Innst.O.nr.40 (1998-1999)
Innstilling fra finanskomiteen om ny skattelov.
1. Innledning og kort presentasjon av forslaget
Sammendrag
Finansdepartementet legger i
proposisjonen frem forslag til ny lov om skatt av formue og inntekt
(skatteloven).
I forslaget til ny skattelov er samlet
alle bestemmelser av materiellrettslig innhold som står i skatteloven av
18. august 1911 og i en rekke særlover om skatt. Enkelte
forskriftsbestemmelser om skatt er også foreslått tatt inn i loven. Det
dreier seg om en teknisk lovfornyelse, uten endring av de skattepolitiske og
materielle løsningene som er nedfelt i det nåværende regelverket om skatt.
Den sterke utviklingen på
skatteområdet har ført til at skatteloven av 1911 er blitt svært omfattende
og lite oversiktlig. Det samme gjelder til dels særlovgivningen.
Spredningen av lovstoffet i forskjellige lover bidrar også til å gjøre
regelverket uoversiktlig.
Hovedformålet med forslaget til ny
skattelov er å gi skattereglene en enklere og mer oversiktlig form, slik at
de blir lettere tilgjengelig for flere brukere. Dette innebærer samtidig
også bedre rettssikkerhet i skattleggingen og økt effektivitet i
skatteetaten.
Det forslaget som legges frem bygger
på at vi skal ha tre hovedlover som regulerer direkte skatt på formue og
inntekt:
| - | Lov
om skatt av formue og inntekt (skatteloven), som inneholder skattelovgivningens
materiellrettslige bestemmelser om blant annet skatteplikt, formue, inntekt,
fradragsposter m.v. |
| - | Lov
om ligningsforvaltning (ligningsloven), som inneholder de forvaltningsrettslige
reglene om ligningsorganene og ligningsarbeidet, om selvangivelse og kontrolloppgaver,
om skattyternes rettigheter og plikter m.v, straffebestemmelser m.v. |
| - | Lov
om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven), som inneholder reglene
om forskuddsfastsettelse, oppkreving og fordeling av skatt. |
I tillegg til skatteloven av 1911
finnes det i dag omkring 25 lover som inneholder bestemmelser om skatt, som
fortsatt har praktisk betydning. I utgangspunktet bør alle lovbestemmelser
om skatt som ikke er tidsbegrenset tas inn i skatteloven, eksempelvis
selskapsskatteloven av 1991 og forsørgerfradragsloven av 1976.
Noen materielle eller formelle regler
foreslås opprettholdt som særlover. Som eksempler nevnes bestemmelsene om
kommunal eiendomsskatt, bestemmelsene om skatt til Svalbard,
petroleumsskatteloven og loven om Kongens fullmakt til å inngå avtaler med
andre stater til unngåelse av dobbeltbeskatning.
En målsetting ved revisjonen har vært
å gjengi gjeldende skatterett med uendret realitet så langt det er mulig.
Ved at bestemmelsene i foreliggende lovforslag er utformet med sikte på
uendret realitet, vil mest mulig av det foreliggende tolkningsmaterialet i
form av forarbeider, høyesterettsdommer m.v. vedrørende gjeldende
skattelovgivning beholde sin verdi.
Den tekniske revisjonen går blant
annet ut på å:
| - | skape
en god overordnet systematikk i skatteloven, etter at systematikken i gjeldende
skattelovgivning i stor grad er blitt ødelagt gjennom mer enn 80 års lovendringer,
|
| - | dele
opp uforholdsmessig store paragrafer, |
| - | samle
bestemmelser med saklig sammenheng, |
| - | innføre
overskrifter på forskjellige nivåer som angir hovedinnholdet i bestemmelsene
og klargjør strukturen i loven, |
| - | innføre
ny paragrafnummerering med utgangspunkt i ligningslovens system, for å lette
fremtidige lovendringer og tilføyelse av nye bestemmelser, uten at det leder
til forskyvning i nummereringen av de etterfølgende paragrafene i unødvendig
utstrekning, |
| - | modernisere
og forenkle lovspråket, til dels også klargjøre ordlyden i bestemmelsene, |
| - | ta
ut foreldede og «sovende» bestemmelser, |
| - | vurdere
forholdet mellom lovstoff, forskrifter og stortingsvedtak. Det er lagt opp til
å bedre den samlede oversikten over regelverket gjennom en mer konsekvent utforming
av fullmaktshjemler og forskriftsbestemmelser. Det foreslås et system med en
hovedforskrift til skatteloven, som langt på vei skal ha samme struktur som skatteloven
selv. Den foreslåtte systematikken vil gjøre det langt lettere å få oversikt
over gjeldende bestemmelser, og også bedre mulighetene for å føre en effektiv
kontroll med om forskriftsbestemmelser har tilstrekkelig hjemmel (legalitetskontroll).
|
Det er lagt vekt på å finne løsninger
som gir et robust lovverk, i den forstand at det er tilrettelagt for at det
kan foretas fremtidige regelendringer uten at strukturen blir ødelagt.
Ved arbeidet med teknisk revisjon av
skatteloven har departementet hatt følgende hovedmål:
Hovedformålet med teknisk revisjon av
skatteloven er å lette tilegnelsen av de materielle reglene ved å gi
regelverket en enklere og mer oversiktlig form.
Dette hovedmålet kan nås ved blant
annet å:
| - | samle
bestemmelser fra særlovgivningen i den ordinære skatteloven i større grad enn
i dag, |
| - | legge
til rette for at utfyllende forskriftsbestemmelser til skatteloven blir lettere
tilgjengelige, |
| - | omarbeide
systematikken i gjeldende lover ved å samle bestemmelser som hører sammen i grupper
på forskjellig nivå, |
| - | benytte
brukerveiledning i form av overskrifter på forskjellig nivå (foran kapitler,
paragrafgrupper og enkeltparagrafer), |
| - | innføre
nytt opplegg for paragrafnummerering som gjør det lettere å se strukturen i loven,
og som åpner for at senere regelendringer kan gjennomføres uten å ødelegge strukturen
i loven, |
| - | revidere
foreldet språkbruk, og foreta språklige forenklinger. |
Det er i proposisjonen avsnitt 2.2
gjort rede for høringsutkastet av 1. juli 1995 og høringsinstansenes
synspunkter. I proposisjonen kapittel 3 er det gitt en oversikt over
revisjonsarbeid og lovstruktur i enkelte andre land.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra
Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra
Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt
S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim,
fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte,
Steinar Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger vedrørende
bakgrunnen for og målsettingen med lovrevisjonen.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon