Innst.O.nr.99 (1998-1999)
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v.

Sammendrag

Hovedinnhold og bakgrunn

       I proposisjonen fremmer Sosial- og helsedepartementet forslag om å etablere en lovhjemmel for at tilsynsmyndighetene kan ta ut prøver vederlagsfritt. Videre foreslås det oppretting av to feil som oppsto ved endring av loven 18. desember 1998 i næringsmiddelloven § 4 sjette ledd og § 7 annet ledd.

       Sosial- og helsedepartementet viser i Ot.prp.nr.16 (1998-1999) til at det ville fremmes en lovendring i næringsmiddelloven våren 1999 for å etablere en hjemmel for å kunne ta ut prøver til stikkprøvekontroll, overvåkingsprogram etc. vederlagsfritt.

Høring

       Lovforslaget ble forelagt aktuelle høringsinstanser på et høringsmøte 16. mars 1999. Mens noen av høringsinstansene ikke hadde noen innvendinger mot forslaget var det også noen som ga uttrykk for skepsis til hjemmel til å ta ut prøver vederlagsfritt.

       Departementet opprettholder sitt standpunkt om at prøvetaking bør skje vederlagsfritt fordi det ikke fremkom vesentlige argumenter som går imot departementets forslag.

Kommentarer til de enkelte lovforslagene

       Næringsmiddelloven bestemmer, i motsetning til de øvrige lover, at det gis vederlag når prøver tas ut med mindre « der er grunn til å anse varen for helseskadelig ». Dette medfører at det offentlige vil kunne avkreves betaling for prøver av varer som kontrolleres med hjemmel i næringsmiddelloven. For næringsmidler etter det øvrige lovverket, kan det derimot tas ut stikkprøver vederlagsfritt. Dette skaper en uoversiktlig situasjon både for tilsynsmyndigheten og for dem som omsetter og produserer næringsmidler.

       Det vil i tilknytning til utvidelsen av vedlegg I i EØS-avtalen bli lagt opp til en sterk økning i prøvetakingsfrekvensen, bl.a i forbindelse med overvåkingsprogrammene.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at lovens § 5 tredje ledd endres.

       Det foreslås også endringer i § 4 sjette ledd og § 7 annet ledd. De to sistnevnte endringene skyldes inkurier i eksisterende næringsmiddellov.

       Departementet anser det som vanskelig å forutse hvilken kostnadsøkning den nye lovhjemmelen vil føre til for produsenter og omsetningsleddet, fordi det vil variere avhengig av hvilke varer som til enhver tid kontrolleres.

       De øvrige lovendringene vil ikke føre til økonomiske eller administrative konsekvenser da det er tale om rettelser.