| |
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens brev av 10. mai 2000 til Miljøverndepartementet der komiteen oversender for utredning og kommentar Dok.nr.8:49 (1999-2000) med forslag til endring av forurensningsloven § 6 (hva som forstås med forurensning), slik at forurensningsloven ikke gjelder utslipp av CO2 .
Forslagsstillerne tar utgangspunkt i at det i realiteten var regjeringen Jagland som i sin tid bestemte at begrepet forurensning i forurensningsloven § 6 også skulle omfatte CO2 -utslipp. Jeg vil gjerne presisere at begrepet forurensning i loven alltid har omfattet CO2 og andre klimagasser. Begrepet forurensning omfatter en rekke former for menneskelig påvirkning som kan skade miljøet, og særlig utslipp av stoffer, enten de forekommer som fast stoff, væske eller gass. Loven krever ikke at det gjelder et stoff som er fremmed i forhold til omgivelsene. Mange, og til dels svært alvorlige forurensningsproblemer, som skyldes stoffer som i likhet med CO2 finnes naturlig i miljøet i større eller mindre konsentrasjoner, slik som f.eks. nitrogen, svovel, eller tungmetaller. Vi har i de senere årene, som følge av intensiv internasjonal forskningsvirksomhet, fått en betydelig større kunnskap om drivhuseffekten og om hvordan den påvirkes av menneskeskapte utslipp, hvor CO2 står for det klart største bidraget. Det vises i denne sammenheng til de vurderinger FNs klimapanel (IPCC) har gjort av forskningen på dette feltet og at deres rapporter er akseptert av landene som en faglig basis for Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. Konsekvensen er et større fokus på virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser. I denne sammenheng har det vært rettet spesiell oppmerksomhet mot CO2 .
Arbeidet med utforming av virkemidler for å redusere utslippene og kunne oppfylle forpliktelsene i Kyotoprotokollen pågår nå i alle vestlige land, også i EU/EØS-området. EUs direktiv 96/61/EF om Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC-direktivet) gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet forplikter EØS-landene til å ha et system for « integrert forurensningskontroll », ved at utslipp til alle resipienter, vann, jord og luft, behandles samlet i én tillatelse. Den norske forurensningsloven bygget fra før på dette prinsippet, og implementering av IPPC-direktivet nødvendiggjorde derfor ingen større endringer i forurensningsloven. Etter norsk rett må de krav IPPC-direktivet stiller ha forankring i lov. Forslaget om å unnta CO2 -utslipp fra forurensningslovens område innebærer at CO2 -utslipp i så fall vil måtte reguleres gjennom et annet lovverk.
Regjeringen vil videreutvikle virkemidlene for å få utløst flere kostnadseffektive nasjonale tiltak. Spørsmålene knyttet til forholdet mellom forurensningslovgivningen og et fremtidig kvotehandelssystem for klimagasser vurderes ved utformingen av et forslag til kvotehandelssystem, jfr. Kvoteutvalgets innstilling ( NOU 2000:1 ). Det legges her til grunn at et kvotesystem krever et rammeverk forankret i formell lov. Utvalgets mandat ble fastsatt i tilknytning til Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (1997-1998) Norges oppfølging av Kyotoprotokollen (Kyotomeldingen) og St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter. Regjeringen vil senere komme tilbake til Stortinget med forslag knyttet til innføring av et nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp og forholdet til forurensningsloven. Jeg mener det vil være å foregripe disse vanskelige vurderingene dersom Stortinget nå fatter vedtak om at forurensningsloven ikke skal gjelde for den viktigste av alle klimagassene.