| |
På bakgrunn av forhandlinger mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet for 2001, vedtok Stortinget å oppheve investeringsavgiftsloven med virkning fra 1. januar 2002, jf Innst.O.nr.24 (2000-2001) og Besl.O.nr.33 (2000-2001).
Ved budsjettbehandlingen for 2001 vedtok Stortinget også en konjunkturavgift på investeringer i næringsbygg. Konjunkturavgiften ble vedtatt innført for å motvirke den sterke etterspørselsesveksten i privat sektor og for å gi rom for økte bevilgninger til prioriterte utgiftsområder.
Departementet har i St.prp. nr. 39 (2000-2001) lagt fram forslag om å oppheve konjunkturavgiften.
Opphevelse av konjunkturavgiften er anslått å medføre et inntektstap på 1,6 mrd. kroner på 2002-budsjettet. Departementet foreslår at inntektstapet dekkes inn ved å utsette opphevelsen av investeringsavgiften fra 1. januar 2002 til 1. april 2002.
Utsettelse av fjerningen av investeringsavgiften fra 1. januar til 1. april 2002 vil anslagsvis gi en inntektsøkning i 2002 på om lag 1,6 mrd. kroner. Lovvedtaket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2001 om å oppheve investeringsavgiftsloven fra 1. januar 2002, antas å virke dempende på aktiviteten i 2001 ved at en del virksomheter kan utsette investeringer til etter at investeringsavgiften er fjernet. Utsettelse av fjerningen av investeringsavgiften kan bidra til at investeringer utsettes ytterligere til 1. april 2002. Utsettelse av opphevelsen av investeringsavgiften antas for øvrig ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser.
Dette nødvendiggjør endring i lov av 21. desember 2000 nr. 114 om opphevelse av lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v. del II. Finansdepartementet legger på denne bakgrunn fram forslag om at investeringsavgiftsloven ikke blir opphevet før 1. april 2002.
Satsen for investeringsavgiften for perioden 1. januar til 1. april 2002 vil bli fremmet i statsbudsjettet for 2002.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G Fossum,
Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig
Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S
Sørfonn, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, og fra Venstre, Terje
Johansen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, og representanten Arvid Falch, viser til at disse medlemmer i lang tid har arbeidet for en avvikling av investeringsavgiften og fremmet forslag om dette. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at det nå er bred politisk enighet om å fjerne avgiften. Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at tidspunktet for avviklingen av avgiften forskyves. Både den opprinnelige enigheten mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet om å fjerne investeringsavgiften fra 1. januar 2002 og den foreslåtte utsettelsen til 1. april 2002 vil føre til at en rekke investeringer utsettes. I mellomtiden risikerer norsk næringsliv å miste markedsandeler og nye forretningsmuligheter.
Disse medlemmer er også kritiske til
at begrunnelsen for utsettelsen er at det ikke er budsjettmessig rom for å
avvikle avgiften tidligere. Slik kalenderbudsjettering gir et skjevt bilde
av kostnadene knyttet til forskjellige tiltak. Helårsvirkningen av et
tiltak blir veid mot kvartalsvirkningen eller 3 kvartalsvirkninger av et
annet. Det er grunn til å tro at dette fører til andre prioriteringer enn
om man brukte sammenlignbare tall. Konsekvensene av Stortingets
prioriteringer kommer heller ikke godt nok frem. Disse medlemmer går på
denne bakgrunn mot forslaget om å utsette avviklingen av
investeringsavgiften til 1. april 2002.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, understreker betydningen av at det offentlige sikres inntekter til å finansiere velferdsstaten. Opphevelse av investeringsavgiften medfører en betydelig avgiftsreduksjon for næringslivet, på bekostning av det offentlige. Dette vil bety redusert tilbud til offentlige velferdstjenester eller økt skatte- og avgiftsbelastning for andre.
Dette medlem peker på at de mange unntakene fra denne avgiften har medført betydelige tilpasningsproblemer i økonomien. I stedet for en oppheving bør man foreta en gjennomgang av avgiften med sikte på en provenynøytral omlegging der man utvider avgiftsgrunnlaget og reduserer satsen, i tråd med Sosialistisk Venstrepartis forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag.