| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til brevet fra Miljøverndepartementet vedlagt, datert 22. november 1999. Flertallet tar ikke stilling til de vurderinger som gjøres i brevet, men mener at departementets brev tilsier at konsekvensene av Fremskrittspartiets forslag bør vurderes nærmere.
Flertallet ber derfor Regjeringen om å
vurdere
Dok.nr.8:14
(1999-2000) nærmere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, viser til det fremlagte Dok.nr.8-forslag som peker på en viktig side av kulturminneregelverket, nemlig utgiftene til gransking av kulturminner.
Disse medlemmer mener det ikke er rimelig at disse kostnadene belastes noen enkelte tiltakshavere. Tiltakshavere etter kulturminneloven kan både være private utbyggere og offentlige forvaltningsorganer som for eksempel kommuner og fylkeskommuner. Selv om det er tiltakshaveren som i utgangspunktet må dekke kostnadene ved undersøkelse, så er det likevel vernemyndighetene som avgjør om og når undersøkelse skal igangsettes.
Disse medlemmer viser til at mange utbyggere som har investert store beløp i tomter eller annen form for fast eiendom, vil bli påført store ekstrakostnader ved at de ikke får en rask avklaring på om eiendommen kan utnyttes til det formål som den var tiltenkt. Disse medlemmer viser videre til at eventuelle rentekostnader vil påløpe dersom det blir aktuelt med store undersøkelser og utgravninger.
Disse medlemmer mener at dagens ordning kan bidra til at for eksempel boligprosjekter som i utgangspunktet skulle være lavkostnadsboliger, blir dyrere fordi kulturminnevernet har ført til at ekstrakostnader har blitt påført prosjektet. Dette vil være med på å ramme lavkostnadsboliger som er tiltenkt grupper som for eksempel ungdom og eldre.
Disse medlemmer viser til at kulturminnevernet også bidrar til at en nødvendig og effektiv fortetting i byområder blir utsatt. Dette bidrar igjen til et prispress på eksisterende boliger i disse områdene. Etter disse medlemmers oppfatning er dette sterkt beklagelig.
Disse medlemmer mener at i mange tilfeller kan kostnadene ved gransking overstige eiendommens verdi og gjøre ellers samfunnsnyttige prosjekter ulønnsomme fordi staten ikke tar det økonomiske ansvaret.
Disse medlemmer viser til at det offentlige hvert år tar inn store beløp fra tiltakshavere som skal ha foretatt undersøkelser.
Disse medlemmer mener dette regelverket møtes overalt hvor bedrifter finnes. Dette innebærer at regelverket ikke bare kan være en hemsko for byutvikling, men også når det gjelder å sikre sysselsetting og næringsutvikling i distriktene.
Disse medlemmer viser til at medlemsbedrifter i Pukk- og Grusleverandørenes Landsforening opplever at disse er betydelige. Enkelte steder er kostnadene så høye at det blir ulønnsomt å ta ut stein- eller grusressursene etter at undersøkelsene er gjennomført. Etter hvert som tilgangen på grusressurser av god kvalitet minker, bør verdien for samfunnet av å få utnytte slike ressurser til bygge- og anleggsformål tillegges vekt i en avveining også opp mot kulturminneformål.
Disse medlemmer viser til at det i dag er tilfeller der kulturminnemyndighetene krever å få grave ut området selv om det i utgangspunktet ikke er funnet antydning til kulturminner. Disse medlemmer viser videre til at i enkelte tilfeller kan forsinkelser føre til at kontrakter med grunneiere løper ut, og at bedrifter må legge ned sin virksomhet fordi rammene for virksomheten ikke er på plass. Her vil det være en del løpende kostander knyttet til ansatte og andre forhold ved driften som gjør at tiltakshaver vil ønske å avklare situasjonen raskt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn forslaget framsatt i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, mener at Fremskrittspartiet i Dok.nr.8:14 (1999-2000) reiser et viktig spørsmål som berører mange enkeltpersoner og kommuner. Disse medlemmer viser til Høyres merknader i forbindelse med behandling av Ot.prp.nr.50 (1998-1999) Om kulturminner, jf Innst.O.nr.24 (1999-2000), hvor disse medlemmer påpeker den manglende vurdering av eiers rettsstilling og den ubalanse mellom plikter og rettigheter som ligger i Regjeringens forslag til ny kulturminnelov.
Disse medlemmer viser til brevet fra Miljøverndepartementet, datert 22. november 1999. Disse medlemmer vil ikke slutte seg til de vurderinger som gjøres i brevet, men mener at departementets brev tilsier at konsekvensene av Fremskrittspartiets forslag bør vurderes nærmere. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i Innst.O.nr.24 (1999-2000), hvor disse medlemmer ber om at Dok.nr.8:14 (1999-2000) vurderes nærmere.