| |
Etter våpenloven er det forbudt uten aktverdig grunn å bære skytevåpen på offentlig sted. Forbudet foreslås utvidet til å omfatte luft- og fjærvåpen, våpenetterligninger og skytevåpen som er gjort varig ubrukbare, og ordlyden justeres noe for å fange opp flere situasjoner der våpen m.v. tas med på offentlig sted.
Det foreslås videre bl.a en justering av straffebestemmelsen i våpenloven § 33, og det fremmes forslag om lovhjemmel for gjennomføring av et tidsbegrenset nasjonalt våpenamnesti og for etablering av et sentralt våpenregister.
De offentlige institusjonene og de skytterorganisasjonene som er godkjent av Justisdepartementet slutter seg i sine høringsuttalelser i hovedsak til forslagene. De øvrige private organisasjonene går imot endringsforslagene, i det vesentligste under henvisning til at bekjempelse av kriminell omgang med skytevåpen ikke bør søkes gjennomført ved å legge ytterligere belastninger på de som lovlig innehar skytevåpen.
I henhold til våpenloven § 27b må skytevåpen ikke uten aktverdig grunn bæres på offentlig sted. Begrepet « bæres » skaper problemer i forhold til personer som medbringer skytevåpen i kjøretøyer, og Justisdepartementet foreslo i høringsbrevet at § 27b annet ledd endres ved at begrepet « bæres » erstattes med « medbringes ». De fleste høringsinstanser støtter forslaget som følges opp i proposisjonen, men med en noe endret ordlyd.
Våpenetterligninger faller i dag utenfor våpenlovens virkeområde. Bl.a. på bakgrunn av initiativ fra Riksadvokaten foreslo Justisdepartementet at forbudet skulle omfatte også luft- og fjærvåpen og våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen. Høringsinstansene slutter seg med ett unntak i det vesentligste til Justisdepartementets forslag.
Det viktigste formålet med bestemmelsen er å gi politiet hjemmel til å gripe inn før slike gjenstander er benyttet til trusler o.l. Det foreslås på bakgrunn av høringen at også skytevåpen som er gjort varig ubrukbare, skal omfattes av forbudet, jf lovutkastet § 27b.
Bestemmelsen om grov overtredelse av våpenloven i § 33 annet ledd har en strafferamme på fengsel inntil 4 år og vil i første rekke ramme den profesjonelle og organiserte innførsel og omsetning av skytevåpen. Oppbevaring av våpen rammes bare av første ledd første punktum, som har en strafferamme på inntil 3 måneders fengsel. For å klargjøre bestemmelsen foreslår Justisdepartementet at begrepet « besittelse » inntas i § 33 første ledd annet punktum som har en strafferamme på fengsel inntil 2 år.
De aller fleste høringsinstansene slutter seg til forslaget.
Justisdepartementet forutsetter at endringen ikke får noen betydning for de som er i besittelse av våpen på bakgrunn av arv.
Justisdepartementet har vurdert etablering av et sentralt våpenregister, eventuelt basert på dagens lokale våpenregistre. Forslaget om en særskilt lovhjemmel i våpenloven for etablering av et slikt register skyldes behovet for en regel om at opplysninger inntatt i våpenregisteret skal være unntatt fra offentlighet. Alle opplysninger i de lokale våpenregistrene er i dag undergitt offentlighet. Justisdepartementet ser en klar fare i dette ved at opplysningene skal kunne benyttes til å gjennomføre straffbare handlinger.
De fleste høringsinstansene slutter seg i det vesentligste til forslaget.
Justisdepartementet påpeker at et sentralt edb-basert våpenregister i betydelig grad vil lette politiets etterforskningsarbeid og gi bedre kontrollrutiner. Fordelene med et sentralt edb-basert våpenregister overstiger således ulempene som måtte følge av større sårbarhet når dataene blir samlet. Det skal alltid være adgang til å unnta opplysningene fra offentlighet, men det skal også være mulig å gi innsyn når det er saklig grunn til det.
Justisdepartementet foreslår at hjemmelen tas inn i våpenloven § 31 i et nytt fjerde ledd.
Justisdepartementet nedsatte høsten 1995 Våpenlovutvalget som har avgitt innstilling om et nasjonalt, tidsbegrenset våpenamnesti. Utvalget foreslo enstemmig et innleveringsamnesti med mulighet for etterregistrering av uregistrerte registreringspliktige våpen. Samtidig ble det foreslått en registreringsplikt for hagler lovlig ervervet før 1. oktober 1990.
I Ot.prp.nr.74 (1996-1997) la Justisdepartementet til grunn at det ikke er behov for egen lovhjemmel for å gjennomføre et innleveringsamnesti. Riksadvokaten har imidlertid uttalt at et slikt våpenamnesti bør ha hjemmel i lov.
Det er gjennomført et prøveprosjekt med våpenamnesti i fire politidistrikter i perioden januar til juni 2000. I løpet av perioden ble det innlevert 5.692 skytevåpen. Erfaringene fra prøveprosjektene bekrefter at det er et relativt betydelig antall uregistrerte våpen i privat eie. Justisdepartementet foreslår en ny regel om et tidsbegrenset våpenamnesti og høringsinstansene slutter seg i det vesentligste til forslaget. Departementet anser det for å være av vesentlig betydning at våpenamnestiet også inneholder elementer som salg/omsetning, og mulighet for plombering av våpen.
Departementet viser til at selv om et nasjonalt våpenamnesti er tidsbegrenset, forhindrer ikke det at politiet også senere kan foreta etterregistrering av uregistrerte registreringspliktige skytevåpen når våpeneieren på eget initiativ har oppsøkt politiet med våpenet.
Det forutsettes at det i forbindelse med et våpenamnesti skal legges opp til etterregistrering av hagler lovlig ervervet før 1. oktober 1990. Dette kan gjøres ved en forskriftsendring etter at det sentrale våpenregisteret er etablert.
Våpenloven gir i flere forskjellige bestemmelser departementet myndighet til å treffe vedtak i henhold til loven. Det er aktuelt å legge en del av departementets myndighet etter våpenloven til politidirektoratet, og det foreslås derfor et nytt siste ledd i § 31 som hjemler dette.
Ut ifra foreløpige anslag vil utgiftene til å utvikle og etablere et sentralt våpenregister beløpe seg til ca kr 8.000.000. Utgiftene til å gjennomføre et tidsbegrenset nasjonalt våpenamnesti er anslått til ca kr 10.000.000. Utgifter til etterregistrering av hagler vil komme i tillegg og er anslått til ca kr 6.000.000. De nevnte utgifter vil bli tatt opp i forbindelse med budsjettbehandlingen.