| |
Det forventes at behandlingsorganet og klagenemnda må virke i 3-5 år.
Departementet har anslått at administrasjonen av ordningen vil beløpe seg til ca 5 mill. kroner pr. år. I tillegg anslås det at for hele perioden vil det bli utbetalt erstatning med totalt 20 mill. kroner.
Overvåkingspolitiet vil få merutgifter i forbindelse med en uttalelsesrett til behandlingsorganet, og behandlingsorganets bruk av tjenestens arkiver og registre, anslått til i alt åtte årsverk og samlet kr 4.000.000.
Utgifter til lokaler og nødvendig kontorutstyr for behandlingsorganet og klagenemnda er beregnet til ca kr 740.000 pr. år.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar til etterretning de
administrative og økonomiske konsekvenser som er foreslått i proposisjonen,
og forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med de
nødvendige forslag til bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at det er tilnærmet umulig å foreta noen gjetning over hvor mange søknader som kan forventes med bakgrunn i Regjeringens forslag til innsynslov, og frykter at de administrative og økonomiske konsekvensene kan bli langt alvorligere enn det departementet regner med. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til erfaringene fra Sveits, som har et folketall ca 50 % større enn Norges, og som mottok hele 350.000 søknader.
Disse medlemmer vil understreke at det, dersom loven blir vedtatt, vil være behov for å tilføre overvåkingspolitiet nye stillinger, slik at innsynsloven ikke begrenser overvåkingspolitiets effektivitet i det viktige arbeidet overvåkingspolitiet er satt til å utføre. Når innsynsperioden er over mener disse medlemmer at de nye stillingene bør brukes til en generell styrking av overvåkingspolitiet.