| |
Miljøverndepartementet viser i proposisjonen til Unidroits (Det internasjonale institutt for ensartet privatrett) konvensjon om stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander, som ble undertegnet i Roma 24. juni 1995. Konvensjonen inneholder bestemmelser som regulerer tilbakesendelse av stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander. Bakgrunnen for Unidroit-konvensjonen er en økende ulovlig handel med kulturgjenstander og bekymring over den skade dette ofte forårsaker. Dette gjelder ikke bare på de enkelte gjenstander og på nasjonens eller samfunnets kulturarv, men også på hele menneskehetens felles kulturarv. Oppmerksomheten omkring ulovlig omsetning av kulturgjenstander internasjonalt er økende, og det er behov for et bedre samarbeid når det gjelder vern av kulturarven.
Miljøverndepartementet viser til at de foreslåtte lovendringene er et ledd i oppfølgingen av norsk tiltredelse av konvensjonen. En proposisjon om tiltredelsessamtykke er fremmet av Utenriksdepartementet, jf. St.prp. nr. 85 (1999-2000).
Departementet viser til at norsk rett i dag har bestemmelser som omhandler til dels de samme spørsmål som konvensjonen. For så vidt gjelder ulovlig utførte kulturgjenstander har kulturminneloven bestemmelser om dette, men begrenset til å gjelde innenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Konvensjonens bestemmelser foreslås derfor innarbeidet i kulturminneloven.
Når det gjelder stjålne kulturminner har hevdsloven og godtroervervloven bestemmelser som til en viss grad regulerer dette. Bestemmelsene i konvensjonen avviker på noen punkter fra normalordningen etter dette lovverket. Bestemmelsene foreslås innarbeidet i norsk rett.
De aktuelle bestemmelsene i kulturminneloven er begrenset til å gjelde innenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Kulturminneloven § 23a - § 23f er tatt inn som en følge av Rdir 1993/7/EØF 15. mars 1993 om tilbakelevering av kulturgjenstander (jf. Ot.prp. nr. 61 (1994-1995) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner m.m.). Rådsdirektivet er vedtatt for å gi statene en mulighet for tilbakeføring av kulturgjenstander som i Romatraktatens artikkel 36 er klassifisert som « nasjonalskatt av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi » når disse er fjernet fra deres område i strid med nasjonale bestemmelser. Bestemmelsene innebærer et unntak fra reglene om fri bevegelighet av varer som ellers gjelder.
Departementet fremmer i samråd med Justisdepartementet, med bakgrunn i ovennevnte, forslag til endringer i kulturminneloven, hevdsloven og godtroervervloven.