| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra
Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra
Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt
S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim,
fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte,
Steinar Bastesen, viser til at forslaget om utgifter til petroleumsrettet
teknologiutvikling også er omtalt i
St.prp. nr. 67 (1998-1999), under omtalen av nytt kap. 2441 post 50,
Petroleumsretta teknologiutvikling. På dette kap. foreslås bevilget
100 mill. kroner til et program for prosjektrettet teknologiutvikling i
petroleumsvirksomheten. Det statlige bidraget skal kanaliseres som
øremerkede midler gjennom Norges forskningsråd. Det forutsettes at
oljeindustrien selv skal stå for en vesentlig del av finansieringen av
programmet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til departementets svar av 8. juni 1999 på spørsmål nr. 2 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe hvor det bl.a heter at:
| « Forslaget om en bevilgning til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten bygger på en rekke prosjektinnspill fra oljeindustrien. Spørsmålet om eventuelle bevilgninger til formålet utover 1999 vil bli vurdert av Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av de konkrete budsjettforslagene. |
| Bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling er ikke å betrakte som ordinære forskningsmidler som er av mer langsiktig og grunnleggende karakter. Dette tiltaket vil imidlertid være komplementært til ordinære forskningsprogrammer gjennom NFR. Prosjektforslagene innenfor dette programmet skal inneholde teknologiutvikling som skal gi grunnlag for lønnsomme utbygginger og kan anvendes på konkrete felt på norsk kontinentalsokkel hvor nyutviklet teknologi kan utprøves som pilotprosjekt. Prosjektene vil ha karakter av demonstrasjon og uttesting av ny teknologi på terskelen til kommersialisering ». |
Flertallet viser til at forslaget innebærer at staten, sammen med oljeindustrien, skal bidra til å finansiere prosjekter for teknologiutvikling. Flertallet mener at dette kan være utløsende for nytt industrielt fokus, og støtter intensjonene i forslaget.
Det framgår imidlertid ikke av forslaget hvordan skillelinjene skal trekkes mellom ordninger som kan finansieres gjennom petroleumsfondet og ordninger som kan finansieres gjennom budsjettet. I departementets svar av 8. juni 1999 på spørsmål nr. 1 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe heter det at:
| « Bevilgningene til prosjektrettet teknologiutvikling er knyttet til statens deltakelse i petroleumsvirksomheten og skal ha som formål å redusere kostnadene på norsk kontinentalsokkel blant annet for å øke statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på sikt. Med dette som utgangspunkt har Regjeringen funnet det nærliggende å definere bevilgningen som en petroleumsrelatert utgift knyttet til statens engasjement som bør inngå i beregningen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. » |
Etter flertallets vurdering vil en rekke forskningsprosjekter som er relatert til petroleumsvirksomheten kunne bidra til å redusere kostnadene på norsk kontinentalsokkel på sikt. I tillegg er for eksempel NORSOK, INTSOK og MILJØSOK sammenlignbar med det foreslåtte programmet.
Flertallet konstaterer derfor at Regjeringens forslag innebærer at en ordinær budsjettbevilgning finansieres gjennom å komme til fratrekk i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten.
Statens nettokontantstrøm føres som
inntekt til Statens petroleumsfond gjennom statsbudsjettet, og disse
inntektene bidrar således til å finansiere deler av budsjettet i
utgangspunktet. Flertallet finner det betenkelig dersom tiltak som i
utgangspunktet kan betraktes som ordinære budsjettbevilgninger ikke skal
inngå i den samlede budsjettvurderingen, men finansieres direkte gjennom
petroleumsfondet. Etter flertallets vurdering kan dette innebære en
regnskapsmessig uryddighet, som igjen bidrar til at en særskilt utgiftspost
unndras i vurderingen av den samlede budsjettveksten. Flertallet vil derfor
gå imot Regjeringens forslag om å endre lov om Statens petroleumsfond.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
« Vedtak til lov
| - | statens eventuelle kjøp av andeler som ledd i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, |
| - | utgifter til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. |
Loven trer i kraft straks.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag til endring av § 2 i lov om Statens petroleumsfond. Dette medlem støtter opprettelsen av et slikt fond, men vil understreke at innretningen må være annerledes enn det foreslåtte og viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (1998-1999) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999, jf. kap. 2441 (nytt).