| |
Kapittel 1 i lovforslaget omhandler de alminnelige bestemmelsene i loven, som blant annet gjelder lovens virkeområde og partenes adgang til å fravike lovens bestemmelser. Kapittelet inneholder også definisjoner av noen viktige begreper som er brukt i loven.
Departementet foreslår at loven skal gjelde avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag. Loven vil da omfatte både leie av bolig og lokale. Loven foreslås å gjelde selv om bruksretten til bolig har grunnlag i en arbeidsavtale. Loven er foreslått å gjelde selv om vederlaget helt eller delvis er fastsatt til annet enn penger. Departementet vil foreslå at loven likevel ikke skal gjelde for avtaler mellom hoteller, pensjonater og liknende overnattingssteder og deres gjester. Likeledes foreslås det unntak for avtaler der annet enn bruksrett til husrommet er det vesentligste, for eksempel opphold på sykehus. Det samme foreslås for avtaler om leie av husrom til ferie- og fritidsbruk.
I boligleieforhold foreslår departementet at det ikke skal kunne avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i loven. Ved leie av lokale foreslår departementet at partene som hovedregel skal ha adgang til å fravike loven. Det vil likevel bli foreslått noen viktige unntak fra denne regelen.
Kapittelet har også en bestemmelse om standardvilkår i avtaler som er utarbeidet etter forhandlinger mellom organisasjoner for leiere og utleiere, en bestemmelse om risikoen for sending av meldinger og en bestemmelse om beregning av frister. En generell bestemmelse om erstatningsansvar for skade på person er tatt med til slutt i kapittelet.
Komiteen vil peke på at det er en del ulikheter mellom de to formene for leie, leie av bolig og leie av lokale. Men samtidig vil mange av de grunnleggende spørsmål som lovgivningen skal løse være de samme. Komiteen støtter forslaget om at husleieloven skal dekke begge former for leie. Komiteen har merket seg at de reglene som er spesielle for boligleieforhold ikke blir gjort gjeldende for lokalleieforhold.
Komiteen vil vise til at etter
gjeldende lov kan avtalevilkårene i loven fravikes ved avtale med mindre det
er uttrykkelig sagt i loven at reglene er ufravikelige.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, støtter forslaget om at hovedregelen skal være at det ved leie
av bolig ikke skal gjøres gjeldende avtalevilkår som er mindre gunstige for
leieren enn det som står i loven, fordi dette vil avgrense leierens rett til
å fraskrive seg rettigheter som loven gir.
Komiteen har videre merket seg at Regjeringen foreslår at hovedregelen ved leie av lokale skal være at loven skal kunne fravikes ved avtale.
Komiteen har merket seg det tas inn en
bestemmelse om at dersom kontrakten fraviker standardvilkår, skal dette
opplyses skriftlig ved inngåelse av avtalen.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at kravet om ufravikelighet fra bestemmelsene i den
foreslåtte husleieloven medfører at loven gir lite forhandlingsrom og små
tilpasningsmuligheter i leieavtalen mellom partene ved boligutleie.
Komiteen mener at § 3-8 om deponering
ikke bør være ufravikelig ved lokalleie. Komiteen mener at leier av
næringslokale må kunne ivareta sine interesser ved inngåelsen av avtalen,
uten behov for vern av ufravikelige lovbestemmelser i forhold til deponering
av omtvistede beløp. Komiteen vil foreslå følgende formulering av
lovteksten:
« § 1-2 annet ledd skal lyde:
Ved leie av lokale kan loven fravikes i avtale, med unntak av §§ 1-1 til 1-4, § 4-1, § 4-4, § 4-6, § 9-7, § 9-8, § 9-10, § 12-3 og § 12-4 og kapittel 13. »