| |
I proposisjonen fremmes forslag om å gi ny hjemmel i politiloven for å tildele militære mannskaper ved grensen til Russland begrenset politimyndighet. Forslaget er ikke ment å endre den eksisterende praksis, men å formalisere den situasjon som har eksistert fra 1959.
Politimyndighet er i utgangspunktet forbeholdt politiet. Tildeling av politimyndighet til andre bør bare skje der det foreligger et klart behov som ikke uten videre ivaretas av politiet. Når grensevakten oppdager brudd på grenselovgivningen eller andre forhold som krever reaksjon, varsles politiet. Ofte vil imidlertid forholdet være at politiet ikke kan komme til stedet før det har gått en viss tid. Grensevaktens personell vil derfor måtte foreta den myndighetsutøvelse som fremstår som nødvendig.
Helt siden Garnisonen i Sør-Varanger overtok ansvaret for grenseoppsynet i 1959 har det vært lagt til grunn at grensevaktene har kunnet utøve begrenset politimyndighet med hjemmel i grenseloven med tilhørende forskrift. Denne hjemmelen har imidlertid en uklar rekkevidde.
I forhold til situasjonen på 1950-tallet, stilles det i dag større krav til klar hjemmel i all offentlig virksomhet, og i særdeleshet for virksomhet som medfører mulig maktanvendelse overfor enkeltindivider. Hensett til at vi i dag har en politilov som legger opp til en mer stringent regulering av begrenset politimyndighet, anses det også av denne grunn nå ønskelig at grensevaktens utøvelse av politimyndighet gis en klar forankring i politiloven.
Departementets lovforslag er utformet som en fullmaktsbestemmelse der Kongen gis fullmakt til å tildele begrenset politimyndighet til militært personell ved utøvelse av grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland. Kongen gis videre fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om politimyndigheten.
Grensetjenesten har tradisjonelt alltid vært bevæpnet. Departementet legger til grunn at grensejegerne i utgangspunktet ikke skal benyttes i politimessige situasjoner som krever bevæpning. Ved utførelse av sivile kontrolloppgaver skal ikke bevæpning fremstå som element i myndighetsutøvelsen.
Med unntak av Politiets Fellesforbund, som ønsker spørsmålet drøftet i en videre ramme, er samtlige av høringsinstansene som har avgitt uttalelse i saken positive til at man nå klargjør hjemmelen for den begrensede politimyndighet som kan utøves av grensevaktene på grensen til Russland.
I høringsrunden kom det bl.a forslag om å utvide så vel saklig som stedlig virkeområde for den foreslåtte hjemmel. Justisdepartementet bemerker at ved å utvide adgangen til å gi begrenset politimyndighet til også å gjelde andre militære enheter, eller andre funksjoner i Forsvaret, ville lovforslaget favnet videre enn departementets intensjon, og spørsmålet burde i så fall vært utredet på et bredere grunnlag.
Det blir for øvrig arbeidet med å klargjøre oppgave- og ansvarsfordeling, samt samarbeidsforhold mellom de myndigheter som har oppgaver knyttet til kontroll med vår riksgrense mot Russland.