
behandling må anses som lite, og at risikoen for å skade befruktede egg ved
delingsprosessen vil være til stede. Flertallet vil i denne forbindelse
vise til høringsuttalelser fra Bioteknologinemnda, Landsorganisasjonen i
Norge, Menighetsfakultetet og IVF-enheten ved Kvinneklinikken,
Rikshospitalet.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at disse partier
prinsipielt har stilt seg positive til en videre utvikling av gen- og
bioteknologien til beste for menneskeheten innenfor forsvarlige etiske
rammer. Dette flertallet vil understreke viktigheten av at norsk lovgivning
ikke unødig legger begrensninger på norske forskningsmiljøer innen dette
fagområdet. Dette flertallet mener det er særdeles viktig at norsk
ekspertise på dette felt til enhver tid er internasjonalt oppdatert, slik at
norske borgere kan nyte godt av de medisinske landevinninger som teknologien
så langt har gitt og vil gi i fremtiden både når det gjelder forebyggende
helsearbeid og kurativ behandling. Dette flertallet vil for sin del hevde
at norske forskningsmiljøer på dette området så langt har vist en høyverdig
etikk i forhold til de etiske spørsmål som denne teknologien reiser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og medlemmet Skogholt fra Arbeiderpartiet viser til at ifølge de høringsuttalelser som delvis er gjengitt i proposisjonen, synes alle instanser inklusiv fagmiljøene å være enige om at det ikke bør være anledning til å kopiere mennesker som lever i dag eller har levd tidligere. Dette er også selvfølgelig disse medlemmer enig i.
Så langt disse medlemmer oppfatter,
omfatter proposisjonen kun ett lovmessig forbud mot fremstilling av
arvemessig like individer, men slik lovteksten er utformet i proposisjonen,
vil den også utelukke deling av et befruktet egg, noe som det i sjeldne
tilfeller kan være aktuelt å gjøre ved in vitro fertilisering. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra Ullevål
sykehus, avdeling for medisinsk genetikk, som peker på de problemer som kan
oppstå ved in vitro fertiliseringsbehandling dersom forbudet mot deling av
befruktet egg også omfattes av lovteksten hvor formuleringen som er
benyttet, er « bruk av tenikker ». Disse medlemmer finner at proposisjonen i
for liten grad har drøftet dette problemet selv om flere av
høringsuttalelsene diskuterer denne problematikken. Disse medlemmer mener
at det bør være anledning til deling av befruktede egg i forbindelse med in
vitro fertiliseringsbehandling.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet vil konkludere med å fremme endringsforslag til
lovteksten. Disse medlemmer foreslår:
« I
lov av 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi skal
nytt kapittel 3 a lyde:
§ 3a-1. Forbud mot å frembringe arvemessig kopi av mennesker
Det er forbudt å frembringe en
arvemessig kopi av mennesker som lever eller har levd, ved kloning med
overføring av cellekjerner. »
Selv om ikke denne proposisjonen behandler spørsmålet om kloning av dyr, vil disse medlemmer gi uttrykk for at kloning av dyr bør være tillatt. Ved eventuelt kloning av dyr vil bruk av forsøksdyr kunne reduseres radikalt. Bruk av transgene dyr som produserer viktig medisinsk stoff, kan bli svært verdifull, og disse medlemmer kan ikke se at det ville være fornuftig å forby at slike dyr blir kopiert.
Med utgangspunkt i denne sakens opprinnelse, nemlig Stortingets vedtak av 7. mars 1997, vil disse medlemmer understreke det uheldige i at det fremmes benkeforslag i forhold til et så komplisert saksfelt som nettopp gen- og bioteknologien som er motivert ut fra rene følelser og skrekkvisjoner.
Disse medlemmer viser også i denne sammenheng til et oppslag i Aftenposten 14. januar 1998 der nåværende helseminister gir uttrykk for at han ikke vil endre bioteknologiloven på de punkter der loven i dag er til direkte hindring for å utnytte denne teknologien for å forebygge og redde menneskeliv ved oppsøkende informasjon basert på gentesting. Dette kan disse medlemmer for sin del ikke akseptere i det Fremskrittspartiet fortsatt vil være opptatt av å utnytte denne teknologien maksimalt for å forebygge og behandle arvelig dødelig sykdom. Disse medlemmer vil peke på at ved hjelp av den nye teknologien kan arvelig kreftrisiko betydelig minskes ved tidlig forebygging, diagnose og behandling.