| |
Vi viser til brev 31. oktober 1997 med spørsmål om kommuneloven § 27 er tilstrekkelig hjemmel for å gjennomføre stortingets vedtak om regionalt samarbeid for spesialisthelsetjenesten, eller om det er behov for en særskilt lovbestemmelse om dette.
Kommuneloven § 27 nr 1 er etter sin ordlyd generell: Det heter at kommuner og/eller fylkeskommuner kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Men når man går nærmere inn på bestemmelsen, viser det seg at den ikke passer så godt som hjemmel for regionalt samarbeid for spesialisthelsetjenester. § 27 er laget med sikte på forretningsdrift.
Forarbeidene til kommuneloven § 27 viser at den - i likhet med tidligere lovregler om interkommunal delegasjon - først og fremst tar sikte på utbygging og drift av større anlegg som strøm- og vannforsyning, kloakk og renovasjon (se NOU 1990:13 forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner s 415 og Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) s 280).
I NOU 1990:13 s 416 heter det (om forslagets § 58, som lovens § 27 bygger på):
| « Det er ikke tale om delegasjon av forvaltningsmyndighet i vanlig forstand, men om et alternativ til en eller annen form for selskapsrettslig organisering, i form av aksjeselskap, ansvarlig selskap e.a. Den rettslige konstruksjonen er at man ved avtale oppretter et styre og fastsetter på hvilke områder og i hvilket omfang dette skal ha kompetanse til å treffe beslutninger på vegne av deltakerne i samarbeidet. Avhengig av omfanget og innholdet av de fullmakter som gis, vil man være mer eller mindre nær et vanlig selskapsforhold. Fullmaktsforholdet er av privatrettslig karakter, og konstruksjonen har klare likhetstrekk med avtale om « joint venture » i privatretten. » |
Det heter i kommuneloven § 27 at styret kan gis myndighet til å treffe avgjørelser. Det er nettopp muligheten til å delegere reell avgjørelsesmyndighet til interkommunale organer paragrafen er ment å regulere.
i forarbeidene sies det at det er behov for interkommunalt samarbeid på andre områder, som helse- og skolesektoren (Odelstingsproposisjonen s. 112). Men det heter også at hvorvidt oppgaver som kommunen/fylkeskommunen er pålagt i særlov kan delegeres til et interkommunalt styre, må løses ved en tolking av den aktuelle særlov (Odelstingsproposisjonen s. 112).
Selv om regionalt samarbeid om spesialisthelsetjenesten faller inn under ordlyden i kommuneloven § 27, ligger det derfor utenfor det som var ment å reguleres ved bestemmelsen. På denne bakgrunn vil vi anbefale at man tar inn en særskilt hjemmel for regionalt samarbeid i forslaget til lov om spesialisthelsetjenester. Regelen om interkommunalt samarbeid vil da følge av særloven. Dette innebærer også en pedagogisk fordel, siden regelen om samarbeid står sammen med de andre reglene om spesialisthelsetjenesten, og kan utformes særskilt med tanke på dette