| |
Proposisjonen gjelder rettigheter for hørselshemmet ungdom i videregående opplæring og enkelte andre endringer i opplæringsloven, i hovedsak presiseringer i samsvar med gjeldende rett.
Departementet foreslår at ungdom med tegnspråk som førstespråk får lovfestet rett til å velge videregående opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø eller videregående opplæring med tolk i vanlige videregående skoler. Forslaget er en oppfølging av vedtak i Stortinget, jf Innst.S.nr.275 (1996-1997). Den nye retten gjelder ungdom med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Av praktiske og økonomiske grunner omfattes lærlinger ikke av retten. Ekstra tilskudd gis i dag for lærlinger med behov for tilrettelagt opplæring. Det kan også søkes tilskudd for særlige utgifter. Departementet vil vurdere å gi ekstra støtte til lærebedrifter som sørger for å gi fagarbeidere opplæring i tegnspråk. Departementet vil i tillegg vurdere om det kan la seg gjøre å samle tegnspråklige elever slik at de kan få felles opplæring i en større lærebedrift eller i skole, såkalt alternativt VK II. Tegnspråklige elever som ønsker å oppnå delkompetanse og er under opplæringsavtale, omfattes av retten.
Det er mangel på utdannede tolker, og departementet arbeider for å få en bedre tolkeutdanning og å styrke rekrutteringen. Organiseringen av skoletolkning for døve vil bli vurdert i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet. Lovforslaget omfatter både norsk- og samiskspråklig ungdom med tegnspråk som førstespråk.
Departementet foreslår at det skal foreligge en sakkyndig vurdering før fylkeskommunen gjør vedtak om tegnspråkopplæringen i den videregående skolen. Tilsvarende krav foreslås lovfestet for grunnskoleelever og førskolebarn. Elever som velger opplæring i et tegnspråklig miljø, vil kunne få dette ved knutepunktskolene og ved skoleavdelingene i de spesialpedagogiske kompetansesentrene for hørselshemmede. Retten er avgrenset til de kurstilbudene skolene gir. Deler av dette opplæringstilbudet skal kunne gis med tolk, ettersom en del av lærerne ved knutepunktskolene inntil videre vil være avhengige av tolk når de underviser.
Etter lovutkastet kan departementet gi forskrifter, bl.a om inntak. En arbeidsgruppe med representanter fra Kommunenes Sentralforbund, fylkesutdanningssjefene og Styret for de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene for hørselshemmede arbeider nå med spørsmål knyttet til inntak og til samordning av kurstilbudene ved kompetansesentrene og knutepunktskolene. Hensikten er at de elevene som starter videregående opplæring i skoleåret 2000-01, får et så bredt opplæringstilbud som mulig. Arbeidsgruppen vil også ta for seg rettledende satser for fylkeskommunens betaling for gjesteelever.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av den nye retten, finner departementet det vanskelig å forutsi hvilke tilbud hørselshemmede elever vil velge. Dette er nærmere drøftet i proposisjonen. Departementet har en ny læreplan i tegnspråk under arbeid, og drøfter også mulige økonomiske konsekvenser av utvidet timetall. Med styrket tegnspråkundervisning mener departementet at elevene vil få bedre forutsetninger for å fullføre videregående skole på normal tid. Antallet elever som tar grunnkurs over to år antas å gå noe ned. Innsparing vil slik være mulig på litt lengre sikt.
Av andre forslag til lovendringer nevnes at forskriftshjemmelen om vurdering m.v. av elever også skal gjelde privatister. Videre er det foreslått en tilføyelse som gir departementet forskriftshjemmel til å gjøre avvik fra den normale opplæringsstrukturen på grunn av høye teorikrav og/eller sertifiseringskrav. Departementet foreslår også en presisering i loven av at undervisningspersonalet ved leirskoler med fast pedagogisk bemanning, skal være ansatt i den kommunen der leirskolen ligger.