| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at Regjeringen i ny § 23b vil innføre forbud mot bruk av elektronisk utstyr der utstyret kan forstyrre føreren.
Komiteen vil vise til at den generelle
aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3 også omfatter bruk av mobiltelefon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til at rapport 387/1998 fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at bruk av mobiltelefon under kjøring generelt medfører en viss økning i ulykkesrisiko. Flertallet mener at den pedagogiske virkningen av lovhjemlet forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring vil ha en positiv forebyggende effekt.
Flertallet mener at den stadig økende
tilgjengeligheten til ulikt elektronisk utstyr som ikke er knyttet til
motorvognens primærfunksjon som transportmiddel kan medføre en fare for
redusert aktsomhet hos bilførere, og således økt ulykkesrisiko. Flertallet
peker på at den foreslåtte endringen i § 23b også gjør det mulig å regulere
motorvognførerens bruk av annet elektronisk utstyr enn mobiltelefon.
Flertallet vil på dette grunnlag slutte seg til departementets forslag om ny
§ 23b.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener å forby bruk av elektronisk utstyr, der utstyret muligens kan forstyrre fører, er unødvendig da det ivaretas av dagens lovgivning.
Disse medlemmer konstaterer at elektronisk utstyr i dag er en del av det utstyr en bil leveres med.
Disse medlemmer mener at det er fører av motorvogn som har ansvar for at vedkommende ikke blir forstyrret av personer eller elektronikk under kjøring.
Disse medlemmer mener at forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon går for langt ved å påby håndfri betjening. Disse medlemmer mener at det heller bør satses på holdningsskapende arbeid.
Disse medlemmer mener at § 3 i vegtrafikkloven som bestemmer at en fører skal være aktpågivende og varsom i trafikken, er dekkende også når det gjelder mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr i bil.
Disse medlemmer vil på dette grunnlag
avvise Regjeringens forslag om ny § 23b.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Transportøkonomisk institutt konkluderer med at bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring medfører økt ulykkesrisiko. Det tilsier at et lovforbud mot håndholdt mobiltelefon under kjøring vil bedre trafikksikkerheten.
Disse medlemmer ønsker at endringen i § 23b ikke skal regulere bruken av annet elektronisk utstyr enn mobiltelefon.
Disse medlemmer vil på dette grunnlag slutte seg til departementets forslag om ny § 23b.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag
til nytt annet ledd i vegtrafikkloven § 28.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at det på de etablerte glattkjøringsbanene føres atskilte regnskap for de obligatoriske kurs i glattkjøring for tunge kjøretøy og eventuelt andre aktiviteter på glattkjøringsbanene.
Disse medlemmer mener det derfor bør være mulig for den enkelte glattkjøringsbane i henhold til de kriterier som er fastlagt av Vegdirektoratet, å fastsette kurspris slik at de reelle utgifter til instruktører, baneleie, vognleie m.m. blir dekket fullt ut.
Disse medlemmer vil med disse
bemerkninger slutte seg til forslag til nytt annet ledd i vegtrafikkloven §
28.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det på øvingsbanene også
drives andre aktiviteter enn glattkjøring, aktiviteter som kan medføre en
viss økonomisk risiko. Disse medlemmer mener det er viktig at kursdeltakere
på obligatorisk glattkjøringskurs bare belastes med utgifter som knytter seg
til selve glattkjøringsopplæringen. Disse medlemmer slutter seg på dette
grunnlag til departementets forslag til nytt annet ledd i vegtrafikkloven §
28.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig å fastsette en standardpris som vil hindre konkurranse om obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøyer.
Disse medlemmer mener at trafikkskolene må få fastsette sin egen pris for denne opplæringen, for å sikre sunn konkurranse mellom øvingsbaner til obligatorisk opplæring for førere av tunge kjøretøyer.
Disse medlemmer vil peke på at lik kursavgift innebærer at en eliminerer konkurransen mellom de ulike trafikkskolene på øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy, fordi disse ikke har mulighet til å tilby en annen pris enn den fastsatte.
Disse medlemmer peker på at kostnadene ved drift av ulike baner trolig vil kunne være forskjellige, slik at det ikke nødvendigvis vil være riktig at kursavgiften er den samme ved de ulike baneanlegg.
Disse medlemmer vil på disse grunnlag
avvise nytt annet ledd i vegtrafikkloven § 28.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at opplæringen for førere av tunge kjøretøy på øvingsbaner er obligatorisk. Samtidig er konkurransen mellom banene begrenset på grunn av betydelige avstander. Mangelen på konkurranse mellom banene kan føre til at deltakere på denne type obligatoriske opplæringskurs må betale urimelig høye kursavgifter.
Disse medlemmer mener derfor at det kan være nødvendig at myndighetene fastsetter maksimalpriser for denne type opplæring.
Disse medlemmer vil på dette grunnlag
slutte seg til departementets forslag til nytt annet ledd i vegtrafikkloven
§ 28.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at blant aktivitetene på glattkjøringsbanene er utleievirksomhet med gocart-kjøring en av de mest omfattende. Denne virksomheten foregår uten at det er utarbeidet egen forskrift for dette. Som et resultat av dette tolkes vegtrafikkloven forskjellig av de enkelte fylkers vegkontor.
Flertallet er kjent med at manglende regelverk for denne virksomheten medfører at de enkelte baneanlegg ikke har mulighet til å utnytte inntektspotensialet for dette og vil henstille til departementet å fastsette et regelverk for dette.