| |
ILO-konvensjon nr 96 Forbud mot arbeidskontor som tar betaling ble ratifisert av Norge i juli 1950 og trådte i kraft for Norge 18. juli 1951.
Konvensjonen åpner for privat arbeidsformidling i begrenset grad gjennom kortvarige dispensasjoner.
Norge kan imidlertid fri seg fra denne konvensjonen ved å ratifisere ILO-konvensjon nr 181. Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr 181 vil den avløse ILO-konvensjon nr 96, forutsatt at konvensjon nr 181 har trådt i kraft. Konvensjonen vil tre i kraft for Norge ett år etter en norsk ratifikasjon.
ILO-konvensjon nr 181 dekker både arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft.
Det følger av ILO-konvensjon nr 181 artikkel 2 at privat arbeidsformidling og privat arbeidsutleie i utgangspunktet skal være tillatt. En ratifisering av konvensjonen innebærer derfor at de grunnleggende forbudene mot henholdsvis privat arbeidsformidling og arbeidsutleie, sysselsettingsloven § 26 og § 27, må oppheves.
Departementets vurdering er at verken de nåværende eller de foreslåtte reglene for utleie, innebærer problemer i forhold til gjeldende internasjonale avtaler (både EØS og ILO).
Spørsmålet om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr 181 ble forelagt den norske ILO-komiteen på ordinær måte i april i år. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) gjentok her sitt tidligere standpunkt om at organisasjonen går inn for ratifikasjon av konvensjonen. Landsorganisasjonen i Norge (LO) går som tidligere imot ratifikasjon. Komiteen anser seg med dette ferdig med sin behandling.
Departementet foreslår i denne proposisjonen at forbudet mot privat arbeidsformidling oppheves. Vedtas og iverksettes dette lovforslaget, vil norsk lovgivning ikke lenger være i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon nr 96. En norsk oppsigelse av ILO-konvensjon nr 96 vil formelt sett først være gjeldende fra sommeren 2002. Norge kan fri seg fra forpliktelsene i ILO-konvensjon nr 96 tidligere ved å ratifisere ILO-konvensjon nr 181.
I proposisjonen foretar departementet en vurdering av forslagene til lovendring om formidling og arbeidsleie i forhold til ILO-konvensjon nr 181. Departementets konklusjon er at det er usikkert om Norge kan ratifisere ILO-konvensjon nr 181 med de begrensninger som foreslås og uten en grundigere vurdering. Departementet er innstilt på å vurdere dette nærmere når eventuelt ny lov og nytt forskriftsverk for utleie er fastsatt.
Utfallet av en senere vurdering av ILO-konvensjon nr 181 kan bli at denne ikke kan ratifiseres av Norge. Gjøres opphevelse av forbudet mot privat arbeidsformidling gjeldende i mellomtiden, vil dette innebære at bestemmelsene i sysselsettingsloven ikke er i samsvar med våre ILO-forpliktelser inntil en oppsigelse formelt sett vil være gjeldende, dvs. til sommeren 2002.
Departementet mener at det alt i alt likevel er forsvarlig å oppheve forbudet mot privat arbeidsformidling.
Komiteen viser til de vurderinger som er gjort i kap. 8 i Ot.prp.nr.70 (1998-1999) og til vedlagte svarbrev av 8. november 1999 fra statsråd Dåvøy. Komiteen viser til at departementets vurdering er at verken de nåværende eller de foreslåtte reglene for utleie, innebærer problemer i forhold til gjeldende internasjonale avtaler (både EØS og ILO).