| |
En overgang til et egenerklæringssystem vil innebære besparelser for såvidt angår fritaksprosedyren hos politiet, Regjeringsadvokaten og domstolene.
Siviltjenesteadministrasjonene, og Vernepliktsverket gjennom de regionale vernepliktsavdelinger antas å kunne håndtere fritakssøknadene gjennom den bemanning som er i dag.
Antallet søknader om fritak for militærtjeneste har ligget ganske stabilt de siste 20 år. Justisdepartementet anser det som sannsynlig at det blir en vekst i antall søkere på 10 til 20 %, hvor 10 % fremstår som mer sannsynlig enn 20 %. Slike økninger vil neppe ha noen praktisk betydning for forsvarsevnen.
Ved innføring av egenerklæring forventes en vesentlig reduksjon i andelen avslag, og en økning i de årlige overføringer på ca 150-200 mannskaper. I tillegg vil man få virkningen av en eventuell økning i antallet fritakssøknader. I St.meld. nr. 22 (1995-1996) Om sivil tjenesteplikt antok departementet at innsparinger ved nedsettelse av tjenestetiden ville kunne dekke opp for eventuelle økninger i søkermassen. Antallet søknader til siviltjeneste har imidlertid økt med ca 300 i perioden 1995 til 1997, mens andelen avslag er redusert fra 25 % til 10 %. Dette har resultert i høyere overføringstall enn det som var forutsatt i ovennevnte stortingsmelding, og til en økning i allerede eksisterende kø av mannskaper som venter på avtjening av siviltjeneste. Departementet vil i budsjettsammenheng komme tilbake til hvordan en eventuell ytterligere økning i antallet overføringer skal håndteres.
Komiteen viser til at det med egenerklæringssystemet kan være sannsynlig at man får en økning i antall søknader på 10-20 %, og at antall avslag vil reduseres. Besparelsene vil finne sted hos politi, Regjeringsadvokaten og domstolene, og ikke i siviltjenesteadministrasjonen. Komiteen vil understreke at det er viktig at det ikke bygger seg opp køer av mannskaper som venter på å få utføre siviltjeneste.