| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn
Olsen og Ola Røtvei, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og
Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan
Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra
Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll,
og fra Venstre, May Britt Vihovde, har ingen merknader, viser til
proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a. Krav til egenkapitalen
Selskapet skal til enhver tid ha en
egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av
virksomheten i selskapet.
Ny § 3b skal lyde:
§ 3b. Handleplikt ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal be om at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og gi generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Generalforsamlingen skal i så fall innkalles innen seks måneder.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å
foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike tiltak ikke lar seg
gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
§ 6 nr 3 skal lyde:
| 3) | selskapets
virksomhet, |
§ 7 skal lyde:
§ 7. Konsern
Morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
Selskapet er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Selskapet skal alltid anses for å ha bestemmende innflytelse hvis det:
| 1) | eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller |
| 2) | har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. |
Et selskap som står i et forhold som nevnt i annet ledd til selskapet anses som datterselskap.
Ved beregningen av stemmerettigheter
og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som
selskapet og selskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme
gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for
selskapets eller et datterselskaps regning.
§ 11 første ledd første punktum skal lyde:
Et styremedlem har rett til å tre
tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Daglig leder
Selskapet skal ha en daglig leder som
tilsettes av styret.
§ 13 første punktum skal lyde:
Daglig leder og minst halvdelen av
styrets medlemmer skal være bosatt her i riket.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder
Etter at valg av styremedlem eller
tilsetting av daglig leder er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler
ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en tredjeperson, med
mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Godtgjørelse til daglig leder
fastsettes av styret.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Forvaltningen av selskapet
Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
Styret skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.
Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.
Hvis det er avtalt at selskapet ikke
skal ha bedriftsforsamling, har styret den myndighet som følger av § 29
tredje ledd første punktum. Styrets vedtak i slike saker kan overprøves av
Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.
Ny § 17a skal lyde:
§ 17a. Styrets tilsynsansvar
Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
Styret kan fastsette instruks for den
daglige ledelse.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Avtaler mellom selskapet og staten
Styret skal sørge for at avtaler med
staten nedtegnes skriftlig.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Daglig ledelse
Daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
Daglig leder skal sørge for at
selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at
formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.
Ny § 20a skal lyde:
§ 20a. Daglig leders plikter overfor styret
Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Styret kan til enhver tid kreve at
daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik
redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Godtgjørelse fra andre enn selskapet
Et styremedlem, daglig leder eller noen tilsatt i selskapet må ikke i anledning av sitt arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse som en medkontrahent eller hans eller hennes representant har betinget seg hos selskapet.
Godtgjørelse som styremedlem eller daglig leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres nærstående.
Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.
Paragrafen her er ikke til hinder for at styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse, kan opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom
| 1) | styremedlemmet ikke også representerer selskapet, og |
| 2) | forretningen
inngår i mellommannsvirksomhet som styremedlemmet driver som næring. |
§ 22 skal lyde:
§ 22. Inhabilitet
Styremedlem, observatør eller daglig
leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har
slik særlig betydning for egen del eller noen nærstående at vedkommende må
anses for å ha en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i
saken. Styremedlem, observatør eller daglig leder må heller ikke delta i en
sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for
egen gjeld.
§ 23 skal lyde:
§ 23. Styrets saksbehandling
Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte.
Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller nestlederen, velger styret en leder for styrebehandlingen.
Daglig leder har rett og plikt til å
delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er
bestemt av styret i den enkelte sak.
Ny § 23a skal lyde:
§ 23a. Krav om styrebehandling m.v.
Styrelederen skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.
Styremedlemmene og daglig leder kan
kreve at styret behandler bestemte saker.
Ny § 23b skal lyde:
§ 23b. Forberedelsen av saker
Daglig leder forbereder saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder.
En sak skal forberedes og fremlegges
slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.
Ny § 23c skal lyde:
23c. Varsel om styrebehandling
Styrebehandling varsles på
hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.
Ny § 23d skal lyde:
§ 23d. Styreinstruks
Styret skal fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling.
Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling.
Kongen kan gi forskrift om
styreinstruks.
Ny § 23e skal lyde:
§ 23e. Styreprotokoll
Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i § 24.
Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.
Protokollen skal underskrives av alle
de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret minst fem
medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å
underskrive. I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer med
frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen.
§ 24 skal lyde:
§ 24. Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene.
Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene og observatører så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken.
Har et styremedlem eller en observatør forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.
En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring, må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.
Ved valg og tilsettinger er den valgt
eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det
skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer.
Står stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved
loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det som møtelederen
har stemt for.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Selskapets representasjon utad m.v.
Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem, daglig leder eller navngitte tilsatte rett til å tegne selskapets firma.
Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter annet ledd og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Rett til å tegne selskapets firma kan når som helst kalles tilbake. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan avventes uten skade for selskapet.
Det som gjelder for daglig leder etter §§ 13 og 22, gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er styremedlem eller daglig leder.
Daglig leder kan alltid representere
selskapet utad i forhold som faller inn under daglig leders myndighet etter
§ 20.
§ 26 skal lyde:
§ 26. Overskridelse av myndighet
Har noen som representerer selskapet
utad etter § 25 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin
myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når selskapet
godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten
ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen
gjeldende.
§ 28 annet ledd første og annet punktum og tredje ledd skal lyde:
Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen. Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være bosatt i riket.
Bedriftsforsamlingen velger selv en
leder blant sine medlemmer.
Overskriften og første ledd første punktum i § 29 skal lyde:
§ 29. Bedriftsforsamlingens oppgaver
Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn
med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet.
Overskriften og første ledd i § 30 skal lyde:
§ 30. Saksbehandlingsregler m.v.
Bedriftsforsamlingens leder skal
innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av
medlemmene eller styret krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det
enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og daglig
leder rett til å være til stede og til å uttale seg på møter i
bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være
til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger
gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder.
Om møteledelse og protokollasjon i bedriftsforsamlingen gjelder § 23 tredje
ledd og § 23e tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder § 24
tilsvarende. Bestemmelsene i § 22 om inhabilitet gjelder også for
medlemmene av og observatørene i bedriftsforsamlingen.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Styrelederen, daglig leder og lederen
for bedriftsforsamlingen skal være til stede på generalforsamlingen. Ved
gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer og
andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan være til stede på
generalforsamlingen. Styremedlemmene, daglig leder og medlemmene av
bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg på generalforsamlingen.
§ 32 annet ledd skal lyde:
På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
| 1) | godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte, |
| 2) | andre
saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen. |
§ 34 annet ledd første punktum skal lyde:
Til generalforsamlingen innkalles
daglig leder, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som
reviderer årsregnskapet for så vidt de saker som skal behandles er av en
slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig.
§ 35 annet punktum skal lyde:
Forslag om å endre vedtektene skal
gjengis i innkallingen.
§ 37 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Er daglig leder, et medlem av styret
eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som fattes, skal
vedkommende kreve sin dissens innført i protokollen.
§ 39 første ledd første punktum skal lyde:
Selskapet skal ha revisor som velges
av generalforsamlingen.
§ 40 annet ledd annet punktum skal lyde:
Den som forestår granskingen, kan av
styret, daglig leder og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet,
kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør
nødvendig.
Kapitteloverskriften i kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler
§ 41 skal lyde:
§ 41. Hva kan utdeles som utbytte
Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for
| 1) | udekket underskudd; |
| 2) | balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel; |
| 3) | den samlede pålydende verdi av kreditt og sikkerhetsstillelse etter § 47 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital; |
| 4) | den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte. |
Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge fremgangsmåten fastsatt i §§ 56 og 57.
Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten i §§ 56 og 57, regnes som selskapets frie egenkapital.
Det kan ikke i noe tilfelle besluttes
utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under
tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller
som må forventes å ville inntreffe.
§ 42 skal lyde:
§ 42. Konsernbidrag
Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap, jf lov 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere kapittel 1.
Bestemmelsene i kapittelet her gjelder
tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og
konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen etter § 41.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Utdeling til staten
Utdeling fra selskapet kan bare skje
etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting og tilbakebetaling etter
oppløsning. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte
eller indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode. Verdien skal
beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.
§ 44 oppheves.
§ 45 første ledd skal lyde:
Beslutning om utdeling av utbytte
fattes av generalforsamlingen etter at styret har lagt fram forslag om
utdeling eller annen anvendelse av overskuddet.
§ 47 skal lyde:
§ 47. Lån m.m.
Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten som eier innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.
Forbudet i første ledd gjelder ikke kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler.
De begrensninger som gjelder i selskapets adgang til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten, gjelder tilsvarende i forhold til et styremedlem, daglig leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående.
Første ledd er ikke til hinder for at selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet til fordel for en tilsatt eller noen av den tilsattes nærstående når
| 1) | den tilsatte er valgt som de tilsattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen etter regler i loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og |
| 2) | skyldneren er tilsatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, og |
| 3) | kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til tilsatte. |
Har selskapet gitt kreditt eller for
øvrig handlet i strid med reglene over, er disposisjonen ugyldig. Midler
som er overført fra selskapet, eller et beløp tilsvarende verdien av
midlene, skal straks føres tilbake til selskapet.
§ 48 skal lyde:
§ 48. Kreditt til erverv av aksjer m.v.
Selskapet kan ikke stille midler til
rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av
aksjer eller andeler i et annet selskap i samme konsern. Likestilt med
aksjer og andeler er rett til å erverve aksjer eller andeler.
Ny § 49a skal lyde:
§ 49a. Overkursfond
Selskapet skal ha et overkursfond. Til overkursfondet avsettes overkurs ved innskudd av innskuddskapital etter fradrag for kostnader ved kapitalforhøyelsen.
Overkursfondet kan bare anvendes til:
| 1) | dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse; |
| 2) | dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven § 6-2 C II nr 2; |
| 3) | forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling, hvis ikke selskapet har udekket underskudd; |
| 4) | andre
formål, når selskapet går frem etter reglene om nedsetting av innskuddskapital.
|
§ 52 første punktum skal lyde:
Generalforsamlingen kan etter forslag
fra styret beslutte å øke statens innskuddskapital ved overføring fra
overkursfond og fra fri egenkapital til innskuddskapital.
§ 53 første ledd første punktum skal lyde:
Beslutning om forhøyelse av
innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder
etter at beslutning er truffet.
§ 56 første ledd første punktum skal lyde:
Generalforsamlingens beslutning om å
nedsette innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret senest to
måneder etter generalforsamlingens beslutning.
§ 57 første ledd første punktum skal lyde:
Skal nedsettingsbeløpet brukes til
tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr 2) eller avsettes til fond
som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr
3), skal Foretaksregisteret straks etter at melding som nevnt i § 56 er
registrert, kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle selskapets
kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen to måneder fra siste
kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser mot at nedsettingen settes i
kraft.
§ 66 første ledd første punktum skal lyde:
I selskapet og i heleid datterselskap
til selskapet har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner
påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra
styret og den revisor som reviderer årsregnskapet.
§ 67 skal lyde:
§ 67. Erstatningsansvar
Selskapet kan kreve at styremedlemmer,
medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder eller granskere erstatter
tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen av sin
oppgave.
§ 68 skal lyde:
§ 68. Lemping av erstatningsansvar
Erstatningsansvar etter § 67 kan
lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.
§ 69 skal lyde:
§ 69. Selskapets beslutning
Generalforsamlingen avgjør om erstatningskrav på selskapets vegne mot dem som er nevnt i § 67, skal fremmes. Selv om generalforsamlingen tidligere har besluttet ansvarsfrihet eller ikke å reise søksmål, kan selskapet gjøre gjeldende erstatningsansvar i anledning av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt uttømmende eller riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen da beslutningen ble truffet. Er det åpnet gjeldsforhandling eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven.
Første ledd gjelder tilsvarende for
inngåelse av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er nevnt i § 67 som
regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.
§ 70 skal lyde:
§ 70. Overtredelse av loven med forskrifter
Medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte.
Ledende tilsatt som er tildelt
myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede
saksområder, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i
eller i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet, straffes med
bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år.
Ny § 70a skal lyde:
§ 70a. Grov uforstand
Medlem av styret, daglig leder og
revisor som viser grov uforstand under utførelsen av sitt verv for
selskapet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold fengsel i
inntil ett år. Det samme gjelder en ledende tilsatt som er tildelt
myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede
saksområder, og som viser grov uforstand under utøvelsen av sin myndighet.
Medvirkning straffes på samme måte.
Ny § 70b skal lyde:
§ 70b. Prosessuelle bestemmelser
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a. Krav til egenkapitalen
Selskapet skal til enhver tid ha en
egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av
virksomheten i selskapet.
Ny § 3b skal lyde:
§ 3b. Handleplikt ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal be om at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og gi generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Generalforsamlingen skal i så fall innkalles innen seks måneder.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å
foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike tiltak ikke lar seg
gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
§ 6 nr 3 skal lyde:
| 3) | selskapets
virksomhet, |
§ 7 skal lyde:
§ 7. Konsern
Morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
Selskapet er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Selskapet skal alltid anses for å ha bestemmende innflytelse hvis det:
| 1) | eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller |
| 2) | har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. |
Et selskap som står i et forhold som nevnt i annet ledd til selskapet anses som datterselskap.
Ved beregningen av stemmerettigheter
og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som
selskapet og selskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme
gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for
selskapets eller et datterselskaps regning.
§ 11 første ledd første punktum skal lyde:
Et styremedlem har rett til å tre
tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Daglig leder
Selskapet skal ha en daglig leder som
tilsettes av styret.
§ 13 første punktum skal lyde:
Daglig leder og minst halvdelen av
styrets medlemmer skal være bosatt her i riket.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder
Etter at valg av styremedlem eller
tilsetting av daglig leder er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler
ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en tredjeperson, med
mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Godtgjørelse til daglig leder
fastsettes av styret.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Forvaltningen av selskapet
Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
Styret skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.
Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.
Hvis det er avtalt at selskapet ikke
skal ha bedriftsforsamling, har styret den myndighet som følger av § 29
tredje ledd første punktum. Styrets vedtak i slike saker kan overprøves av
Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.
Ny § 17a skal lyde:
§ 17a. Styrets tilsynsansvar
Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
Styret kan fastsette instruks for den
daglige ledelse.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Avtaler mellom selskapet og staten
Styret skal sørge for at avtaler med
staten nedtegnes skriftlig.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Daglig ledelse
Daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
Daglig leder skal sørge for at
selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at
formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.
Ny § 20a skal lyde:
§ 20a. Daglig leders plikter overfor styret
Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Styret kan til enhver tid kreve at
daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik
redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Godtgjørelse fra andre enn selskapet
Et styremedlem, daglig leder eller noen tilsatt i selskapet må ikke i anledning av sitt arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse som en medkontrahent eller hans eller hennes representant har betinget seg hos selskapet.
Godtgjørelse som styremedlem eller daglig leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres nærstående.
Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.
Paragrafen her er ikke til hinder for at styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse, kan opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom
| 1) | styremedlemmet ikke også representerer selskapet, og |
| 2) | forretningen
inngår i mellommannsvirksomhet som styremedlemmet driver som næring. |
§ 22 skal lyde:
§ 22. Inhabilitet
Styremedlem, observatør eller daglig
leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har
slik særlig betydning for egen del eller noen nærstående at vedkommende må
anses for å ha en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i
saken. Styremedlem, observatør eller daglig leder må heller ikke delta i en
sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for
egen gjeld.
§ 23 skal lyde:
§ 23. Styrets saksbehandling
Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte.
Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller nestlederen, velger styret en leder for styrebehandlingen.
Daglig leder har rett og plikt til å
delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er
bestemt av styret i den enkelte sak.
Ny § 23a skal lyde:
§ 23a. Krav om styrebehandling m.v.
Styrelederen skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.
Styremedlemmene og daglig leder kan
kreve at styret behandler bestemte saker.
Ny § 23b skal lyde:
§ 23b. Forberedelsen av saker
Daglig leder forbereder saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder.
En sak skal forberedes og fremlegges
slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.
Ny § 23c skal lyde:
23c. Varsel om styrebehandling
Styrebehandling varsles på
hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.
Ny § 23d skal lyde:
§ 23d. Styreinstruks
Styret skal fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling.
Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling.
Kongen kan gi forskrift om
styreinstruks.
Ny § 23e skal lyde:
§ 23e. Styreprotokoll
Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i § 24.
Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.
Protokollen skal underskrives av alle
de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret minst fem
medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å
underskrive. I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer med
frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen.
§ 24 skal lyde:
§ 24. Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene.
Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene og observatører så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken.
Har et styremedlem eller en observatør forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.
En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring, må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.
Ved valg og tilsettinger er den valgt
eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det
skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer.
Står stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved
loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det som møtelederen
har stemt for.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Selskapets representasjon utad m.v.
Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem, daglig leder eller navngitte tilsatte rett til å tegne selskapets firma.
Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter annet ledd og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Rett til å tegne selskapets firma kan når som helst kalles tilbake. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan avventes uten skade for selskapet.
Det som gjelder for daglig leder etter §§ 13 og 22, gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er styremedlem eller daglig leder.
Daglig leder kan alltid representere
selskapet utad i forhold som faller inn under daglig leders myndighet etter
§ 20.
§ 26 skal lyde:
§ 26. Overskridelse av myndighet
Har noen som representerer selskapet
utad etter § 25 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin
myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når selskapet
godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten
ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen
gjeldende.
§ 28 annet ledd første og annet punktum og tredje ledd skal lyde:
Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen. Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være bosatt i riket.
Bedriftsforsamlingen velger selv en
leder blant sine medlemmer.
Overskriften og første ledd første punktum i § 29 skal lyde:
§ 29. Bedriftsforsamlingens oppgaver
Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn
med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet.
Overskriften og første ledd i § 30 skal lyde:
§ 30. Saksbehandlingsregler m.v.
Bedriftsforsamlingens leder skal
innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av
medlemmene eller styret krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det
enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og daglig
leder rett til å være til stede og til å uttale seg på møter i
bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være
til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger
gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder.
Om møteledelse og protokollasjon i bedriftsforsamlingen gjelder § 23 tredje
ledd og § 23e tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder § 24
tilsvarende. Bestemmelsene i § 22 om inhabilitet gjelder også for
medlemmene av og observatørene i bedriftsforsamlingen.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Styrelederen, daglig leder og lederen
for bedriftsforsamlingen skal være til stede på generalforsamlingen. Ved
gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer og
andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan være til stede på
generalforsamlingen. Styremedlemmene, daglig leder og medlemmene av
bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg på generalforsamlingen.
§ 32 annet ledd skal lyde:
På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
| 1) | godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte, |
| 2) | andre
saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen. |
§ 34 annet ledd første punktum skal lyde:
Til generalforsamlingen innkalles
daglig leder, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som
reviderer årsregnskapet for så vidt de saker som skal behandles er av en
slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig.
§ 35 annet punktum skal lyde:
Forslag om å endre vedtektene skal
gjengis i innkallingen.
§ 37 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Er daglig leder, et medlem av styret
eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som fattes, skal
vedkommende kreve sin dissens innført i protokollen.
§ 39 første ledd første punktum skal lyde:
Selskapet skal ha revisor som velges
av generalforsamlingen.
§ 40 annet ledd annet punktum skal lyde:
Den som forestår granskingen, kan av
styret, daglig leder og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet,
kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør
nødvendig.
Kapitteloverskriften i kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler
§ 41 skal lyde:
§ 41. Hva kan utdeles som utbytte
Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for
| 1) | udekket underskudd; |
| 2) | balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel; |
| 3) | den samlede pålydende verdi av kreditt og sikkerhetsstillelse etter § 47 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital; |
| 4) | den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte. |
Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge fremgangsmåten fastsatt i §§ 56 og 57.
Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten i §§ 56 og 57, regnes som selskapets frie egenkapital.
Det kan ikke i noe tilfelle besluttes
utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under
tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller
som må forventes å ville inntreffe.
§ 42 skal lyde:
§ 42. Konsernbidrag
Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap, jf lov 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere kapittel 1.
Bestemmelsene i kapittelet her gjelder
tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og
konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen etter § 41.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Utdeling til staten
Utdeling fra selskapet kan bare skje
etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting og tilbakebetaling etter
oppløsning. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte
eller indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode. Verdien skal
beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.
§ 44 oppheves.
§ 45 første ledd skal lyde:
Beslutning om utdeling av utbytte
fattes av generalforsamlingen etter at styret har lagt fram forslag om
utdeling eller annen anvendelse av overskuddet.
§ 47 skal lyde:
§ 47. Lån m.m.
Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten som eier innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.
Forbudet i første ledd gjelder ikke kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler.
De begrensninger som gjelder i selskapets adgang til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten, gjelder tilsvarende i forhold til et styremedlem, daglig leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående.
Første ledd er ikke til hinder for at selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet til fordel for en tilsatt eller noen av den tilsattes nærstående når
| 1) | den tilsatte er valgt som de tilsattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen etter regler i loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og |
| 2) | skyldneren er tilsatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, og |
| 3) | kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til tilsatte. |
Har selskapet gitt kreditt eller for
øvrig handlet i strid med reglene over, er disposisjonen ugyldig. Midler
som er overført fra selskapet, eller et beløp tilsvarende verdien av
midlene, skal straks føres tilbake til selskapet.
§ 48 skal lyde:
§ 48. Kreditt til erverv av aksjer m.v.
Selskapet kan ikke stille midler til
rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av
aksjer eller andeler i et annet selskap i samme konsern. Likestilt med
aksjer og andeler er rett til å erverve aksjer eller andeler.
Ny § 49a skal lyde:
§ 49a. Overkursfond
Selskapet skal ha et overkursfond. Til overkursfondet avsettes overkurs ved innskudd av innskuddskapital etter fradrag for kostnader ved kapitalforhøyelsen.
Overkursfondet kan bare anvendes til:
| 1) | dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse; |
| 2) | dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven § 6-2 C II nr 2; |
| 3) | forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling, hvis ikke selskapet har udekket underskudd; |
| 4) | andre
formål, når selskapet går frem etter reglene om nedsetting av innskuddskapital.
|
§ 52 første punktum skal lyde:
Generalforsamlingen kan etter forslag
fra styret beslutte å øke statens innskuddskapital ved overføring fra
overkursfond og fra fri egenkapital til innskuddskapital.
§ 53 første ledd første punktum skal lyde:
Beslutning om forhøyelse av
innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder
etter at beslutning er truffet.
§ 56 første ledd første punktum skal lyde:
Generalforsamlingens beslutning om å
nedsette innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret senest to
måneder etter generalforsamlingens beslutning.
§ 57 første ledd første punktum skal lyde:
Skal nedsettingsbeløpet brukes til
tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr 2) eller avsettes til fond
som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr
3), skal Foretaksregisteret straks etter at melding som nevnt i § 56 er
registrert, kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle selskapets
kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen to måneder fra siste
kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser mot at nedsettingen settes i
kraft.
§ 66 første ledd første punktum skal lyde:
I selskapet og i heleid datterselskap
til selskapet har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner
påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra
styret og den revisor som reviderer årsregnskapet.
§ 67 skal lyde:
§ 67. Erstatningsansvar
Selskapet kan kreve at styremedlemmer,
medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder eller granskere erstatter
tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen av sin
oppgave.
§ 68 skal lyde:
§ 68. Lemping av erstatningsansvar
Erstatningsansvar etter § 67 kan
lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.
§ 69 skal lyde:
§ 69. Selskapets beslutning
Generalforsamlingen avgjør om erstatningskrav på selskapets vegne mot dem som er nevnt i § 67, skal fremmes. Selv om generalforsamlingen tidligere har besluttet ansvarsfrihet eller ikke å reise søksmål, kan selskapet gjøre gjeldende erstatningsansvar i anledning av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt uttømmende eller riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen da beslutningen ble truffet. Er det åpnet gjeldsforhandling eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven.
Første ledd gjelder tilsvarende for
inngåelse av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er nevnt i § 67 som
regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.
§ 70 skal lyde:
§ 70. Overtredelse av loven med forskrifter
Medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte.
Ledende tilsatt som er tildelt
myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede
saksområder, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i
eller i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet, straffes med
bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år.
Ny § 70a skal lyde:
§ 70a. Grov uforstand
Medlem av styret, daglig leder og
revisor som viser grov uforstand under utførelsen av sitt verv for
selskapet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold fengsel i
inntil ett år. Det samme gjelder en ledende tilsatt som er tildelt
myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede
saksområder, og som viser grov uforstand under utøvelsen av sin myndighet.
Medvirkning straffes på samme måte.
Ny § 70b skal lyde:
§ 70b. Prosessuelle bestemmelser
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.
§ 1-2 første ledd nr 12 og nytt nr 13 skal lyde:
| 12. | utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, |
| 13. | andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven. |
| 1. | Loven gjelder fra 1. juli 2000. |
| 2. | I
inngående balanse 1. januar 2000, skal det overføres til overkursfondet et beløp
lik summen av overkursavsetninger, jf § 41 annet ledd bokstav c. Gjenværende
reservefond anses som annen egenkapital. |
| Oslo, i samferdselskomiteen,
den 24. mai 2000 |
| Oddvard Nilsen | Gunn Olsen | May Britt Vihovde |
| leder | ordfører | sekretær |