|
Landbruksdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endring i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank. Forslaget går ut på å klargjøre Landbruksbankens adgang til å gi utsettelse med betaling av renter og avdrag samt ettergi tap på lånefordringer, renter og omkostninger under gjeldsforhandlinger.
Bakgrunnen for endringsforslaget er å legge til rette for en raskere, billigere og mer fleksibel saksbehandling som bedre kan sikre bankens interesser som kreditor og som også vurderes å være i låntakernes interesse.
Strengt tatt er det ikke nødvendig å endre loven for å sikre banken kompetanse til å gi utsettelse med betaling av renter, avdrag og omkostninger og at den i en viss utstrekning kan ettergi krav om slik betaling. Det er imidlertid uheldig at disse viktige spørsmålene ikke har funnet en klarere løsning i loven. Spesielt synes det å være behov for en bestemmelse om bankens adgang til å ettergi krav om betaling av renter, avdrag og omkostninger.
En viktig forutsetning for at Landbruksbanken skal kunne samtykke til betalingsutsettelse eller ettergivelse, er at adgangen bare nyttes så langt dette representerer en forretningsmessig fordelaktig ordning for Landbruksbanken.
Det antas at den foreslåtte endringen ikke vil øke bankens tap eller risikoen for tap. Den foreslåtte endringen vil kunne medføre begrensninger i bankens tap. En regner ikke med at forslaget vil medføre noen økning i bankens administrasjonsutgifter.