|
Komiteen viser til merknadene og til
proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
A.
Vedtak til lov
I
lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
blir det gjort følgjande endringar:
§ 1-1 tredje leddet skal lyde:
For grunnskoleopplæring og
vidaregåande opplæring spesielt organisert for vaksne som kommunen eller
fylkeskommunen har ansvaret for, gjeld §§ 1-2, 1-3, 2-3 andre leddet, 3-1
sjuande leddet, 3-4 første leddet, 7-5, 10-1, 10-8, 13-5, 14-1, 15-1 første
leddet og 15-2. For spesialundervisning for vaksne etter § 5-2 gjeld
kapittel 5.
§ 2-3 andre leddet skal lyde:
Departementet gir forskrifter om fag-
og timefordeling, sentrale arbeidsmåtar og kunnskaps- og ferdighetsmål og
hovudmoment i opplæringa i dei einskilde faga, knytta til hovudstega i
grunnskolen (læreplanar). Departementet gir forskrifter om vurdering av
elevar og privatistar, og klage på vurdering, om eksamen og om
dokumentasjon.
Overskrifta til § 2-6 skal lyde:
Teiknspråkopplæring i grunnskolen
§ 2-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Før kommunen gjer vedtak etter første
og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.
§ 3-3 sjette leddet skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om
avvik frå denne opplæringsordninga for særskilde, små fag, for fag med
særskilt store krav til teori, for fag med særskilde sertifiseringskrav, for
lærlingar som ikkje fell inn under § 3-1 og for lærlingar med særskilde
behov. Departementet gir forskrifter om kva fag som skal ha læretid i
bedrift.
§ 3-4 første leddet skal lyde:
Departementet gir forskrifter om
kurstilbod, fag- og timefordeling og om læreplanar som fastset innhaldet i
opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast. Departementet gir
forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar og privatistar, om klage på
vurdering, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon.
Departementet gir forskrifter om godskriving av tidlegare gjennomgådd
opplæring eller praksis.
Ny § 3-9 skal lyde:
Teiknspråkopplæring i den vidaregåande skolen
Ungdom som har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1 og som har teiknspråk som førstespråk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velje vidaregåande opplæring i og på teiknspråk i eit teiknspråkleg miljø etter andre leddet, eller rett til å velje å bruke tolk i ordinære vidaregåande skolar. Det same gjeld vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring utan rett etter § 3-1. Før fylkeskommunen gjer vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.
Med teiknspråkleg miljø er meint skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar.
Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre leddet er avgrensa til dei kurstilboda desse skolane gir. Delar av dette opplæringstilbodet kan givast med tolk.
Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrifter etter § 3-2 og § 3-4 i denne lova.
Departementet kan gi nærmare
forskrifter, mellom anna om inntak.
§ 10-3 skal lyde:
Personell ved leirskolar
Undervisningspersonalet ved leirskolar med fast pedagogisk bemanning skal vere tilsett i den kommunen der leirskolen ligg. Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolestader.
Lova tek til å gjelde frå den tida
Kongen fastset. Det kan fastsetjast at dei ulike reglane i lova skal ta til
å gjelde frå ulik tid.
B.
Stortinget ber Regjeringen legge frem
en melding basert på en vurdering av organiseringen og økonomien forbundet
med en rettighetsfestet adgang til opplæring i punktskrift for svaksynte og
blinde som tillegg til ordinær undervisning for blinde og svaksynte.
Opplæringen skal foregå enten i punktskriftmiljø eller integrert i den
ordinære skole etter elevens eget ønske.
| Oslo, i kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen, den 8. juni 1999. |
| Grete Knudsen, leder. |
Arne Lyngstad, ordfører. |
Rune E Kristiansen, sekretær. |