| |
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike
I
lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres
følgende endringer:
§ 8-3 andre ledd skal lyde:
Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget
for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) utgjør minst 125 prosent av
grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i
arbeidsgiverperioden, se § 8-18 og § 8-19.
§ 8-15 andre ledd skal lyde:
Retten til sykepenger etter dette
kapitlet faller bort når arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14
dager, se likevel § 8-47. Som avbrudd regnes også permisjon.
Arbeidsforholdet regnes ikke som avbrutt ved opphold i arbeidet på mer enn
14 dager, dersom arbeidstakeren har en fast turnusordning eller lignende.
§ 8-28 nytt fjerde ledd skal lyde:
For timelønnede arbeidstakere omgjøres
den aktuelle ukeinntekten til et sykepengegrunnlag pr. dag i
arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles på det gjennomsnittlige
antall arbeidsdager pr. uke i beregningsperioden.
§ 8-31 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker som er erklært
arbeidsufør av lege før en arbeidsstans på grunn av streik eller lockout,
ytes det sykepenger fra trygden under arbeidsstansen. Arbeidsgiverens plikt
til å yte sykepenger opphører under arbeidsstansen, men gjenoppstår når
arbeidsstansen er slutt. Når arbeidsgiverperioden blir beregnet, ses det
bort fra det tidsrommet trygden har ytt sykepenger.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger
som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes
bare for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 10
nr. 4.
§ 8-47 fjerde ledd skal lyde.
Det er et vilkår for rett til
sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet kan godtgjøre inntektstap.
§ 9-3 andre ledd skal lyde:
Inntektsgrunnlaget for sykepenger
(sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 125 prosent av
grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra
arbeidsgiveren, se § 9-8.
§ 9-5 andre ledd skal lyde:
Retten til omsorgspenger gjelder til
og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt
eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18
år.
§ 9-10 andre ledd skal lyde:
Dersom barnet er kronisk sykt eller
funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.
§ 9-11 første ledd første punktum og andre ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger.
Til et medlem som har omsorgen for en
psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært
alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til
aldersgrensen på 18 år.
§ 10-7 nye fjerde og femte ledd skal lyde:
Til et medlem som er under tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren, se § 10-8 andre ledd, kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige reiser i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket.
Til et medlem som fyller vilkårene i §
10-8, kan det ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger dersom
et medlem midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra
arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade i støtte- og
bevegelsesorganene. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra
transportutgifter og begrenses til det beløpet medlemmet ville ha fått
utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom.
Nåværende fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
§ 10-8 tredje ledd bokstav a og b skal lyde:
| a) | har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8-12), og fortsatt er arbeidsufør, |
| b) | har
mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager
i løpet av de siste tre årene (§ 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende
er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger på nytt, |
§ 15-5 tredje ledd skal lyde:
Det gis ikke stønad dersom medlemmet lever sammen med en person hun eller han
| a) | har barn med, |
| b) | er skilt eller separert fra, eller |
| c) | har
levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene. |
§ 15-5 fjerde ledd skal lyde:
En enslig mor kan miste retten til
stønad hvis barnets far ikke er kjent og hun lever sammen med en mann som
ikke kan utelukkes å være faren, med mindre hun sannsynliggjør at han ikke
er far til barnet.
§ 16-10 første ledd bokstav c skal lyde:
mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra
en privat eller offentlig pensjonsordning.
§ 17-3 nytt sjette ledd skal lyde:
Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet
pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra
folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det
samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er
tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende
ektefelle.
§ 17-11 første ledd bokstav c skal lyde:
mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra
en privat eller offentlig pensjonsordning.
§ 18-2 nytt sjette ledd skal lyde:
Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet
pensjon med statstilskott, skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra
folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det
samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er
tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær barnepensjon.
Ny § 22-18 skal lyde:
§ 22-18. Utbetalingsmåten for ytelser m.m
Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Trygdens organer kan kreve opplysninger om mottakerens kontonummer fra annet offentlig organ.
Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for alle utbetalinger som foretas av folketrygdens organer, også utbetalinger som skriver seg fra andre stønadsordninger enn folketrygden og utbetalinger som foretas på vegne av andre.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen, og kan bestemme at visse saker eller typer av saker skal unntas fra bestemmelsene i første og andre ledd.
I
lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd gjøres følgende endring:
§ 11 tredje ledd andre punktum oppheves.
I
lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for
militærpersoner gjøres følgende endringer:
§ 6, § 7, § 10 andre ledd og § 14 oppheves.
§ 17 skal lyde:
Pensjonsgrunnlaget (antatt årsinntekt
i 1946) skal være kr 10.000.
Ny § 36 skal lyde:
| 1. | Opphevelse av § 6 og § 7 i denne lov gjør ingen endring for tidligere tilstått tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag. |
| 2. | Opphevelse av § 10 annet ledd og § 14 i denne lov gjør ingen endring i vilkårene for tidligere tilstått kontanterstatning. |
| 3. | Fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget for tiden før 1. september 1999 foretas etter dagjeldende bestemmelser i denne loven § 17. |
I
lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for
hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer:
§ 12, § 13, § 15 andre ledd og § 18 oppheves.
§ 21 skal lyde:
Pensjonsgrunnlaget (antatt årsinntekt i 1946) for personer i gruppe 1 skal være kr 10.000.
For personer i gruppe 2 er
pensjonsgrunnlaget kr 4 000 og for personer i gruppe 3 kr 3.200.
Ny § 46 skal lyde:
| 1. | Opphevelse av § 12 og § 13 i denne lov gjør ingen endring for tidligere tilstått tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag. |
| 2. | Opphevelsen av § 15 annet ledd og § 18 i denne lov gjør ingen endring i vilkårene for tidligere tilstått kontanterstatning. |
| 3. | Fastsettelse av pensjonsgrunnlag for tiden før 1. september 1999 foretas etter dagjeldende bestemmelser i denne loven § 21. |
I midlertidig
lov av 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til lover av 13. desember 1946
om 1) Krigspensjonering for militærpersoner og 2) Krigspensjonering for
hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer:
Kap. III nr. 1 første ledd skal lyde:
| 1. | For
alle som er eller blir tilstått pensjon etter bestemmelsene i lovene om krigspensjonering
for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner av 13. desember
1946, skal full invalidepensjon etter de forskjellige pensjonsgrunnlag svare
til full invalidepensjon i Statens pensjonskasse etter lønnen i de nedenfor oppførte
lønnstrinn i statens lønnsregulativ per 30. april 1986: |
Militærpersoner:
| Pensjonsgrunnlag kroner | Lønnstrinn i statens lønnsregulativ |
|---|
| 10.000 | 23 |
Sivilpersoner:
| Pensjonsgrunnlag kroner | Lønnstrinn i statens lønnsregulativ |
|---|
| Gruppe 1 | 10.000 | 23 |
| Gruppe 2 | 4.000 | 12 |
| Gruppe 3 | 3.200 | 12 |
I lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v (bidragsinnkrevingsloven) skal ny § 19 lyde:
Utbetalinger som foretas av Innkrevingssentralen skjer ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Innkrevingssentralen kan kreve opplysninger om mottakerens kontonummer fra annet offentlig organ.
Dersom mottaker ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakers ønske. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto her i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av paragrafen her, og kan bestemme at visse saker eller typer av saker skal unntas fra bestemmelsene i første og andre ledd.
I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal § 36 nr. 1 lyde:
| 1. | Pensjon utbetales etterskuddsvis for hver måned, eller for hvert kvartal dersom Rikstrygdeverket finner at dette høver best. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. Overgangsstønad etter § 19 punkt 2, utbetales i slike terminer som Rikstrygdeverket bestemmer. |
I
lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v gjøres følgende endringer:
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
Med unntak av bestemmelsene i § 8, §
9a, § 13, § 14, § 16, § 18, § 18a, § 18b og § 19b gjelder loven ikke for
helseinstitusjoner som går inn under
lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.
Ny § 19b skal lyde:
Departementet kan hvert år fastsette
| 1. | antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved institusjoner og tjenester som inngår i den enkelte regionale helseplan, jf § 2a tredje ledd. |
| 2. | antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes innen hver enkelt helseregion. |
| 3. | antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes innen statlige institusjoner og tjenester. |
Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd nr 1 og 2 angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter. Antall nye stillinger etter første ledd nr 3 angis som en del av rammen for den aktuelle helseregion.
De regionale helseutvalg fordeler stillingene og avtalehjemlene som nevnt i første ledd.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
I
lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres
følgende endringer:
Ny § 1-1 a skal lyde:
§ 1-1a. (Legefordeling til kommunehelsetjenesten)
Departementet fastsetter hvert år en samlet ramme for
| 1. | antall nye legestillinger som kan opprettes i kommunehelsetjenesten. |
| 2. | antall nye avtalehjemler for privat allmennlegevirksomhet, jf § 4-1. |
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om innhold og gjennomføring av legefordeling til
kommunehelsetjenesten.
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
For opphold i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie i medhold av § 6-7, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger oppholdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves etter en måned regnet fra innflyttingsdato, eller etter tilsammen 60 døgns opphold innen samme kalenderår. Pasienten kan påklage kommunens vedtak om vederlag til fylkesmannen.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie skal § 10 nr. 4 andre ledd bokstav a lyde:
| a) | sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-8, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-17 |
| 1. | Endringene i folketrygdloven § 8-15, § 8-28, § 8-31, § 8-33, § 10-8, § 15-5 fjerde ledd, § 17-3 og § 18-2 trer i kraft straks. Lov om ferie trer også i kraft straks. |
| 2. | Endringene i folketrygdloven § 8-3, § 8-47 og § 9-3 trer i kraft 1. januar 1999, og gis virkning for sykepengetilfeller som oppstår etter dette tidspunktet. |
| 3. | Endringene i folketrygdloven § 10-7 trer i kraft 1. januar 1999. |
| 4. | Endringene i lov om helsetjenesten i kommunene ny § 1-1a og § 2-3 og endringene i lov om sykehus m.v § 1 og ny § 19b trer i kraft 1. januar 1999. |
| 5. | Endringene i folketrygdloven § 9-5, § 9-10 og § 9-11 trer i kraft 1. mars 1999, og gis virkning også for tilfeller hvor barnet ble sykt før dette tidspunktet. |
| 6. | Folketrygdloven § 22-18 og bidragsinnkrevingsloven § 19 og endringene i lov om barnetrygd § 11 og lov om yrkesskadetrygd § 36 nr. 1 trer i kraft 1. april 1999. De nye bestemmelsene gis virkning for utbetalinger til utlandet som skjer etter 31. mars 1999. For øvrige utbetalinger gis bestemmelsene virkning når utbetalingene skjer etter 30. juni 1999. |
| 7. | Endringene i folketrygdloven § 16-10 og § 17-11 trer i kraft 1. mai 1999. Endringene i folketrygdloven § 16-10 og § 17-11 gjelder ikke for en person som før dette tidspunktet har fylt 65 år, og har krevd og fyller vilkårene for rett til etterlattepensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon dersom begge pensjonene utbetales for mai 1999. |
| 8. | Endringene i folketrygdloven § 15-5 tredje ledd trer i kraft 1. juli 1999. |
| 9. | Endringene i lovene om krigspensjonering av 13. desember 1946 nr. 21 og 22 og midlertidig tilleggslov av 29. juni 1951 trer i kraft 1. september 1999. Endringene i bestemmelsene om tillegg til hjelp i huset, hjelpeløshetsbidrag og kapitalutløsning gjelder ikke for den som har satt fram krav om og fyller vilkårene for slik stønad eller kapitalutløsning før 1. september 1999. |
Ot.prp.nr.4
(1998-1999) - Kap. 7 Innskjerpet krav til forventet yrkesaktivitet for
gjenlevende ektefelle med etterlattepensjon eller overgangsstønad fra
folketrygden - folketrygdloven § 17-8 - sendes tilbake til Regjeringen, slik
at saken sendes på høring for drøfting av ulike alternativer før den på nytt
legges frem for Stortinget.
| Oslo, i sosialkomiteen,
den 7. desember 1998. |
| John I Alvheim, | Britt Hildeng, | Are Næss, |
| leder. | ordfører. | sekretær. |